NIMs muntlige innlegg til høringen av Norges 23./24. periodiske rapport til FNs rasediskrimineringskomité (CERD)

NIM-IR-2018-010
CERD 2018. Intervention by the Norwegian NHRI. (pdf) 113.20 KB

De temaer som ble tatt opp var koordinert oppfølging av overvåkningsorganenes anbefalinger til Norge, hatprat og hatkriminalitet, nasjonale minoriteter, samiske rettigheter og enslige mindreårige asylsøkere. Les hele vårt muntlige innlegg ved å følge lenken lenger oppe på siden. I forkant av komiteens høring av Norge har NIM sendt supplerende informasjon til CERD og innspill til […]

De temaer som ble tatt opp var koordinert oppfølging av overvåkningsorganenes anbefalinger til Norge, hatprat og hatkriminalitet, nasjonale minoriteter, samiske rettigheter og enslige mindreårige asylsøkere. Les hele vårt muntlige innlegg ved å følge lenken lenger oppe på siden.

I forkant av komiteens høring av Norge har NIM sendt supplerende informasjon til CERD og innspill til Norges 23./24. rapport til komiteen. 

Publisert Sist oppdatert

Petter Wille valgt inn i en av Europarådets rådgivende komiteer

Spesialrådgiver Petter Wille hos NIM er valgt som medlem i den rådgivende komiteen til Europarådets rammekonvensjon om nasjonale minoriteter (FCNM).

Dette er den første internasjonale konvensjonen om allment vern av nasjonale minoriteter, hvor formålet er å sikre likebehandling med andre personer og grupper i samfunnet og samtidig sikre at de kan bevare og videreutvikle sin kultur.

Les mer om konvensjonen her: FCNM

Publisert Sist oppdatert

NIM til CERD: Norge bør svare om skolefravær blant minoritetsbarn

Høyt skolefravær blant minoritetsbarn og "usynlige" nasjonale minoriteter vies stor plass i NIMs innspill til FNs rasediskrimineringskomité (CERD) i forkant av komiteens høring av Norge. Høringen finner sted i Genève neste uke.

Norge skal høres i FNs rasediskrimineringskomité (CERD) 5.-6 desember 2018. I forkant av høringen har NIM sendt sitt innspill til komiteen om hvilke temaer komiteen bør ta opp med Norge.

Tall fra Barneombudet viser at halvparten av barn med høyt skolefravær er barn av norske rom. Dette er omfattende tall når man ser det i forhold til andelen av norske skolebarn som er barn av norske rom. NIM skriver at skolefravær i mange tilfeller fører til at elever faller ut av skolen. NIM mener det bør komme på plass tiltak for å forhindre at barn av norske rom faller fra under skolegang, og ber derfor CERD ta opp dette som et av temaene når Norge høres i komiteen.

NIM ønsker også at CERD tar opp nasjonale minoriteter og deres stilling mer generelt, og ber om at myndighetene må øke kunnskapen om nasjonale minoriteter og deres utfordringer. En undersøkelse gjort av NIM i 2018 viste at det generelt er lite kunnskap om nasjonale minoriteter i Norge og at kun halvparten av de som svarte visste om menneskerettsutfordringene minoritetene opplever. Som en sammenligning kan nevnes at hele 86 % visste om at andre utsatte grupper hadde denne type utfordringer. Det foreligger også lite statistikk om nasjonale minoriteters levevilkår i Norge og de nasjonale minoritetene føler ofte at de blir «usynliggjort» i samfunnet.

NIM vil også ta opp hatprat og hatkriminalitet, diskriminering av barn med samisk og/eller minoritetsbakgrunn, diskriminering av minoriteter på bolig og arbeidsmarkedet, enslige mindreårige asylsøkere, samt østsamenes (skoltesamenes) situasjon under høringen. Her finner du hele NIMs innspill. Oversikt over vår internasjonale rapportering finner du her.

Landene rapporterer hvert fjerde år til komiteen. For mer info om Norges rapporteringer til CERD, trykk her (ekstern lenke). For mer info om CERD, trykk her (ekstern lenke).

Publisert Sist oppdatert

NIM: Myndighetene bør utarbeide en ny handlingsplan mot vold og overgrep

Det er stor enighet om at det behøves mer forskning på temaet vold og overgrep i samiske samfunn, men det behøves også kompetanseheving i tjenesteapparatet og bedre koordinering av allerede eksisterende tiltak.

Dette kom frem på et seminar om temaet tidligere denne uken. Krisesentersekretariatet og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) arrangerer for femte år på rad kampanjen «Taushet tar liv». I år fokuserer kampanjen spesielt på vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Som en del av kampanjen ble det arrangert et seminar på Sametinget i Karasjok, hvor politikere, statlige myndigheter, krisesentre, representanter fra hjelpeapparatet og andre var invitert.

