NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Rapporten har som mål å sette søkelys på en sentral menneskerettslig utfordring i Norge i dag, og å bidra til forebygging av brudd på menneskerettighetene ved å avklare myndighetenes menneskerettslige plikt til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep for en særlig utsatt gruppe. Vi har flere anbefalinger om hvordan staten bedre kan ivareta den samiske voldsutsattes menneskerettigheter. Rapporten finnes også på samisk.
Rapporten er også oversatt til samisk. Den finner du her.
Det skal nå velges et nytt medlem til rådgivende komité for Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. NIM er invitert til å komme med forslag til kandidater som Norge kan nominere til komiteen. NIM vil vurdere å komme med forslag og tar imot innspill på aktuelle kandidater.
Rådgivende komité for Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter overvåker statenes gjennomføring av konvensjonen. Norges nåværende medlem professor emeritus Einar Niemi har meldt fra til Europarådet at han ønsker å fratre. Det skal nå velges nytt medlem til komiteen fra Norge.
Kommunal- moderniseringsdepartementet (KMD) skriver i et brev til Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og andre at «Norge må derfor nå nominere kandidater som kan sitte i komiteen for perioden 15. august 2018 – 31. mai 2022. Europarådet ber Norge om å nominere minst to kandidater, slik at Ministerkomiteen kan velge én av dem.»
KMD har invitert NIM og andre til å komme med forslag til kandidater som Norge kan nominere til komiteen. NIM vil vurdere å komme med forslag og mottar gjerne innspill. Disse må sendes oss innen 1. august 2018. KMD skriver videre at «Det fremgår av Resolusjon (97) 10 fra Ministerkomiteen at det er følgende krav til medlemmene i den rådgivende komiteen:
Kravene innebærer at vi fra departementets side vil legge vekt på at kandidatene behersker engelsk eller fransk godt, som arbeidsspråk. Det er videre ønskelig at kandidatene har anerkjent kunnskap om og interesse for minoritetspolitikk både nasjonalt og på europeisk nivå. Slik kunnskap og interesse bør være dokumentert med tidligere stillinger/verv, akademiske publikasjoner mv. Kandidatenes motivasjon og kapasitet vil også bli vektlagt.»
Rådgivende komité har 3–4 møter årlig i Strasbourg, i tillegg vil det være aktuelt med noen landbesøk hvert år. Norge tar sikte på å nominere minst en kvinne og en mann.
Klimasøksmålet stiller grunnleggende spørsmål om retten til et levelig miljø og retten til kunnskap om naturinngrep etter Grunnlovens § 112. Miljøparagrafen står i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Hvordan bestemmelsen tolkes og brukes har betydning for både innholdet og rekkevidden av rettighetene. NIM gir her en oppdatering på hvor saken står.
I 2016 saksøkte miljøvernsorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom den norske stat for brudd på Grunnlovens § 112. De mener at vedtakene om tildeling av utvinningstillatelser for olje og gass i Barentshavet gjennom 23. konsesjonsrunde er ugyldige fordi de bryter med Grunnlovens vern av retten til et levelig miljø. Grunnloven § 112 lyder:
«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»
Søksmålet er del av en internasjonal trend der klimasaker tas inn for domstolene. Over 800 slike klimarettssaker er fremmet på verdensbasis, både mot stater og mot selskaper. De rettslige grunnlagene og anførslene varierer – men de har til felles en opplevelse av at politiske ledere verden over ikke tar klimaproblemene på alvor. Ulike aktører søker da til domstolene for å prøve å få definert noen grenser for det politiske handlingsrommet på klima- og miljøfeltet.
I det norske klimasøksmålet er to ulike grunnlag for ugyldighet påberopt.
For det første mener miljøvernsorganisasjonene at ytterligere utvinningstillatelser i Barentshavet strider med § 112 første ledd. De mener denne bestemmelsen utgjør en skranke for myndighetene. De peker også på at Norge har ratifisert Parisavtalen som definerer en kritisk grense for global oppvarming på 2 grader, helst 1,5 grader. Dersom denne grensen skal overholdes, hevder de at det ikke er «plass» til ytterligere klimagassutslipp fra petroleum innenfor «karbonbudsjettene» som det internasjonale klimapanelet presenterer i sin femte hovedrapport.
