Side 82 – Norges institusjon for menneskerettigheter

Norge opp til eksamen i barns rettigheter

Denne uken skal FNs barnekomité undersøke hvordan det står til med barns rettigheter i Norge. NIM er på plass i Genève for å gi informasjon til komiteen under høringen av Norge.

Hvert femte år skal statene som har ratifisert FNs barnekonvensjon vurderes av FNs barnekomité, som holder til i Genève, om hvordan staten ligger an for å oppfylle barns rettigheter. Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991, og i 2003 ble konvensjonen inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven. I år er det femte gang Norge eksamineres av FNs barnekomité.

Eksaminasjonen av Norge tar form av en høring, der komitemedlemmene stiller spørsmål til Norges delegasjon, som ledes av barneminister Linda Hofstad Helleland. Forut for denne høringen har staten sendt inn skriftlig informasjon til komiteen der de selv rapporterer om hva som er forbedret siden sist, og hvilke områder der det fortsatt gjenstår utfordringer. Komiteen har også fått utfyllende informasjon fra blant annet NIM, Barneombudet, barn og unge selv og organisasjoner i det sivile samfunn, både gjennom skriftlig informasjon og gjennom formøter i Genève. Etter at høringen er overstått, vil komiteen oppsummere sin gjennomgang av Norge i en skriftlig rapport som kalles «Concluding observations», der komiteen kommer med anbefalinger til Norge om hva som bør gjøres for å etterleve konvensjonens forpliktelser bedre.

Selve høringen finner sted onsdag 23. og torsdag 24. mai. NIM er på plass i Genève for å følge høringen og komme med supplerende informasjon til komiteen. NIM har allerede hatt møte med komiteen, hvor vi blant annet løftet frem temaer som vold og overgrep mot samiske barn, omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere, det norske barnevernet, situasjonen for trans- og intersex-barn i Norge, og barn i politiarrest.

Høringen av Norge finner sted onsdag 23. mai fra 15 til 18 norsk tid, og torsdag 24. mai fra 10 til 13 norsk tid. Du kan følge live-stream her. I etterkant kan sesjonen sees på UN Web-tv. For å finne sendingen fra Norges møte, må du velge «Human Rights Treaty Bodies» i boksen nede til venstre, så «Commitee on the Rights of the Child» og til slutt «Session 78».

NIM avholder torsdag 24. mai et seminar i samarbeid med FN-sambandet, der ungdomsskoleelever inviteres for å lære mer om barnekonvensjonen og barns rettigheter. Du kan lese mer om dette seminaret her.

– Mye som fortsatt gir grunn til bekymring

Norge eksaminert av FNs torturkomité

FNs torturkomité kom i dag med sin rapport om forholdene vedrørende tortur og umenneskelig behandling og straff i Norge. NIMs direktør Petter Wille er glad for denne gjennomgangen:
– Rapporten gir en klar oppfordring til myndighetene om å gjøre mer for å sørge for å overholde forpliktelsene etter Torturkonvensjonen, sier han.

Dette er åttende gang FNs torturkomité vurderer Norges etterlevelse av torturkonvensjonen, etter at Norge sluttet seg til konvensjonen i 1986. Torturforbudet står så sterkt i folkeretten at det regnes som sedvane, og dermed er alle stater forpliktet til å unngå tortur, og staten kan ikke gjøre unntak fra dette forbudet, heller ikke i krig eller annen nødssituasjon.

– Rapporten fra FN viser at selv om det heldigvis er lite bruk av tortur i Norge, skjer det også jevnlig at mennesker i vårt land utsettes for det som i konvensjonens forstand kalles umenneskelig eller nedverdigende behandling, sier Petter Wille.

Merknadene fra FN peker på mange ulike forhold i Norge. Et gjennomgående tema er personer som på en eller annen måte er frihetsberøvet.

– Vi ser at særlig personer som er frihetsberøvet står i fare for å bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling. Dette gjelder særlig folk i politiarrest, fengsel og forvaring, og pasienter under tvungent psykisk helsevern, sier Petter Wille.

Komiteen har også fått med seg den siste tids debatt om forholdene for psykisk syke innsatte i norske fengsler.

– Her ser vi at FN speiler kritikken fra mange ulike aktører i Norge den siste tiden, vedrørende manglende helsehjelp og utstrakt bruk av isolasjon. Om ikke myndighetene har skjønt alvoret for denne gruppen før nå, bør de i alle fall gjøre det etter kritikken fra Torturkomiteen.

