Side 8 – Norges institusjon for menneskerettigheter

Enslige mindreårige asylsøkere i Norge

NIM mener forskjellsbehandlingen som enslige mindreårige asylsøkere over 15 år er utsatt for er i strid med barnekonvensjonen. I denne nettsaken tar vi opp utfordringer knyttet til både omsorgstilbudet og forsvinninger fra mottak, hva FN har kritisert Norge for, og hva NIM har gjort på området.

Hvem er de?

Enslige mindreårige asylsøkere er barn som kommer til Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner, og som søker beskyttelse (asyl) her.

I 2023 søkte totalt 504 enslige mindreårige om beskyttelse på individuelt grunnlag (asyl) i Norge. Det viser statistikk fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Når det gjelder situasjonen for 2024 og 2025, har UDI laget et anslag for hvor mange som vil søke om beskyttelse i Norge. De planlegger for 600 søknader årlig fra enslige mindreårige på individuelt grunnlag.

Flesteparten av barna oppga at de kom fra Syria (249 søknader) eller Afghanistan (152 søknader). Det var også en del søknader fra barn som oppga å komme fra Eritrea, Sudan og Etiopia. I denne statistikken inngår ikke søknader om kollektiv beskyttelse. I løpet av fjoråret ble det registrert 631 søknader om kollektiv beskyttelse fra enslige mindreårige med ukrainsk statsborgerskap.

Menneskerettslige utgangspunkter

Barn har de samme menneskerettighetene som andre, men har også særlige rettigheter beskyttet i Grl. § 104 og FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen).

Barnekonvensjonen er det primære rettslige rammeverket for kravene som stilles til statene for utformingen av omsorgstilbudet for enslige mindreårige asylsøkere.

Barnekonvensjonen artikkel 20 oppstiller en plikt for staten til å gi barn uten omsorgspersoner «særlig beskyttelse og bistand», og den pålegger staten å sikre barnet alternativ omsorg i samsvar med sin nasjonale lovgivning.

Statens tilbud må innrettes i samsvar med diskrimineringsforbudet i artikkel 2, slik at ulike barnegrupper verken diskrimineres på grunnlag av alder eller oppholdsstatus. Ulik behandling må ha saklig grunn (et legitimt formål) og være forholdsmessig for å være lovlig.

Barnekonvensjonen artikkel 22 nr. 2 er en særskilt likebehandlingsbestemmelse. Siste punktum omfatter enslige mindreårige asylsøkere som enten har fått innvilget søknaden eller har den under behandling. Dersom det ikke er mulig å finne foreldre eller andre familiemedlemmer, skal barnet gis «samme beskyttelse» som ethvert annet barn uten omsorgspersoner.

Barnekonvensjonen forplikter altså staten til å gi enslige flyktningbarn et likeverdig omsorgstilbud som andre barn under statens omsorg får.

Særlig om omsorgsansvaret

Hva er problemet?

Enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år er under omsorgen til utlendingsmyndighetene, mens de under 15 (og andre barn) er barnevernets ansvar. Reguleringen av omsorgsansvaret for de under 15 følger av barnevernsloven kapittel 11, mens omsorgsansvaret for de over 15 år er regulert i utlendingsloven § 95. Nærmere bestemmelser om omsorgen er regulert i forskrift.

Skillet innebærer at enslige mindreårige asylsøkere under 15 år får tilbud om opphold på et omsorgssenter mens asylsøknaden blir behandlet. Der skal barna få nødvendig omsorg og trygghet, og de ansatte skal sørge for at barna får oppfølging fra blant annet skole og helsetjenester.¹ Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har omsorgen for asylsøkeren mens hun eller han bor på omsorgssenter.

Mindreårige asylsøkere over 15 år får tilbud om plass i mottak for enslige mindreårige eller i egne avdelinger på vanlige asylmottak. Utlendingsdirektoratet har ansvaret for dette tilbudet.

