Adele Matheson Mestad er ny direktør i NIM

Stortinget oppnevnte Adele Matheson Mestad (38) til ny direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) tirsdag 26. mars.

– Jeg er veldig glad for tilliten og takknemlig for muligheten til å lede denne faglig sterke institusjonen videre. Det er et privilegium å få jobbe med et så viktig samfunnsoppdrag og ikke minst å få lede så kompetente og engasjerte medarbeidere, sier Adele Matheson Mestad.

Siden 1. oktober 2018 har Matheson Mestad fungert som konstituert direktør for NIM. Matheson Mestad etterfølger Petter Wille, som i 2016 ble oppnevnt av Stortinget som NIMs første direktør.

Matheson Mestad startet som assisterende direktør for NIM i 2016. Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo (UiO) med en master i internasjonale studier (LL.M) fra New York University, i tillegg til å ha gått Forsvarets sjefskurs i 2018.

Før hun ble ansatt i NIM jobbet Matheson Mestad i ti år som advokat hos Regjeringsadvokaten. Hun har også arbeidet i påtaleenheten for Rwanda-domstolen og er oppnevnt som mekler hos Riksmekleren.

Rådgivning, overvåkning og informasjon

– NIMs viktigste oppgaver er å bidra til at staten gjør gode menneskerettslige vurderinger, med det formål å sikre at menneskerettighetene gjennomføres effektivt i norsk rett og praksis, sier Matheson Mestad.

NIM, som ble opprettet formelt av Stortinget 1. juli 2015, overvåker og rapporterer om utviklingen på menneskerettighetsfeltet, og avdekker områder hvor Norge ikke gjør nok for å ivareta individuelle rettigheter.

I tillegg til rådgivning, overvåking og internasjonal rapportering til blant annet FN og Europarådet, har NIM et viktig informasjonsansvar overfor befolkningen i Norge.

– Menneskerettighetene virker aldri bedre enn den legitimiteten de til enhver tid har i befolkningen. En viktig oppgave for NIM er derfor å bidra med god informasjon slik at folk bedre kan forstå og påberope seg sine menneskerettigheter i møte med offentlige myndigheter, sier Matheson Mestad.

– Menneskerettighetene under press

Institusjonen jobber med en rekke ulike menneskerettslige områder – se blant annet årsmelding for 2018.

Selv om Norge ofte regnes som et foregangsland på mange menneskerettslige områder, understreker Matheson Mestad at dette ikke kan tas for gitt.

– I den tiden vi lever i, hvor menneskerettighetene er under press mange steder i verden, er det viktig at vi holder menneskerettighetsfanen ekstra høyt, også når det har politiske kostnader, sier Matheson Mestad.

Publisert Sist oppdatert

NIMs årlige rapport til Stortinget for 2018

DOK6-2018-2019
Årsmelding 2018 - Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) (pdf) 2.38 MB

NIM skal blant annet gi råd til regjeringen og andre offentlige organer om gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge. I den forbindelse avgir NIM en årsmelding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Årets årsmelding Dokument 6 (2018–2019) ble avgitt til Stortinget 26. mars 2019, og skal debatteres i Stortinget i inneværende […]

NIM skal blant annet gi råd til regjeringen og andre offentlige organer om gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge.

I den forbindelse avgir NIM en årsmelding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Årets årsmelding Dokument 6 (2018–2019) ble avgitt til Stortinget 26. mars 2019, og skal debatteres i Stortinget i inneværende sesjon.

NIMs årsmelding for 2018 behandler 14 områder og presenterer 28 anbefalinger. Vold og overgrep, ressursmangel ved landets domstoler og behandlingen av psykisk syke i fengsler er noen av utfordringene som omtales.

 

 

 

Publisert Sist oppdatert

Høringsuttalelse – Forslag til ny forskrift om utførelse av personundersøkelse i straffesaker

NIM-H-2019-008
Forslag til forskrift om utførelse av personundersøkelse i straffesaker (pdf) 177.81 KB
Til: Justis- og beredskapsdepartementet

I forslaget til ny forskrift om personundersøkelser i straffesaker fremgår det at personundersøkelser for mindreårige skal prioriteres, og det foreslås innført en frist på fire uker for ferdigstillelse av disse personundersøkelsene.

