NIM møtte FN`s barnekomité

Denne uken deltok vi på et møte med FNs barnekomité i Genève. Komiteen ønsket innspill til hva den bør legge vekt på når den til neste år skal eksaminere den norske regjeringen om hvordan Norge gjennomfører konvensjonen.

NIM tok opp flere saker, blant annet det problematiske ved at enslige mindreårige asylsøkere over 15 år får et dårligere tilbud enn barnevernsbarn. Dette strider mot Barnekonvensjonen,som krever likebehandling av alle barn med omsorgsbehov. Videre tok vi opp fengsling av barn i familier som skal uttransporteres fra Norge. I dag får barna som hovedregel ingen individuell vurdering av fengslingsbehovet, men fengsles sammen med familien sin dersom myndighetene mener det er behov for å fengsle foreldrene. Det tredje vi tok opp er at vold synes å være mer utbredt i samiske miljøer. Norske myndigheter må ta ansvar for å beskytte samiske barn som utsettes for vold.

NIM kommer til å se nærmere på hvordan regjeringen følger opp komiteens anbefalinger. På møtet var også representanter fra norsk sivilsamfunn, Barneombudet og Sámediggi – Sametinget.

 

Rettssikkerhetsprisen 2017 til Jan E. Helgesen

Vårt styremedlem Jan E. Helgesen mottar Rettssikkerhetsprisen 2017 for sin langvarige innsats for rettsstat, konstitusjonsbygging og menneskerettigheter. Prisen tildeles av Juristforbundet.

Juryen fremhever særlig Helgesens arbeid i Veneziakommisjonen, der han har vært Norges representant siden etableringen i 1990. Gjennom dette virket har Helgesen blant annet vært en nøkkelperson i kommisjonens arbeid med Russlands og Sør-Afrikas nye grunnlover. Juryen legger også vekt på Helgesens innsats som Chairman-Rapporteur for arbeidsgruppen som skrev og forhandlet teksten til FNs Declaration on Human Rights Defenders, en erklæring som har blitt en grunnstein i Norges arbeid for menneskerettighetene internasjonalt.

På hjemmebane har Helgesen jobbet for rettssikkerhet og konstitusjonsbygging som ansatt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, som rådgiver i Utenriksdepartementet og som medlem av Lønning-utvalget som arbeidet frem grunnlovsreformen av 2014. Han er nå tilknyttet Senter for menneskerettigheter. «I en stadig mer personfokusert tid er Jan E. Helgesen en påminnelse om at banebrytende praktisk og akademisk samfunnsbygging også kan ta en annen form: Esse, non videri – å virke, ikke å synes», skriver juryen i sin begrunnelse. Prisen deles ut under Rettssikkerhetskonferansen 17. oktober.

Supplerende rapport til høringen av Norges 9. periodiske rapport om gjennomføring av kvinners menneskerettigheter (CEDAW)

NIM-IR-2017-005
NIM supplementary report to CEDAW 68th session_final (pdf) 675.26 KB

De problemstillinger som tas opp er: ny likestilling- og diskrimineringlov; LDO og LDN i overgangsfasen, ny utredningsinstruks; samiske kvinner og helse; seksuell vold;  seksuell vold og vold i nære relasjoner i samiske samfunn;  kvinner i fengsel og likelønn.

Høring om støtte til barnefamilier

NIM-H-2017-015

Hva må staten gjøre for å sikre at fattige barn får en trygg oppvekst? Et regjeringsoppnevnt utvalg har skrevet en rapport om offentlige støtteordninger til barnefamilier.

Utvalget foreslår en rekke endringer av dagens ordninger, for eksempel i barnetrygden, barnehagetilbudet og foreldrepengeordningen. Utvalget tar også for seg barnefattigdom, og viser til at barn fra familier med svak økonomi er sjeldnere sammen med venner på fritiden og deltar mindre i fritidsaktiviteter enn andre barn.

Norge har forpliktelser etter både Grunnloven og FNs barnekonvensjon til å sørge for at barn får en tilstrekkelig levestandard og gode nok oppvekstvilkår. Dette kommer ikke frem i utredningen. Vi mener det er viktig at regjeringen tydeliggjør disse forpliktelsene, fordi gode oppvekstvilkår ikke bare er et politisk spørsmål, men en rettighet alle barn har. I tillegg anbefaler vi at Barne- og likestillingsdepartementet innhenter mer informasjon om hvilke konsekvenser svak økonomi har for barns oppvekstsvilkår og levestandard.

Les hele vårt svar.

NOU 2017: Offentlig støtte til barnefamiliene

NIM-H-2017-014
Høring NOU Offentlig støtte til barnefamilier (pdf) 807.73 KB

NIM anbefaler: Departementet bør innhente mer informasjon om hvilke konsekvenser svak økonomi i barnefamilier kan ha for barns oppvekstsvilkår og levestandard; Departementet bør utrede de menneskerettslige sidene av forslaget nærmere, slik at de tiltak som settes i verk er egnet til å sikre barns rettigheter innenfor dette rettslige rammeverket.

NIM anbefaler:
Departementet bør innhente mer informasjon om hvilke konsekvenser svak økonomi i barnefamilier kan ha for barns oppvekstsvilkår og levestandard;
Departementet bør utrede de menneskerettslige sidene av forslaget nærmere, slik at de tiltak som settes i verk er egnet til å sikre barns rettigheter innenfor dette rettslige rammeverket.

Ratifikasjon av FNs internasjonale konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning

Høring - FN konvensjonen om tvungen forsvinning - NIM (pdf) 643.21 KB

NIMs standpunkt er at Norge bør ratifisere konvensjonen. Vi er usikker på holdbarheten av den foreslåtte tolkingserklæringen til CED art. 20 og 18. Vi mener at Norge bør gi sin tilslutning til individklageordningen.