Det er klare forskjeller i omsorgstilbudet barna får på mottak, og det omsorgstilbudet alle andre barn som er under statlig omsorg får fra barnevernet.² Forskjellene knytter seg blant annet til kvaliteten på omsorgen, for eksempel krav til bemanning. Enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år får et vesentlig mer begrenset tilbud. Gjennom en årrekke har et samlet forskningsmiljø pekt på klare svakheter ved dagens organisering.³ Senest i en tilsynsrapport fra 2023 ble det avdekket lovbrudd vedavdekket lovbrudd ved et mottak for enslige mindreårige over 15 år. Statsforvalteren påpekte at asylmottaket ikke hadde tilstrekkelig barnefaglig kompetanse eller bemanning som sikrer forsvarlig omsorg for enslige mindreårige som bor ved mottaket.

I tillegg er det vanskelig å kontrollere om barna får den omsorgen de har rett på. Helsetilsynet har varslet om en akutt situasjon, og mener ifølge NRK at tilsynsordningen for barn på mottak mangler midler.

Myndighetene fikk i 2022 kritikk fra flere aktører for manglende økonomisk støtte til beboere på asylmottak, også til enslige mindreårige asylsøkere. I statsbudsjettet for 2023 ble satsene økt med 50 prosent.

Myndighetene erkjenner at enslige mindreårige som bor i asylmottak, får en mer begrenset oppfølging og omsorg enn enslige mindreårige som bor i omsorgssentrene. De viser imidlertid til at det ikke utgjør diskriminering etter barnekonvensjonen dersom forskjellsbehandlingen kan begrunnes i ulike omsorgsbehov eller andre legitime formål. Blant annet peker de på at de eldste barna har behov for mer selvstendighetstrening enn yngre barn.

NIMs arbeid

NIM har i flere år jobbet for endringer i enslige mindreåriges omsorgssituasjon, slik at barna over 15 år gis et likeverdig omsorgstilbud som andre barn under offentlig omsorg.

NIM mener at den enkleste måten å sikre et likeverdig omsorgstilbud på, er å overføre ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere fra utlendingsmyndighetene til barnevernet. Barnevernsloven åpner for dette. Alternativt må nivået på omsorgen oppjusteres, slik at tilbudet blir likeverdig både når det gjelder kvaliteten på omsorgen og lov- og forskriftsfestede rettigheter.

I 2016 laget NIM en temarapport om omsorg for enslige mindreårige asylsøkere. Rapporten er tilgjengelig her:

I rapporten redegjør NIM for forpliktelsene som følger av barnekonvensjonen til å gi enslige flyktningbarn et likeverdig omsorgstilbud som andre barn under statens omsorg får. Som vist til over, er det klare forskjeller i tilbudet disse barna får sammenliknet med andre barn under offentlig omsorg. Som begrunnelse for de ulike omsorgstilbudene har myndighetene tidligere vist til økonomiske årsaker. I dag begrunnes forskjellene med at de store barna har mindre omsorgsbehov enn de yngre, og at omsorgstilbudet er tilpasset ulike behov. Begrunnelsen er ikke forankret i barnefaglig forskning. NIM mener det er vanskelig å legitimere forskjellene med at barna over 15 år har et mindre omsorgsbehov. Forskning tyder tvert imot på at det er store omsorgsbehov også hos de eldre barna.⁴ Henvisningen til «ulike omsorgsbehov» kan heller ikke begrunne den mer begrensede oppfølgingen disse barna får sammenliknet med barn på samme alder under barnevernets omsorg.

NIM konkluderer derfor med at forskjellsbehandlingen enslige mindreårige asylsøkere over 15 år er utsatt for når det gjelder omsorgstilbud, er i strid med barnekonvensjonens bestemmelser.

NIMs arbeid i forbindelse med lovfesting

I 2021 ble forskjellsbehandlingen mellom enslige mindreårige asylsøkere over 15 år og andre barn videreført gjennom lovfesting av omsorgsansvaret i utlendingsloven. Det er også gitt regler i forskrift om omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak.⁵

Forslaget var på høring i 2019.

I proposisjonen som fulgte etter høringsnotatet, legger departementet til grunn for forslaget at dagens standard og nivå på omsorgstilbudet videreføres.

Departementet «bestrider ikke» at enslige mindreårige over 15 år får en mer begrenset oppfølging og omsorg enn både enslige mindreårige i omsorgssentre og øvrige barn på barnevernsinstitusjoner. Departementet mener imidlertid at omsorgen er forsvarlig, og at tilbudet ikke innebærer ulovlig diskriminering.