Det foreslås også at ungdoms-koordinator i konfliktrådet kan trekkes inn i arbeidet med personundersøkelsen dersom dette er hensiktsmessig, og den siktede mindreårige og vergene samtykker til dette. NIM er posittiv til forslagene.

Les hele vår uttalelse ved å følge lenken lenger oppe på siden.

Publisert Sist oppdatert

Høring – endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften – bruk av DNA-testing i utlendingssaker

NIM-H-2019-007
Høringssvar-endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften (pdf) 154.68 KB
Til: Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften med sikte på å gi hjemmel for å pålegge DNA-test i utlendingssaker der det er nødvendig for å fastslå at det foreligger en familierelasjon. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har ingen merknader til forslaget.

Publisert Sist oppdatert

NIM ønsker en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven

NIM etterlyser en grundigere behandling av flere forslag til endringer i reindriftsloven og oppfordrer til en helhetlig gjennomgang av loven, blant annet i lys av Norges menneskerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk.

Landbruks- og matdepartementet sendte forslag til endringer i reindriftsloven på høring med frist 15. mars 2019.

Bakgrunnen for endringene var dels oppfølgingen av Stortingsmeldingen Reindrift – lang tradisjon – unike muligheter (Meld. St. 32 (2016-2017)), og dels et ønske om å gjøre endringer i reindriftsloven § 71 som omhandler oppnevning av reindriftsstyret.

Lovendringene som foreslås, foruten den nevnte § 71 om reindriftsstyret, går ut på følgende:

  • Endring av formålsparagrafen slik at økologisk bærekraft prioriteres.
  • Etablere et lovgrunnlag for obligatorisk individmerking av rein.
  • Åpne for at opplysninger om enkeltutøveres reintall blir tilgjengelig for andre i næringen.

NIM kommenterer i sin høringsuttalelse prosessen rundt den aktuelle høringen, herunder i hvilken grad samene som urfolk er blitt tilstrekkelig konsultert etter Norges menneskerettslige forpliktelser.

NIM har videre visse kritiske bemerkninger til manglende utredning av både forslaget om endring av formålsparagraf, og forslaget til endring av reindriftsloven § 71, i lys av Norges menneskerettslige forpliktelser. NIM skriver til slutt litt om behovet for en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven med tanke på Norges menneskerettslige forpliktelser.

Hele uttalelsen finnes her.

Publisert Sist oppdatert

Høringsuttalelse – forslag til endringer i reindriftsloven

NIM-H-2019-006
Høringsuttalelse reindriftslov 15.03.2019 (pdf) 247.67 KB
Til: Landbruks- og matdepartementet

De temaer som tas opp er forslaget om endring av reindriftslovens formålsparagraf og oppnevning av medlemmer til reindriftsstyret.

Du finner vår uttalelse ved å klikke på lenken over bildet.

Publisert Sist oppdatert

Norge må styrke forebyggingen av vold mot kvinner

Vold og overgrep mot kvinner er et alvorlig og vedvarende samfunnsproblem i Norge. Regjeringen må trappe opp innsatsen for å bekjempe vold i nære relasjoner.

150 000 personer opplever vold i nære relasjoner hvert år. Antallet anmeldte voldtekter med fornærmede under 14 år fortsetter å øke, og drapsstatistikken viser at hele 25 prosent av drap begått i Norge er partnerdrap. I tillegg viser undersøkelser at samiske kvinner rapporterer om mer vold enn kvinner i majoritetsbefolkningen for øvrig.

Ikke bare er vold- og overgrepsproblematikken et særlig alvorlig samfunnsproblem. Det er også en stor menneskerettslig utfordring. Dette er fordi statene har plikt til å forhindre at enkeltindivider blir utsatt for overgrep fra andre. Altså har staten en plikt til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep mellom privatpersoner.

Flere menneskerettighetskonvensjoner gir slik beskyttelse, for eksempel FNs kvinnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). I 2018 ble Norge oppfordret av flere ulike FN­komiteer til å gjøre mer for å beskytte de voldsutsatte.

I 2017 ratifiserte Norge Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av alle former for vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, den såkalte «Istanbul-konvensjonen». Konvensjonen er en menneskerettslig nyvinning, fordi den angir detaljert og konkret hvordan statene skal utforme sin politikk for å forebygge og bekjempe vold og overgrep.

