EMD: Hijabforbud i rettssal krenket religionsfriheten

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) kom nylig til at å nekte en kvinne adgang til rettssalen fordi hun bar hijab var et brudd på retten til religionsfrihet.

EMD har i en rekke saker tidligere gitt stater en vid skjønnsmargin når det gjelder lovregulering og forbud mot bruk av religiøse symboler. EMD har likevel i tre tidligere tilfeller gitt klager medhold i at forbud mot bruk av religiøse symboler er et brudd på religionsfriheten. I denne saken konkluderte EMD at det var et brudd på retten til religionsfrihet etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 9, se Lachiri v. Belgia (3413/09).

Lachiri v. Belgia er imidlertid den første saken hvor domstolen anser forbud mot bruk hijab som en krenkelse av EMK artikkel 9. Saken gjaldt en kvinne som var sivil part i en straffesak om brorens død. Hun ble nektet adgang til rettssalen da hun ikke ville ta av seg hijaben. Nektelsen var begrunnet i en belgisk lovregel om at de som skal medvirke i en rettssak må opptre respektfullt og avdekket («découvert»).  EMD mente at dette hensynet ikke var tungtveiende nok til å begrunne nektelsen all den tid Lachiri ellers hadde oppført seg respektfullt og ikke utgjorde noen trussel mot at rettssaken ble gjennomført på en ordentlig måte. Forbudet var følgelig ikke «nødvendig i et demokratisk samfunn», og vilkårene for å gripe inn i religionsfriheten var ikke oppfylt (EMK artikkel 9 annet ledd).

Forbud mot bruk av religiøse plagg er en diskusjon som stadig dukker opp, også i Norge. Dommen illustrerer at det også i slike saker går en grense for hvor langt myndighetenes skjønnsmargin strekker seg.

Dommen er tilgjengelig (på fransk) her.

Publisert Sist oppdatert

Presentasjon og manus

På denne siden kan du laste ned manus og presentasjon for undervisningsoppleggene om: «Menneskerettigheter – Da og nå» «Ytringsfrihet» Manus med diskusjonsoppgaver ligger innebygd i PowerPoint-presentasjonene.  

På denne siden kan du laste ned manus og presentasjon for undervisningsoppleggene om:

«Menneskerettigheter – Da og nå»

«Ytringsfrihet»

Manus med diskusjonsoppgaver ligger innebygd i PowerPoint-presentasjonene.

 

Publisert Sist oppdatert

Forberedelsesskriv til lærere

Litteraturen om menneskerettigheter er omfattende. Vi har valgt ut noen korte tekster som kan brukes i forberedning til undervisningen. Tekstene gir en introduksjon til hva menneskerettigheter er, utviklingen fra Verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948 til grunnlovsrevisjonen i 2014, samt hva ytringsfrihet er og hvorfor vi trenger den. I tillegg til forberedelseslitteraturen har vi supplert med […]

Litteraturen om menneskerettigheter er omfattende. Vi har valgt ut noen korte tekster som kan brukes i forberedning til undervisningen. Tekstene gir en introduksjon til hva menneskerettigheter er, utviklingen fra Verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948 til grunnlovsrevisjonen i 2014, samt hva ytringsfrihet er og hvorfor vi trenger den.

I tillegg til forberedelseslitteraturen har vi supplert med fordypningstekster, for de som ønsker å gå enda grundigere inn i stoffet. Dette er ment som en ressursbank som kan brukes ut i fra den enkeltes behov.

Tanken bak utvalget av tekster er også at de skal kunne brukes i undervisningen, dersom læreren ønsker det. De aller fleste tekstene er på et slikt nivå at de vil være forståelige for elevene.

