Side 96 – Norges institusjon for menneskerettigheter

I dag feirer vi Kvenfolkets dag

16. mars er Kvenfolkets dag, og den markeres med en rekke arrangement rundt om i landet. Dagen har vært markert i Norge og i Sverige siden 2014. Kvenenes situasjon har utviklet seg fra å ha vært utsatt for statlig assimilering og diskriminering til en gradvis anerkjennelse av språk og kultur.

I Norge har kvenene status som nasjonal minoritet, og har dermed anerkjennelse for sin lange tilhørighet i landet. Opp gjennom historien har norsk politikk overfor kvenene og andre nasjonale minoriteter vært preget av krav om fornorskning og en ensidig tilpassing til storsamfunnet. Dette har medført en stor påkjenning for minoritetene, og har hatt store kostnader for blant annet kvenenes språk og kultur.

Som nasjonal minoritet har kvenene et språk og en kultur som er vernet av menneskerettighetene. Sentralt her er Europarådets rammekonvensjon og Minoritetsspråkpakten. Målsetningene i disse konvensjonene er å verne og fremme likestilling for nasjonale minoriteter i Norge, og er særlig relevant for språk og utdanning.

Kvener/norskfinner har særlige utfordringer knyttet til språkets situasjon, opplæring og språk i media. En av anbefalingene fra Europarådets rådgivende komité til Norges oppfølging av rammekonvensjonen er å umiddelbart utarbeide og finansiere en plan for revitalisering av kvensk/norskfinsk språk, blant annet med fokus på opplæring, utdanning av lærere og økt press plass i media og det offentlige rom.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) har registrert at regjeringen har opprettet en tilskuddsordning til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, der formålet er å bidra til revitalisering av kvensk språk og å fremme kvensk/norskfinsk kultur. Vi har også registrert at regjeringen om kort tid vil legge fram en målrettet plan for kvensk språk. Dette er i tråd med statens menneskerettslige forpliktelser.

NIM har et ansvar for å følge opp menneskerettighetene til våre nasjonale minoriteter. NIM ser positivt på at regjeringen arbeider for å styrke dialogen med de nasjonale minoritetene gjennom Kontaktforum, og det er gledelig at representanter for kvenene er representert i å utforme mandat og i å påvirke sammensetningen av sannhetskommisjonen.

Vi i NIM fortsetter vårt arbeid med å følge opp våre nasjonale minoriteters menneskerettigheter, og i dag markerer vi Kvenfolkets dag.

Anine Kierulf i innstillingskomiteen til EMD-jobben

På torsdag ble søkerlisten til den ledige jobben som dommer i menneskerettsdomstolen (EMD) frigitt. Samtidig ble det klart hvem som har fått plass i innstillingskomiteen til den ledige jobben. En av medlemmene er NIMs fagdirektør Anine Kierulf.

Det er Rett24.no som melder dette. Søknadsfristen for å bli Erik Møses etterfølger som dommer i menneskerettsdomstolen gikk ut tirsdag, og i dag offentliggjorde Justisdepartementet hvem som søker jobben. De tre søkerne er Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen (51), advokat Nicolai Skjerdal (48) og advokat Grethe Marit Lie Selven (56). Samtidig ble det også offentliggjort hvem som blir medlemmer av innstillingskomiteen, som ledes av Yngve Svendsen:

Sorenskriver Yngve Svendsen (leder)
Høyesterettsdommer Bård Tønder
Ass. regjeringsadvokat Elisabeth Stenwig
Advokat Magnhild Pape Meringen
Fagdirektør Anine Kierulf, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
Professor Vibeke Blaker Strand, UiO
Spesialrådgiver og tidligere dep.råd i justisdepartementet, Morten Ruud

Innstillingskomiteen vurderer søkerne og skal innstille tre av dem i alfabetisk rekkefølge. «Med utgangspunkt i innstillingen utarbeider deretter justisdepartementet et forslag til nominasjon, i samråd med berørte statsråder og Statsministerens kontor», skriver Rett24.no.

For å lese hele artikkelen hos Rett24.no, klikk her.

Norge opp til eksamen i menneskerettigheter

I dag starter høringen av Norge i FNs menneskerettighetskomité i Genève. NIM er på plass for å sørge for utdypende informasjon til komiteen om menneskerettighetene i Norge.

