NIMs årsmelding for 2021 (Dokument 6 2021–2022) ble overlevert Stortinget 29. mars. I årsmeldingen redegjør NIM for utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge, institusjonens virksomhet og gir anbefalinger til myndighetene om ivaretakelsen av menneskerettighetene.
NIMs årsmelding for 2021 (Dokument 6 2021–2022) ble overlevert Stortinget 29. mars. I årsmeldingen redegjør NIM for utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge, institusjonens virksomhet og gir anbefalinger til myndighetene om ivaretakelsen av menneskerettighetene.
Denne rapporten handler om Norges fem nasjonale minoriteter: kvener eller norskfinner, jøder, rom, skogfinner og tater/romani. NIMs ønske og formål med rapporten er å styrke menneskerettighetsvernet for Norges nasjonale minoriteter gjennom å bidra til økt kunnskap, både om de relevante internasjonale rettslige rammeverkene og om forskning og litteratur.
[…] med mindre det tas resolutte grep. NIM har pekt på syv områder som krever en særlig innsats fra myndighetenes side. Tre av dem er presserende. Vold og overgrep I siste halvdel av 2019 publiserte Aftenposten en rekke graverende funn om vold og overgrep mot eldre og ansatte på sykehjem som understreker alvoret: ti prosent […]
Rapport
Barns rett til beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt
[…] til å hindre at privatpersoner utsetter hverandre for vold. Statenes forpliktelser er ulikt formulert i de ulike menneskerettighetsinstrumentene som gir individer rett til beskyttelse mot vold og overgrep. Lanzarotekonvensjonen og Istanbulkonvensjonen gir nokså detaljerte forpliktelser for statene, og spenner over tiltak som forebygging, intervensjon, holdningsarbeid, strafferett og oppfølging av ofre. Av Grunnloven § 102 […]
NIM har i dag avgitt høringsuttalelse til forslaget til ny barnevernslov. Med bakgrunn i at Den europeiske menneskerettsdomstolen har tatt inn til behandling et historisk høyt antall norske barnevernssaker, savner NIM en grundigere redegjørelse i høringsbrevet for de menneskerettslige rammene for barnevernets tiltak.
[…] og utvikling av kunnskapsgrunnlag I innspillet ble tre områder som NIM mente burde inngå i planen trukket fram: kommunenes menneskerettighetsansvar, barns rett til medvirkning og vold og overgrep i samiske samfunn. Avgitt 22. april. Brev til barne- og familieminister Kjersti Toppe om behov for å styrke strukturer og systemer for innhenting av kunnskap fra […]
[…] nye funn på dette feltet som vil kunne være av stor betydning for myndighetens arbeid med å forebygge og bekjempe vold mot kvinner. Omfang av vold og overgrep i Norge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) publiserte nylig en nasjonal omfangsstudie om vold og seksuelle overgrep blant den voksne befolkningen i Norge. […]
NIM har skrevet et innspill til straffelovrådet hvor vi gjør rede for hvilke krav menneskerettighetene stiller til lovgivning på straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd og en såkalt «samtykkelov». Et menneskerettslig krav er at individets fysiske og psykiske integritet og seksuelle selvbestemmelsesrett må sikres ved at ufrivillig seksuell omgang er kriminalisert i nasjonal lovgivning. Det er også klart, etter menneskerettighetene, at det ikke kan kreves fysisk motstand for at noe skal anses som voldtekt. Samtidig setter ikke menneskerettighetene spesifikke krav til hvordan lovteksten utformes for å ivareta disse menneskerettslige kravene. Videre er det et ufravikelig krav at det fremgår rimelig presist av lovgivningen hvilke handlinger som dekkes av straff. NIM mener menneskerettighetene tilsier at det er behov for at straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd endres slik at de i større grad fanger opp ufrivillig seksuell omgang. Situasjoner der en person verbalt eller gjennom annen kommunikasjon har avvist den seksuelle omgangen, er slik NIM ser det ikke tilstrekkelig dekket i dagens straffelovgivning.