NIM er kritisk til myndighetenes begrunnelse, og vi har skrevet flere høringsuttalelser i forbindelse med lovfestingen av omsorgsansvaret:

Representantforslag

Situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere har i tillegg vært diskutert på Stortinget, og flere stortingsrepresentanter har fremmet såkalte representantforslag (private forslag) der. NIM har sendt skriftlig innspill i forbindelse med flere slike representantforslag:

Innspill til representantforslag om å bedre livs- og boforholdene for enslige mindreårige asylsøkere – Norges institusjon for menneskerettigheter (nhri.no)

Innspill til representantforslag om tiltakspakke for enslige mindreårige asylsøkere (nhri.no)

Anbefalinger til Stortinget i årsmeldinger

NIM har satt søkelys på enslige mindreårige asylsøkeres omsorgstilbud gjennom anbefalinger i flere årsmeldinger:

I tillegg er problematikken omtalt i årsmeldingen for 2022.

Kritikk fra FN

FNs barnekomité vurderer jevnlig Norges etterlevelse av barnekonvensjonen. Barnekomiteen har hatt flere kritiske merknader til omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere. Allerede i 2005, og så igjen i 2010, anbefalte komiteen at omsorgsansvaret overføres til barnevernet.⁶

Våren 2018 anbefalte FNs menneskerettskomité at norske myndigheter «bør få slutt på forskjellsbehandling av enslige mindreårige asylsøkere i alderen 15 til 18 år». Komiteen ba om at barna skal få omsorg på samme nivå som det barnevernet tilbyr.⁷

I tillegg kom både FNs torturkomité og FNs rasediskrimineringskomité med liknende anbefalinger samme år og året etter.⁸

Det gjorde også FNs barnekomité i 2018, som uttrykte bekymring for store forskjeller i levekårene i mottakene for enslige mindreårige asylsøkere. Barnekomiteen anbefalte norske myndigheter å sikre «good-quality care» i alle kommuner.⁹

Også FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har uttrykt bekymring for enslige mindreårige over 15 år. I 2020 anbefalte komiteen at staten sikrer at barnevernsloven gjelder for alle enslige mindreårige asylsøkere, uavhengig av alder, med sikte på å gi samme nivå på beskyttelse og tjenester for alle barn.¹⁰ I et oppfølgingsbrev fra komiteen i 2022 uttrykte den bekymring for at Utlendingsdirektoratet fortsatt har ansvar for enslige mindreårige over 15 år. Komiteen mente at staten ikke har truffet tilstrekkelige tiltak for å sikre likebehandling av disse barna.

I listen over spørsmål i forbindelse med neste rapportering til barnekomiteen, bes Norge om å svare på hvilke tiltak som er iverksatt for å svare på komiteens tidligere anbefalinger om enslige mindreårige asylsøkere.

En oversikt over anbefalingene fra FNs traktatorganer er tilgjengelig på NIMs Human Rights Tracker:

Internasjonale anbefalinger til Norge – en oversikt – Norges institusjon for menneskerettigheter (nhri.no)

Særlig om forsvinninger

Hva er problemet?

Siden 2015 har flere hundre barn forsvunnet fra norske asylmottak og omsorgssentre. Flere kartlegginger viser at det sjelden er noen som leter aktivt etter disse barna. Rapportene peker på det som synes å være mangelfulle rutiner og systemer for å hindre forsvinninger og å finne ut hva som skjer med barna som forsvinner.¹¹

Myndighetene viser på sin side til at det foreligger en klar instruks på feltet. De viser blant annet til at riksadvokaten en rekke ganger har understreket behovet for prioritering av etterforskning i forsvinningssakene.

NIMs arbeid

NIM mener det er nødvendig med en bredere gjennomgang av hvordan asylbarn forsvinner. Gjennomgangen bør legge Norges menneskerettslige forpliktelser til grunn, og utrede hvilke krav menneskerettighetene stiller til både forebygging og etterforskning. Den bør også ha et mandat som sikrer varige praksisendringer for fremtiden.

En kan heller ikke utelukke at kvaliteten på omsorgstilbudet i asylmottakene, særlig voksenkontakt, har betydning for å forebygge forsvinninger. Vår anbefaling om å sikre et likeverdig omsorgstilbud for enslige mindreårig asylsøkere som bor på mottak, er etter vår vurdering derfor også nødvendig for å kunne forebygge forsvinninger effektivt.

