Side 73 – Norges institusjon for menneskerettigheter

NIM ønsker en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven

NIM etterlyser en grundigere behandling av flere forslag til endringer i reindriftsloven og oppfordrer til en helhetlig gjennomgang av loven, blant annet i lys av Norges menneskerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk.

Landbruks- og matdepartementet sendte forslag til endringer i reindriftsloven på høring med frist 15. mars 2019.

Bakgrunnen for endringene var dels oppfølgingen av Stortingsmeldingen Reindrift – lang tradisjon – unike muligheter (Meld. St. 32 (2016-2017)), og dels et ønske om å gjøre endringer i reindriftsloven § 71 som omhandler oppnevning av reindriftsstyret.

Lovendringene som foreslås, foruten den nevnte § 71 om reindriftsstyret, går ut på følgende:

Endring av formålsparagrafen slik at økologisk bærekraft prioriteres.
Etablere et lovgrunnlag for obligatorisk individmerking av rein.
Åpne for at opplysninger om enkeltutøveres reintall blir tilgjengelig for andre i næringen.

NIM kommenterer i sin høringsuttalelse prosessen rundt den aktuelle høringen, herunder i hvilken grad samene som urfolk er blitt tilstrekkelig konsultert etter Norges menneskerettslige forpliktelser.

NIM har videre visse kritiske bemerkninger til manglende utredning av både forslaget om endring av formålsparagraf, og forslaget til endring av reindriftsloven § 71, i lys av Norges menneskerettslige forpliktelser. NIM skriver til slutt litt om behovet for en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven med tanke på Norges menneskerettslige forpliktelser.

Hele uttalelsen finnes her.

Høringsuttalelse – forslag til endringer i reindriftsloven

NIM-H-2019-006

Høringsuttalelse reindriftslov 15.03.2019 (pdf) 247.67 KB

Til: Landbruks- og matdepartementet

De temaer som tas opp er forslaget om endring av reindriftslovens formålsparagraf og oppnevning av medlemmer til reindriftsstyret.

Du finner vår uttalelse ved å klikke på lenken over bildet.

Norge må styrke forebyggingen av vold mot kvinner

Vold og overgrep mot kvinner er et alvorlig og vedvarende samfunnsproblem i Norge. Regjeringen må trappe opp innsatsen for å bekjempe vold i nære relasjoner.

150 000 personer opplever vold i nære relasjoner hvert år. Antallet anmeldte voldtekter med fornærmede under 14 år fortsetter å øke, og drapsstatistikken viser at hele 25 prosent av drap begått i Norge er partnerdrap. I tillegg viser undersøkelser at samiske kvinner rapporterer om mer vold enn kvinner i majoritetsbefolkningen for øvrig.

Ikke bare er vold- og overgrepsproblematikken et særlig alvorlig samfunnsproblem. Det er også en stor menneskerettslig utfordring. Dette er fordi statene har plikt til å forhindre at enkeltindivider blir utsatt for overgrep fra andre. Altså har staten en plikt til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep mellom privatpersoner.

Flere menneskerettighetskonvensjoner gir slik beskyttelse, for eksempel FNs kvinnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). I 2018 ble Norge oppfordret av flere ulike FNkomiteer til å gjøre mer for å beskytte de voldsutsatte.

I 2017 ratifiserte Norge Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av alle former for vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, den såkalte «Istanbul-konvensjonen». Konvensjonen er en menneskerettslig nyvinning, fordi den angir detaljert og konkret hvordan statene skal utforme sin politikk for å forebygge og bekjempe vold og overgrep.

Konvensjonen omtales derfor ofte som en «gjennomføringskonvensjon», fordi den søker å bygge bro mellom statens rettslige forpliktelser slik disse er nedfelt i lov, og hvordan den faktiske tiltaksutformingen bør gjennomføres i praksis.

Istanbul-konvensjonen er tuftet på noen grunnprinsipper hvor særlig hensynet til effektiv koordinering av offentlige tjenester, krav til helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming, samt krav til tydelige forebyggingsforpliktelser og krav til tjenesteapparatets kompetanse, er av sentral betydning.

De klare koordineringsforpliktelsene er ett av flere aspekter som gjør at Istanbul-konvensjonen skiller seg ut i en menneskerettslig sammenheng. Både statlig og kommunal forvaltning, herunder det tjenesteapparatet som er i kontakt må den voldsutsatte, må koordinere sin innsats for å kunne forebygge vold og overgrep.