Også bruken av elektrokonvulsiv behandling, såkalt ECT uten samtykke, omtalt i NIMs Årsmelding for 2017, kommenteres av FN i den ferske rapporten:

– Denne behandlingen foregår i dag uten hjemmel i lov. Det er et helt grunnleggende krav i rettsstaten at inngrep overfor den enkelte har grunnlag i lov. Det er derfor veldig alvorlig at denne formen for tvangsbehandling, som er svært inngripende overfor den det gjelder og kan ha irreversible virkninger, praktiseres uten lovgrunnlag. Vi er glade for at FN har inkludert dette i sin rapport, og nå håper vi at lovgiverne tar dette med seg videre inn i arbeidet med nytt regelverk for tvang i psykiatrien.

Her kan du lese hele rapporten.

Menneskerettigheter i Grunnloven

I forbindelse med Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 ble flere menneskerettigheter tatt inn i Grunnloven.

Nå har Grunnloven et eget kapittel om menneskerettigheter, som inneholder alt fra forbud mot dødsstraff via barns rettigheter til vern om den samiske folkegruppen. I tillegg har kapitlet en generell bestemmelse i § 92 som sier at statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene i Grunnloven og internasjonale menneskerettstraktater som Norge er tilsluttet.

Oppdateringen av Grunnloven bidro til å synliggjøre at menneskerettighetene er en grunnleggende rettsstatsverdi i Norge. I tillegg styrket grunnlovsfestingen menneskerettighetenes stilling i norsk rett.

Grunnloven er den høyeste rettskilden i norsk rett, og grunnlovsbestemmelsene troner derfor øverst i det norske lovhierarkiet. Dette vil for det første si at dersom det oppstår motstrid mellom en lov eller en forskrift og Grunnloven, er det Grunnloven som har forrang. For det andre er det særlig strenge krav til hvordan Grunnloven kan endres. Etter § 121 kreves to tredels flertall i Stortinget, og at avstemningen først skjer etter at et stortingsvalg har funnet sted. På denne måten skal folket indirekte få anledning til å si sin mening. Kombinert gjør disse to forholdene at menneskerettighetene i Grunnloven er slagkraftige og robuste rettigheter. De setter skranker for hva politikerne kan beslutte, og for myndighetenes handlingsrom når de gjør inngrep i menneskerettighetene. I tillegg tjener de som styrende retningslinjer for hvordan lover og forskrifter skal tolkes.

Ny reindriftssak oppe for høyesterett

Den såkalte Femund-saken ble nylig behandlet i Høyesterett. Saken handlet om solidaransvaret i reindriftslovens § 67 og om reineierne har blitt utsatt for diskriminering sammenliknet med eiere av andre beitedyr. Reinbeitedistriktets anke førte bare delvis frem. Dommen var enstemmig.

Sakens parter var henholdsvis Femund Sijte (tidligere Femund reinbeitedistrikt) og ti gårdbrukere fra Tufsingdalen og Narjordet i Hedmark. Saken dreide seg om krav om erstatning for skade voldt av rein på dyrket mark, etter reindriftsloven § 67. Spørsmålet som sto for Høyesterett var hvorvidt ansvarsordningen etter den aktuelle bestemmelsen i reindriftsloven utsatte reineierne for diskriminering sammenliknet med eiere av andre beitedyr.

En slik diskriminering ville være i strid med Grunnlovens sameparagraf i § 108, diskrimineringsvernet i Grunnloven § 98, samt internasjonale forpliktelser til vern om urfolks rettigheter, herunder ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 4, artikkel 5 og artikkel 6, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 26 og artikkel 27 og FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Reinbeitedistriktets anke førte bare delvis frem, ettersom Høyesterett ikke konkluderte i spørsmålet om det forelå diskriminering av reineierne med hensyn til rettsanvendelsen etter reindriftsloven § 67. Førstvoterende med tilslutning fra de øvrige fire dommerne, fant at lagmannsrettens avgjørelse måtte oppheves grunnet uriktig rettsanvendelse i både jordskifteoverretten og lagmannsretten i spørsmålet om skadelidtes medvirkning etter skadeerstatningsloven § 5-1 og spørsmålet om lemping etter § 5-2.