Konvensjonen omtales derfor ofte som en «gjennomføringskonvensjon», fordi den søker å bygge bro mellom statens rettslige forpliktelser slik disse er nedfelt i lov, og hvordan den faktiske tiltaksutformingen bør gjennomføres i praksis.

Istanbul-konvensjonen er tuftet på noen grunnprinsipper hvor særlig hensynet til effektiv koordinering av offentlige tjenester, krav til helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming, samt krav til tydelige forebyggingsforpliktelser og krav til tjenesteapparatets kompetanse, er av sentral betydning.

De klare koordineringsforpliktelsene er ett av flere aspekter som gjør at Istanbul-konvensjonen skiller seg ut i en menneskerettslig sammenheng. Både statlig og kommunal forvaltning, herunder det tjenesteapparatet som er i kontakt må den voldsutsatte, må koordinere sin innsats for å kunne forebygge vold og overgrep.

I forlengelsen av dette, stiller konvensjonen krav til at myndighetene har en kunnskapsbasert tilnærming til hvordan de best kan forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep. Altså må staten sørge for datainnsamling og forskning. Staten må anskaffe kunnskap om hvordan vold og overgrep skjer og om det må spesifikke tiltak til for å imøtegå problemet.

Dette innebærer blant annet kunnskap om eventuelle sårbarheter hos de som er offer for vold og overgrep. Det kan for eksempel tenkes at det må utarbeides særskilt tilpassede tiltak for ulike sårbare grupper. Dette kan være personer med annen etnisitet enn majoritetsbefolkningen, eldre voldsutsatte, eller andre, hvis dette er nødvendig for å gi adekvat beskyttelse mot vold og overgrep.

Disse forebyggingsforpliktelsene konkretiseres ytterligere gjennom krav til tjenesteyternes kunnskap. Det er en forpliktelse etter konvensjonen at det tjenesteapparatet som er i kontakt med den voldsutsatte har egnet kompetanse til å oppdage vold og overgrep. Altså må den enkelte tjenesteyter ha nødvendig kunnskap om særtrekk eller sårbarheter ved offeret slik som kjønn, etnisitet eller religion, dersom det er av betydning for muligheten til å oppdage at noen utsettes for vold og overgrep.

Disse detaljerte menneskerettslige forpliktelsene sammenholdt med den faktiske vold- og overgrepssituasjonen i Norge, krever etter vårt syn styrket politisk innsats. NIM anbefaler derfor at myndighetene som et utgangspunkt bør utarbeide en ny sektorovergripende handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

NIM oppfordrer norske myndigheter til å sørge for styrket gjennomføring av sine menneskerettslige forpliktelser til å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge saker om vold og overgrep.

Publisert Sist oppdatert

Myndighetenes vurdering av menneskerettslige spørsmål i Nussir-saken

Planene om gruvedrift ved Repparfjorden-Riehpovuotna i Finnmark har ført til stort engasjement og debatt, særlig rundt de negative miljømessige konsekvensene. Men hva med sakens menneskerettslige sider? 

Vedtaket om driftskonsesjon for gruvedrift i et område hvor samiske interesser er betydelige, reiser enkelte menneskerettslige spørsmål. Myndighetene plikter å vurdere hvorvidt de konkrete planene for gruvedrift vil være i strid med den plikten staten har til å sikre at samisk kulturutøvelse inklusive næringsdrift kan fortsette i området, jf. Grunnloven § 108 samt Norges folkerettslige forpliktelser.

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 legger skranker for hvilke typer tiltak som kan tillates iverksatt i et urfolksområde hvor tiltaket kommer i konflikt med etablerte næringer. Også ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter legger føringer for myndighetenes plikt til å respektere urfolks bruksrettigheter i områder de tradisjonelt har benyttet til næringsdrift. Begge disse konvensjonene er inkorporert i norsk rett, førstnevnte med forrang, i Menneskerettsloven, sistnevnte i Finnmarksloven. I Nussir-saken kan både sjøsamenes og reindriftssamenes kulturutøvelse (inklusive næringsdrift) og bruksrettigheter påvirkes av etableringen av gruvedrift.