I forlengelsen av dette, stiller konvensjonen krav til at myndighetene har en kunnskapsbasert tilnærming til hvordan de best kan forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep. Altså må staten sørge for datainnsamling og forskning. Staten må anskaffe kunnskap om hvordan vold og overgrep skjer og om det må spesifikke tiltak til for å imøtegå problemet.

Dette innebærer blant annet kunnskap om eventuelle sårbarheter hos de som er offer for vold og overgrep. Det kan for eksempel tenkes at det må utarbeides særskilt tilpassede tiltak for ulike sårbare grupper. Dette kan være personer med annen etnisitet enn majoritetsbefolkningen, eldre voldsutsatte, eller andre, hvis dette er nødvendig for å gi adekvat beskyttelse mot vold og overgrep.

Disse forebyggingsforpliktelsene konkretiseres ytterligere gjennom krav til tjenesteyternes kunnskap. Det er en forpliktelse etter konvensjonen at det tjenesteapparatet som er i kontakt med den voldsutsatte har egnet kompetanse til å oppdage vold og overgrep. Altså må den enkelte tjenesteyter ha nødvendig kunnskap om særtrekk eller sårbarheter ved offeret slik som kjønn, etnisitet eller religion, dersom det er av betydning for muligheten til å oppdage at noen utsettes for vold og overgrep.

Disse detaljerte menneskerettslige forpliktelsene sammenholdt med den faktiske vold- og overgrepssituasjonen i Norge, krever etter vårt syn styrket politisk innsats. NIM anbefaler derfor at myndighetene som et utgangspunkt bør utarbeide en ny sektorovergripende handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

NIM oppfordrer norske myndigheter til å sørge for styrket gjennomføring av sine menneskerettslige forpliktelser til å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge saker om vold og overgrep.

Myndighetenes vurdering av menneskerettslige spørsmål i Nussir-saken

Planene om gruvedrift ved Repparfjorden-Riehpovuotna i Finnmark har ført til stort engasjement og debatt, særlig rundt de negative miljømessige konsekvensene. Men hva med sakens menneskerettslige sider?

Vedtaket om driftskonsesjon for gruvedrift i et område hvor samiske interesser er betydelige, reiser enkelte menneskerettslige spørsmål. Myndighetene plikter å vurdere hvorvidt de konkrete planene for gruvedrift vil være i strid med den plikten staten har til å sikre at samisk kulturutøvelse inklusive næringsdrift kan fortsette i området, jf. Grunnloven § 108 samt Norges folkerettslige forpliktelser.

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 legger skranker for hvilke typer tiltak som kan tillates iverksatt i et urfolksområde hvor tiltaket kommer i konflikt med etablerte næringer. Også ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter legger føringer for myndighetenes plikt til å respektere urfolks bruksrettigheter i områder de tradisjonelt har benyttet til næringsdrift. Begge disse konvensjonene er inkorporert i norsk rett, førstnevnte med forrang, i Menneskerettsloven, sistnevnte i Finnmarksloven. I Nussir-saken kan både sjøsamenes og reindriftssamenes kulturutøvelse (inklusive næringsdrift) og bruksrettigheter påvirkes av etableringen av gruvedrift.

I driftskonsesjonsvedtaket vurderer departementet reindriftsinteressene og hensynet til samisk kultur, herunder spørsmålet om såkalte kumulative virkninger for reindriften i området. SP artikkel 27 og praksis omkring denne bestemmelsen er gjort rede for i konsesjonsvedtaket. Praksis fra FNs menneskerettighetskomité viser at vurderingen om et tiltak strider mot artikkel 27 vil bero på en samlet vurdering, hvor urfolks deltakelse i beslutningsprosessen, utredningsgrunnlaget, proporsjonaliteten og inngrepets omfang er sentrale elementer. I tillegg har det altså betydning om de berørte samiske interessene også tidligere har blitt negativt berørt av andre typer arealinngrep eller tiltak.