I år skal FNs menneskerettighetskomité vurdere Norges oppfølging av SP for syvende gang siden Norge tiltrådte konvensjonen i 1972. Den formelle høringen av Norge finner sted onsdag og torsdag denne uken, og Norges delegasjon ledes av statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Sveinung Rotevatn. FNs menneskerettighetskomité overvåker FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP).

Hvert femte år skal statene som har tiltrådt konvensjonen levere en statusrapport om gjennomføringen av konvensjonens forpliktelser. Også frivillige organisasjoner, ombud og uavhengige institusjoner som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) inviteres til å komme med innspill til komiteen om hvordan staten følger opp forpliktelsene etter konvensjonen.

Etter å ha mottatt skriftlige innspill, inviterer komiteen til en dialog med staten der komiteen stiller spørsmål og får utdypende svar fra staten. Også her møter representanter fra sivilt samfunn og uavhengige institusjoner, for å supplere informasjonen statene gir. All den skriftlige og muntlige informasjonen komiteen mottar om staten, vil danne bakgrunn for komiteens avsluttende rapport om hvordan staten følger opp konvensjonen, der komiteen vil peke på hva som er bra, og hvilke områder som krever mer innsats fra staten.

NIM har vært på plass i Genève i et par dager allerede, og har fått anledning til å snakke med komiteen både gjennom formelle og uformelle møter. Vi har tatt opp ulike temaer som bekymrer oss når det gjelder Norges oppfølging av SP, herunder statens forpliktelser til å hindre vold i nære relasjoner (særlig vold som rammer barn, eldre og personer i det samiske samfunnet), bruk av elektrokonvulsiv behandling uten samtykke overfor psykiatriske pasienter, oversitting av fristen på 48 timer for hvor lenge en person kan holdes i politiarrest, samt bruken av isolasjon i politiarrest, situasjonen for psykisk syke i fengsel, og den økende bruken av overvåking i samfunnet, som kan krenke enkeltpersoners rett til privatliv. Vi bad også komiteen etterlyse oppfølgning av Samerettsutvalget II som utredet samenes rettigheter til land og vann i tradisjonelle samiske områder utenfor Finnmark fylke.

Du kan også følge live-streaming av sesjonen i FNs menneskerettighetskomité (møtene finner sted onsdag fra kl. 15-18 og torsdag fra kl. 10-13 norsk tid).

Her kan du lese NIMs skriftlige supplerende informasjon til komiteen. Alle våre innspill til internasjonale rapporteringer finner du her.

Kvinnedagen: Vold, overgrep og trakassering fortsatt sentrale utfordringer for kvinner i Norge

I kjølvannet av den globale #Metoo-kampanjen markerer vi den internasjonale kvinnedagen 8. mars ved å rette oppmerksomhet mot kvinners menneskerettigheter. Vold, overgrep og trakassering er en stor menneskerettsutfordring for kvinner i Norge.

Menneskerettighetene gir alle mennesker krav på beskyttelse mot å bli utsatt for vold og overgrep, og forebygging av menneskerettsbrudd ligger i kjernen av mandatet til NIM. Flere menneskerettslige konvensjoner gir slik beskyttelse, for eksempel Den europeiske menneskerettskonvensjon og Istanbulkonvensjonen. En annen viktig konvensjon er FNs kvinnekonvensjon.

Formålet til FNs kvinnekonvensjon er å eliminere all diskriminering av kvinner, og å sikre at alle kvinner får sine menneskerettigheter oppfylt på lik linje med menn. Konvensjonen forplikter statene til å føre en politikk som tar sikte på å avskaffe aller former for kvinnediskriminering. FNs kvinnekomité overvåker statenes gjennomføring av konvensjonen. Høsten 2017 vurderte komiteen hvordan norske myndigheter ivaretar sine forpliktelser overfor kvinner og jenter. To av temaene som komiteen tok opp, og som NIM på forhånd hadde spilt inn til komiteen, var vold og seksuelle overgrep i samiske samfunn og soningsforholdene til kvinner i fengsel.

FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter Victoria Tauli-Corpus har gjort en global studie av situasjonen for urfolkskvinner og jenter, og la fram en rapport om temaet i 2015. Konklusjonen i rapporten er at urfolkskvinner og jenter er spesielt utsatt for vold og en rekke andre brudd på menneskerettighetene. Et sentralt funn i rapporten er at urfolkskvinner og jenter opplever diskriminering på flere grunnlag, både på grunn av kjønn og som urfolk og ofte minoritet.