I driftskonsesjonsvedtaket vurderer departementet reindriftsinteressene og hensynet til samisk kultur, herunder spørsmålet om såkalte kumulative virkninger for reindriften i området. SP artikkel 27 og praksis omkring denne bestemmelsen er gjort rede for i konsesjonsvedtaket. Praksis fra FNs menneskerettighetskomité viser at vurderingen om et tiltak strider mot artikkel 27 vil bero på en samlet vurdering, hvor urfolks deltakelse i beslutningsprosessen, utredningsgrunnlaget, proporsjonaliteten og inngrepets omfang er sentrale elementer. I tillegg har det altså betydning om de berørte samiske interessene også tidligere har blitt negativt berørt av andre typer arealinngrep eller tiltak.

ILO-konvensjon 169 er imidlertid ikke drøftet i noen særlig grad. ILO-konvensjonens bestemmelser om konsultasjonsrett/plikt omtales riktignok i den grad de er omfattet av SP artikkel 27, men ILO-konvensjonens bestemmelser om ivaretakelse av urfolks bruksrettigheter til landområder, særlig artikkel 14 og 15, er ikke drøftet. NORUTs konsekvensutredning av virkningene for reindriftsnæringen fra 2011[1] konkluderer med at gruvedrift vil utgjøre et meget stort inngrep i livsgrunnlaget for de berørte reinbeitedistriktene, særlig distrikt 22 Fiettar, og sier at en vurdering av ILO-konvensjon 169 artikkel 5, 7 og 14 derfor anbefales gjennomført. NIM stiller spørsmål om det kan være en mangel ved saksbehandlingen at en slik vurdering av disse bestemmelsene i ILO-konvensjonen ikke er gjort i konsesjonsvedtaket.

I konsesjonsvedtaket sies det at ILO-konvensjonens bestemmelser om konsultasjonsrett «langt på vei anses som en konkretisering av SP artikkel 27, fordi Menneskerettskomiteen praksis har gitt artikkel 27 et innhold som innebærer at den stiller krav som er relativt sammenfallende med ILO-konvensjonens krav.» Denne setningen henspiller slik NIM forstår det på konsultasjonsretten, og ikke på ILO-konvensjonens materielle bestemmelser.

NIM mener at gruvedriften sett opp mot de forpliktelsene Norge har etter ILO-konvensjon 169, herunder særlig artikkel 14 og 15, burde vært vurdert i konsesjonsvedtaket. Hvis departementet anser en slik drøftelse for å ligge implisitt i drøftelsen av SP artikkel 27, burde dette ha vært klargjort. Hvis departementet mener at terskelen for inngrep som påvirker urfolks rettigheter til tradisjonell næringsvirksomhet er den samme i SP artikkel 27 og ILO-konvensjon 169, burde dette vært begrunnet.

I departementets vurdering av de kumulative virkningene for reindriften som vil oppstå på grunn av den planlagte gruvedriften, mangler det en helhetlig oversikt over det samlede inngrepsbildet. Departementet viser til tidligere vurderinger av om enkeltinngrep som direkte påvirker reindriften i området utgjør en krenkelse av SP artikkel 27, men foretar ingen samlet vurdering av inngrepenes kumulative virkninger som sådan.

NIM bemerker at det er staten og ikke tiltakshaver som er forpliktet til å sikre at menneskerettighetene ivaretas ved et slikt tiltak. I denne forbindelse pekes det på at vilkårene om avbøtende tiltak for å ivareta hensynet til videreføring av samisk reindrift i konsesjonsvedtaket ikke er like tydelige som Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) vilkår for godkjenning av reguleringsplanen for området. Dette gjelder kravene til tiltakshaver Nussir ASA om virksomhetens ansvar for å sikre at samisk reindrift og samisk kulturutøvelse (inkludert sjøsamisk naturbruk) fortsatt skal kunne utøves. NIM legger til grunn at KMDs vilkår ved godkjenning av reguleringsplanen forplikter tiltakshaver til å følge opp også disse. Vilkårene om avbøtende tiltak krever også oppfølgning og tilsyn fra statlige myndigheter.

Sametinget og reinbeitedistriktet fremholder at det foreligger brudd på regler om konsultasjonsplikt etter ILO-konvensjon 169 artikkel 6 og 7 i behandlingen av denne saken. NIM mener at departementet bør redegjøre for konsultasjonsprosessen, og vise til hvordan prosessen har bidratt til å oppfylle folkerettslige standarder for konsultasjoner og samenes rett til medvirkning i beslutningsprosesser som påvirker dem direkte. Det er ønskelig med en offentliggjøring av konsultasjonsprotokoller i tilknytning til saken.