1. Forberedelseslitteratur

1.1. Menneskerettighetenes utvikling

1.2. Ytringsfrihet

ytringsfrihet-barn

2. Fordypningslitteratur

 

2.1. Om menneskerettigheter generelt

  • Menneskerettighetsutvalget sin rapport om menneskerettigheter i Grunnloven punkt 5.2 (side 26). Her får man en kort oversikt over Verdenserklæringen, og i de følgende punktene også den senere utviklingen av internasjonalt menneskerettighetsvern. Denne rapporten var en del av forarbeidet til grunnlovsrevisjonen i 2014.
  • Tekst om Verdenserklæringens historie på FN sine hjemmesider (på engelsk).
  • Tekst om menneskerettigheter på NIM sine hjemmesider. I boksen på høyre side kan du også klikke deg videre til andre emnesider.
  • Artikkelen «Verdenserklæringen om menneskerettigheter» hos Store Norske Leksikon.
  • FN-kampanjen Stand up for Human Rights har en rekke ressurser man kan laste ned. Blant annet har de en forenklet versjon av Verdenserklæringen, der alle artiklene er «oversatt» til enkle, lett forståelige formuleringer (på engelsk).

2.2. Ytringsfrihet

Publisert Sist oppdatert

Aktuelle kompetansemål

Menneskerettigheter i Norge – da og nå: Kompetansemål Aktuelle kompetansemål etter 10. årstrinn i samfunnsfag Gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar. Aktuelle kompetansemål etter 10. årstrinn i KRLE Drøfte […]

Menneskerettigheter i Norge – da og nå: Kompetansemål

Aktuelle kompetansemål etter 10. årstrinn i samfunnsfag

Gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar.

Aktuelle kompetansemål etter 10. årstrinn i KRLE

Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder.

Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati.

Aktuelle kompetansemål etter Vg1/Vg2 i Samfunnsfag

Politikk og demokrati: diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar.

Internasjonale forhold: finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere.

Aktuelle kompetansemål etter Vg3 i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram (HIS2-02)

Drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger.

Gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden.

Aktuelle kompetansemål etter Vg2 i politikk, individ og samfunn (POS1-02)

Velferdsstat og menneskerettigheter

  • Beskrive menneskerettighetssituasjonen i Norge og drøfte utfordringer som myndighetene og frivillige organisasjoner har i arbeidet med å fremme menneskerettighetene.
  • Vurdere egne muligheter til å fremme menneskerettigheter.

Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter

  • Gjøre rede for regionale og globale samarbeidsformer.

Menneskerettighetenes verdigrunnlag

  • Forklare begrepet menneskerettigheter og gjøre rede for hovedlinjer i utviklingen av menneskerettighetene
  • Forklare forskjellen på erklæring og konvensjon og gjøre rede for sentrale menneskerettighetserklæringer og konvensjoner.
  • Diskutere hva menneskerettigheter innebærer som juridiske og etiske normer i hverdagslivet.

Menneskerettighetene i politisk praksis

  • Gi eksempler på brudd på sivile og politiske rettigheter og på sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter i forskjellige deler av verden, og analysere årsaker til bruddene.
  • Gjøre rede for organer som forvalter og håndhever menneskerettighetene og drøfte tiltak som fremmer menneskerettigheter.
  • Vurdere menneskerettighetenes rolle i internasjonal politikk.

VALGFAG:
Demokrati i praksis (DIP1-01):

  • Demokrati: gjøre rede for menneskerettigheter og grunnleggende demokratiske verdier
  • Medvirkning: identifisere brudd på menneskerettigheter og bruke ulike metoder og kanaler for å protestere mot dem.

Aktuelle kompetansemål etter Vg2Vg3 i rettslære (RTL1-03)

Forklare kva som ligg i omgrepet menneskerettar.

Reflektere over dei etiske og historiske sidene ved rettsreglar.

Gjere greie for reglane om trusfridom og ytringsfridom som følgjer av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Oppdatert 15.11.2018
Publisert Sist oppdatert

Positivt at nytt pågripelsesgrunnlag i utlendingssaker ikke omfatter barn

I regjeringens forslag til endringer i utlendingsloven, som skal behandles i Stortinget før jul, er det foreslått en ny bestemmelse som utvider muligheten for pågripelse ved innreisekontroll. NIM er positive til at den nye pågripelseshjemmelen ikke omfatter barn og barnefamilier.

Regjeringen sendte høsten 2017 ut et høringsbrev om endringer i utlendingsloven som skulle gi grunnlag for pågripelse i inntil 24 timer i forbindelse med innreisekontroll, for å kunne avklare om personen skulle bortvises eller utvises. Lovforslaget omfattet også barn og barnefamilier.

