NIMs standpunkt er at Norge bør ratifisere konvensjonen. Vi er usikker på holdbarheten av den foreslåtte tolkingserklæringen til CED art. 20 og 18. Vi mener at Norge bør gi sin tilslutning til individklageordningen.
NIMs standpunkt er at Norge bør ratifisere konvensjonen. Vi er usikker på holdbarheten av den foreslåtte tolkingserklæringen til CED art. 20 og 18. Vi mener at Norge bør gi sin tilslutning til individklageordningen.
Filippinenes president Rodrigo Duterte har i sin «krig mot narkotika» sjokkert verden med en praksis som er menneskerettslig uholdbar. Under en pressekonferanse 24. juli i år truet han med å svekke menneskerettighetskommisjonen på Filippinene og hindre deres etterforskning av påståtte overgrep begått av filippinske sikkerhetsstyrker. Presidenten har senere trukket tilbake uttalelsene, men bekymringen omkring kommisjonens […]
Filippinenes president Rodrigo Duterte har i sin «krig mot narkotika» sjokkert verden med en praksis som er menneskerettslig uholdbar. Under en pressekonferanse 24. juli i år truet han med å svekke menneskerettighetskommisjonen på Filippinene og hindre deres etterforskning av påståtte overgrep begått av filippinske sikkerhetsstyrker. Presidenten har senere trukket tilbake uttalelsene, men bekymringen omkring kommisjonens mandat og uavhengighet er fremdeles sterk internasjonalt. NIM har i et brev til kommisjonens leder, Jose Gascon, uttrykt vår støtte til kommisjonens fortsatte virksomhet. Deres arbeid og tilstedeværelse er av stor viktighet for beskyttelsen av menneskerettighetene på Filippinene. Med brevet slutter vi oss til den alvorlige bekymringen fremmet av GANHRI, det globale nettverket for menneskerettighetsinstitusjoner som vi er medlem av. Les brevet.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Dette skriver NIM i sin uttalelse til høring om ratifikasjon av FNs internasjonale konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning.
Konvensjonen gir et absolutt vern mot hemmelig frihetsberøvelse på vegne av staten som innebærer at den frihetsberøvede unndras rettslig beskyttelse. Norge har allerede et konstitusjonelt vern mot slik frihetsberøvelse, og gode kontroll- og håndhevingsmekanismer. Ved å ratifisere konvensjonen kan imidlertid Norge bidra til styrket internasjonal rettsbeskyttelse mot tvungne forsvinninger. Flere steder i verden er det et høyst reelt problem at personer blir bortført av staten og forsvinner, hvoretter vedkommendes skjebne blir holdt hemmelig.
Hva betyr det for deg og meg om Etterretningstjenesten får større tilgang til å overvåke datatrafikken vår? Hvor bør balansen gå mellom vernet om privatliv på den ene siden, og behovet vi har for trygghet på den andre?
25. september avholdt NIM og Datatilsynet et seminar i Oslo om statlig overvåkning, i lys av forslaget om digitalt grenseforsvar. Streamingen fra seminaret er nå tilgjengelig på vår youtube-kanal.
Medvirkende:
* Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet
* Hans Christian Pretorius, avdelingsdirektør IKT-sikkerhet i Nasjonal sikkerhetsmyndighet
* Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier
* Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna
* Varog Kervarec, journalist i Inside Telecom
* Siri Strand, Institutt for forsvarsstudier
Ordstyrer er Anine Kierulf, fagdirektør ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter.
Bakgrunn for seminaret
I fjor leverte det regjeringsoppnevnte Lysne II-utvalget utredningen «Digitalt grenseforsvar». Utvalget foreslår der at Etterretningstjenesten skal få lagre og bruke elektronisk kommunikasjon som krysser den norske landegrensen. Formålet er å øke Etterretningstjenestens mulighet til å motvirke ytre trusler mot Norge. Forslaget, som nå er til behandling i Forsvarsdepartementet, har mottatt både støtte og sterk kritikk.
Hovedargumentet for forslaget er at det er nødvendig for å motvirke ytre trusler mot Norge, fordi tilgjengelige metoder ikke lenger er tilstrekkelige. Hovedargumentet mot er at det gjør dype inngrep i vårt privatliv. Enhver person i Norge må regne med at ens personlige kommunikasjon vil bli lagret av Etterretningstjenesten.
Digitalt grenseforsvar
På seminaret får du presentert hva digitalt grenseforsvar er, hva det betyr for deg og hvorfor forslaget er blitt mottatt så forskjellig. Gjennom innledninger og debatt får du høre ulike aktørers meninger om behovet for og ulemper ved et digitalt grenseforsvar.
For ulike syn på digitalt grenseforsvar, se:
* Etterretningstjenesten
* Datatilsynet
* Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
Sivilombudsmannens forebyggingsenhet avga fredag forrige uke en rapport fra sitt andre besøk ved Politiets utlendingsinternat på Trandum. Rapporten avdekker flere svakheter ved Trandum som er utfordrende i et menneskerettslig perspektiv.
