NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har utredet hvilke krav menneskerettighetene stiller til uavhengighet for dommere og domstolene. Les rapporten og sammendraget her.
Sammendrag – menneskerettslige rammer for domstolenes uavhengighet
Temarapport 2018 – menneskerettslige rammer for domstolenes uavhengighet
I sin rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) oppfordrer NIM komiteen til å ta opp bruk av tvang og vergemålsloven i sin første høring av Norge.
25.-26. mars 2019 skal CRPD-komiteen som overvåker statenes gjennomføring, for første gang eksaminere Norge om etterlevelsen av konvensjonen. I den forbindelse har flere aktører, deriblant NIM, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) samt en rekordstor koalisjon av NGOer, avgitt skyggerapporter til komiteen som supplement til statens egen rapport.
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal sikre at personer med nedsatt funksjonsevne har sine menneskerettigheter i behold, på lik linje med andre. Norge undertegnet konvensjonen i 2007 og den trådte i kraft i 2013. NIM tar opp syv temaer i sin rapport til komiteen og retter et særlig søkelys mot utstrakt bruk av tvang overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Det gjelder tvangsbruk i psykiatrien, overfor utviklingshemmede, eldre på sykehjem og psykisk syke i fengsel.
Helsetilsynet uttrykker bekymring for økende bruk av tvang overfor utviklingshemmede. Videre er det sviktende vedtakspraksis og mangelfull vurdering av retten til selvbestemmelse. Tvangsbruk besluttes i langt de fleste tilfeller av personer uten formell kompetanse. Retten til selvbestemmelse synes å være utilstrekkelig beskyttet for personer med utviklingshemning. NIMs oppfordring til komiteen er å anmode myndighetene om å redusere tvangsbruken overfor utviklingshemmede og treffe andre nødvendige tiltak.
NIM tar også opp problemstillinger knyttet til vergemålsloven, både lovgivning og i praksis. Undersøkelser viser at det norske vergemålssystemet ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til den enkeltes ønsker og vergemålene er i for liten grad tilpasset den enkeltes behov. NIM mener det er problematisk at mange verger har for mange vergemål å håndtere, og at dette gjør det vanskelig å vurdere kvaliteten av og hvorvidt hvert enkelt vergemål blir tilstrekkelig ivaretatt.
I tillegg til de ovennevnte, løfter NIM også opp temaer som diskriminering og levekår for samer med nedsatt funksjonsevne, nasjonale minoriteter og andre sårbare grupper og opplæring av barn med spesielle behov. NIM vil delta på høringen som finner sted i Genève, sammen med blant annet LDO og representanter fra det sivile samfunn.
Hele rapporten finner du her:
Her finner du våre tidligere innspill til samme komité: NIMs muntlige innlegg til formøte – CRPD, NIMs skriftlige innspill til formøte – CRPD
Les mer om temaet her: NIMs temasider om diskriminering og sårbare grupper, NIMs temasider om helse og omsorg, NIMs temasider om nasjonale minoriteter, NIMs temasider om urfolk, NIMs temasider om skole og utdanning
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
De temaer som tas opp er behov for videreutvikling av beslutningsstøtte, samtykkekompetanse og mindreåriges selvbestemmelse under vergemål.
Justis- og beredskapsdepartementet inviterte i brev av 14. november 2018 til å komme med høringsinnspill om mulige endringer i vergemålsloven (personer uten samtykkekompetanse, særskilt forvaltning av midler, klage- og begjæringsrett i saker om vergen mv.). NIM sendte sin høringsuttalelse 14. februar 2019. Vår uttalelse finnes ved å følge lenken lenger oppe på siden.
– Dersom tilrettelagt masseinnhenting av nordmenns data blir innført må Norges sikkerhetsinteresser balanseres mot grunnleggende menneskerettigheter som personvernet. Her snakker vi om en svært vanskelig avveining, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.
Staten vil ha et visst handlingsrom når det kommer til masseinnsamling av data, men ørsmå justeringer innenfor handlingsrommet kan få store konsekvenser for nordmenns rettssikkerhet og menneskerettigheter.