ILO-konvensjon 169 er imidlertid ikke drøftet i noen særlig grad. ILO-konvensjonens bestemmelser om konsultasjonsrett/plikt omtales riktignok i den grad de er omfattet av SP artikkel 27, men ILO-konvensjonens bestemmelser om ivaretakelse av urfolks bruksrettigheter til landområder, særlig artikkel 14 og 15, er ikke drøftet. NORUTs konsekvensutredning av virkningene for reindriftsnæringen fra 2011[1] konkluderer med at gruvedrift vil utgjøre et meget stort inngrep i livsgrunnlaget for de berørte reinbeitedistriktene, særlig distrikt 22 Fiettar, og sier at en vurdering av ILO-konvensjon 169 artikkel 5, 7 og 14 derfor anbefales gjennomført. NIM stiller spørsmål om det kan være en mangel ved saksbehandlingen at en slik vurdering av disse bestemmelsene i ILO-konvensjonen ikke er gjort i konsesjonsvedtaket.

I konsesjonsvedtaket sies det at ILO-konvensjonens bestemmelser om konsultasjonsrett «langt på vei anses som en konkretisering av SP artikkel 27, fordi Menneskerettskomiteen praksis har gitt artikkel 27 et innhold som innebærer at den stiller krav som er relativt sammenfallende med ILO-konvensjonens krav.» Denne setningen henspiller slik NIM forstår det på konsultasjonsretten, og ikke på ILO-konvensjonens materielle bestemmelser.

NIM mener at gruvedriften sett opp mot de forpliktelsene Norge har etter ILO-konvensjon 169, herunder særlig artikkel 14 og 15, burde vært vurdert i konsesjonsvedtaket. Hvis departementet anser en slik drøftelse for å ligge implisitt i drøftelsen av SP artikkel 27, burde dette ha vært klargjort. Hvis departementet mener at terskelen for inngrep som påvirker urfolks rettigheter til tradisjonell næringsvirksomhet er den samme i SP artikkel 27 og ILO-konvensjon 169, burde dette vært begrunnet.

I departementets vurdering av de kumulative virkningene for reindriften som vil oppstå på grunn av den planlagte gruvedriften, mangler det en helhetlig oversikt over det samlede inngrepsbildet. Departementet viser til tidligere vurderinger av om enkeltinngrep som direkte påvirker reindriften i området utgjør en krenkelse av SP artikkel 27, men foretar ingen samlet vurdering av inngrepenes kumulative virkninger som sådan.

NIM bemerker at det er staten og ikke tiltakshaver som er forpliktet til å sikre at menneskerettighetene ivaretas ved et slikt tiltak. I denne forbindelse pekes det på at vilkårene om avbøtende tiltak for å ivareta hensynet til videreføring av samisk reindrift i konsesjonsvedtaket ikke er like tydelige som Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) vilkår for godkjenning av reguleringsplanen for området. Dette gjelder kravene til tiltakshaver Nussir ASA om virksomhetens ansvar for å sikre at samisk reindrift og samisk kulturutøvelse (inkludert sjøsamisk naturbruk) fortsatt skal kunne utøves. NIM legger til grunn at KMDs vilkår ved godkjenning av reguleringsplanen forplikter tiltakshaver til å følge opp også disse. Vilkårene om avbøtende tiltak krever også oppfølgning og tilsyn fra statlige myndigheter.

Sametinget og reinbeitedistriktet fremholder at det foreligger brudd på regler om konsultasjonsplikt etter ILO-konvensjon 169 artikkel 6 og 7 i behandlingen av denne saken. NIM mener at departementet bør redegjøre for konsultasjonsprosessen, og vise til hvordan prosessen har bidratt til å oppfylle folkerettslige standarder for konsultasjoner og samenes rett til medvirkning i beslutningsprosesser som påvirker dem direkte. Det er ønskelig med en offentliggjøring av konsultasjonsprotokoller i tilknytning til saken.

De ovennevnte spørsmålene mener vi bør drøftes i den videre prosessen, herunder spørsmålet om behovet for ytterligere avbøtende tiltak for å ivareta hensynet til videreføring av samisk reindrift og øvrig samisk kulturutøvelse i området.

[1] NORUT Rapport 2011:2, Foreslått utbygging av Nussir gruver i reinbeitedistrikt 22 Fiettar: Konsekvenser for reindriften i 22 Fiettar og 20 Fálá, 15.april 2011.