Dette har vi uttrykt til myndighetene i forbindelse med behandlingen av to representantforslag:

Dersom myndighetene ikke leter forsvarlig etter disse barna risikerer Norge å bryte barnekonvensjonen gjennom en ulovlig forskjellsbehandling. Det er i tillegg en risiko for at barna blir utsatt for en rekke andre menneskerettighetsbrudd etter at de forsvinner.

Kritikk fra FN

Forsvinninger fra norske asylmottak og omsorgssentre har jevnlig vært et tema i anbefalingene fra FN-komiteene til Norge.

FNs barnekomité har kritisert Norge for dette problemet gjentatte ganger, i avsluttende merknader til Norges tredje rapport (2005), fjerde rapport (2010) og den kombinerte femte og sjette rapporten (2018). I den siste rapporten ber komiteen Norge om å intensivere innsatsen for å lete etter de savnede barna.¹²

FNs menneskerettighetskomité anbefalte i 2018 at staten bør iverksette tiltak for å bøte på de underliggende årsakene til forsvinninger.¹³

Samme år tok også FNs torturkomité opp problemstillingen, og ba staten om å sikre effektiv forebygging av forsvinningssaker blant unge asylsøkere, i tillegg til grundig etterforskning av disse sakene.¹⁴ I den niende periodiske rapporten til torturkomiteen (2022) svarer norske myndigheter at det er grunn til å tro at de aller fleste enslige asylsøkerbarn forlater mottakene frivillig og drar til andre europeiske land.

Forsvinninger blant enslige mindreårige asylsøkere er videre tema for Norges neste rapportering til barnekomiteen. Ifølge sakslisten bes Norge om å svare på hvilke tiltak som er iverksatt for å styrke arbeidet med å oppspore enslige mindreårige og å forhindre forsvinninger fra mottakssentre.

Prop. 42 L (2023-2024) Endringer i straffeloven mv (påvirkning fra fremmed etterretning)

NIM-H-2024-014

Til: Stortingets justiskomité

Det skal være muntlig høring i Stortingets justiskomite om lovforslaget den 27. februar. I forkant av høringen har NIM skrevet en uttalelse til komiteen om forslagets menneskerettslige sider. Etter NIMs syn bør forslaget rammes bedre inn for å sikre at det straffebelagte forbudet ikke får en uheldig nedkjølende effekt på legitime aktiviteter som journalistikk, akademisk og diplomatisk virksomhet, samt kommersiell virksomhet. NIM har også enkelt konkrete forslag til slik innramming.

Gjenåpning av sivile krav etter opphevelse av straffedommer – forslag til endringer i straffeprosessloven (unntak fra lengstefristen for begjæring av gjenåpning i sivile saker)

NIM-H-2024-012

NIMs høringsuttalelse - endringer i straffeprosessloven (unntak fra lengstefristen for å begjære gjenåpning i sivile saker) (pdf) 214.22 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

Etter at fellende straffedommer er opphevet kan det bli spørsmål om hva som skal gjøres med sivile krav som domfelte ble dømt til å betale. NIM har skrevet høringsuttalelse til et forslag om slike regler, som åpner for at også sivile saker kan gjenopptas uansett frister.

NIM ser positivt på at dette reguleres. Ikke minst tilsier uskyldspresumsjonen at den som er straffedømt med urette, ofte må kunne få prøvet erstatningskrav basert på det samme på nytt.

Slike regler reiser likevel kompliserte spørsmål, og NIM er blant annet kritisk til at adgangen til gjenåpning vil avhenge av hvilken prosessform saken føres i. NIM har også reist spørsmål ved et forslag om at gjenåpning av erstatningskrav bare skal kunne skje hvor straffesaken gjaldt spesielt alvorlige straffebud, siden uskyldspresumsjonen gjelder generelt.

NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid

NIM-H-2024-015

Høringsuttalelse fra NIM til NOU 2023 18 (pdf) 236.05 KB

Til: Klima- og miljødepartementet

Genteknologiloven regulerer fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) med unntak av mennesker, og et samlet utvalg mener organismer og produkter utviklet med genteknologi bør vurderes etter en standard om «etisk forsvarlighet». Begrepet foreslås å inkludere prinsippene nytte, bærekraft, rettferdig fordeling og åpenhet. NIM går ikke inn i utvalgets konkrete forslag til endringer, men løfter frem noen menneskerettslige rammer etter Grunnloven og Århuskonvensjonen for fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer departementet bør hensynta i sin oppfølgning av NOU-en.