Forebyggingsenheten uttrykker særlig bekymring for utstrakt bruk av tvangsmidler overfor innsatte, og fremhever at et opphold på sikkerhetsavdelingen fremstår som det eneste virkemiddelet utlendingsinternatet har for å ivareta psykisk syke eller sterkt traumatiserte mennesker. Dette er bekymringsfullt. Menneskerettslig har statene en plikt til å sørge for at innsatte får ivaretatt sine helsemessige behov den tiden de er frihetsberøvet. Les rapporten her.
I høringsuttalelsen vi redegjøre for religionsfriheten generelt (punkt 2). Her deler vi flere av Lovavdelingens og departementets synspunkter. Menneskerettslig synes det mest nærliggende å anta at forslaget, som et utgangspunkt, vil ligge innenfor de forpliktelser som følger av religionsfriheten etter Den europeiske menneskerettskonvensjon («EMK»). Spørsmålet om hvorvidt – alle deler av det foreslåtte forbudet – er i overenstemmelse med […]
I høringsuttalelsen vi redegjøre for religionsfriheten generelt (punkt 2). Her deler vi flere av Lovavdelingens og departementets synspunkter. Menneskerettslig synes det mest nærliggende å anta at forslaget, som et utgangspunkt, vil ligge innenfor de forpliktelser som følger av religionsfriheten etter Den europeiske menneskerettskonvensjon («EMK»). Spørsmålet om hvorvidt – alle deler av det foreslåtte forbudet – er i overenstemmelse med religionsfriheten etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter («SP»), er noe mer usikkert. Den menneskerettslige vurderingen vil avhenge av hvordan et forbud virker inn i en konkret situasjon – og lar seg derfor ikke kun vurdere ut fra hvordan et forbud er utformet i lovverket. Blant annet av den grunn har vi enkelte nærmere kommentarer i de etterfølgende punktene i høringsuttalelsen, som det er grunn til å være oppmerksom på i lovarbeidet: Betydningen av å foreta en grundig vurdering av høringsinnspill (punkt 3). Betydningen av å differensiere (og konkretisere) mellom de ulike formål og situasjoner som omfattes av forbudet (punkt 4). Betydningen av den fremtidige praktiseringen av forbudet og forbudets indirekte og akkumulerte konsekvenser (punkt 5). Og til sist, muligheten for lokale tilpasninger og forslag til alternativ løsning (punkt 6).
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har avgitt høringssvar til regjeringens forslag om å forby ansiktsdekkende plagg i undervisning.
Sist uke utløp fristen for høringen til regjeringens forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsintitusjoner. Er Regjeringens forslag i samsvar med menneskerettighetene? Det vil avhenge av hvordan et forbud virker inn i en konkret situasjon og kan ikke kun vurderes ut fra hvordan et forbud er utformet i lovverket, skriver vi i vårt høringssvar. Les hele vårt svar.
Norge ble i går frifunnet i Den europeiske menneskerettighetsdomstol i den første av totalt ni barnevernssaker som domstolen nå har til behandling. Domstolen mente norske myndigheter hadde foretatt en grundig vurdering av den aktuelle saken. Dette viser hvor viktig det er med gode prosesser og balanserte begrunnelser i barnevernssaker for å sikre at Norge overholder menneskerettighetene, skriver våre seniorrådgivere Anniken Barstad Waaler og Stine Langlete.
En av ni norske barnevernssaker som er klaget inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) er nå avgjort. Norge ble i går frifunnet i Den europeiske menneskerettighetsdomstol i den første av totalt ni barnevernssaker som domstolen nå har til behandling. Domstolen mente norske myndigheter hadde foretatt en grundig vurdering av den aktuelle saken. Dette viser hvor viktig det er med gode prosesser og balanserte begrunnelser i barnevernssaker for å sikre at Norge overholder menneskerettighetene, skriver våre seniorrådgivere Anniken Barstad Waaler og Stine Langlete:
Saken gjaldt en mor med to sønner som er halvbrødre. Den eldste er født i 2008 og ble plassert i fosterhjem hos besteforeldre i 2010. Den andre sønnen, som er født i 2012, ble etter bekymringsmeldinger plassert i fosterhjem da han var fire-fem måneder gammel. Han ble imidlertid ikke plassert hos besteforeldrene slik moren ønsket, men i et eksternt fosterhjem.
Det EMD skulle ta stilling til var om norske domstolers avgjørelse om å plassere den yngste sønnen i et fosterhjem utenfor hans utvidede biologiske familie var et brudd på morens rett til familieliv. EMD mente at norske myndigheters beslutning om å ikke plassere sønnen i fosterhjem hos besteforeldrene hadde vært gjenstand for en balansert og grundig vurdering av norske myndigheter. Det at gutten var plassert i et fosterhjem utenfor biologisk familie var dermed ikke i strid med EMK artikkel 8. Saken viser derfor betydningen av gode prosesser og balanserte begrunnelser i barnevernssaker.