Fakta: Prosessen om gruvedrift i Repparfjord

Kvalsund kommune vedtok reguleringsplanen som la grunnlaget for kobberutvinning for Nussir og Ulveryggen mai 2012.
Sametinget og Områdestyret for reindrift i Vest-Finnmark fremmet innsigelser til reguleringsplanen i 2012.
Meklinger førte ikke frem. Fylkesmannen i Finnmark anbefalte å ikke ta innsigelsene til følge.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente Kvalsund kommunes reguleringsplan for Nussir-feltet og Ulveryggen i 2014, med vilkår om at Nussir ASA sikrer at reindriften og samisk kulturutøvelse i området kan videreføres.
Miljødirektoratet ga Nussir utslippstillatelse ved sjødeponi i 2016. Vedtaket ble påklaget, men Klima- og miljødepartementet opprettholdt tillatelsen til gruvedrift.
Nussir ASA søkte 2016 Direktoratet for mineralforvaltning om driftskonsesjon for å utvinne kobber i Repparfjord.
Under høringene om konsesjonssøknaden kom Sametinget med innsigelser på grunn av tiltakets påvirkning på samiske interesser.
Fiskeridirektoratet sa nei til driftskonsesjon på grunn av negative konsekvenser for fiskerinæringen lokalt og regionalt.
I mai 2018 holder Nærings- og fiskeridepartementet konsultasjoner med reindriften og lokalsamfunnet i Kvalsund i tråd med konsultasjonsavtalen av 2005.
Sametinget ble konsultert som ledd i ferdigstillelsen av vedtaket i januar og februar 2019.
Nærings- og fiskeridepartementet ga Nussir ASA driftskonsesjon i februar 2019.

Ny fjellov NOU 2018:11

NIM-H-2019-028

NIM høringsuttalelse - Landbruks- og matdepartementet - NOU 2018-11 Ny fjellov (pdf) 194.28 KB

Til: Landbruks- og matdepartementet

NIM har avgitt høringsuttalelse om foreslåtte endringer i vergemålsloven

Regjeringens forslag til endringer vil ikke nødvendigvis bidra til å ivareta sentrale hensyn bak vergemålslovgivningen, mener NIM.

Regjeringen har nylig hatt på høring et forslag om flere endringer i vergemålsloven.

Disse forslagene omfatter blant annet mulige endringer i vergemålsloven § 20 annet ledd og § 33 annet ledd som dreier seg om henholdsvis fylkesmannens adgang til å opprette vergemål, og vergens adgang til å foreta disposisjoner innenfor rammene av vergemålet.

Det har over lengre tid vært uklarheter omkring praktiseringen av vergemålsloven, og særlig rekkevidden av selvbestemmelsesretten til personer uten samtykkekompetanse. De foreslåtte endringer er ment å tydeliggjøre loven, samt bringe bestemmelsene mer i samsvar med krav til selvbestemmelse som blant annet følger av FNs konvensjon om personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

I sin høringsuttalelse skriver NIM at det er positivt at regjeringen ser behov for endringer i nåværende vergemålslov for å oppnå bedre samsvar mellom bestemmelsene og menneskerettslige krav om selvbestemmelse.

NIM er imidlertid usikre på om endringene som foreslås av Justis- og beredskapsdepartementet i realiteten vil bidra til å ivareta sentrale hensyn bak vergemålslovgivningen. Dette gjelder hensyn som bedre rettssikkerhet og økt selvbestemmelse for personer uten samtykkekompetanse.

Departementet bør primært se nærmere på forslag som fremgår av NOU 2016:17 På lik linje, og vurdere om gjeldende vergemålssystem bør erstattes med de regel- og praksisendringer som foreslås der, i et nytt system for beslutningsstøtte.

Les hele NIMs høringsuttalelse her.

Les mer om temaet her: NIMs temasider om diskriminering og sårbare grupper, NIMs temasider om helse og omsorg, NIM til CRPD: – Norge må redusere bruk av tvang, Supplerende rapport til høringen av Norges første periodiske rapport i FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Temarapport 2018 – Menneskerettslige rammer for domstolenes uavhengighet

NIM-R-2019-001

Temarapport 2018 – menneskerettslige rammer for domstolenes uavhengighet (pdf) 2.71 MB

NIM har utredet hvilke krav menneskerettighetene stiller til uavhengighet for dommere og domstolene. Les rapporten og sammendraget her.

Sammendrag – menneskerettslige rammer for domstolenes uavhengighet

Temarapport 2018 – menneskerettslige rammer for domstolenes uavhengighet

NIM til CRPD: – Norge må redusere bruk av tvang

I sin rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) oppfordrer NIM komiteen til å ta opp bruk av tvang og vergemålsloven i sin første høring av Norge.