NIM mener imidlertid at det er for tidlig å avgjøre om Forsvarsdepartementets lovforslag er menneskerettsstridig. Nå må alle steiner snus for å sikre at et slikt system ikke blir misbrukt.
I forslaget til ny lov om Etterretningstjenesten (E-tjenesten) foreslås det blant annet et system for såkalt «tilrettelagt innhenting» av data som krysser landegrensene. Hensikten er å fange opp informasjon om utenlandske forhold for å imøtekomme fysiske og digitale trusler mot Norge. Dette ble tidligere omtalt som digitalt grenseforsvar.
Som konsekvens av forslaget vil imidlertid kommunikasjon mellom personer i Norge i utstrakt grad bli innhentet og lagret av E-tjenesten, som kan søke i disse dataene etter en domstols tillatelse.
Dette kan være metadata, som opplysninger om hvem vi til enhver tid kommuniserer med på mobiltelefon, via internett og sosiale medier, men også selve innholdet i kommunikasjonen.
Tilrettelagt innhenting balanserer to sentrale hensyn: nordmenns privatliv og personvern på den ene siden og statens behov for verktøy til å forsvare norske interesser mot digitale og hybride trusler på den andre.
– Norge er et av verdens mest digitaliserte samfunn, og det gjør oss sårbare dersom ikke nødvendige sikkerhetsstrukturer er på plass. Et illustrerende eksempel er it-skandalen i Helse Sør-Øst-saken i 2018, hvor det ble avdekket svært sårbare digitale systemer innenfor helsevesenet og beskyttelsen av personlige helsedata, sier Adele Matheson Mestad.
Samtidig utfordrer et system for masseinnsamling av data grunnleggende og demokratiske menneskerettigheter, som retten til privatliv, personvernet og ytringsfriheten, herunder kildevernet og pressefriheten.
Forslaget innebærer en radikal endring fra dagens praksis for datainnsamling.
I stedet for å i unntakstilfeller hente inn informasjon om nordmenns kommunikasjon, vil dette bli hovedregelen fordi all norsk kommunikasjon flyter over landegrensene. Samtidig er det vanskelig å overskue helt hva forslaget innebærer – både rettslig og faktisk – noe som gjør det utfordrende å avgjøre hvor stort inngrep forslaget er rent menneskerettslig.
Oversiktsvansker er et signal som har kommet fra flere hold og er noe departementet må ta på alvor. Blant annet vil det ha noe å si for systemets tillit og hvilken såkalt nedkjølende effekt en slik lov kan ha for den enkeltes ytringer og handlinger. Mangel på transparens vil kunne ha negative menneskerettslige implikasjoner i seg selv.
Selv om de menneskerettslige konsekvensene ikke er lett å fastslå kun basert på hvordan et lovforslag ser ut på papiret, vil gode kontrollmekanismer og tydelig lovregulering være av sentral betydning i en eventuell etterfølgende menneskerettslig prøving. På begge disse punktene mener NIM at forslaget har et klart forbedringspotensial. For øyeblikket er det ikke helt avklart hvor Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) står i det rettslige spørsmålet om masseinnsamling av data.
– Her er det uansett snakk om vanskelige avveininger. EMD har i ikke-rettskraftige dommer lagt til grunn at det kreves sterke og effektive kontrollmekanismer ved systemer for masseinnsamling av data, for å blant annet hindre misbruk. Samtidig sier de også at det ikke finnes absolutte skranker mot slike systemer. Staten har her trolig et ganske vidt spillerom i å utforme slike systemer, sier Adele Matheson Mestad.
EMD har behandlet flere relevante saker som legger føringer for et norsk system for masseinnsamling, blant annet Big Brother Watch v. Storbritannia og Centrum for Rättvisa v. Sverige. Begge sakene er imidlertid anket og nylig fremmet til behandling i storkammer i EMD, noe som inntil videre gjør premissene for diskusjonen i Norge mer uviss.
Menneskerettighetene kan bli langt bedre ivaretatt enn det Forsvarsdepartementet legger opp til i sitt forslag. I høringssvaret er NIM særlig kritisk til om de foreslåtte mekanismene for å hindre misbruk er tilstrekkelige.