En undersøkelse fra 2015 viser at opptil 49% av samiske kvinner i Norge har vært utsatt for vold eller overgrep. Rapporten indikerer at det finnes særskilte utfordringer i samiske miljøer. Det har konsekvenser for statens menneskerettslige ansvar. Den 8. mars 2017 presenterte Sametinget og Justis- og beredskapsdepartementet sammen med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) en rapport om vold i nære relasjoner i samiske samfunn «Om du tør å spørre, tør folk å svare». Rapporten viser blant annet at politiet og hjelpeapparatet ikke har tilstrekkelig kompetanse om samisk språk og kultur. Dette kan være et hinder for at samiske voldsofre får den hjelpen de trenger. Noen av de samme erfaringene gjorde også Nordland politidistrikt seg i etterforskningen av Tysfjordsakene. På bakgrunn av denne informasjonen, anbefalte FNs kvinnekomite Norge å sette i verk en egen handlingsplan for å hindre vold og seksuelle overgrep i det samiske samfunn. NIM støtter denne anbefalingen.

Som nevnt var FNs kvinnekomite også opptatt av soningsforholdene for kvinner i norske fengsler. I rapporten «Kvinner i fengsel», en temarapport om kvinners soningsforhold i Norge fra 2017, fant Sivilombudsmannen en rekke forhold som setter kvinner i en dårligere situasjon enn menn og som kan reise spørsmål om brudd på menneskerettighetene. Samme type problemstillinger kommer fram i Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport «Innsatt og utsatt» fra 2017. Et av funnene dreier seg om at kvinner risikerer i større grad enn menn å bli utsatt for seksuell trakassering i fengsler fordi de noen ganger soner med menn. Selv om det i Norge har vært en relativt stor grad av soning i blandede fengsler, er det nå økende fokus på å skjerme kvinner fra mannlige innsatte. Dette skyldes blant annet en bevissthet om kvinnelige innsattes sårbarhet og bakgrunn med stor grad av seksuelle overgrep. FNs kvinnekomite uttrykte bekymring for situasjonen og anbefalte Norge å styrke sin innsats over for kvinner i fengsel. NIM støtter også denne anbefalingen.

Det gjenstår fortsatt en rekke menneskerettslige utfordringer for kvinner i Norge. Vi fortsetter vårt viktige arbeid med å sikre menneskerettighetene for alle.

To nye rapporter om vold, overgrep og krenkelser fra Barneombudet

I dag har Barneombudet lansert to nye rapporter. «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» er en rapport med erfaringer fra barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep, og rapporten «Alle kjenner noen som har vært utsatt for det», som er om seksuelle krenkelser og overgrep.

Lanseringen skjedde i forbindelse med Barneombudets dag. Barneombudet påpeker at vold mot barn og unge er en av våre store samfunnsutfordringer, og at det er et betydelig men undervurdert folkehelseproblem.

Etter både FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjon har staten en plikt til å sikre barn og unge mot slike overgrep. Likevel avdekker rapporten at det er store hull i systemet som skal beskytte og hjelpe barna. Slik systemsvikt ble også avdekket i NOU 2017:12 Svikt og svik. Du kan lese mer om hvilke menneskerettslige forpliktelser myndighetene har til å beskytte barn mot vold og overgrep i vår høringsuttalelse til denne utredningen her.

Ombudets andre rapport, «Alle kjenner noen som har vært utsatt for det», er en rapport som seksuelle krenkelser og overgrep, hvor Barneombudet har snakket med 200 ungdommer om dette temaet. Barneombudet peker i rapporten på syv utfordringer som må løses i arbeidet mot seksuelle krenkelser og overgrep. Flere av anbefalingene går på at det er behov for økt kunnskap og bevissthet blant barn og unge, blant foreldre, og i skolen om hva seksuelle krenkelser og overgrep er og hvordan man kan få hjelp. Det er også behov for mer forskning på temaet.

Barneombudets rapport om barn og unge utsatt for vold og overgrep og rapport om seksuelle krenkelser ble lansert tidligere i dag.