Førstvoterende etterlyste imidlertid en snarlig revisjon av reindriftsloven, herunder regelen om solidaransvar i § 67 annet ledd første punktum, for å bringe denne mer i samsvar med Grunnloven § § 98 og § 108 samt de øvrige folkerettslige regler på området. Det ble uttalt at solidaransvaret etter reindriftsloven innebærer et klart mer vidtrekkende ansvar enn den ansvarsregel som følger av beiteloven (avsnitt 59 i dommen). Videre ble det påpekt at det kan det stilles spørsmål ved om bestemmelsen slik den i dag lyder, utsetter reineiere for diskriminering sammenlignet med eiere av andre beitedyr (avsnitt 91 i dommen).

Det ble også fremhevet at FNs menneskerettskomité i sin 7. periodiske rapport om tiltak truffet for å gjennomføre og ivareta de rettigheter som følger etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, rettet kritikk mot Norge for ikke å ha fulgt opp utredningen fra Samerettsutvalget II fra 2007, som nettopp tok til orde for revisjon av reindriftsloven (avsnitt 91).

Dommen gir uttrykk for at Høyesterett ved en senere anledning vil kunne komme til at reindriftsloven § 67 annet ledd er diskriminerende overfor reineiere, og dermed i strid med både Grunnloven og folkerettens regler om urfolks rettigheter og vern mot diskriminering.

Hele dommen kan leses her.

Uttalelse til siste innspillsrunde kjerneelementer

NIM-H-2018-007

NIM uttalelse - kjerneelementer (pdf) 614.11 KB

Til: Utdanningsdirektoratet

NIM påpeker i en uttalelse til Utdanningsdirektoratet at det menneskerettslige grunnlaget i det nylig vedtatte læreplanverket er gitt en tydelig plass i den overordnede delen, men at "det menneskerettslige grunnlaget blir langt svakere når vi beveger oss fra overordnet del til tverrfaglige tema og kjerneelementer innenfor de ulike fagene."

«Eksplisitt henvisning til menneskerettigheter som del av kjerneelementene gjøres så vidt vi kan se kun i de to samfunnsfagene. Vi vil anbefale å vurdere tydeligere henvisning i bl.a. KRLE-faget og arbeidslivsfag.».

NIM avga i april uttalelse til Utdanningsdirektoratets høring av siste versjon av kjerneelementene som vil være grunnlag for utarbeidelse av fornyede fagplaner for grunnskolen og videregående opplæring i året som kommer. Du kan lese hele vår uttalelse ved å følge lenken lenger opp på siden.

Ny barnevernssak i EMD: Norge frifunnet igjen

Norge ble i forrige uke frifunnet av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i en barnevernssak. Domstolen mente at beslutningen om å tillate adopsjon av to barn mot morens vilje ikke var i strid med hennes rett til familieliv. Dette er den tredje barnevernssaken på kort tid der Norge frifinnes.

Av seniorrådgiver Anniken Barstad Waaler

Saken som ble avgjort forrige uke gjaldt et foreldrepar med to små barn. Barna ble ved flere anledninger akuttplassert i beredskapshjem grunnet mistanke om familievold fra far. I forbindelse med at mor hadde samvær med barna under tilsyn ble barna bortført av maskerte menn på oppdrag fra far. De ble funnet igjen hos far dagen etter, og det ble besluttet at barna skulle plasseres i fosterhjem på hemmelig sted. Både mor og far ble nektet samvær, far ble dømt for bortføringen og forlot landet. Mor og far ble senere fratatt foreldreansvaret og barna ble besluttet adoptert mot foreldrenes vilje.

Det EMD skulle ta stilling til, var om norske domstolers avgjørelse om å frata mor foreldreansvar og å tillate tvangsadopsjon var et brudd på hennes rett til familieliv etter EMK artikkel 8.

EMD mente at selve avgjørelsesprosessen i saken hadde vært tilfredsstillende. Domstolen viste til at saken hadde pågått over flere dager både i fylkesnemnda og i tingretten – som begge var sammensatt av en fagdommer, en sakkyndig dommer og en lekdommer; at mor hadde vært representert av advokat under hele prosessen, og at det hadde vært sakkyndige vitner. Domstolen mente derfor at mors rettssikkerhet var godt ivaretatt.

Fratakelse av foreldreansvar og tvangsadopsjon er et svært vidtrekkende barnevernstiltak. Det bryter i realiteten alle familiebånd. Slike barnevernstiltak er kun tillatt dersom det foreligger «eksepsjonelle omstendigheter» og tiltaket i hovedsak er motivert av hensyn til barnets beste.

