NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
De temaer som tas opp er barnevern, diskriminering av minoritetsbarn og samiske barn, LGBTI barn, vold mot barn og samiske kvinner, enslige mindreårige asylsøkere og forsvinninger fra mottakssentre, mindreårige i politiets varetekt og isolering av mindreårige i fengsel.
Vårt innspill til pre-session finner du her.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Hva skjer i møtet mellom ny teknologi og menneskerettighetene? Digitaliseringen fører til nye utfordringer knyttet til grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og personvernet. Dette er noe av tematikken i Norges institusjon for menneskerettigheters årsmelding for 2017, som ble overlevert Stortinget 10. april. I årsmeldingen fremhever vi også andre menneskerettslige utfordringer i Norge, som vold i nære […]
Hva skjer i møtet mellom ny teknologi og menneskerettighetene? Digitaliseringen fører til nye utfordringer knyttet til grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og personvernet. Dette er noe av tematikken i Norges institusjon for menneskerettigheters årsmelding for 2017, som ble overlevert Stortinget 10. april.
I årsmeldingen fremhever vi også andre menneskerettslige utfordringer i Norge, som vold i nære relasjoner, barn på flukt, isolasjon i arrest og fengsel, elektrokonvulsjonsbehandling uten samtykke og tros- og religionsfrihet.
Hva skjer i møtet mellom ny teknologi og menneskerettighetene? Det er temaet på vårt seminar i Oslo, tirsdag 10. april, der vi lanserer vår årsmelding for 2017. Tema for årets lanseringsseminar har vært høyaktuelt i 2017. Vi har invitert Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon og direktør ved Teknologirådet Tore Tennøe til å gruble høyt med vår egen fagdirektør Anine Kierulf om noen […]
Hva skjer i møtet mellom ny teknologi og menneskerettighetene? Det er temaet på vårt seminar i Oslo, tirsdag 10. april, der vi lanserer vår årsmelding for 2017.
Tema for årets lanseringsseminar har vært høyaktuelt i 2017. Vi har invitert Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon og direktør ved Teknologirådet Tore Tennøe til å gruble høyt med vår egen fagdirektør Anine Kierulf om noen av de menneskerettslige utfordringene vi ser.
I årsmeldingen fremhever vi også andre utfordringer på menneskerettighetsfeltet, som vold i nære relasjoner, barn på flukt, isolasjon i arrest og fengsel, elektrokonvulsjonsbehandling uten samtykke og tros- og religionsfrihet.
Les vår årsmelding her.
For mer informasjon om lanseringsseminaret, følg denne lenken.
Se vår pressemelding.
Pressekontakt: Elianne Kemble-Clarkson, tlf: 900 12 727, epost: elk@nhri.no.
Mye er bra i Norge, men det er fortsatt alvorlige bekymringer på menneskerettighetsområdet, ifølge en ny FN-rapport. NIMs spesialrådgiver Petter Wille mener det er alvorlig at FN må gjenta kritikken mot Norge: – Norge er et land med de beste forutsetninger for å oppfylle borgernes rettigheter, sier han.
I dag leverte FNs menneskerettighetskomité sine avsluttende merknader til Norge vedrørende oppfølgingen av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter i Norge. Dette er syvende gang Norge har blitt vurdert av FNs menneskerettighetskomité etter at Norge tiltrådte Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter i 1972.
FNs gjennomgang av Norge viser at situasjonen på menneskerettighetsfeltet på flere områder har blitt bedre siden sist Norge ble vurdert, i 2011. Blant annet berømmer komiteen staten for å ha innlemmet flere sentrale rettigheter i Grunnloven, og staten for også ros for opprettelsen av NIM i 2015.
Samtidig viser komiteen til flere alvorlige bekymringer. Noe av kritikken fra komiteen er gjentakelser av det komiteen har kritisert Norge for tidligere. Dette gjelder blant annet isolasjon av innsatte i politiarrest og varetekt, diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn på boligmarkedet, og at det gjøres for lite for å forhindre vold og overgrep i nære relasjoner i Norge.
Andre menneskerettighetsutfordringer er knyttet til problemstillinger av nyere data. Komiteen kommenterer blant annet overvåkning og kommunikasjonskontroll fra satellitter, en problemstilling som blant annet har blitt kjent gjennom avsløringene av overvåkningen via E-tjenestens anlegg på Eggemoen.