– NIM mener at myndighetene bør utarbeide en ny handlingsplan mot vold og overgrep i samiske samfunn. Det bør også initieres mer forskning om temaet, sa vår rådgiver Mari Marte Tingelholm på seminaret. Hun fremhevet også at språk- og kulturkompetanse på alle nivåer av tjenesteapparatet må styrkes for at myndighetene skal kunne ivareta sine menneskerettslige forpliktelser overfor samiske voldsutsatte på en bedre måte. Dette var det stor enighet om på seminaret: – Det er viktig å koordinere de ulike hjelpetiltakene. Videre er det viktig å ha kunnskap og kompetanse om kultur, sa assisterende likestillings- og diskrimineringsombud Mads Harlem og fikk støtte fra både Bufetat og politiet.

–  Det er forskjell på samfunnene. Denne forskjellen må vi vite om for å kunne behandle voldsutsatte og voldsutøvere. De skal tilbake til sitt samfunn, sa Eilif T. Norvang fra Indre Finnmark familievernkontor/Bufetat Region Nord. Politiet etterlyste også mer forskning, og fortalte at de ser et behov for å samle alle gode tiltak som allerede finnes. NIM var invitert til seminaret for å snakke om vår temarapport «Vold og overgrep i samiske samfunn». Tall viser at opptil 49 % av samiske kvinner i Norge har vært utsatt for vold eller overgrep. Tallene for samiske menn viser opptil 40 % voldsutsatthet. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet for både menn og kvinner.

Et konkret resultat av seminaret er et sluttdokument som skal danne grunnlaget for det videre arbeidet med tematikken. NIM har også spilt inn vold og overgrep i nære relasjoner som et mulig tema FNs rasediskrimineringskomité bør ta opp med Norge, når Norge skal eksamineres i komiteen i desember 2018. Regjeringen var også til stede på seminaret. Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Knut Morten Johansen (Frp), sa i sitt innlegg at regjeringen har fokus på temaet og har derfor opprettet et utvalg, som i løpet av et år skal komme med anbefalinger som fører til bedre forebygging av vold og overgrep.

Publisert Sist oppdatert

EMD: Hijabforbud i rettssal krenket religionsfriheten

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) kom nylig til at å nekte en kvinne adgang til rettssalen fordi hun bar hijab var et brudd på retten til religionsfrihet.

EMD har i en rekke saker tidligere gitt stater en vid skjønnsmargin når det gjelder lovregulering og forbud mot bruk av religiøse symboler. EMD har likevel i tre tidligere tilfeller gitt klager medhold i at forbud mot bruk av religiøse symboler er et brudd på religionsfriheten. I denne saken konkluderte EMD at det var et brudd på retten til religionsfrihet etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 9, se Lachiri v. Belgia (3413/09).

Lachiri v. Belgia er imidlertid den første saken hvor domstolen anser forbud mot bruk hijab som en krenkelse av EMK artikkel 9. Saken gjaldt en kvinne som var sivil part i en straffesak om brorens død. Hun ble nektet adgang til rettssalen da hun ikke ville ta av seg hijaben. Nektelsen var begrunnet i en belgisk lovregel om at de som skal medvirke i en rettssak må opptre respektfullt og avdekket («découvert»).  EMD mente at dette hensynet ikke var tungtveiende nok til å begrunne nektelsen all den tid Lachiri ellers hadde oppført seg respektfullt og ikke utgjorde noen trussel mot at rettssaken ble gjennomført på en ordentlig måte. Forbudet var følgelig ikke «nødvendig i et demokratisk samfunn», og vilkårene for å gripe inn i religionsfriheten var ikke oppfylt (EMK artikkel 9 annet ledd).

Forbud mot bruk av religiøse plagg er en diskusjon som stadig dukker opp, også i Norge. Dommen illustrerer at det også i slike saker går en grense for hvor langt myndighetenes skjønnsmargin strekker seg.

Dommen er tilgjengelig (på fransk) her.

Publisert Sist oppdatert

Presentasjon og manus

På denne siden kan du laste ned manus og presentasjon for undervisningsoppleggene om: «Menneskerettigheter – Da og nå» «Ytringsfrihet» Manus med diskusjonsoppgaver ligger innebygd i PowerPoint-presentasjonene.  

På denne siden kan du laste ned manus og presentasjon for undervisningsoppleggene om:

«Menneskerettigheter – Da og nå»

«Ytringsfrihet»

Manus med diskusjonsoppgaver ligger innebygd i PowerPoint-presentasjonene.