NIM hadde ingen bemerkninger til forslaget hva gjaldt pågripelse av voksne. NIM stilte seg imidlertid kritisk til at forslaget også gjaldt barn og barnefamilier. NIM var særlig betenkt over at departementet i høringsnotatet synes å oppstille en presumsjon for forholdsmessighet i denne type saker, og at det burde komme klarere frem at man må foreta individuelle vurderinger. En konkret og individuell vurdering av barnets beste i hver enkelt sak forutsettes både i Grunnloven § 104 og i barnekonvensjonen artikkel 3. NIM understreket også at barnekonvensjonen, slik denne er tolket i Høyesteretts praksis, tilsier at pågripelse av barn må være «særlig påkrevd». NIM fremhevet videre at Den europeiske menneskerettsdomstolen har lagt vekt på om det foreligger unndragelsesfare i vurderingen av om det er forholdsmessig å fengsle barn. NIM mente derfor at den høye terskelen for frihetsberøvelse av barn burde komme tydeligere frem i forarbeidene, og anbefalte at det burde presiseres at pågripelse av barn og barnefamilier må være særlig påkrevd, og at det i den forbindelse må gjøres en individuell vurdering av hensynet til barnets beste.

Også Barneombudet stilte seg også kritisk til forslaget, og anbefalte at lovforslaget ikke burde omfatte barn og barnefamilier.

I lovproposisjonen til Stortinget 21. september i år, endret departementet forslaget slik at det likevel ikke skal få anvendelse for barn og barnefamilier. NIM ser det som positivt at regjeringen dermed ikke foreslår et nytt pågripelsesgrunnlag for barn og barnefamilier. Dette er også mer i tråd med anbefalingene i New York-erklæringen om flyktninger og migranter, og en generell kommentar fra FNs barnekomité fra 2017.

De strenge vilkårene for pågripelse og fengsling av barn reflekteres også i Høyesteretts praksis om fengsling av barn i forbindelse med straffeforfølgning. I en kjennelse av 24. august 2018 opphevet Høyesterett en lagmannsrettskjennelse i en fengslingssak fordi lagmannsretten syntes å ha likestilt barn med voksne i vurderingen av om fortsatt fengsling ville være forholdsmessig. Høyesterett anså dette som en saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for lagmannsrettens resultat om at barnet fortsatt kunne holdes fengslet.

NIMs høringsuttalelse til lovforslaget om nytt pågripelsesgrunnlag i utlendingsloven kan du lese her. Lovforslaget til Stortinget kan du lese her.

Publisert Sist oppdatert

Supplerende rapport til høringen av Norges 23./24. periodiske rapport til FNs rasediskrimineringskomité (CERD)

NIM-IR-2018-009
Supplementary information from the Norwegian National Human Rights Institution to the UN Committee on the Elimination of Racial Discrimination / CERD in relation to the hearing of the 23 / 24 th periodic report of Norway on 5-6 December 2018 (pdf) 879.60 KB

De temaer som tas opp er hatprat og hatkriminalitet, diskriminering av minoriteter på bolig og arbeidsmarkedet, utfordringer for ulike nasjonale minoriteter, samenes rettigheter, diskriminering av skolebarn med samisk og/eller minoritetsbakgrunn og enslige mindreårige asylsøkere.

NIM har sendt inn sin supplerende rapport til rasediskrimineringskomiteen (CERD) før høring av Norge 5-6. desember 2018. Du finner rapporten ved å følge lenken øverst på siden.

Publisert Sist oppdatert

Ny dom oppsummerer EMDs vilkår for tvangsadopsjon

Høyesterett avsa i september i år dom i en barnevernssak som oppsummerer EMDs vilkår for tvangsadopsjon i barnevernssaker. Saken gjaldt spørsmål om fratakelse av foreldreansvar og adopsjon mot foreldrenes vilje av en fem år gammel gutt. Det avgjørende spørsmålet var om adopsjon var til barnets beste.

Gutten hadde umiddelbart etter fødselen blitt plassert i beredskapshjem og ble deretter plassert i fosterhjem etter at han hadde fylt ett år.  Foreldrene bestred ikke at de ikke kunne ha den daglige omsorgen for gutten, men motsatte seg adopsjon. Det avgjørende spørsmålet i saken var om adopsjon var til barnets beste, jf. barnevernloven § 4-20 tredje ledd bokstav b.