EMD så ingen grunn til å stille spørsmål ved de vurderinger den norske tingretten hadde foretatt med tanke på barnas særlige sårbarhet, og de skadevirkninger et nytt brudd i deres de facto familiesituasjon ville ha for dem. EMD viste videre til at tingretten hadde vurdert at selv om morens situasjon hadde bedret seg etter bruddet med far, så ville hun ikke være i stand til å ha omsorg for to så sårbare barn. Det var derfor helt usannsynlig at noen av foreldrene ville være i stand til å ha foreldreansvar for barna i fremtiden. Grunnet sikkerhetssituasjonen til barna, var det utelukket at mor kunne få ha samvær med dem. Barna hadde ingen eller svært svak tilknytning til mor, men hadde god tilknytning til sine fosterforeldre. EMD påpekte at i en situasjon hvor tilknytningen mellom biologiske foreldre og barn er svak, vil dette ha konsekvenser for graden av foreldrenes beskyttelse av sin rett til familieliv etter EMK artikkel 8.

EMD mente derfor at det forelå eksepsjonelle omstendigheter i denne saken, og at norske myndigheters beslutning om å frata mor foreldreansvaret og tillate tvangsadopsjon i hovedsak var motivert ut fra barnas beste. Hennes rettigheter etter EMK artikkel 8 var derfor ikke brutt.

Dommen, som ikke er rettskraftig, er nok et eksempel på hvordan EMD anser sin kompetanse som subsidiær til den nasjonale rettsprosessen og rettslige avveiningen. Så lenge den nasjonale prosessen anses god, og EMD vurderer at de nasjonale beslutningene er begrunnet på en forsvarlig måte etter avveining av kriterier utpenslet i EMDs praksis, er domstolen mer tilbakeholden i sin overprøving – selv ved så inngripende barnevernstiltak som tvangsadopsjon.

EMD har med dette avgjort den tredje av totalt ni norske barnevernssaker domstolen har til behandling. De to tidligere avgjørelsene har vi omtalt 8. september 2017 og 12. januar 2018. Sistnevnte, den såkalte Strand Lobben saken, ble klaget videre til EMDs storkammer. Den 9. april 2018 besluttet domstolen at saken skulle avgjøres av storkammeret. Endelig avgjørelse i Strand Lobben-saken vil derfor antakelig ikke foreligge før utløpet av 2019.

Høringsuttalelse til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

NIM-H-2018-006

NIM uttalelse - Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - bortvisning (pdf) 594.41 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM mener at forslaget fra Justisdepartementet om effektivisering av regelverket for bortvisning av tredjelandsborgere (ikke EØS-borgere) i forbindelse med asylsaksbehandling ikke reiser noen menneskerettslige problemstillinger.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften på høring i januar 2018. NIM har ingen merknader til høringen. Du finner brevet vårt ved å følge lenken lenger opp i artikkelen.

NIMs muntlige innlegg til høringen av Norges 8. periodiske rapport til FNs torturkomité (CAT)

NIM-IR-2018-004

Muntlig innspill - møte med CAT 23.04 (vnd.openxmlformats-officedocument.wordprocessingml.document) 24.78 KB

De problemstillinger som tas opp er: vold mot kvinner, asylbarn som forsvinner fra mottak, arrest og isolasjon, vold og overgrep, asylsøkere og personer med funksjonshemminger.

Her finner du manuset til vårt muntlige innlegg til FNs torturkomité. Denne må ses i sammenheng med vår supplerende informasjon til høringen av Norges 8de periodiske rapport til FNs torturkomité (CAT), som ble sendt 20. mars 2018.

Høring av Norge i FNs torturkomité

Tirsdag starter høringen av Norge i FNs torturkomité i Genève. NIM er til stede for å gi informasjon til komiteen om hvordan FNs torturkonvensjon etterleves i Norge.

FNs torturkomité består av ti uavhengige eksperter som har i oppgave å vurdere hvordan statene følger opp konvensjonen. I år skal FNs torturkomité vurdere Norges oppfølging av FNs torturkonvensjon for åttende gang siden Norge tiltrådte konvensjonen i 1986. Den formelle høringen av Norge finner sted tirsdag og onsdag denne uken, og Norges delegasjon ledes av statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Thor Kleppen Sættem.

Hvert fjerde år skal statene som har tiltrådt konvensjonen levere en statusrapport om gjennomføringen av konvensjonens forpliktelser. Også frivillige organisasjoner og uavhengige institusjoner som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM), samt Sivilombudsmannens forebyggingsenhet som har et spesielt mandat til å overvåke tortur etter konvensjonen, inviteres til å komme med innspill til komiteen om hvordan staten følger opp forpliktelsene etter konvensjonen.

Etter å ha mottatt skriftlige innspill, inviterer komiteen til en dialog med staten der komiteen stiller spørsmål og får utdypende svar fra staten. Også her møter representanter fra sivilt samfunn og uavhengige institusjoner, for å supplere informasjonen statene gir. All den skriftlige og muntlige informasjonen komiteen mottar om staten, vil danne bakgrunn for komiteens avsluttende rapport om hvordan staten følger opp konvensjonen, der komiteen vil peke på hva som er bra, og hvilke områder som krever mer innsats fra staten. NIM er tilstede i Genève, og har hatt møte med komiteen i forkant av den formelle høringen av staten.

Norge er et land der torturforbudet står sterkt i alle sektorer sammenliknet med mange andre land. Likevel er det en del områder som bekymrer, der Norges regler og praksis ikke tilfredsstiller de kravene som konvensjonen stiller til å unngå tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. I dialogen med komiteen har NIM tatt opp ulike temaer som bekymrer, herunder manglende lovhjemmel for bruk av elektrokonvulsiv behandling, barn i politiarrest og isolasjon av mindreårige i fengsel, fengsling av barn i utlendingssaker, mindreårige asylsøkere som forsvinner fra asylmottak med fare for å bli utsatt for menneskehandel, og statens forpliktelser til å hindre vold i nære relasjoner.

Her kan du lese manuset til vårt muntlige innspill til komiteen. Her kan du lese NIMs skriftlige supplerende informasjon til komiteen, som vi sendte i forkant av dagens møter. Alle våre innspill til internasjonale rapporteringer finner du her.

Du kan følge live-streaming av sesjonen i FNs torturkomité (tirsdag fra kl. 10-13 og onsdag fra kl. 15-18 norsk tid).

Høringsuttalelse til endringer i utlendingsloven (Prop. 68 L (2017-2018))

NIM-H-2018-005

NIM uttalelse - Prop. 68 L (pdf) 746.38 KB

Til: Stortingets kommunal og forvaltningskomité

NIM mener at forslaget om å etablere et nytt grunnlag for utvisning av både utlendinger uten oppholdstillatelse, med midlertidig oppholdstillatelse og med permanent oppholdstillatelse, ikke er i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser etter Grunnloven eller internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.

Stortingets kommunal- og forvaltningskomité har bedt om NIMs vurdering av Prop. 68 L (2017-2018) Endringer i utlendingsloven mv. (utvisning på grunnlag av eksklusjon fra flyktningstatus mv.), forut for Stortingets behandling av denne.

Forslagene innebærer at det etableres et nytt grunnlag for utvisning av både utlendinger uten oppholdstillatelse, med midlertidig oppholdstillatelse og med permanent oppholdstillatelse. Det nye utvisningsgrunnlaget omfatter forhold som kan danne grunnlag for eksklusjon fra flyktningstatus, jf. utlendingsloven § 31 første ledd bokstav a til c, annet eller tredje ledd. Det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering etter § 70 også ved spørsmål om utvisning etter det nye utvisningsgrunnlaget.

En konsekvens av forslaget er at personer som er eller ville blitt utvist etter det nye grunnlaget også kan nektes andre typer oppholdstillatelser, jf. utlendingsloven § 59. Videre foreslås det endringer i § 73, slik at det kan treffes vedtak om utvisning av disse utlendingene selv om de er vernet mot retur, men slik at vedtaket ikke iverksettes før utsendelsesvernet er bortfalt. Det foreslås endringer i § 90 for å kunne sette en kortere frist for utreise enn syv dager, og endringer i SIS-loven slik at de utviste kan registreres i SIS. Det er foreslått at loven trer i kraft fra når Kongen bestemmer, og at departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

NIM har vurdert den delen av lovforslaget som omhandler utvisning på grunnlag av eksklusjon fra flyktningstatus, omtalt i proposisjonens kapittel 2:

«I tråd med NIMs mandat har vi vurdert de menneskerettslige konsekvensene av lovforslaget. Det er derimot ikke en del av NIMs mandat å vurdere hensiktsmessigheten av lovforslaget, og vi tar derfor ikke stilling til om forslagene bør vedtas eller ikke. NIMs vurdering er at forslagene ikke er i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser etter Grunnloven eller internasjonale menneskerettighetskonvensjoner», skriver vi.

Du finner hele vår høringsuttalelse ved å følge lenken lenger opp på denne siden.