NIM viser særlig til at forslaget gir E-tjenesten for stor definisjonsmakt over hva som er nødvendig overvåking. Videre er det klare svakheter i mekanismene for uavhengig kontroll i tillegg til at det ikke er tilstrekkelig mulighet for at den som mener seg overvåket kan få avgjort om overvåkingen var lovlig.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har i dag avgitt uttalelse til regjeringens høring om forslag til ny lov om Etterretningstjenesten. De temaer som tas opp er omtale og anvendelse av menneskerettigheter, jurisdiksjon og differensiert rettighetsbeskyttelse, tilrettelagt innhenting og retten til privatliv, samt ytringsfrihet og kildevern.
«Lovrevisjonen ble påbegynt i 2017 og innebærer en gjennomgang og oppdatering av hele Etterretningstjenestens rettsgrunnlag. Behovet for lovrevisjonen er begrunnet i den samfunnsmessige, teknologiske og rettslige utviklingen som har funnet sted siden dagens lov ble til. Lovforslaget inneholder et forslag til regulering av en form for digitalt grenseforsvar, i lovforslaget omtalt som tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon», skriver Forsvarsdepartementet i høringsnotatet.
Høringsfristen var satt til 12. februar 2019. NIM skriver i uttalelsen at vi i utgangspunktet «er positive til at det fremmes en ny lov om E-tjenesten som med større grad av åpenhet beskriver E-tjenestens kapasiteter, etterretningsbehov og arbeidsmåte. Dette er viktig for å sikre den nødvendige tillit til norsk etterretning. Dette åpner også opp for større grad av offentlig debatt rundt E-tjenestens metodebruk, en debatt som har demokratisk verdi.»
Høringsuttalelsen finnes ved å følge lenken øverst på siden.
I 2019 skal Norge granskes av FNs menneskerettighetsråd i den såkalte UPR-høringen. Nylig sendte Solberg-regjeringen sin rapport om hvordan den har fulgt opp et hundretalls anbefalinger for å styrke menneskerettighetene i Norge.
Alle FNs medlemsland og deres oppfølging av menneskerettighetene debatteres hvert femte år i FNs menneskerettighetsråd (HRC). I mai 2019 er det Norges tur til å bli evaluert i den periodiske landhøringen (Universal periodic review, UPR).
Nå har regjeringen redegjort for oppfølgingen av anbefalingene som Norge fikk etter den forrige høringen i 2014 i en ny rapport til FN. Under UPR-høringen i 2014 mottok regjeringen 203 anbefalinger. Norge godtok 150 av disse i sin helhet og 23 delvis.
Den nye rapporten er det viktigste grunnlaget for høringen 6. mai hvor Norge må svare for seg. Men FN får også alternativ informasjon fra NIM, frivillige organisasjoner og fra FNs egne overvåkingsmekanismer.
Alle medlemsland i FN kan stille spørsmål og spille inn sine anbefalinger til hvordan Norge kan forbedre situasjonen på ulike menneskerettighetsområder. Men det er til syvende og sist opp til Norge selv å velge hvilke anbefalinger man ønsker å godta.
I de tre månedene frem til høringen 6.mai, vil NIM og andre aktører jobbe for at Norge skal få anbefalinger som styrker menneskerettighetssituasjon i Norge.
Regjeringen melder at 116 av de 150 anbefalingene som ble akseptert uten forbehold er gjennomført, det vil si 3 av 4 tiltak. Blant de resterende er 31 i ferd med å gjennomføres, mens 3 er delvis gjennomført. Blant de anbefalingene Norge delvis aksepterte, er 8 av 23 gjennomført.
NIM mener det er gledelig at Norge tar internasjonale anbefalinger på alvor. Regjeringen skal blant annet ha ros for å prioritere arbeidet mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Det var også viktig at Stortinget i 2015 etablerte NIM som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter i samsvar med FNs Parisprinsipper (sistnevnte tiltak svarer alene på 21 av de 150 anbefalingene).