Høyesterett har tidligere, med grunnlag i EMDs praksis, uttalt at kravet om at adopsjon må være til barnets beste suppleres av et krav om at det må foreligge «særlig tungtveiende grunner».

I denne saken viste Høyesterett til de nyeste dommene EMD har avsagt mot Norge, og gjennomgikk, med utgangspunkt i saken Mohamed Hasan v. Norge, de generelle prinsippene EMD legger til grunn i saker om omsorgsovertakelse og adopsjon. Saken gir derfor en god oversikt over de grunnleggende rettssetningene EMD har oppstilt for denne typen saker. Høyesterett la til grunn at den nyere rettspraksisen fra EMD ikke tilsa noen endringer i kravet om at det må foreligge «særlig tungtveiende grunner» for å tillate adopsjon. Høyesterett presiserte videre vurderingstemaet i adopsjonssaker slik:

«Barnets beste er det viktigste og mest tungtveiende hensynet ved avgjørelsen av adopsjonsspørsmålet. Fordi adopsjon er et særlig inngripende og irreversibelt tiltak må det – på barnets hånd – foreligge særlig tungtveiende grunner som tilsier adopsjon. Disse grunnene må særlig holdes opp mot konsekvensene adopsjon i det konkrete tilfellet innebærer for barnets kontakt med sine biologiske foreldre. Hvor det har vært lite eller ingen kontakt mellom foreldre og barn, vil hensynet til beskyttelse av deres familieliv veie mindre enn hvor det har vært etablert et mer normalt familieliv.»

Etter en konkret helhetsvurdering kom Høyesterett til at adopsjon ville føre til en mer stabil og normal situasjon for gutten og ivareta hans behov for trygghet. Samlet sett forelå det særlige tungtveiende grunner som tilsa at adopsjon var klart bedre for gutten enn en fortsatt og langvarig fosterhjemsplassering. Vilkårene for adopsjon var derfor oppfylt.

Et grunnleggende prinsipp som også kunne vært nevnt i Høyesteretts gjennomgang av EMDs praksis, er at barnevernstiltak i utgangspunktet skal være midlertidige, og at alle barnevernstiltak skal gjennomføres med den målsetning om å gjenforene biologiske foreldre og barn. Dette hensynet er et grunnleggende prinsipp i EMDs praksis, og nevnes også i Mohamed Hasan v. Norge.

Publisert Sist oppdatert

Høyesterett klargjør vekten av FNs barnekomités generelle kommentarer

Hvilken vekt norske domstoler skal legge på generelle kommentarer fra FNs barnekomité ved tolkning av FNs barnekonvensjon har vært litt uklart. Dette avklarer Høyesterett i en ny dom av 30. oktober i år.

Saken gjaldt straffeutmåling for seksuell omgang med barn under 16 år. En 20 år gammel mann var domfelt for to tilfeller av seksuell omgang med barn under 16 år. Han var tidligere, som 15 åring, domfelt for to tilfeller av seksuell omgang med barn under 14 år.

Etter straffeloven anses slike tidligere domfellelser normalt som straffeskjerpende omstendigheter i straffeutmålingen.

Problemstillingen for Høyesterett var om domfellelser fra tiden før noen fyller 18 år, kan tas i betraktning i skjerpende retning i en straffesak begått etter at vedkommende fylte 18 år. Den aktualiserte spørsmålet om barnekonvensjonens betydning: Er konvensjonen til hinder for at det kan føres bevis for tidligere domfellelser for straffbare forhold begått mens siktede var barn?

Det følger av barnekonvensjonen artikkel 40 at et barn som har begått en straffbar handling har rett til at hans eller hennes privatliv respekteres fullt under hele straffesaksbehandlingen. FNs barnekomité har avgitt en generell kommentar om gjennomføringen av denne bestemmelsen. Men hvilken vekt har slike uttalelser fra konvensjonsorganene ved norske domstolers tolkning av konvensjonsforpliktelsene?