NIMs standpunkt er at Norge bør ratifisere konvensjonen. Vi er usikker på holdbarheten av den foreslåtte tolkingserklæringen til CED art. 20 og 18. Vi mener at Norge bør gi sin tilslutning til individklageordningen.

Situasjonen på Filippinene menneskerettslig uholdbar

Filippinenes president Rodrigo Duterte har i sin «krig mot narkotika» sjokkert verden med en praksis som er menneskerettslig uholdbar. Under en pressekonferanse 24. juli i år truet han med å svekke menneskerettighetskommisjonen på Filippinene og hindre deres etterforskning av påståtte overgrep begått av filippinske sikkerhetsstyrker. Presidenten har senere trukket tilbake uttalelsene, men bekymringen omkring kommisjonens […]

Filippinenes president Rodrigo Duterte har i sin «krig mot narkotika» sjokkert verden med en praksis som er menneskerettslig uholdbar. Under en pressekonferanse 24. juli i år truet han med å svekke menneskerettighetskommisjonen på Filippinene og hindre deres etterforskning av påståtte overgrep begått av filippinske sikkerhetsstyrker. Presidenten har senere trukket tilbake uttalelsene, men bekymringen omkring kommisjonens mandat og uavhengighet er fremdeles sterk internasjonalt. NIM har i et brev til kommisjonens leder, Jose Gascon, uttrykt vår støtte til kommisjonens fortsatte virksomhet. Deres arbeid og tilstedeværelse er av stor viktighet for beskyttelsen av menneskerettighetene på Filippinene. Med brevet slutter vi oss til den alvorlige bekymringen fremmet av GANHRI, det globale nettverket for menneskerettighetsinstitusjoner som vi er medlem av. Les brevet.

Høringssvar: Norge bør ratifisere FNs konvensjon om beskyttelse mot tvungne forsvinninger

NIM-H-2017-016
Høring - FN konvensjonen om tvungen forsvinning - NIM (pdf) 643.21 KB

Dette skriver NIM i sin uttalelse til høring om ratifikasjon av FNs internasjonale konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning.

Konvensjonen gir et absolutt vern mot hemmelig frihetsberøvelse på vegne av staten som innebærer at den frihetsberøvede unndras rettslig beskyttelse. Norge har allerede et konstitusjonelt vern mot slik frihetsberøvelse, og gode kontroll- og håndhevingsmekanismer. Ved å ratifisere konvensjonen kan imidlertid Norge bidra til styrket internasjonal rettsbeskyttelse mot tvungne forsvinninger. Flere steder i verden er det et høyst reelt problem at personer blir bortført av staten og forsvinner, hvoretter vedkommendes skjebne blir holdt hemmelig.

Se debatten om digitalt grenseforsvar

Hva betyr det for deg og meg om Etterretningstjenesten får større tilgang til å overvåke datatrafikken vår? Hvor bør balansen gå mellom vernet om privatliv på den ene siden, og behovet vi har for trygghet på den andre?

25. september avholdt NIM og Datatilsynet et seminar i Oslo om statlig overvåkning, i lys av forslaget om digitalt grenseforsvar. Streamingen fra seminaret er nå tilgjengelig på vår youtube-kanal.

Medvirkende:

* Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet
* Hans Christian Pretorius, avdelingsdirektør IKT-sikkerhet i Nasjonal sikkerhetsmyndighet
* Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier
* Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna
* Varog Kervarec, journalist i Inside Telecom
* Siri Strand, Institutt for forsvarsstudier

Ordstyrer er Anine Kierulf, fagdirektør ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter.

Bakgrunn for seminaret

I fjor leverte det regjeringsoppnevnte Lysne II-utvalget utredningen «Digitalt grenseforsvar». Utvalget foreslår der at Etterretningstjenesten skal få lagre og bruke elektronisk kommunikasjon som krysser den norske landegrensen. Formålet er å øke Etterretningstjenestens mulighet til å motvirke ytre trusler mot Norge. Forslaget, som nå er til behandling i Forsvarsdepartementet, har mottatt både støtte og sterk kritikk.

Hovedargumentet for forslaget er at det er nødvendig for å motvirke ytre trusler mot Norge, fordi tilgjengelige metoder ikke lenger er tilstrekkelige. Hovedargumentet mot er at det gjør dype inngrep i vårt privatliv. Enhver person i Norge må regne med at ens personlige kommunikasjon vil bli lagret av Etterretningstjenesten.

Digitalt grenseforsvar

På seminaret får du presentert hva digitalt grenseforsvar er, hva det betyr for deg og hvorfor forslaget er blitt mottatt så forskjellig. Gjennom innledninger og debatt får du høre ulike aktørers meninger om behovet for og ulemper ved et digitalt grenseforsvar.

For ulike syn på digitalt grenseforsvar, se:

* Etterretningstjenesten
* Datatilsynet
* Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Forebyggingsenheten bekymret for utstrakt bruk av tvangsmidler overfor innsatte

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet avga fredag forrige uke en rapport fra sitt andre besøk ved Politiets utlendingsinternat på Trandum. Rapporten avdekker flere svakheter ved Trandum som er utfordrende i et menneskerettslig perspektiv.

Forebyggingsenheten uttrykker særlig bekymring for utstrakt bruk av tvangsmidler overfor innsatte, og fremhever at et opphold på sikkerhetsavdelingen fremstår som det eneste virkemiddelet utlendingsinternatet har for å ivareta psykisk syke eller sterkt traumatiserte mennesker. Dette er bekymringsfullt. Menneskerettslig har statene en plikt til å sørge for at innsatte får ivaretatt sine helsemessige behov den tiden de er frihetsberøvet. Les rapporten her.