NIM har i sin rapport til FNs menneskerettighetsråd imidlertid fremhevet behovet for økt oppmerksomhet om behandling og isolasjon av psykisk syke i fengsler og bruken av tvang i psykiatrien og overfor utviklingshemmede. I tillegg har NIM etterspurt statistikk om hatefulle ytringer og en handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i samiske samfunn.
Disse spørsmålene og en målrettet og koordinert oppfølging fra myndighetenes side når det gjelder anbefalinger fra FN, både i UPR og de juridisk forpliktende traktatorganene, vil være blant temaene NIM fokuserer på i tiden frem mot høringen i Genève.
NIM mener det derfor er viktig å etablere en koordineringsmekanisme for å få en god og effektiv oppfølging av menneskerettslige anbefalinger.
Les mer:
NIMs innspill til den tredje UPR-høringen om Norge i 2019
Regjeringens tredje UPR-rapport
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
De temaer som tas opp er diskriminering og levekår for samer med nedsatt funksjonsevne, nasjonale minoriteter og andre sårbare grupper, vergemålsloven i praksis, bruk av tvang mot personer med nedsatt funksjonsevne, opplæring av barn med spesielle behov.
Du finner rapporten ved å følge lenken øverst på siden. Høringen av Norge skjer 25. og 26. mars 2019.
Her finner du våre tidligere innspill til samme komité: NIMs muntlige innlegg til formøte – CRPD, NIMs innspill til formøte – CRPD
I dag 6. februar feirer vi samenes nasjonaldag, som også kalles «sámi álbmotbeaivi» eller samefolkets dag. Dagen feires over hele landet, samt i Finland, Sverige og Russland for å markere og minnes det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917.
Markeringen av samenes nasjonaldag har utviklet seg fra en enkel markering til det som populært kalles for samisk uke. Flere byer som Oslo, Tromsø og Alta holder sin samiske uke, og arrangerer konserter, utstillinger, konferanser og andre markeringer i anledning nasjonaldagen.
Samene i Norge har et særlig vern gjennom Grunnlovens § 108, som sammen med ILOs konvensjon nr. 169 om urfolk, understreker samenes status som urfolk. Videre er sentrale FN-konvensjoner som FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter viktig for vernet av samenes rettigheter.
Også FNs urfolkserklæring er et viktig instrument for å sikre gjennomføringen av urfolks menneskerettigheter nasjonalt. Det er en del av NIMs mandat å fremme og beskytte disse menneskerettighetene. Les mer om vårt arbeid knyttet til urfolk her.
Som et ledd i disse oppgavene har NIM gitt anbefalinger til myndighetene om blant annet tiltak mot vold i nære relasjoner i samiske samfunn, hatkriminalitet og hatefulle ytringer, bedre sikring av sjøsamenes rettigheter, samt oppfølging av Samerettsutvalget II. Dette er også tiltak som FNs menneskerettighetskomité (CCPR) og FNs rasediskrimineringskomité (CERD) i 2018 har anbefalt at Norge tar tak i.
I år er også FNs internasjonale år for urfolksspråk (IYIL2019). Rett til bruk og utvikling av språk er en sentral del av menneskerettighetene. NIM ønsker å markere FN-året for urfolksspråk med økt bruk av samisk i virksomheten vår, og flere tekster på samisk språk. Vi utfordrer alle berørte statlige institusjoner til å gjøre det samme!
Vi ønsker med dette alle en flott feiring av samenes nasjonaldag. Lihkku sámi álbmotbeivviin!
Les mer her: NIMs temasider om urfolk, FNs urfolkserklæring, ILOs konvensjon nr. 169 om urfolk, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), Grunnlovens § 108, FNs menneskerettighetskomite (CCPR), FNs rasediskrimineringskomite (CERD), International Year of Indigenous Languages (IYIL2019)
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
De temaer som tas opp er kildevernet generelt, vernets begrunnelse, kildevernreglenes virkeområde, vern av innholdet i journalistisk materiale generelt og tvangsmidler/etterforskning mot pressen.