 

Publisert Sist oppdatert

Forberedelsesskriv til lærere

Litteraturen om menneskerettigheter er omfattende. Vi har valgt ut noen korte tekster som kan brukes i forberedning til undervisningen. Tekstene gir en introduksjon til hva menneskerettigheter er, utviklingen fra Verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948 til grunnlovsrevisjonen i 2014, samt hva ytringsfrihet er og hvorfor vi trenger den. I tillegg til forberedelseslitteraturen har vi supplert med […]

Litteraturen om menneskerettigheter er omfattende. Vi har valgt ut noen korte tekster som kan brukes i forberedning til undervisningen. Tekstene gir en introduksjon til hva menneskerettigheter er, utviklingen fra Verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948 til grunnlovsrevisjonen i 2014, samt hva ytringsfrihet er og hvorfor vi trenger den.

I tillegg til forberedelseslitteraturen har vi supplert med fordypningstekster, for de som ønsker å gå enda grundigere inn i stoffet. Dette er ment som en ressursbank som kan brukes ut i fra den enkeltes behov.

Tanken bak utvalget av tekster er også at de skal kunne brukes i undervisningen, dersom læreren ønsker det. De aller fleste tekstene er på et slikt nivå at de vil være forståelige for elevene.

1. Forberedelseslitteratur

1.1. Menneskerettighetenes utvikling

1.2. Ytringsfrihet

ytringsfrihet-barn

2. Fordypningslitteratur

 

2.1. Om menneskerettigheter generelt

  • Menneskerettighetsutvalget sin rapport om menneskerettigheter i Grunnloven punkt 5.2 (side 26). Her får man en kort oversikt over Verdenserklæringen, og i de følgende punktene også den senere utviklingen av internasjonalt menneskerettighetsvern. Denne rapporten var en del av forarbeidet til grunnlovsrevisjonen i 2014.
  • Tekst om Verdenserklæringens historie på FN sine hjemmesider (på engelsk).
  • Tekst om menneskerettigheter på NIM sine hjemmesider. I boksen på høyre side kan du også klikke deg videre til andre emnesider.
  • Artikkelen «Verdenserklæringen om menneskerettigheter» hos Store Norske Leksikon.
  • FN-kampanjen Stand up for Human Rights har en rekke ressurser man kan laste ned. Blant annet har de en forenklet versjon av Verdenserklæringen, der alle artiklene er «oversatt» til enkle, lett forståelige formuleringer (på engelsk).

2.2. Ytringsfrihet

Publisert Sist oppdatert

Aktuelle kompetansemål

Menneskerettigheter i Norge – da og nå: Kompetansemål Aktuelle kompetansemål etter 10. årstrinn i samfunnsfag Gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar. Aktuelle kompetansemål etter 10. årstrinn i KRLE Drøfte […]

Menneskerettigheter i Norge – da og nå: Kompetansemål

Aktuelle kompetansemål etter 10. årstrinn i samfunnsfag

Gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar.

Aktuelle kompetansemål etter 10. årstrinn i KRLE

Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder.

Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati.

Aktuelle kompetansemål etter Vg1/Vg2 i Samfunnsfag

Politikk og demokrati: diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar.

Internasjonale forhold: finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere.

Aktuelle kompetansemål etter Vg3 i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram (HIS2-02)

Drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger.

Gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden.

Aktuelle kompetansemål etter Vg2 i politikk, individ og samfunn (POS1-02)

Velferdsstat og menneskerettigheter

  • Beskrive menneskerettighetssituasjonen i Norge og drøfte utfordringer som myndighetene og frivillige organisasjoner har i arbeidet med å fremme menneskerettighetene.
  • Vurdere egne muligheter til å fremme menneskerettigheter.

Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter

  • Gjøre rede for regionale og globale samarbeidsformer.

Menneskerettighetenes verdigrunnlag

  • Forklare begrepet menneskerettigheter og gjøre rede for hovedlinjer i utviklingen av menneskerettighetene
  • Forklare forskjellen på erklæring og konvensjon og gjøre rede for sentrale menneskerettighetserklæringer og konvensjoner.
  • Diskutere hva menneskerettigheter innebærer som juridiske og etiske normer i hverdagslivet.

Menneskerettighetene i politisk praksis

  • Gi eksempler på brudd på sivile og politiske rettigheter og på sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter i forskjellige deler av verden, og analysere årsaker til bruddene.
  • Gjøre rede for organer som forvalter og håndhever menneskerettighetene og drøfte tiltak som fremmer menneskerettigheter.
  • Vurdere menneskerettighetenes rolle i internasjonal politikk.

VALGFAG:
Demokrati i praksis (DIP1-01):

  • Demokrati: gjøre rede for menneskerettigheter og grunnleggende demokratiske verdier
  • Medvirkning: identifisere brudd på menneskerettigheter og bruke ulike metoder og kanaler for å protestere mot dem.