Staten hevder på sin side at bestemmelsens rettslige forpliktelse ligger i bestemmelsens tredje ledd, hvor staten er pålagt en tiltaksplikt til å gjennomføre første og annet ledd. Tingretten kom til at tiltakene som var iverksatt var tilstrekkelige, slik at retten til miljø ikke var brutt. Hvordan miljøbestemmelsen og tiltaksplikten skal tolkes vil stå sentralt i den videre domstolsbehandlingen av klimasøksmålet. Virkningene av endringen i ordlyden i tredje ledd gjennom grunnlovsrevisjonen i 2014 vil også kunne spille en rolle i avklaringen.
For det andre mener miljøvernsorganisasjonene at vedtakene er mangelfullt utredet og at dette utgjør en saksbehandlingsfeil. De anfører både at de økonomiske analysene som ligger til grunn for tillatelsene er for dårlige, og at utredningen av de potensielle klimagassutslippene, inkludert fra eksportert olje og gass, er mangelfull. Tingretten kom i sin dom til at utredningene var tilstrekkelige.
Etter Grunnloven § 112 annet ledd oppstiller retten til kunnskap om naturmiljøets tilstand og virkninger av planlagte og iverksatte inngrep i naturen en utredningsplikt. Rekkevidden av den plikten, og forholdet mellom den og utredningspliktene som følger av petroleumsregelverket er også sentrale spørsmål i den videre behandlingen av saken.
Saken ble forsøkt anket direkte til Høyesterett, men ble avvist. Saken vil derfor komme opp for lagmannsretten. Grunnet saksmengden der, er den ikke berammet før i november 2019. Uavhengig av sakens utfall kan behandlingen av klimasøksmålet gi nyttig innsikt i forståelsen av den tidligere uutforskede miljøparagrafen. Her kan du lese NIMs mer utfyllende gjennomgang av tingrettens dom og sentrale spørsmål: https://forfatternesklimaaksjon.no/2018/01/13/ingen-grunn-til-ro-erlend-methi/
Undersøkelser viser at opptil 49% av samiske kvinner i Norge har vært utsatt for vold eller overgrep, men at svikt i systemene kan føre til at de ikke får den hjelpen de trenger. NIM har avdekket en stor menneskerettslig utfordring på dette området, som behandles i «temarapport om vold og overgrep i samiske samfunn».
NIM presenterer hovedfunnene i rapporten på et lunsjseminar i Tromsø 22. juni 2018. Rapporten har som mål å sette søkelys på en sentral menneskerettslig utfordring i Norge i dag, og å bidra til forebygging av brudd på menneskerettighetene ved å avklare myndighetenes menneskerettslige plikt til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep for en særlig utsatt gruppe. Vi har flere anbefalinger om hvordan staten bedre kan ivareta den samiske voldsutsattes menneskerettigheter.
Følg seminaret her
Les temarapporten her
Program
Enkel lunsj
Velkommen ved direktør Petter Wille, NIM og direktør Niklas Labba, SESAM/UiT
Presentasjon a temarapporten ved seniorrådgiver Stine Langlete, NIM
Tre innlegg om tematikken:
Panelsamtale
Kunstnerisk innslag
Seminaret er åpent for alle og det kreves ingen påmelding.
Se invitasjon på samisk her
Seminaret vil bli tolket mellom norsk og nordsamisk.
Velkommen!
I mai avsa Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) dom i saken Stomakhin v. Russland. Saken vil bli et referansepunkt for EMDs videre vurdering av medlemslandenes forsøk på å bekjempe ekstremisme ved ytringsforbud.
I mai avsa Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) dom i saken Stomakhin v. Russland. Journalisten Stomakhin kritiserte den Russiske håndteringen av konflikten i Tsjetsjenia i 2003. Han uttrykte støtte til den Tsjetsjenske separatistbevegelsen, og omtalte russere og russisk opptreden i svært negative ordelag. Han ble dømt i Russland for overtredelse av et forbud mot ekstremistiske aktiviteter, et forbud som også omfatter offentlig støtte til ekstremistbevegelser og hatefulle ytringer mot religiøse og etniske grupper.
EMD mente kjernen i Stomakhins kritikk rettet seg mot russiske myndigheter, og kom enstemmig til at hans politiske ytringsfrihet var brutt. Dommen gir et viktig signal til medlemsstatene om at de ved vurdering av hva som skal regnes som «hatefulle ytringer» må være forsiktige med å gripe for mye inn i ytringsfriheten, særlig hvis de ekstreme eller antatt hatefulle ytringene primært er rettet mot offentlige myndigheter eller myndighetsutøvelse. Vurderingen beror på ytringenes kontekst, hvordan de er formulert, sannsynligheten for at de vil føre til direkte skade, og hvordan nasjonale domstoler begrunner sine avveininger av frihet og sikkerhet. I en særmerknad fremhever den sveitsiske dommeren at saken vil bli et referansepunkt for EMDs videre vurdering av medlemslandenes forsøk på å bekjempe ekstremisme ved ytringsforbud.
En vurdering av avgjørelsen, med lenker til dommen og annen relevant praksis, finnes her.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har kommet med innspill til regjeringens NOU 2017:16 På liv og død – palliasjon til alvorlig syke og døende. NIM har uttalt seg om de områdene som berører de menneskeretslige konsekvensene av utredningen, blant annet forholdet mellom helsepersonells inngrepsplikt og pasientens selvbestemmelse og spørsmål som reises i forbindelse med alvorlig syke barn.
I dag publiserte FNs barnekomité sine avsluttende merknader til Norges femte og sjette rapport til FNs barnekomité om oppfølgingen av FNs barnekonvensjon i Norge. – Gjennomgangen fra FN viser betydelig fremgang på noen områder, men samtidig at vi svikter noen grupper av barn i Norge, sier NIMs direktør Petter Wille.
Norge har siden 1991 vært tilsluttet FNs barnekonvensjon, og siden 2003 har den vært en del av norsk lov med forrang over andre lover gjennom Menneskerettsloven. Med jevne mellomrom skal FNs barnekomité vurdere hvordan Norge jobber med å følge opp barnekonvensjonen nasjonalt. Dette er femte gang barnekomiteen vurderer Norges etterlevelse av konvensjonen.
FN peker i rapporten på at det er mye som har blitt bedre på de åtte årene som har gått siden Norge sist ble vurdert av FNs barnekomité. Blant annet har det rettslige rammeverket blitt styrket ved at barns rettigheter ble skrevet inn i Grunnloven, og komiteen kommenterer også positiv utvikling i lovverket som omhandler likestilling og diskriminering, samt straffegjennomføring.
Samtidig er det flere store utfordringer som gjenstår. Komiteen er blant annet bekymret for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt, og oppfordrer staten til flere tiltak.
– Selv om det er vanskelig å hindre all vold mot barn, er det mye mer som kan gjøres fra myndighetenes side. Vi håper staten tar oppfordringen fra barnekomiteen på alvor, og intensiverer innsatsen for de voldsutsatte barna, sier Petter Wille.
Også samiske barn nevnes spesifikt i konteksten vold og overgrep. NIM lanserer denne måneden en egen temarapport om vold i nære relasjoner i det samiske samfunn. NIMs direktør er glad for at samiske barn vies egen oppmerksomhet av komiteen i dette spørsmålet:
– Vi er glade for at FN etterlyser mer forskning på dette temaet. Merknadene gir myndighetene en klar oppfordring til å ta de særlige utfordringene som den samiske voldsutsatte står ovenfor på alvor, sier Wille.
En annen gruppe barn som er særskilt omtalt i merknadene fra FN er barn som søker asyl i Norge, og særlig de som søker asyl alene – såkalt enslige mindreårige asylsøkere. Omsorgssituasjonen for disse barna har vært en gjenganger i merknadene fra barnekomiteen i flere omganger.
– Det er rett og slett skammelig at ikke situasjonen for disse barna har blitt bedre, selv etter så mange år med kritikk fra FN og fagpersoner. Som NIM peker på i sin temarapport om enslige mindreårige asylsøkere, er det en systematisk forskjellsbehandling av asylbarn mellom 15 og 18 år, og norske barn i samme aldersgruppe, som er helt uholdbar. Også FNs Menneskerettighetskomité og FNs Torturkomité har nylig påpekt dette i sin gjennomgang av Norge. Vi håper at politikerne kan tenke seg om, og velge barnas side i denne saken. Asylsøkende barn er først og fremst barn, sier Wille.
Merknadene fra FNs barnekomité kan leses: Convention on the Rights of the Child – Concluding observations on the combined fifth and sixth periodic reports of Norway
Det er ikke en menneskerettighet å bli hentet hjem til Norge fra vanskelige situasjoner i utlandet. Norske myndigheter har heller ikke tvangsmakt utenfor Norge.
