NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Vårt anbefalinger er at et eventuelt dataovervåkingssystem er i samsvar med gjeldende konstitusjonelle og menneskerettslige regler, som legger rettslig bindende begrensninger for hvilke inngrep etterretningstjenesten kan foreta overfor borgerne.
Vårt anbefalinger er at et eventuelt dataovervåkingssystem er i samsvar med gjeldende konstitusjonelle og menneskerettslige regler, som legger rettslig bindende begrensninger for hvilke inngrep
etterretningstjenesten kan foreta overfor borgerne.
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) kom i går til at det ikke er i strid med religionsfriheten å kreve at muslimske jenter deltar på felles svømmeundervisning.
I saken Osmanoǧlu og Kocabaş mot Sveits (29086/12) kom EMD frem til at det ikke er i strid med religionsfriheten å kreve at muslimske jenter deltar på felles svømmeundervisning.
Klagerne var foreldrene til to muslimske søstre, som hadde nektet at døtrene deltok på den obligatoriske svømmeundervisningen som inkluderte både jenter og gutter. Sveitsiske myndigheter avslo å gi dem fritak for svømmeundervisningen.
EMD kom til at myndighetene gjennom sitt avslag hadde grepet inn i klagernes religionsfrihet etter EMK artikkel 9. Inngrepet ble imidlertid likevel ansett lovlig ettersom det oppfylte vilkårene for unntak. Inngrepet hadde hjemmel i lov, søkte å oppfylle et legitimt hensyn (hensynet til utdannelse og skolens viktige rolle for sosial integrering) og inngrepet var forholdsmessig; ved at nevnte hensyn ble ansett for å veie tyngre enn foreldrenes ønske og inngrepet i deres religiøse overbevisning.
EMD presiserte at statene har en vid skjønnsmargin på det aktuelle området. Videre viste EMD til at det forelå en grundig prosess og avveining fra myndighetene i bunn. Myndighetene hadde herunder vært imøtekommende og fleksible når det kom til å legge til rette for løsninger og tiltak som reduserte omfanget av inngrepet, eksempelvis ved at omkledningsrom var kjønnsdelt og at bruk av burkini var tillatt.
Dommen kan sies å føye seg inn i en rekke av dommer fra EMD, som viser at i de tilfeller hvor et inngrep gjennomføres på bakgrunn av en grundig prosess og avveiing av konvensjonsrelevante hensyn fra statens side, så vil EMD være mer tilbøyelig til å gi staten en videre skjønnsmargin og i mindre grad overprøve statens egen vurdering. Et tidligere eksempel på dette på religionsfrihetens område er Leyla Sahin mot Tyrkia (44774/98).
Les dommen her (kun på fransk) eller EMDs engelske pressemelding her.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM ser det som positivt at regjeringen ønsker å styrke barns rettsstilling i Norge og igangsette tiltak som er egnet til å beskytte barn mot vold og overgrep. Vi stiller imidlertid spørsmål ved de virkemidler som foreslås.
NIM ser det som positivt at regjeringen ønsker å styrke barns rettsstilling i Norge og igangsette tiltak som er egnet til å beskytte barn mot vold og overgrep. Vi stiller imidlertid spørsmål ved de virkemidler som foreslås.
Grunnloven er aktuell som aldri før. Med sitt nye menneskerettighetskapittel har vår høyeste rettskilde fått enda større betydning for enkeltmennesket. Kapitlets innledningsbestemmelse, Grunnloven § 92, har, sin korte levetid til tross, rukket å bli gjenstand for diskusjon og flere tolkninger. I dag har Høyesterett i plenum avsagt en dom som avklarer et helt sentralt spørsmål om hva Grunnloven § 92 betyr for statusen til menneskerettighetstraktater Norge er bundet av.
I Grunnloven § 92 heter det at «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» Dette kan tilsynelatende leses som at alle menneskerettighetstraktater Norge er bundet av har grunnlovs rang. En slik forståelse vil blant annet ha praktisk betydning for menneskerettighetstraktater som ikke er inkorporert med forrang i norsk rett gjennom menneskerettsloven eller på annen måte er gitt forrang i norsk rett.
I dag, 16. desember 2016, har Høyesterett i plenum avsagt dom i den såkalte Holshipsaken (HR-2016-2554-P). Dommen avklarer et helt sentralt spørsmål om hva Grunnloven § 92 betyr for statusen til menneskerettighetstraktater Norge er bundet av.