Aktuelle kompetansemål etter Vg2Vg3 i rettslære (RTL1-03)

Forklare kva som ligg i omgrepet menneskerettar.

Reflektere over dei etiske og historiske sidene ved rettsreglar.

Gjere greie for reglane om trusfridom og ytringsfridom som følgjer av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Oppdatert 15.11.2018
Publisert Sist oppdatert

Positivt at nytt pågripelsesgrunnlag i utlendingssaker ikke omfatter barn

I regjeringens forslag til endringer i utlendingsloven, som skal behandles i Stortinget før jul, er det foreslått en ny bestemmelse som utvider muligheten for pågripelse ved innreisekontroll. NIM er positive til at den nye pågripelseshjemmelen ikke omfatter barn og barnefamilier.

Regjeringen sendte høsten 2017 ut et høringsbrev om endringer i utlendingsloven som skulle gi grunnlag for pågripelse i inntil 24 timer i forbindelse med innreisekontroll, for å kunne avklare om personen skulle bortvises eller utvises. Lovforslaget omfattet også barn og barnefamilier.

NIM hadde ingen bemerkninger til forslaget hva gjaldt pågripelse av voksne. NIM stilte seg imidlertid kritisk til at forslaget også gjaldt barn og barnefamilier. NIM var særlig betenkt over at departementet i høringsnotatet synes å oppstille en presumsjon for forholdsmessighet i denne type saker, og at det burde komme klarere frem at man må foreta individuelle vurderinger. En konkret og individuell vurdering av barnets beste i hver enkelt sak forutsettes både i Grunnloven § 104 og i barnekonvensjonen artikkel 3. NIM understreket også at barnekonvensjonen, slik denne er tolket i Høyesteretts praksis, tilsier at pågripelse av barn må være «særlig påkrevd». NIM fremhevet videre at Den europeiske menneskerettsdomstolen har lagt vekt på om det foreligger unndragelsesfare i vurderingen av om det er forholdsmessig å fengsle barn. NIM mente derfor at den høye terskelen for frihetsberøvelse av barn burde komme tydeligere frem i forarbeidene, og anbefalte at det burde presiseres at pågripelse av barn og barnefamilier må være særlig påkrevd, og at det i den forbindelse må gjøres en individuell vurdering av hensynet til barnets beste.

Også Barneombudet stilte seg også kritisk til forslaget, og anbefalte at lovforslaget ikke burde omfatte barn og barnefamilier.

I lovproposisjonen til Stortinget 21. september i år, endret departementet forslaget slik at det likevel ikke skal få anvendelse for barn og barnefamilier. NIM ser det som positivt at regjeringen dermed ikke foreslår et nytt pågripelsesgrunnlag for barn og barnefamilier. Dette er også mer i tråd med anbefalingene i New York-erklæringen om flyktninger og migranter, og en generell kommentar fra FNs barnekomité fra 2017.

De strenge vilkårene for pågripelse og fengsling av barn reflekteres også i Høyesteretts praksis om fengsling av barn i forbindelse med straffeforfølgning. I en kjennelse av 24. august 2018 opphevet Høyesterett en lagmannsrettskjennelse i en fengslingssak fordi lagmannsretten syntes å ha likestilt barn med voksne i vurderingen av om fortsatt fengsling ville være forholdsmessig. Høyesterett anså dette som en saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for lagmannsrettens resultat om at barnet fortsatt kunne holdes fengslet.

NIMs høringsuttalelse til lovforslaget om nytt pågripelsesgrunnlag i utlendingsloven kan du lese her. Lovforslaget til Stortinget kan du lese her.

Publisert Sist oppdatert

Supplerende rapport til høringen av Norges 23./24. periodiske rapport til FNs rasediskrimineringskomité (CERD)

NIM-IR-2018-009
Supplementary information from the Norwegian National Human Rights Institution to the UN Committee on the Elimination of Racial Discrimination / CERD in relation to the hearing of the 23 / 24 th periodic report of Norway on 5-6 December 2018 (pdf) 879.60 KB

De temaer som tas opp er hatprat og hatkriminalitet, diskriminering av minoriteter på bolig og arbeidsmarkedet, utfordringer for ulike nasjonale minoriteter, samenes rettigheter, diskriminering av skolebarn med samisk og/eller minoritetsbakgrunn og enslige mindreårige asylsøkere.

NIM har sendt inn sin supplerende rapport til rasediskrimineringskomiteen (CERD) før høring av Norge 5-6. desember 2018. Du finner rapporten ved å følge lenken øverst på siden.

Publisert Sist oppdatert