En av de mest sårbare gruppene som er nevnt i FNs vurdering av Norge, er enslige mindreårige asylsøkere. Komiteen uttrykker dyp bekymring for antallet enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra norske mottak, og er videre sterkt kritiske til den omsorgen og behandlingen disse barna får.
En annen bekymring fra komiteen er bruken av såkalt elektrokonvulsjonsbehandling (ECT, eller elektrosjokk) uten pasientens samtykke. Det sentrale ankepunktet her er at denne behandlingen foretas på psykisk syke pasienter uten at Stortinget har vedtatt noen lovhjemmel for denne bruken.
Her kan du lese merknadene fra FNs menneskerettighetskomité
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
De problemstillinger som tas opp er: arrest og isolasjon, vold og overgrep, asylsøkere og personer med funksjonshemminger;
UNICEF lanserte i dag rapporten «Protected on Paper? An analysis of Nordic country responses to asylum-seeking children». Rapporten lanseres samtidig i alle de nordiske land.
Rapporten viser at selv om de nordiske landene på mange områder ligger langt fremme i beskyttelsen av barns rettigheter, er det likevel et gap mellom de rettighetene som foreligger på papiret, og hvordan disse rettighetene etterleves i praksis. Rapporten kommer med flere anbefalinger om hvordan norske myndigheter kan beskytte menneskerettighetene til asylbarna bedre i asylprosessen, og på områder som helse og utdannelse.
Rapporten anbefaler også at barnevernet bør ha ansvar for alle enslige mindreårige asylsøkere i Norge. Dette er i tråd med anbefalinger norske myndigheter har fått fra FNs barnekomité. NIM publiserte i 2017 en temarapport om omsorg for enslige mindreårige asylsøkere, hvor vi anbefalte norske myndigheter å gi enslige mindreårige asylsøkere over 15 år et omsorgstilbud som kvalitativt og rettighetsmessig er likeverdig det tilbudet som gis til barn under barnevernets omsorg, herunder enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Du kan lese temarapporten vår her.
UNICEF-rapporten «Protected on Paper? An analysis of Nordic country responses to asylum-seeking children» finner du her.
16. mars er Kvenfolkets dag, og den markeres med en rekke arrangement rundt om i landet. Dagen har vært markert i Norge og i Sverige siden 2014. Kvenenes situasjon har utviklet seg fra å ha vært utsatt for statlig assimilering og diskriminering til en gradvis anerkjennelse av språk og kultur.
I Norge har kvenene status som nasjonal minoritet, og har dermed anerkjennelse for sin lange tilhørighet i landet. Opp gjennom historien har norsk politikk overfor kvenene og andre nasjonale minoriteter vært preget av krav om fornorskning og en ensidig tilpassing til storsamfunnet. Dette har medført en stor påkjenning for minoritetene, og har hatt store kostnader for blant annet kvenenes språk og kultur.
Som nasjonal minoritet har kvenene et språk og en kultur som er vernet av menneskerettighetene. Sentralt her er Europarådets rammekonvensjon og Minoritetsspråkpakten. Målsetningene i disse konvensjonene er å verne og fremme likestilling for nasjonale minoriteter i Norge, og er særlig relevant for språk og utdanning.
Kvener/norskfinner har særlige utfordringer knyttet til språkets situasjon, opplæring og språk i media. En av anbefalingene fra Europarådets rådgivende komité til Norges oppfølging av rammekonvensjonen er å umiddelbart utarbeide og finansiere en plan for revitalisering av kvensk/norskfinsk språk, blant annet med fokus på opplæring, utdanning av lærere og økt press plass i media og det offentlige rom.
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) har registrert at regjeringen har opprettet en tilskuddsordning til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, der formålet er å bidra til revitalisering av kvensk språk og å fremme kvensk/norskfinsk kultur. Vi har også registrert at regjeringen om kort tid vil legge fram en målrettet plan for kvensk språk. Dette er i tråd med statens menneskerettslige forpliktelser.