Dette er en ny problemstilling som reiser spørsmål med flere prinsipielle, moralske og politiske implikasjoner. Norge er forpliktet etter internasjonale menneskerettighetskonvensjoner til å respektere og sikre menneskerettighetene.
En del av utenrikstjenestens oppgaver er å gi norske statsborgere råd, hjelp og bistand i utlandet, uten at man har en rett til å kreve at den norske stat griper inn. Selv om UD gir konsulær bistand uavhengig av hva personen potensielt er skyldig i etter norsk lov, finnes det svært begrensede praktiske muligheter for å gi konsulær bistand til personer som oppholder seg i Syria.
Etter barnekonvensjonen må statene respektere og sikre konvensjonens rettigheter for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon. Et barn er norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger. Barna til norske statsborgere som har reist til Syria er derfor norske statsborgere.
Det nederlandske barneombudet mener at Nederland har en plikt etter barnekonvensjonen til å hente nederlandske barn i samme situasjon hjem til Nederland, enten alene, eller i samarbeid med andre europeiske land. Siden foreldrene har vist seg ute av stand til å ha omsorgen for dem ved å utsette dem for en slik situasjon, må staten beskytte barna mot sine foreldre.
Barnekonvensjonens rekkevidde er i utgangspunktet begrenset til norsk jurisdiksjon. Det betyr at norske myndigheter først og fremst er rettslig forpliktet til å sikre disse rettighetene innenfor norsk territorium hvor norske myndigheter kan lage regler, sikre gjennomføring av disse og håndheve brudd. Det er praktisk vanskelig for Norge å sikre rettighetene etter konvensjonen til alle norske barn som befinner seg i vanskelige situasjoner i utlandet. Pliktene etter konvensjonen vil selvsagt tre i kraft i det øyeblikk barna ankommer Norge.
Samtidig er det klart at det er en veldig vanskelig og uheldig situasjon at det finnes norske barn i flyktningleir i Syria, hvor deres menneskerettigheter ikke blir ivaretatt. Dette reiser flere helt særegne prinsipielle og moralske spørsmål. Disse barna er ikke der av egen fri vilje, og har et åpenbart behov for hjelp. En situasjon der norske statsborgere, barn eller voksne, blir ytterligere radikalisert er heller ikke ønskelig.
Dersom syriafarerne returnerer til Norge, risikerer de straffeforfølgelse i Norge. Et viktig tema som diskuteres er om påtalemyndigheten plikter å forfølge lovbruddet og i den forbindelse må hente personene tilbake til Norge. Etter vårt syn er et annet viktig spørsmål om potensielle rettsprosesser i Syria vil sikre en rettferdig rettergang. Et argument for å hente disse personene hjem og straffeforfølge dem her er at de vil få en prosess der grunnleggende menneskerettigheter ivaretas.
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Sametinget møttes i dag til vårt årlige kontaktmøte. Vi fikk også presentert vår årsmelding for politikerne i Sametingets oppvekst-, opplærings- og utdanningskomité.
Blant temaene som ble drøftet på kontaktmøtet var NIMs årsmelding og arbeid med aktuelle urfolksrettslige temaer, herunder gjennomføring av urfolksrettslige konsultasjoner og internasjonal rapportering. Det årlige kontaktmøtet er en del av vårt mandat, der det fremkommer at vi skal gi juridiske råd til Stortinget, Sametinget, regjeringen og forvaltningen om gjennomføringen av menneskerettighetene.
I tillegg fikk NIM presentert årsmeldingen vår for politikerne på Sametingets oppvekst-, opplærings- og utdanningskomité, som er samlet for komitémøter denne uken. Sametingets plenum skal behandle vår årsmelding for 2017 i perioden 12. – 15. juni 2018. Fra NIM deltok fagdirektør Laila Susanne Vars og seniorrådgiver Johan Strömgren på møtene, mens avdelingsdirektør Hege Fjellheim og Carl Erik Moksness møtte for Sametinget på det årlige kontaktmøtet.
Les mer om vårt arbeid og våre oppgaver her.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har avgitt høringsuttalelse til Helse Sør-Øst sin rapport om helsetilbudet til transpersoner. NIM uttrykker en bekymring for at rapporten ikke gir det nødvendige beslutningsgrunnlaget, men skriver samtidig at helsetilbudet må styrkes gjennom faktiske endringer.
Helse Sør-Øst sendte rapporten på høring 17. april 2018, og NIM har følgende bemerkninger til rapporten:
For å lese hele vår uttalelse, følg lenken lenger opp på siden.