De ovennevnte spørsmålene mener vi bør drøftes i den videre prosessen, herunder spørsmålet om behovet for ytterligere avbøtende tiltak for å ivareta hensynet til videreføring av samisk reindrift og øvrig samisk kulturutøvelse i området.

[1] NORUT Rapport 2011:2, Foreslått utbygging av Nussir gruver i reinbeitedistrikt 22 Fiettar: Konsekvenser for reindriften i 22 Fiettar og 20 Fálá, 15.april 2011.

Fakta: Prosessen om gruvedrift i Repparfjord

  • Kvalsund kommune vedtok reguleringsplanen som la grunnlaget for kobberutvinning for Nussir og Ulveryggen mai 2012.
  • Sametinget og Områdestyret for reindrift i Vest-Finnmark fremmet innsigelser til reguleringsplanen i 2012.
  • Meklinger førte ikke frem. Fylkesmannen i Finnmark anbefalte å ikke ta innsigelsene til følge.
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente Kvalsund kommunes reguleringsplan for Nussir-feltet og Ulveryggen i 2014, med vilkår om at Nussir ASA sikrer at reindriften og samisk kulturutøvelse i området kan videreføres.
  • Miljødirektoratet ga Nussir utslippstillatelse ved sjødeponi i 2016. Vedtaket ble påklaget, men Klima- og miljødepartementet opprettholdt tillatelsen til gruvedrift.
  • Nussir ASA søkte 2016 Direktoratet for mineralforvaltning om driftskonsesjon for å utvinne kobber i Repparfjord.
  • Under høringene om konsesjonssøknaden kom Sametinget med innsigelser på grunn av tiltakets påvirkning på samiske interesser.
  • Fiskeridirektoratet sa nei til driftskonsesjon på grunn av negative konsekvenser for fiskerinæringen lokalt og regionalt.
  • I mai 2018 holder Nærings- og fiskeridepartementet konsultasjoner med reindriften og lokalsamfunnet i Kvalsund i tråd med konsultasjonsavtalen av 2005.
  • Sametinget ble konsultert som ledd i ferdigstillelsen av vedtaket i januar og februar 2019.
  • Nærings- og fiskeridepartementet ga Nussir ASA driftskonsesjon i februar 2019.
Publisert Sist oppdatert

NIM har avgitt høringsuttalelse om foreslåtte endringer i vergemålsloven

Regjeringens forslag til endringer vil ikke nødvendigvis bidra til å ivareta sentrale hensyn bak vergemålslovgivningen, mener NIM.

Regjeringen har nylig hatt på høring et forslag om flere endringer i vergemålsloven.

Disse forslagene omfatter blant annet mulige endringer i vergemålsloven § 20 annet ledd og § 33 annet ledd som dreier seg om henholdsvis fylkesmannens adgang til å opprette vergemål, og vergens adgang til å foreta disposisjoner innenfor rammene av vergemålet.

Det har over lengre tid vært uklarheter omkring praktiseringen av vergemålsloven, og særlig rekkevidden av selvbestemmelsesretten til personer uten samtykkekompetanse. De foreslåtte endringer er ment å tydeliggjøre loven, samt bringe bestemmelsene mer i samsvar med krav til selvbestemmelse som blant annet følger av FNs konvensjon om personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

I sin høringsuttalelse skriver NIM at det er positivt at regjeringen ser behov for endringer i nåværende vergemålslov for å oppnå bedre samsvar mellom bestemmelsene og menneskerettslige krav om selvbestemmelse.

NIM er imidlertid usikre på om endringene som foreslås av Justis- og beredskapsdepartementet i realiteten vil bidra til å ivareta sentrale hensyn bak vergemålslovgivningen. Dette gjelder hensyn som bedre rettssikkerhet og økt selvbestemmelse for personer uten samtykkekompetanse.

Departementet bør primært se nærmere på forslag som fremgår av NOU 2016:17 På lik linje, og vurdere om gjeldende vergemålssystem bør erstattes med de regel- og praksisendringer som foreslås der, i et nytt system for beslutningsstøtte.

Les hele NIMs høringsuttalelse her.

Les mer om temaet her: NIMs temasider om diskriminering og sårbare grupper, NIMs temasider om helse og omsorg, NIM til CRPD: – Norge må redusere bruk av tvang, Supplerende rapport til høringen av Norges første periodiske rapport i FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Publisert Sist oppdatert