NIM har et ansvar for å følge opp menneskerettighetene til våre nasjonale minoriteter. NIM ser positivt på at regjeringen arbeider for å styrke dialogen med de nasjonale minoritetene gjennom Kontaktforum, og det er gledelig at representanter for kvenene er representert i å utforme mandat og i å påvirke sammensetningen av sannhetskommisjonen.
Vi i NIM fortsetter vårt arbeid med å følge opp våre nasjonale minoriteters menneskerettigheter, og i dag markerer vi Kvenfolkets dag.
På torsdag ble søkerlisten til den ledige jobben som dommer i menneskerettsdomstolen (EMD) frigitt. Samtidig ble det klart hvem som har fått plass i innstillingskomiteen til den ledige jobben. En av medlemmene er NIMs fagdirektør Anine Kierulf.
Det er Rett24.no som melder dette. Søknadsfristen for å bli Erik Møses etterfølger som dommer i menneskerettsdomstolen gikk ut tirsdag, og i dag offentliggjorde Justisdepartementet hvem som søker jobben. De tre søkerne er Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen (51), advokat Nicolai Skjerdal (48) og advokat Grethe Marit Lie Selven (56). Samtidig ble det også offentliggjort hvem som blir medlemmer av innstillingskomiteen, som ledes av Yngve Svendsen:
Innstillingskomiteen vurderer søkerne og skal innstille tre av dem i alfabetisk rekkefølge. «Med utgangspunkt i innstillingen utarbeider deretter justisdepartementet et forslag til nominasjon, i samråd med berørte statsråder og Statsministerens kontor», skriver Rett24.no.
For å lese hele artikkelen hos Rett24.no, klikk her.
I dag starter høringen av Norge i FNs menneskerettighetskomité i Genève. NIM er på plass for å sørge for utdypende informasjon til komiteen om menneskerettighetene i Norge.
I år skal FNs menneskerettighetskomité vurdere Norges oppfølging av SP for syvende gang siden Norge tiltrådte konvensjonen i 1972. Den formelle høringen av Norge finner sted onsdag og torsdag denne uken, og Norges delegasjon ledes av statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Sveinung Rotevatn. FNs menneskerettighetskomité overvåker FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP).
Hvert femte år skal statene som har tiltrådt konvensjonen levere en statusrapport om gjennomføringen av konvensjonens forpliktelser. Også frivillige organisasjoner, ombud og uavhengige institusjoner som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) inviteres til å komme med innspill til komiteen om hvordan staten følger opp forpliktelsene etter konvensjonen.
Etter å ha mottatt skriftlige innspill, inviterer komiteen til en dialog med staten der komiteen stiller spørsmål og får utdypende svar fra staten. Også her møter representanter fra sivilt samfunn og uavhengige institusjoner, for å supplere informasjonen statene gir. All den skriftlige og muntlige informasjonen komiteen mottar om staten, vil danne bakgrunn for komiteens avsluttende rapport om hvordan staten følger opp konvensjonen, der komiteen vil peke på hva som er bra, og hvilke områder som krever mer innsats fra staten.
NIM har vært på plass i Genève i et par dager allerede, og har fått anledning til å snakke med komiteen både gjennom formelle og uformelle møter. Vi har tatt opp ulike temaer som bekymrer oss når det gjelder Norges oppfølging av SP, herunder statens forpliktelser til å hindre vold i nære relasjoner (særlig vold som rammer barn, eldre og personer i det samiske samfunnet), bruk av elektrokonvulsiv behandling uten samtykke overfor psykiatriske pasienter, oversitting av fristen på 48 timer for hvor lenge en person kan holdes i politiarrest, samt bruken av isolasjon i politiarrest, situasjonen for psykisk syke i fengsel, og den økende bruken av overvåking i samfunnet, som kan krenke enkeltpersoners rett til privatliv. Vi bad også komiteen etterlyse oppfølgning av Samerettsutvalget II som utredet samenes rettigheter til land og vann i tradisjonelle samiske områder utenfor Finnmark fylke.
Du kan også følge live-streaming av sesjonen i FNs menneskerettighetskomité (møtene finner sted onsdag fra kl. 15-18 og torsdag fra kl. 10-13 norsk tid).
Her kan du lese NIMs skriftlige supplerende informasjon til komiteen. Alle våre innspill til internasjonale rapporteringer finner du her.
I kjølvannet av den globale #Metoo-kampanjen markerer vi den internasjonale kvinnedagen 8. mars ved å rette oppmerksomhet mot kvinners menneskerettigheter. Vold, overgrep og trakassering er en stor menneskerettsutfordring for kvinner i Norge.
Menneskerettighetene gir alle mennesker krav på beskyttelse mot å bli utsatt for vold og overgrep, og forebygging av menneskerettsbrudd ligger i kjernen av mandatet til NIM. Flere menneskerettslige konvensjoner gir slik beskyttelse, for eksempel Den europeiske menneskerettskonvensjon og Istanbulkonvensjonen. En annen viktig konvensjon er FNs kvinnekonvensjon.
Formålet til FNs kvinnekonvensjon er å eliminere all diskriminering av kvinner, og å sikre at alle kvinner får sine menneskerettigheter oppfylt på lik linje med menn. Konvensjonen forplikter statene til å føre en politikk som tar sikte på å avskaffe aller former for kvinnediskriminering. FNs kvinnekomité overvåker statenes gjennomføring av konvensjonen. Høsten 2017 vurderte komiteen hvordan norske myndigheter ivaretar sine forpliktelser overfor kvinner og jenter. To av temaene som komiteen tok opp, og som NIM på forhånd hadde spilt inn til komiteen, var vold og seksuelle overgrep i samiske samfunn og soningsforholdene til kvinner i fengsel.
FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter Victoria Tauli-Corpus har gjort en global studie av situasjonen for urfolkskvinner og jenter, og la fram en rapport om temaet i 2015. Konklusjonen i rapporten er at urfolkskvinner og jenter er spesielt utsatt for vold og en rekke andre brudd på menneskerettighetene. Et sentralt funn i rapporten er at urfolkskvinner og jenter opplever diskriminering på flere grunnlag, både på grunn av kjønn og som urfolk og ofte minoritet.
En undersøkelse fra 2015 viser at opptil 49% av samiske kvinner i Norge har vært utsatt for vold eller overgrep. Rapporten indikerer at det finnes særskilte utfordringer i samiske miljøer. Det har konsekvenser for statens menneskerettslige ansvar. Den 8. mars 2017 presenterte Sametinget og Justis- og beredskapsdepartementet sammen med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) en rapport om vold i nære relasjoner i samiske samfunn «Om du tør å spørre, tør folk å svare». Rapporten viser blant annet at politiet og hjelpeapparatet ikke har tilstrekkelig kompetanse om samisk språk og kultur. Dette kan være et hinder for at samiske voldsofre får den hjelpen de trenger. Noen av de samme erfaringene gjorde også Nordland politidistrikt seg i etterforskningen av Tysfjordsakene. På bakgrunn av denne informasjonen, anbefalte FNs kvinnekomite Norge å sette i verk en egen handlingsplan for å hindre vold og seksuelle overgrep i det samiske samfunn. NIM støtter denne anbefalingen.
Som nevnt var FNs kvinnekomite også opptatt av soningsforholdene for kvinner i norske fengsler. I rapporten «Kvinner i fengsel», en temarapport om kvinners soningsforhold i Norge fra 2017, fant Sivilombudsmannen en rekke forhold som setter kvinner i en dårligere situasjon enn menn og som kan reise spørsmål om brudd på menneskerettighetene. Samme type problemstillinger kommer fram i Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport «Innsatt og utsatt» fra 2017. Et av funnene dreier seg om at kvinner risikerer i større grad enn menn å bli utsatt for seksuell trakassering i fengsler fordi de noen ganger soner med menn. Selv om det i Norge har vært en relativt stor grad av soning i blandede fengsler, er det nå økende fokus på å skjerme kvinner fra mannlige innsatte. Dette skyldes blant annet en bevissthet om kvinnelige innsattes sårbarhet og bakgrunn med stor grad av seksuelle overgrep. FNs kvinnekomite uttrykte bekymring for situasjonen og anbefalte Norge å styrke sin innsats over for kvinner i fengsel. NIM støtter også denne anbefalingen.
Det gjenstår fortsatt en rekke menneskerettslige utfordringer for kvinner i Norge. Vi fortsetter vårt viktige arbeid med å sikre menneskerettighetene for alle.