I saken ble det anført at Den reviderte europeiske sosialpakt og ILO-konvensjonen nr. 87 og 98, hadde grunnlovs rang gjennom Grunnloven § 92. Disse traktatene er ellers kun folkerettslig bindende for Norge. Etter en drøftelse særlig basert på forarbeidene til grunnlovsrevisjonen i 2014, konkluderte Høyesterett slik:
«På denne bakgrunn finner jeg det klart at Grunnloven § 92 ikke kan tolkes som en inkorporasjonsbestemmelse, men må forstås som et pålegg til domstolene og andre myndigheter om å håndheve menneskerettighetene på det nivå de er gjennomført i norsk rett.»
Med dette avklarer Høyesterett at Grunnloven § 92 ikke innebærer at menneskerettighetstraktater som Norge er bundet av har grunnlovs rang. Dommen er avsagt under dissens, men flertallet og mindretallet er enige om tolkningen av Grunnloven § 92.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
På generelt grunnlag støtter vi målsettingen om er mer effektiv håndheving på diskrimineringsområdet.
Saken var at norske myndigheter i samme sak hadde ilagt både tilleggsskatt på 30 %, og domfelt til fengsel. Dette er første gang Norge har vunnet en sak i EMDs storkammer, som kun behandler noen få prinsipielle saker hvert år.
Staten har fått medhold i EMD i saken A og B mot Norge i sak om dobbeltstraff. Saken var at norske myndigheter i samme sak hadde ilagt både tilleggsskatt på 30 %, og domfelt til fengsel. Grunnlaget for både tilleggskatten og straffeforfølgningen var omfattende skattesvik. Spørsmålet i saken var om straffeforfølgningen krenket EMK tilleggsprotokoll nr. 7 artikkel 4 idet vedtaket om tilleggskatt ble endelig før fengselsstraffen ble rettskraftig avgjort av domstolene.
Høyesterett kom i Rt. 2011 s. 1121 til at parallellforfølgningen var lovlig. Saken ble henvist til storkammer for EMD i juli i fjor. EMD sa seg langt på vei enig med Høyesterett med 16 mot 1 stemme. Dommen gir på generelt grunnlag uttrykk for at forbudet mot dobbeltstraff ikke stenger for hensiktsmessige parallelle prosesser, verken på skatterettens område eller andre områder. I avsnitt 121 heter det:
In the view of the Court, States should be able legitimately to choose complementary legal responses to socially offensive conduct (such as non-compliance with road-traffic regulations or non-payment/evasion of taxes) through different procedures forming a coherent whole so as to address different aspects of the social problem involved, provided that the accumulated legal responses do not represent an excessive burden for the individual concerned.
Dommen vil kunne ha betydning for en rekke europeiske land med tilsvarende parallelle administrative og strafferettslige spor, og for en rekke forvaltningsområder i tillegg til straff, som miljøkriminalitet, barnevern og fiskeri. Seks stater intervenerte til støtte for Norge i saken; Frankrike, Sveits, Tsjekkia, Bulgaria, Moldova og Hellas.
Aftenposten omtaler saken her.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
I anledning den muntlige høringen om ratifiseringen den 17. november 2015, inngir NIM med dette våre tre hovedargumenter for hvorfor Norge bør ratifisere de tre tilleggsprotokollene.
I anledning den muntlige høringen om ratifiseringen den 17. november 2015, inngir NIM med dette våre tre hovedargumenter for hvorfor Norge bør ratifisere de tre tilleggsprotokollene.
I denne høringsuttalelsen vil vi peke på enkelte aspekter ved endringsforslaget som det ut fra menneskerettslig perspektiv kan være grunn til å være oppmerksom på i det videre arbeidet.
I denne høringsuttalelsen vil vi peke på enkelte aspekter ved endringsforslaget som det ut fra menneskerettslig perspektiv kan være grunn til å være oppmerksom på i det videre arbeidet.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM er positive til at proposisjonen følger opp sentrale forslag fra Paulsrud-utvalgets utredning NOU 2011:9. I lys av den internasjonaler rettsutviklingen er vi også positive til at regjeringen har oppnevnt Tvangslovutvalget, som skal foreta en helhetlig gjennomgang av tvangsregelverket i helse- og omsorgssektoren.
NIM er positive til at proposisjonen følger opp sentrale forslag fra Paulsrud-utvalgets utredning NOU 2011:9. I lys av den internasjonaler rettsutviklingen er vi også positive til at regjeringen har oppnevnt Tvangslovutvalget, som skal foreta en helhetlig gjennomgang av tvangsregelverket i helse- og omsorgssektoren.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Adgangen til å ta lyd- og bildeopptak i forbindelse med rettssaker reiser noen menneskerettslige problemstillinger
Adgangen til å ta lyd- og bildeopptak i forbindelse med rettssaker reiser noen menneskerettslige problemstillinger