Seminar om forretningsadvokaters menneskerettsansvar

ICJ Norges fagutvalg for menneskerettigheter arrangerer den 6. mars et seminar som inneholder en fiktiv rettsak med menneskerettslig fokus.

Et av spørsmålene som stilles på seminaret er om advokater må ha menneskerettigheter på radaren ved rådgivning. Et annet spørsmål som tas opp til diskusjon er når risikoen for menneskerettighetsbrudd bør vurderes og kommuniseres i klientforhold. Seminaret begynner med en fiktiv rettsak, der scenarioet er at en advokat er saksøkt for dårlig rådgivning og dermed har fått et erstatningskrav mot seg.

Advokaten har gitt råd til et selskap som satser i utlandet og gjør suksess, men der det i etterkant kommer frem at det har fremkommet grove menneskerettsbrudd på selskapets anlegg i utlandet. Scenarioet fortsetter med at selskapet tar ut erstatningssøksmål mot advokaten fordi de «mener at advokaten gjennom sine undersøkelser hadde foranledning til å vurdere at det forelå en fremtredende menneskerettighetsrisiko og påpeke behovet for en særskilt vurdering. Advokaten bestrider dette.».

Etter den fiktive rettsaken, eller scenarioet, er det panelsamtale rundt temaet. Vår seniorrådgiver Erlend Andreas Methi deltar i panelet sammen med partner i Selmer, Liv Monica Stubholt, generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, daglig leder og partner i Deloitte, Aase Aa. Lundgaard og Legal Counsel i TechnipFMC, Alexandra Shabasheva. Andre bidragsytere er advokat Nils Christian Langtvedt (Hjort) og Silje Aga Rogan (H) (Lund og co.), som henholdsvis saksøkers og saksøktes advokater i scenarioet.

Seminaret er i Oslo 6. mars, sted er Stiftelsen Fritt Ords lokaler. Mer info om arrangementet finnes på ICJ Studentnettverks Facebook-side.

Stillingen som norsk dommer ved EMD utlyst

Regjeringen har lyst ut stillingen som ny norsk dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Dommeren velges av Europarådets parlamentarikerforsamling på grunnlag av en liste med tre nominerte kandidater fra de enkelte statene. Den nåværende norske dommeren har varslet at han ønsker å fratre sin stilling med virkning fra juli 2018:

«Norske myndigheter skal derfor nominere norske kandidater til stillingen, som grunnlag for Parlamentarikerforsamlingens valg i oktober 2018.», skriver regjeringen på sine nettsider. PÅ de samme nettsidenr finner du også informasjon om prosedyren for nominasjonen, samt lenke til fullstendig utlysningstekst. NIM er også bedt om å fremme forslag til medlemmer av innstillingskomiteen.

Hva skjer egentlig etter at en stat er dømt for menneskerettighetsbrudd i EMD?

Faglunsj hos NIM 8.februar 2018

NIM arrangerte denne uken en faglunsj for ansatte hos NIM og Forebyggingsenheten hos Sivilombudsmannen der vi fikk besøk av norske David Myr som kunne fortelle oss litt om hvordan det er å jobbe i Department for the execution og Judgments of the European Court of Human Rights. David ga oss et interessant innblikk i hvordan arbeidet med gjennomføring av EMD sine bindende avgjørelser foregår.

Etter EMK artikkel 46 forplikter konvensjonsstatene å rette seg etter domstolens endelige avgjørelse i enhver sak de er part i. Avgjørelsene overleveres så til Europarådets Ministerkomité som har ansvar for tilsyn med at dommen fullbyrdes i konvensjonsstaten. Det er følgelig et kollektivt ansvar for at konvensjonen respekteres. Ministerkomiteen spiller altså en sentral rolle for konvensjonens virkning i praksis, og bidrar dermed til å opprettholde konvensjonens legitimitet.

Det gjelder like fullt et subsidiaritetsprinsipp ved gjennomføringen av dommene. Dette innebærer at domstolen sjelden gir føringer for hvordan gjennomføringen bør skje i praksis. Statene tilvises altså en vid skjønnsmargin med hensyn til den praktiske gjennomføringen.

The Execution Department rådgir og assisterer Ministerkomiteen i oppgaven med å overvåke den nasjonale implementeringen av domstolens avgjørelser. I tillegg gir avdelingen støtte til medlemsstatene i deres arbeid med å følge opp domstolens avgjørelser, slik at de oppnår full, effektiv og rask gjennomføring av dommer som er blitt avsagt mot dem.