Endring i straffegjennomføringsforskriften, påtaleinstruksen, politiregisterforskriften og forskrift om konfliktrådsbehandling (gjennomføring av elektronisk kontroll ved varetekt og ungdomsstraff mv.)

NIM-H-2024-011

Høringsuttalelse fra NIM om gjennomføring av elektronisk kontroll ved varetekt og ungdomsstraff (pdf) 177.30 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM ha avgitt høringsuttalelse om gjennomføring av elektronisk kontroll ved varetekt og ungdomsstraff. NIM har fremholdt at barneververnet bør ha plikt til å tilby barna en institusjonsplass dersom hjemmet ikke er egnet for gjennomføring av varetekt. Videre bør det sikres i regelverket at kontrollen ved gjennomføring av varetekt og ungdomsstraff ved elektronisk kontroll skal skje på en barnevennlig måte, blant annet med hensyn til andre barn i hjemmet.

«Du har ikke noe her å gjøre»

I denne rapporten undersøker NIM rusavhengiges opplevelser av diskriminering og stigmatisering i møte med offentlige tjenester.

Vi har undersøkt hvorvidt selvopplevd diskriminering og stigmatisering er noe som preger denne gruppens møte med det offentlige, hvordan det kan arte seg og hvorfor det oppstår. Rapporten baserer seg på en kvalitativ undersøkelse som er gjennomført av NIM, hvor vi har intervjuet rusavhengige, brukerorganisasjoner, helsepersonell og politiansatte. Disse funnene vurderes opp mot Norges menneskerettslige forpliktelser.

Les eller last ned rapporten «Du har ikke noe her å gjøre» her.

Ny rapport: Rusavhengige opplever stigma og diskriminering i møte med det offentlige

En fersk rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) avdekker risiko for diskriminering av rusavhengige. – Alvorlig, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Rapporten «Du har ikke noe her å gjøre» baserer seg på dybdeintervjuer med 17 personer med rusavhengighet, som forteller om hvordan de har opplevd møtet med offentlige tjenester. I tillegg har NIM intervjuet helsepersonell, politiansatte og brukerorganisasjoner som har utfylt bildet.

Les et sammendrag av rapporten her.

Undersøkelsen viser at flere av informantene opplever seg diskriminert og stigmatisert av helsevesenet, politiet og andre offentlige tjenester. Informantene forteller om støtende kommentarer, dårlig behandling og avvisning fordi de er rusavhengige.

– Dette er alvorlige funn. Menneskerettighetene og norsk lovverk forbyr forskjellsbehandling som ikke er saklig og forholdsmessig. Mye av det informantene forteller om illustrerer at det er en reell risiko for at rusavhengige møter diskriminering på ulike samfunnsområder, sier Mestad.

Informantene forteller at disse opplevelsene har fått store negative konsekvenser for dem. For eksempel forteller flere at de unngår å oppsøke hjelp når de trenger det, av frykt for å bli møtt med avvisning.

Mestad understreker at det gjøres veldig mye godt arbeid overfor rusavhengige, men at kunnskap om negative opplevelser er en grunnleggende forutsetning for å jobbe for forbedringer.

I rapporten anbefaler NIM at rusavhengiges diskrimineringsvern tydeliggjøres i lovverket, og at det settes i verk tiltak for å motvirke underliggende fordommer som kan føre til diskriminering.

– Dette er et felt fylt med krevende dilemmaer og få enkle løsninger. Problematisk bruk av rusmidler har en rekke helsemessige og sosiale skader som det er legitimt å forsøke å forhindre. Vårt poeng er at alle tiltak som møter denne gruppen må baseres på individuelle vurderinger og kan ikke være mer inngripende enn nødvendig. Flere av de beskrevne opplevelsene oppfyller i liten grad slike krav, sier Mestad.

I undersøkelsen trekker informantene også frem positive møter de har med tjenestene, og rapporten fremhever hva man kan lære av dem.