25.-26. mars 2019 skal CRPD-komiteen som overvåker statenes gjennomføring, for første gang eksaminere Norge om etterlevelsen av konvensjonen. I den forbindelse har flere aktører, deriblant NIM, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) samt en rekordstor koalisjon av NGOer, avgitt skyggerapporter til komiteen som supplement til statens egen rapport.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal sikre at personer med nedsatt funksjonsevne har sine menneskerettigheter i behold, på lik linje med andre. Norge undertegnet konvensjonen i 2007 og den trådte i kraft i 2013. NIM tar opp syv temaer i sin rapport til komiteen og retter et særlig søkelys mot utstrakt bruk av tvang overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Det gjelder tvangsbruk i psykiatrien, overfor utviklingshemmede, eldre på sykehjem og psykisk syke i fengsel.

Helsetilsynet uttrykker bekymring for økende bruk av tvang overfor utviklingshemmede. Videre er det sviktende vedtakspraksis og mangelfull vurdering av retten til selvbestemmelse. Tvangsbruk besluttes i langt de fleste tilfeller av personer uten formell kompetanse. Retten til selvbestemmelse synes å være utilstrekkelig beskyttet for personer med utviklingshemning. NIMs oppfordring til komiteen er å anmode myndighetene om å redusere tvangsbruken overfor utviklingshemmede og treffe andre nødvendige tiltak.

NIM tar også opp problemstillinger knyttet til vergemålsloven, både lovgivning og i praksis. Undersøkelser viser at det norske vergemålssystemet ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til den enkeltes ønsker og vergemålene er i for liten grad tilpasset den enkeltes behov. NIM mener det er problematisk at mange verger har for mange vergemål å håndtere, og at dette gjør det vanskelig å vurdere kvaliteten av og hvorvidt hvert enkelt vergemål blir tilstrekkelig ivaretatt.

I tillegg til de ovennevnte, løfter NIM også opp temaer som diskriminering og levekår for samer med nedsatt funksjonsevne, nasjonale minoriteter og andre sårbare grupper og opplæring av barn med spesielle behov. NIM vil delta på høringen som finner sted i Genève, sammen med blant annet LDO og representanter fra det sivile samfunn.

Hele rapporten finner du her:

Supplerende rapport til høringen av Norges første periodiske rapport i FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Her finner du våre tidligere innspill til samme komité: NIMs muntlige innlegg til formøte – CRPD, NIMs skriftlige innspill til formøte – CRPD

Les mer om temaet her: NIMs temasider om diskriminering og sårbare grupper, NIMs temasider om helse og omsorg, NIMs temasider om nasjonale minoriteter, NIMs temasider om urfolk, NIMs temasider om skole og utdanning

Høringsuttalelse – Endringer i vergemålsloven

NIM-H-2019-005

NIMs høringsuttalelse - endringer i vergemålsloven (14.02.2019) (pdf) 344.54 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

De temaer som tas opp er behov for videreutvikling av beslutningsstøtte, samtykkekompetanse og mindreåriges selvbestemmelse under vergemål.

Justis- og beredskapsdepartementet inviterte i brev av 14. november 2018 til å komme med høringsinnspill om mulige endringer i vergemålsloven (personer uten samtykkekompetanse, særskilt forvaltning av midler, klage- og begjæringsrett i saker om vergen mv.). NIM sendte sin høringsuttalelse 14. februar 2019. Vår uttalelse finnes ved å følge lenken lenger oppe på siden.

NIM har levert høringssvar til ny lov om E-tjenesten

– Dersom tilrettelagt masseinnhenting av nordmenns data blir innført må Norges sikkerhetsinteresser balanseres mot grunnleggende menneskerettigheter som personvernet. Her snakker vi om en svært vanskelig avveining, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Staten vil ha et visst handlingsrom når det kommer til masseinnsamling av data, men ørsmå justeringer innenfor handlingsrommet kan få store konsekvenser for nordmenns rettssikkerhet og menneskerettigheter.

NIM mener imidlertid at det er for tidlig å avgjøre om Forsvarsdepartementets lovforslag er menneskerettsstridig. Nå må alle steiner snus for å sikre at et slikt system ikke blir misbrukt.