EMD viste til at selve avgjørelsesprosessen i den norske barnevernssaken hadde vært tilfredsstillende. Saken hadde vært behandlet i to instanser med bred vitneførsel og sakkyndige dommere. I tillegg var det rettsoppnevnt sakkyndig i tingretten og mor hadde under hele prosessen vært representert ved advokat betalt av det offentlige. EMD mente derfor at moren i tilstrekkelig grad hadde hatt adgang til å fremme sin sak og fått ivaretatt sine interesser gjennom hele saken.
EMD vurderte deretter tingrettens begrunnelse for å plassere den yngste sønnen i fosterhjem utenfor den biologiske familien, og mente tingretten hadde foretatt en «in-depth examination of the entire family situation and the factors relevant to the case». EMD mente den detaljerte begrunnelsen som var gitt i saken viste at det forelå relevante og tilstrekkelige grunner for å ikke plassere gutten hos besteforeldrene.
Saken viser hvordan EMD ofte foretar en forholdsvis inngående vurdering av den nasjonale beslutningsprosessen i barnevernssaker. Når det gjelder spørsmålet om selve omsorgsovertakelsen, herunder hvor barnet skal plasseres, vurderer domstolen om nasjonale myndigheter har gitt en relevant og tilstrekkelig begrunnelse for dette. Domstolen er mer tilbakeholden med å overprøve de nasjonale myndighetenes konkrete vurdering. Dette uttrykkes ofte som at staten har en relativt stor skjønnsmargin i slike saker. Statenes skjønnsmargin er imidlertid mindre når det gjelder ytterligere tiltak fra barnevernet som er enda mer inngripende, som for eksempel nektelse av samvær, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon.
Flere av de åtte sakene som gjenstår for EMD reiser spørsmål rundt disse mest inngripende barnevernstiltakene; altså barnevernstiltak som helt bryter familiebåndet mellom biologiske foreldre og barn. Barnevernstiltak som er svært vidtrekkende i den forstand at de i realiteten bryter alle familiebånd, og som ikke er gjennomført i tråd med en målsetting om å gjenforene barn og foreldre, er kun tillatt dersom det foreligger eksepsjonelle omstendigheter og tiltaket er motivert av et dominerende hensyn til barnets beste. EMD går her mer aktivt til verks i sin prøving av saken, nettopp fordi skjønnsmarginen er snevrere. Slike inngripende tiltak har store konsekvenser for både foreldre og barn.
Norsk barnevernstjeneste har lenge vært under lupen, både internasjonalt og nasjonalt. Saken som nå er avgjort er altså den første av en rekke på ni saker. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at det er vanskelig å si noe sikkert om i hvilken grad disse sakene er representative for de menneskerettslige utfordringer det norske barnevernet står overfor. En kanskje vel så viktig problemstilling er de sakene som ikke fanges opp av hjelpeapparatet, og som fører til at barn ikke får den omsorgen de har rett på etter våre menneskerettslige forpliktelser. Dette gis det konkrete eksempler på i NOU 2017:12 Svikt og svik, som nå er på høring.
Vi deltar i dag på et internasjonalt seminar om FNs mål for bærekraftig utvikling, i regi av Global Alliance for Reporting on Peaceful, Just, and Inclusive Societies.
Vår direktør Petter Wille innleder for en av arbeidsgruppene, der han skal fortelle om viktigheten av å fremme rapporteringsprosesser som inkluderer utsatte sårbare grupper. I tillegg har de internasjonale nettverkene for nasjonale institusjoner; GANHRI og Ennhri holdt innlegg om de nasjonale instusjonenes rolle i arbeidet om å nå målene innen 2030. Lær mer om de ulike målene satt av FN her: SDGs
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har ved sin rikholdige praksis utpenslet mer konkret hva som ligger i EMK artikkel 8 om retten til familieliv. Bestemmelsen gir også hjemmel for inngrep i retten til familieliv. For at staten skal kunne gjøre inngrep i denne retten, må inngrepet blant annet være «i samsvar med loven» og «nødvendig i et demokratisk samfunn». […]
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har ved sin rikholdige praksis utpenslet mer konkret hva som ligger i EMK artikkel 8 om retten til familieliv. Bestemmelsen gir også hjemmel for inngrep i retten til familieliv. For at staten skal kunne gjøre inngrep i denne retten, må inngrepet blant annet være «i samsvar med loven» og «nødvendig i et demokratisk samfunn». Det kan også utledes prosessuelle garantier fra EMK artikkel 8, som stiller krav til beslutningsprosessen ved inngrep i de rettigheter som kan utledes av bestemmelsen.