Seks måneder etter at dommen er rettskraftig, plikter staten å gi Ministerkomiteen opplysninger om gjennomføringen i form av en handlingsplan eller en rapport. Handlingsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak staten tenker å iverksette for å gjennomføre dommen. Videre skal det avleveres en rapport til ministerkomiteen så snart staten anser at den har oppfylt sine forpliktelser etter artikkel 46 i relasjon til den aktuelle dom. Planer og rapporter sirkuleres så til alle i Ministerkomiteen før de analyseres av Execution Department. Per tidspunkt har Norge én såkalt pending case som innebærer at Ministerkomiteen avventer handlingsplan eller rapport fra nasjonale myndigheter. Det gjelder saken Becker mot Norge avsagt i oktober 2017, hvor domstolen fant at inngrepet i klagerens rett til å beskytte sine kilder ikke var tilstrekkelig begrunnet. Her finner man databasen for sakene som behandles i Execution Department.

Eksempler på norske reformer

Norge har gjennomført flere reformer som følge av krenkelser av EMK. Eksempler på disse er blant annet O og Y mot Norge som innebar brudd på uskyldspresumsjonen. EMD fant her at kravet om bevisførsel for egen uskyld i etterfølgende erstatningssak som følge av urettmessig straffeforfølgelse var i strid med uskyldspresumsjonen. Andre eksempler hvor Norge har måttet foreta endringer i nasjonal lovgivning etter domfellelse i menneskerettsdomstolen er blant annet sakene Lindheim mot Norge, TV Vest AS og Rogaland pensjonistparti mot Norge.

NHRIenes rolle

Nasjonale institusjoner spiller også en viktig rolle i arbeidet med konvensjonsstatenes gjennomføring av dommer. Det følger av Ministerkomiteens reglement at nasjonale institusjoner og NGOer har mulighet til å uttale seg med hensyn til gjennomføring av dommer etter artikkel 46 nr. 2. Det innebærer en mulighet til å ettergå myndighetenes handlingsplaner og rapporter samt en adgang til å rapportere til ministerkomiteen dersom myndighetenes versjon av situasjonen ikke stemmer. Execution Department opplever stadig oftere å få innspill fra nasjonale institusjoner og andre organisasjoner. Adgangen for slike organer til å komme med innspill i forbindelse med den nasjonale gjennomføringen er positivt og viktig i arbeidet med å sikre menneskerettighetenes kår i konvensjonsstatene.

Supplerende rapport til høringen av Norges 7. periodiske rapport til FNs menneskerettighetskomité (CCPR)

NIM-IR-2018-001

NIM ICCPR Report_final (pdf) 1.03 MB

De problemstillinger som tas opp er: Diskriminering; Vold mot kvinner; Menneskehandel; Asylsøkere; Statsborgerskap; Minoriteters og urfolks rettigheter; Personer med funksjonshemminger; Frihet, tilgang til domstoler og personvern.

Lihkku Sámi álbmotbeivviin!

Gratulerer med samenes nasjonaldag! I dag 6. februar feirer vi samenes nasjonaldag.

Dagen markeres til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim i 1917. I spissen for arrangementet sto Elsa Laula Renberg (1887 – 1931).

Dagen feires på ulikt vis over hele landet, og markeres også i Sverige, Finland og Russland. I år er det Østersund i Sverige som har en stor markering i anledning sitt 100-års jubileum for samisk organisering i Sverige.

6. februar ble vedtatt som samisk nasjonaldag av Samekonferansen i 1992. Vedtaket er på samisk og inneholder begrepet «sámi álbmotbeaivi», som kan oversettes til samenes nasjonaldag.

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene. Samene i Norge har et særlig vern gjennom Grunnlovens § 108, som sammen med ILOs konvensjon nr. 169 om urfolk, understreker samenes status som urfolk. Videre er FNs Urfolkserklæring et viktig instrument for å sikre gjennomføringen av urfolks menneskerettigheter nasjonalt. Også sentrale FN-konvensjoner som FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter er viktig for vernet av samenes rettigheter. Det er en del av NIMs mandat å fremme og beskytte disse menneskerettighetene.