Dette har tidligere vært litt uklart når det gjelder barnekonvensjonen. Tidligere signaler i forarbeidene til endringer i barneloven, talte for at generelle kommentarer fra Barnekomiteen skulle tillegges «relativt stor vekt» ved tolkning og anvendelse av barnekonvensjonen.

Generelle kommentarer fra et annet viktig traktatorgan, FNs menneskerettskomité, skal etter Høyesteretts praksis tillegges «betydelig vekt» ved tolkning og anvendelse av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Denne nye dommen fra Høyesterett er derfor interessant, fordi Høyesterett her tydeliggjør at også generelle kommentarer fra FNs barnekomité skal tillegges «betydelig vekt». Høyesterett likestiller med andre ord generelle kommentarer fra FNs menneskerettskomité og FNs barnekomité.

Om en generell kommentar kan tillegges «betydelig vekt» ved konvensjonstolkningen beror imidlertid på hvor godt forankret de er i konvensjonsteksten. Det har også betydning om uttalelsen fra komiteen fremstår som en tolkning av konvensjonen, eller som en tilrådning om optimal praksis på konvensjonens område. Dette beror igjen på en konkret vurdering av de relevante delene av den generelle kommentaren. Høyesterett legger i denne saken til grunn at når Barnekomiteen bruker ord som «recommends» og «should», og de påberopte delene av kommentaren heller ikke har forankring i konvensjonens ordlyd, taler dette for at det er tale om en tilrådning om optimal praksis, og ikke en konvensjonstolkning.

Høyesterett kom derfor til at FNs barnekonvensjon ikke var til hinder for å legge vekt på straffbare forhold begått mens siktede var mindreårig i straffeutmålingen for senere liknende straffbare forhold begått etter siktede fylte 18 år. I denne konkrete saken, ble de tidligere straffbare forholdene etter en konkret vurdering likevel tillagt «svært liten vekt».

Du kan lese hele dommen her. Saken er også omtalt av Rett24.

Publisert Sist oppdatert

NIM kritisk til tolkningen av regelverk for våpeneksport

Borgerkrigen i Jemen har aktualisert spørsmålet om norsk våpeneksport. NIM mener at regjeringens tolkning av regelverket for eksportkontroll er problematisk med hensyn til de kravene som fremgår av Norges folkerettslige forpliktelser.

Det er allment kjent at det foregår brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett i borgerkrigen i Jemen. NIM mener at det fra et folkerettslig synspunkt kan se ut som om Norges gjennomføring av bl.a. FNs våpenhandel-traktat (ATT), når det gjelder eksport av våpen og ammunisjon til stater som kriger i Jemen, kan være mangelfull. Regjeringen sier i St. Meld. 19 (2017-2018) om eksport av forsvarsmateriell at det anses som tillatt etter det norske regelverket å eksportere våpen til parter i borgerkriger som støtter de lovlige myndighetene. NIM påpeker at FNs våpenhandel-traktat henviser til alle situasjoner som dekkes av internasjonal humanitær rett. Dette rettssystemet tar ikke hensyn til hvem som har «rett» i en væpnet konflikt. Begrensningene i ATT gjelder altså også eksport til de partene i en borgerkrig som befinner seg på «lovlig» side.

NIM påpeker også at det ikke er klart hva slags faktisk basis Utenriksdepartementet legger til grunn for vurderingene om eksport av våpen til partene i borgerkrigen i Jemen.

Videre mener NIM at eksport av forsvarsmateriell til land i den Saudi-ledede koalisjonen som deltar i borgerkrigen i Jemen, en koalisjon av land som fører krig på en særlig omstridt måte, vil kunne ha negative implikasjoner for Norges menneskerettslige omdømme.

Les hele vårt innspill her.

Publisert Sist oppdatert

Innspill til Meld. St. 19 (2017–2018) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

NIM-H-2018-019
Våpeneksport-3-nov-2018 (pdf) 289.80 KB
Til: Stortingets utenriks- og forsvarskomité

Borgerkrigen i Jemen har aktualisert spørsmålet om norsk våpeneksport. NIM mener at regjeringens tolkning av regelverket for eksportkontroll er problematisk med hensyn til de kravene som fremgår av Norges folkerettslige forpliktelser.

Publisert Sist oppdatert