– Informantene trekker særlig frem erfaringer der hjelpeapparatet har klart å se mennesket bak rusen og behandlet dem som enkeltindivider. Det må være ufravikelig, sier Mestad.

NIM lanserer denne rapporten på et frokostseminar fredag 16. februar. NIMs direktør Adele Matheson Mestad er tilgjengelig for intervjuer denne dagen.

Les hele rapporten her:

For mer informasjon, kontakt:

Kommunikasjonsrådgiver Magnus Eide, telefon 93882453 / e-post magnus.eide@nhri.no

Rådgiver Eivind Digranes, e-post eivind.digranes@nhri.no

Forslag om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene

NIM-B-2024-002

Innspill til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite - Forslag om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene (pdf) 313.23 KB

Til: Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité

NIM har sent brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i forkant av deres behandling av forslag om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene. NIM mener dette er viktige forslag som vil trygge domstolenes uavhengighet, og anbefaler derfor at forslagene bør vedtas.

Forslag til endringer i barnetrygdloven

NIM-H-2024-008

Forslag til endringer i barnetrygdloven - høringssvar NIM (pdf) 184.29 KB

NIM har innspill til enkelte av de menneskerettslige vurderingene i høringsnotatet om forslag til endringer i barnetrygdloven. Våre innspill knytter seg til struktur og forholdet til rettigheter i barnekonvensjonen og ØSK. NIM løfter blant annet at vurderinger av barns rettigheter må ta utgangspunkt i hele barnekonvensjonens rettighetskatalog. I tillegg knytter vi enkelte bemerkninger til veiledning om frister.

I dag feirer vi samenes nasjonaldag. Lihkku sámi álbmotbeivviin!

Flere lover og internasjonale konvensjoner verner samiske menneskerettigheter. I Grunnloven § 108 fremgår at det påligger statens myndigheter «å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Dette grunnlovsvernet kom i kjølvannet av Alta-saken på begynnelsen av 1980-tallet, og er i høy grad basert på det menneskerettslige minoritetsvernet etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.

Sannhet- og forsoningskommisjonen

Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport er nå ute på høring og i år vil både Stortinget og Sametinget arbeide med å følge opp kommisjonens funn. Kommisjonen har i fem år arbeidet med tre store oppgaver:

Gjøre en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner.
Undersøke virkningene av fornorskningspolitikken.
Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

Kommisjonens arbeid er viktig for å sikre menneskerettighetene til samer, kvener/norskfinner og skogfinner i dag. Fornorskningspolitikken førte til alvorlige negative konsekvenser for samene, kvener/norskfinner og skogfinnene. Svært mange mistet sitt språk under fornorskningstiden. Men, for de samene som mistet sitt språk har vi med kommisjonens rapport et grunnlag for å gjennomføre Grunnlovens målsetning om at det samiske folk kan «sikre og utvikle sitt språk».

Samiske språkforvaltningskommuner

Samiske språk blir i dag blant annet sikret gjennom ordningen med forvaltningsområdet for samisk språk. Fra 1. januar 2024 har det blitt enklere for kommuner bli innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk. NIM håper kommunene viser vei i forsoningsarbeidet og benytter seg av muligheten til å melde seg inn i den nye forvaltningsmodellen. Et utvidet forvaltningsområde for samiske språk vil kunne bidra i forsoningsprosessen.

Samiske rettigheter og klimaendringer

NIM arbeider aktivt med samiske rettigheter og i vår ferske rapport «Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway» løfter vi tematikk om det grønne skiftet, arealinngrep i samiske områder og hvordan klimaendringene vil føre til sammensatte problemstillinger i forhold til samiske rettigheter. I rapporten bygger NIM videre på det arbeidet Samerådet gjorde med å gjennomgå klimavitenskap, praksis og tradisjonell urfolkskunnskap. NIM kommer i rapporten med anbefalinger som kan bidra til å oppnå et grønt skifte som også sikrer urfolksrettigheter. Nye utbyggingsprosjekter i samiske områder gjør at debatten om urfolksrettigheter i møte med det grønne skiftet stadig blir aktuell. For reindriftssamene på Nord-Fosen er menneskerettighetsbruddet fremdeles pågående, og det haster å få en avslutning. En løsning i Fosen-saken vil være et viktig bidrag i forsoningsprosessen.