I forslaget til ny lov om Etterretningstjenesten (E-tjenesten) foreslås det blant annet et system for såkalt «tilrettelagt innhenting» av data som krysser landegrensene. Hensikten er å fange opp informasjon om utenlandske forhold for å imøtekomme fysiske og digitale trusler mot Norge. Dette ble tidligere omtalt som digitalt grenseforsvar.

Som konsekvens av forslaget vil imidlertid kommunikasjon mellom personer i Norge i utstrakt grad bli innhentet og lagret av E-tjenesten, som kan søke i disse dataene etter en domstols tillatelse.

Dette kan være metadata, som opplysninger om hvem vi til enhver tid kommuniserer med på mobiltelefon, via internett og sosiale medier, men også selve innholdet i kommunikasjonen.

Sårbare for digitale trusler

Tilrettelagt innhenting balanserer to sentrale hensyn: nordmenns privatliv og personvern på den ene siden og statens behov for verktøy til å forsvare norske interesser mot digitale og hybride trusler på den andre.

– Norge er et av verdens mest digitaliserte samfunn, og det gjør oss sårbare dersom ikke nødvendige sikkerhetsstrukturer er på plass. Et illustrerende eksempel er it-skandalen i Helse Sør-Øst-saken i 2018, hvor det ble avdekket svært sårbare digitale systemer innenfor helsevesenet og beskyttelsen av personlige helsedata, sier Adele Matheson Mestad.

Samtidig utfordrer et system for masseinnsamling av data grunnleggende og demokratiske menneskerettigheter, som retten til privatliv, personvernet og ytringsfriheten, herunder kildevernet og pressefriheten.

Forslaget innebærer en radikal endring fra dagens praksis for datainnsamling.

I stedet for å i unntakstilfeller hente inn informasjon om nordmenns kommunikasjon, vil dette bli hovedregelen fordi all norsk kommunikasjon flyter over landegrensene. Samtidig er det vanskelig å overskue helt hva forslaget innebærer – både rettslig og faktisk – noe som gjør det utfordrende å avgjøre hvor stort inngrep forslaget er rent menneskerettslig.

Svakheter ved lovutkastet

Oversiktsvansker er et signal som har kommet fra flere hold og er noe departementet må ta på alvor. Blant annet vil det ha noe å si for systemets tillit og hvilken såkalt nedkjølende effekt en slik lov kan ha for den enkeltes ytringer og handlinger. Mangel på transparens vil kunne ha negative menneskerettslige implikasjoner i seg selv.

Selv om de menneskerettslige konsekvensene ikke er lett å fastslå kun basert på hvordan et lovforslag ser ut på papiret, vil gode kontrollmekanismer og tydelig lovregulering være av sentral betydning i en eventuell etterfølgende menneskerettslig prøving. På begge disse punktene mener NIM at forslaget har et klart forbedringspotensial. For øyeblikket er det ikke helt avklart hvor Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) står i det rettslige spørsmålet om masseinnsamling av data.

– Her er det uansett snakk om vanskelige avveininger. EMD har i ikke-rettskraftige dommer lagt til grunn at det kreves sterke og effektive kontrollmekanismer ved systemer for masseinnsamling av data, for å blant annet hindre misbruk. Samtidig sier de også at det ikke finnes absolutte skranker mot slike systemer. Staten har her trolig et ganske vidt spillerom i å utforme slike systemer, sier Adele Matheson Mestad.

EMD har behandlet flere relevante saker som legger føringer for et norsk system for masseinnsamling, blant annet Big Brother Watch v. Storbritannia og Centrum for Rättvisa v. Sverige. Begge sakene er imidlertid anket og nylig fremmet til behandling i storkammer i EMD, noe som inntil videre gjør premissene for diskusjonen i Norge mer uviss.

Kontrollmekanismene må styrkes

Menneskerettighetene kan bli langt bedre ivaretatt enn det Forsvarsdepartementet legger opp til i sitt forslag. I høringssvaret er NIM særlig kritisk til om de foreslåtte mekanismene for å hindre misbruk er tilstrekkelige.

NIM viser særlig til at forslaget gir E-tjenesten for stor definisjonsmakt over hva som er nødvendig overvåking. Videre er det klare svakheter i mekanismene for uavhengig kontroll i tillegg til at det ikke er tilstrekkelig mulighet for at den som mener seg overvåket kan få avgjort om overvåkingen var lovlig.

Les NIMs høringssvar her.