Justis- og beredskapsdepartementet inviterte i høringsbrev av 24. september 2018 til å komme med høringsinnspill om mulige endringer i reglene om kildevern. NIM synes det er positivt at man foreslår å endre dagens kildevernregler:
«En skjerping av lovens vilkår for når pressen kan pålegges å identifisere en kilde, som gir bedre uttrykk for den terskelen som følger av praksis fra Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), er et godt mål. Det samme gjelder to andre mål: Å fastsette klarere og mer fleksible vilkår for hvilke aktører som kan påberope seg kildevernet, og å lovfeste at kildevernet omfatter alle opplysninger som er egnet til å avsløre kilder.»
NIM vurderer høringsnotater i lys av de rettslige rammer og føringer som følger av statens menneskerettslige forpliktelser etter Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og andre internasjonale konvensjoner. Det er ikke nødvendigvis NIMs oppgave å uttale seg om hensiktsmessigheten eller prioriteringen av virkemidler for å oppfylle nevnte forpliktelser. Enkelte virkemidler kan imidlertid være mer egnet enn andre for å sikre eller styrke menneskerettighetene. Tydelig lovregulering, som på en god måte reflekterer menneskerettslige krav, vil være et slikt virkemiddel.
Les hele vår uttalelse ved å følge lenken øverst på siden.
I 2019 markeres viktigheten av urfolks språk i FN. Sametingets president Aili Keskitalo deltok på den offisielle åpningen av FNs internasjonale år for urfolksspråk (IYIL2019) i Paris denne uken.
Språk spiller en viktig rolle i alle menneskers hverdag. Urfolksspråk har stor betydning for utvikling, fred og forsoning. Språket er ikke bare et verktøy for kommunikasjon, utdanning, sosialt samspill og utvikling, men også et uttrykk for den enkeltes identitet, kulturelle historie, tradisjoner og minner. Dessverre ser vi at språk over hele verden forsvinner i et raskt tempo.
Ifølge UNESCO finnes det i dag mellom 6000 og 7000 språk i verden. Fire prosent av disse snakkes av 97 prosent av verdens befolkning. 96 prosent av språkene snakkes derimot av bare tre prosent.
Mange språk dør ut fordi de ikke blir praktisert. Med denne bekymringen som bakteppe bestemte FNs generalforsamling i 2016, etter anbefaling fra FNs permanente forum for urfolk (UNPFII), at 2019 skal bli FNs internasjonale år for urfolksspråk. Året skal markeres på forskjellige måter, med konferanser, seminarer, konserter og utstillinger over hele verden. UNESCO har laget en egen nettside for urfolksspråk-året.
Ifølge den norske regjeringen er alle samiske språk karakterisert som truede eller utdødde språk, selv om utviklingen for det nordsamiske språket har vært positiv de siste ti årene:
«Et truet språk defineres som språk med nedgang i antallet barn som kan snakke språket, mens et alvorlig truet språk forstås som et språk som nesten bare voksne bruker. Av de samiske språkene som er og har vært i bruk i Norge har UNESCO i sin «røde liste» klassifisert østsamisk, pitesamisk og umesamisk som utdødde, lulesamisk og sørsamisk som alvorlig truede språk, mens nordsamisk er klassifisert som truet.», skriver regjeringen på sine nettsider.
Språklige rettigheter faller inn under kategorien kulturelle rettigheter. Disse menneskerettighetene kommer også til uttrykk i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (art. 27), men hører hovedsakelig hjemme under FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Én menneskerettslig utfordring på dette feltet er opplæring og videreføring av samisk språk. I 2016 fremla et offentlig utvalg en utredning (NOU 2016:18 Hjertespråket) med forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk, som NIM også avga uttalelse til.
Den arktiske regionen har Sametingets president Aili Keskitalo som sin representant i UNESCOs styringsgruppe for språkåret til FN. Sametingspresidenten deltok også på den offisielle åpningen i Paris denne uken. Se opptak fra åpningen her.
Regjeringen har bevilget 1,1 millioner kroner til Sametinget for å synliggjøre FN-året for urfolksspråk.
For å lese mer: NIMs temasider om urfolk, FNs internasjonale år for urfolkspråk (IYIL2019), FNs permanente forum for urfolk (UNPFII), UNESCO, NOU 2016:18 Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk
