Thematic report 2018 – Violence and Abuse in Sámi Communities

NIM-R-2018-001-EN

Thematic report 2018 - Violence and Abuse in Sámi Communities (pdf) 1.40 MB

In this report, we wish to clarify State authorities’ human rights obligations to prevent, combat and investigate violence and abuse where the person exposed to violence or abuse is Sámi. The report also examines the situation today to better understand the challenges that prevent Sámi victims of violence from receiving adequate help and the measures implemented by Norwegian authorities to remedy this problem. We point out deficiencies in the State’s compliance with its obligation to secure the rights and freedoms of the people within its jurisdiction and make a number of recommendations for improvement.

The report is also available in Sámi and Norwegian.

Pride-undersøkelse: 4 av 10 skeive har opplevd hatytringer

NIM og LDO spurte rundt 140 LHBTIQ-personer under årets Pride om de hadde opplevd hatytringer basert på deres seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller -identitet det siste året. Nesten halvparten svarte ja.

Tidligere i år kom Institutt for samfunnsforskning (ISF) med alvorlige tall: 1 av 5 skeive har blitt utsatt for hatytringer i løpet av det siste året. Denne gruppen utsettes for dobbelt så mange hatytringer som den øvrige befolkningen.

Under årets Oslo Pride gjennomførte NIM i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) en uformell undersøkelse om hatefulle ytringer. Over 200 personer deltok.

Blant respondentene identifiserte 136 personer seg som LHBTIQ-personer (lesbisk, homofil, bifil, transperson, interkjønn eller queer/annet).

Resultatene fra vår undersøkelse bekrefter langt på vei funnene til ISF:

4 av 10 spurte LHBTIQ-respondenter hadde opplevd hatytringer på bakgrunn av sin seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet i løpet av det siste året.
Til sammenlikning hadde kun 1 av 10 blant resten av respondentene (ikke LHBTIQ-personer) opplevd det samme.
Hatytringer er oftest opplevd på «internett, sosiale medier og kommentarfelt», etterfulgt av kategoriene «offentlig plass» og «utesteder».

Hatytringer er her definert som ytringer av en hatefull eller diskriminerende karakter, rettet mot en gruppe eller en persons gruppetilhørighet.

Over halvparten av respondentene befinner seg i aldersgruppen 18–30 år, som også gir utslag for resultatene, særlig med tanke på hvor hatytringer forekommer.

Få velger å anmelde

Hatytringer kan i noen tilfeller være straffbare. Det samme gjelder trusler, hets og trakassering.

Vår undersøkelse indikerer imidlertid at anmeldelsen av slike ytringer til politiet forekommer i mindre grad.

Kun seks personer av alle vi spurte som rapporterte at de selv hadde opplevd hat, anmeldte hatytringen til politiet.

Selv om ikke alle hatytringer nødvendigvis er like grove eller alvorlige, rapporterte flere av respondentene at de opplevde det som meningsløst å politianmelde forholdene, eller at de ikke visste at hatytringer kan være straffbare.

Politiet har selv oppfordret befolkningen til å anmelde slike saker da det er grunn til å anta at mørketallene er store.

Oslo politidistrikt utga i mars 2019 en rapport som melder om en generell økning i antall anmeldte forhold om hatkriminalitet.

Ifølge rapporten er det forhold som angår LHBT-personer som anmeldes nest mest. Anmeldte forhold basert på etnisitet forekommer oftest. Homofile menn rammes oftest blant LHBT-personene.

Netthat er alvorlig samfunnsproblem

Internett gjør mye positivt for ytringsfriheten, men har også ført til utfordringer: Tonen på nett kan være svært røff, og nettet muliggjør betydelig spredning av hatefulle ytringer, trusler og hets.

Netthat kan være et stort problem for den eller de som rammes – og for samfunnet som helhet. Det kan også gå ut over andre menneskerettigheter, slik som privatlivsvernet og diskrimineringsvernet.

Hvis ytringsklimaet blir så dårlig at enkeltpersoner og grupper vegrer seg fra å delta i offentligheten, undergraver det en sentral grunn til at vi beskytter ytringsfriheten – nemlig at flest mulig ulike stemmer skal kunne brytes mot hverandre.

Se også: Hvordan slå ned på hets? Les NIMs Pride-brosjyre, Pride 2019: Hat mot skeive fremdeles utbredt, Tema: Ytring og forsamling

Etterlengtet nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Regjeringen har besluttet å utarbeide en ny nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Handlingsplanen vil ha en egen del om vold og overgrep i samiske samfunn, i tråd med anbefalingene fra NIM.

– Vold og overgrep mot kvinner er et alvorlig og vedvarende samfunnsproblem i Norge. For å stanse denne volden kreves det store ressurser og innsats fra en rekke aktører. Derfor er vi veldig glade for at regjeringen nå skal utarbeide en nasjonal handlingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Opptil 150 000 mennesker opplever vold i nære relasjoner hvert år. Dette er særlig et problem i samiske samfunn, noe nyere forskning og overgrepssakene i Tysfjord har synliggjort: 49 prosent av samiske kvinner og 40 prosent av samiske menn rapporterer at de har blitt utsatt for vold.

NIM har arbeidet med tematikken i flere år. NIMs temarapport om vold og overgrep i samiske samfunn fra 2018 analyserer statens menneskerettslige forpliktelser til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep overfor samer.

En av anbefalingene i denne rapporten er at det bør utarbeides en ny handlingsplan mot vold og overgrep i samiske samfunn, og at den burde inngå som en del av en overordnet handlingsplan mot vold og overgrep i Norge.

– Det er viktig og bra at den nye handlingsplanen skal ha en egen del om vold og overgrep i samiske samfunn, helt i tråd med det som NIM har anbefalt, sier Mestad.

Temarapporten til NIM peker også på svakheter ved statens ivaretakelse av sine menneskerettslige forpliktelser overfor samiske voldsutsatte. Rapporten peker blant annet på behov for økt språk- og kulturkompetanse i tjenesteapparatet, økt opplæring om kropp og seksualitet på samisk i skolen, samt behov for holdnings- og informasjonsarbeid og forskning på temaet.

Les mer om temaet: NIMs temarapport om vold og overgrep i samiske samfunn, NIMs temasider om barn og familie

Pride 2019: Hat mot skeive fremdeles utbredt

LHBT-personers (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) rettigheter har de siste tiårene blitt styrket, både internasjonalt og i Norge.

I Norge ble homofili avkriminalisert i 1972 og diskriminering på grunnlag av legning, kjønnsuttrykk eller -identitet er i dag forbudt.

Videre har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) slått fast at enhver har rett til respekt for sin kjønnsidentitet. Dette følger av domstolens avgjørelse i saken Christine Goodwin mot Storbritannia.

I tillegg har EMD slått fast at å tillate kun heterofile par å inngå partnerskap («civil unions») uten at dette er en mulighet for homofile, innebærer diskriminering. Homofile par må få også mulighet til å få juridisk anerkjennelse for sitt samliv, på samme måte som heterofile par, gjennom for eksempel ekteskap.

Også det å nekte homofile par å adoptere på lik linje med heterofile par kan utgjøre diskriminering av deres rett til familieliv.

I Norge ble registrert partnerskap innført i 1993, og siden 2009 har samkjønnede par kunnet inngå ekteskap. I 2017 vedtok også Kirkemøtet en ny vigselsliturgi, som gjør at homofile og lesbiske kan gifte seg i kirken.

Skeive opplever oftere hat

Samtidig som LHBT-rettighetene styrkes, blir skeive fortsatt utsatt for mer hatytringer, trusler, hets og trakassering enn befolkningen for øvrig.

Ifølge en undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning fra 2019 utsettes LHBT-personer dobbelt så ofte for hatytringer som den øvrige befolkningen.

Hatytringer forstås ofte som ytringer av en hatefull eller diskriminerende art, som retter seg mot en gruppe eller mot et individs (antatte) gruppetilhørighet.

Personer med flere minoritetstrekk, for eksempel en skeiv person med innvandringsbakgrunn, opplever enda mer hat enn personer med ett minoritetstrekk.

Hatytringer, trusler og trakassering kan i noen tilfeller være straffbart.

Se også NIMs undersøkelse på Pride 2019: 4 av 10 skeive melder om å ha opplevd hatytringer.

Slå ned på hets

Foreningen FRI, som jobber for kjønns- og seksualitetsmangfold, frykter at mange ikke anmelder hatkriminalitet. Videre mangler politiet i dag ressurser til å bekjempe, forebygge og etterforske hat mot minoritetspersoner, og frykter dermed store mørketall.

Norge er menneskerettslig forpliktet til å hindre og forby hatefulle og diskriminerende ytringer mot utsatte grupper, og hindre at hatet spres i offentligheten.

Dersom du eller andre har blitt utsatt for hatytringer, for eksempel i sosiale medier eller på arbeidsplassen, kan du gjøre følgende for å forebygge og slå ned på hets og hatytringer:

Kontakt politiet: Politiets nettpatrulje gir det går og veiledning om kriminalitet på internett
Kontakt Likestillings- og diskriminering ombudet (LDO). LDO kan gi gode råd om hva du kan gjøre om du har blitt diskriminert, for eksempel på arbeidsplassen.
Ta skjermbilder og dokumentér. Anmeld straffbare forhold. Politiet frykter store mørketall og flere anmeldelser vil gi bedre oversikt over hvor omfattende problemet er. Derfor er det er viktig å anmelde, selv om en anmeldelse skulle vise seg å ikke føre frem.

Besøk NIM på Pride

I år er det 50 år siden politiet stormet homobaren Stonewall Inn i New York. På den tiden var homofili ulovlig, men bargjestene hadde fått nok av undertrykkelse og trakassering fra myndighetene. Derfor gjorde de opprør.

Hendelsen har fått navnet Stonewall-opprøret og ble selve startskuddet for Pride. I Norge fant den første Pride-paraden sted i Oslo i 1974, og siden 1982 har Pride vært en årlig begivenhet.

NIM deltar med stand på Oslo Pride 2019 – kom gjerne innom!

Se også NIMs brosjyre i forbindelse med pride 2019, 4 av 10 skeive melder om å ha opplevd hatytringer,

https://www.nhri.no/temaer/ytring/

Høringsuttalelse – forslag til forskrift om pass og nasjonalt ID-kort

NIM-H-2019-012

NIMs høringsuttalelse - forslag til forskrift om pass og nasjonalt ID-kort (07.06.19) (pdf) 271.29 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

De temaer som tas opp er innhenting av personinformasjon som kan brukes til biometrisk gjenkjenning og krav til ansikts-foto.

Justis- og beredskapsdepartementet har bedt om innspill til forslag om forskrift for pass og nasjonalt id-kort. NIM har avgrenset sitt innspill til de deler av høringsnotatet som er mest relevante sett opp mot NIMs mandat: «Det vil si at vi i hovedsak konsentrerer oss om høringsnotatets kapittel 3.2.6 om innhenting av personinformasjon som kan brukes til biometrisk gjenkjenning, herunder om krav til ansiktsfoto.»

Hele høringsuttalelsen finner du ved å følge lenken lenger oppe på siden.

Seminar: Vindkraft, gruvedrift og reindrift

NIM og OECDs Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv arrangerer et seminar i Karasjok om urfolksrettigheter og næringsliv, for å diskutere urfolksrettigheter og næringsutvikling med fokus på samiske interesser.

Seminaret tar opp særlig spørsmål om reindrift og vindkraftutbygging og reindrift og gruveutbygging. Seminaret tar utgangspunkt i to saker, den svenske saken om vindkraftutbygging og Jijnjievaerie sameby og den norske pågående saken om den planlagte Nussir-gruven i Kvalsund kommune. Seminaret vil søke å belyse både den folkerettslige bakgrunnen og OECDs veiledning for interessentdialog, bl.a. med urfolksinteresser, så vel som hvordan slik konflikter praktisk blir behandlet. Seminaret arrangeres i Karasjok 5.-6. juni.

Les mer om seminaret her.

Høringsuttalelse – Forskrift om tilskuddsordning til idrettsarrangementer for personer med funksjonsnedsettelse

NIM-H-2019-011

Høringsuttalelse tilskuddsordning til idrettsarrangementer 21.05.2019 (pdf) 164.87 KB

Til: Kultur- og likestillingsdepartementet

De temaer som tas opp er barn og unges muligheter til å delta på store idrettsarrangementer selv om de har funksjonsnedsettelse, samt mulighet til å organisere, utvikle og delta i tilpassede idrettsaktiviteter.

Rusken på nett for å rydde opp søpla i kommentarfeltene

Over 30 organisasjoner, inkludert Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), mobiliserer til nasjonal dugnad mot netthat: Rusken på nett.

Netthat har utviklet seg til å bli et demokratisk problem som preger stadig større deler av samfunnsdebatten. Det handler ikke om viktig og skarp samfunnsdebatt, men om drittslenging, trakassering, trusler, hat og sjikane.

Nå har organisasjonslivet i Norge fått nok. 28. mai deltar over 30 organisasjoner på tidenes første Rusken på nett-aksjon for å få bukt med søpla i kommentarfeltene.

En undersøkelse fra Amnesty International viser at 1 av 10 nordmenn har blitt utsatt for trakassering på nett, mens tall fra Kommunenes Sentralorganisasjon viser at hele 15 prosent av norske lokalpolitikere trekker seg fra politikken på grunn av netthets.

Nå mobiliserer for første gang store deler av norsk organisasjonsliv mot netthat. Organisasjonene som deltar i Rusken på nett jobber med alt fra miljø, bistand, menneskerettigheter, helse, religion, innvandring, arbeidsliv, teknologi og medier.

– Bredden i engasjementet bekrefter at netthat rammer alle sider av norsk offentlighet, men gir oss samtidig grunn til å tro at vi kommer til å lykkes med å mobilisere for en åpen, ærlig og trygg samfunnsdebatt. Selv om netthatet tidvis oversvømmer kommentarfeltene, er det viktig å huske på at det store flertallet fortsatt oppfører seg ordentlig og prøver å diskutere sak når de deltar i diskusjoner. Det håper vi å bevise ved å mobilisere flest mulig for å ta tilbake de gode diskusjonene med Rusken på nett, sier Preben Carlsen, styreleder i No hate og initiativtaker til Rusken på nett.

Alvorlige konsekvenser for både enkeltpersoner og samfunnet

For enkeltpersoner kan netthatet gå på helsa løs, og samfunnet har et stort demokratisk problem.

– De fleste nettytringer som har en hatefull tone, som er usaklige og angriper person fremfor sak, er ikke straffbare. De kan likevel være et problem. Ikke bare for dem de rammer, men for samfunnet som helhet: Hat er en menneskelig følelse som det er fullt lov å ha. Men når man øser sitt hat utover andre, viser forskning at mange – tidvis hele grupper – ikke orker å delta i samfunnsdebatten, på nett eller for øvrig. Dermed undergraves en sentral grunn til at vi beskytter ytringsfriheten – nemlig at flest mulig ulike stemmer skal kunne brytes mot hverandre i et levende demokrati, sier NIMs fagdirektør Anine Kierulf.

Presenterer nye løsninger mot netthat

I anledning Rusken på nett vil No hate, som er Norges eneste organisasjon som jobber fulltid med å bekjempe netthat, tilgjengeliggjøre flere løsninger som skal bekjempe netthat. I første omgang blir det et netthatfilter, som skal minne folk på konsekvensene av hatefulle ytringer før de deler dem, en ressursside for alle som har blitt utsatt for netthat og en Nettravn-ordning som skal bidra til å trygge ditt digitale nærmiljø i samarbeid med skoler og foreldregrupper.

– Mobilisering og engasjement er avgjørende for å opprettholde en god samfunnsdebatt, men netthat er et så sammensatt problem at vi må ta i bruk flere virkemidler for å bekjempe både årsaker, omfanget og konsekvensene av det, sier Preben Carlsen.

Rusken på nett – en vårrengjøring i kommentarfeltene

Målet med Rusken på nett-aksjonen er å øke kunnskap, bygge holdninger og mobilisere flest mulig i kampen mot netthat. Rusken på nett skal gjennomføres 28. mai hvert år og blir en årlig vårrengjøring av søpla i kommentarfeltene. Ved å mobilisere flest mulig til å delta i Rusken på nett skal det være trygt å si fra i møtet med de som utøver netthat, fordi alle kan være trygge på at de alltid har noen andre i ryggen så lenge Rusken på nett-aksjonen pågår.

Foreløpig har rundt 30 ulike organisasjoner takket ja til å delta på Rusken på nett-aksjonen: No hate, Amnesty International, Redd Barna, WWF, Røde Kors, Kripos, Frelsesarmeen, Bellona, NHO, Den norske kirke, Muslimsk dialognettverk, Naturvernforbundet, Spiseforstyrelsesforeningen, Stopp Hatprat, Mental Helse Ungdom, Norske kvinners sanitetsforening, Norsk skuespillerforbund, Schibsted, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Telia, Elkjøp, Kavlifondet, Elvebakken videregående skole, Splay One, DiMe – Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken, Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn og Telenor.

Vil du delta i Rusken på nett-aksjonen?

Som privatperson kan du melde deg på Rusken på nett-eventet på Facebook. Her får du løpende informasjon om hva som skjer fremover og tilgang til innhold som gjør det enkelt for deg å bidra i aksjonen: https://www.facebook.com/events/2276185755772800/

Jobber du i en organisasjon som vil delta på Rusken på nett? Send en e-post til preben@nohate.no så tar de kontakt med mer informasjon i løpet av kort tid.

Innspill til grunnslovsforslag om endring i § 93 (grunnlovsfesting av retten til å søke asyl) – Dokument 12:3 (2015-2016)

NIM-H-2019-010

Innspill til Stortingets kontroll og konstitusjonskomité (pdf) 238.08 KB

Til: Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité

De temaer som tas opp er retten til å søke asyl og tidligere grunnlovsforslag om asylrett. NIM støtter forslaget om å grunnlovsfeste retten til å søke asyl, slik det er foreslått.

Her er hele NIMs innspill til grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø, Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om endring i § 93 (grunnlovsfesting av retten til å søke asyl), Dokument 12:3 (2015-2016) ved å følge lenken lenger oppe på siden. Innspillet er sendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Europarådet fyller 70 år

– Vi ser en økende opposisjon mot multilateralt samarbeid i en rekke land, også i vårt nabolag. Derfor kan vi ikke ta støtten til menneskerettighetene for gitt, sier NIMs direktør Adele M. Mestad. Dette er bakteppet når vi i år feirer Europarådets 70- og EMDs 60-årsjubileum.

5. mai 2019 markerte vi 70 år med Europarådet, en av de aller viktigste institusjonene for å beskytte og utvikle menneskerettighetene i Europa.

Ikke minst spiller Europarådet en grunnleggende rolle for å sikre fred og stabilitet i Europa.

– Etter to verdenskriger var mantraet «aldri igjen». Multilaterale institusjoner ble dermed opprettet globalt og regionalt for å bekjempe krig, undertrykkelse og totalitære regimer. Det menneskerettslige systemet i Europarådet har vært en helt avgjørende del av dette arbeidet, sier Adele Matheson Mestad, direktør i NIM.

I dag er 47 stater medlemmer av Europarådet, som bidrar til å styrke og ivareta menneskerettighetene til 840 millioner europeere.

Europarådet er plassert i den franske byen Strasbourg, rett ved Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), som er en sentral del av Europarådet.

Enkeltpersoner og stater kan klage inn Europarådets medlemsstater for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) til menneskerettsdomstolen.

I år er det 50 år siden EMD ble opprettet. Siden 1959 har EMD avsagt totalt rundt 20.000 avgjørelser. Av disse har det vært 47 saker om Norge som har endt med dom i EMD, hvorav Norge har blitt dømt 30 ganger for å ha krenket menneskerettighetene.

Dommer fra EMD er rettslig bindende for statene. Derfor er EMD en slagkraftig institusjon for menneskerettighetene i Europa.

Utfordres i dag

Siden 1949 har Europarådet også utviklet seg i tråd med den generelle samfunnsutviklingen.

– Europarådets og EMDs evne til å tilpasse seg tiden, nye ideer og problemstillinger, har ført til noen av de viktigste menneskerettslige avgjørelsene vi har i dag. Et eksempel er saken Dugeon mot Storbritannia fra 1981, hvor EMD mente at såkalte «sodomi-lover», som kriminaliserte homofili, var en krenkelse av EMK artikkel 8 og retten til privatliv. Alle medlemsstater med slike diskriminerende lover måtte dermed endre disse, sier Matheson Mestad.

I dag utfordres imidlertid Europarådets rolle og verdier fra flere hold. Både nasjonalistiske og illiberale krefter i ulike europeiske land utfordrer grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og rettsstatsprinsippene.

Også EMDs legitimitet og autoritet er under press.

– Skepsis til migranter, spredningen av falske nyheter og mistillit til folkevalgte politikere og institusjoner, samt økende sosiale og økonomiske forskjeller, hvisker ut den grunnleggende tanken om at menneskerettighetene er universelle – at de gjelder for alle, sier Matheson Mestad og legger til:

– Den europeiske menneskerettskonvensjonen er kanskje det viktigste og mest avanserte internasjonale menneskerettslige dokumentet verden har sett. I tillegg til at EMK beskytter menneskerettighetene i Norge og resten av Europa, fremstår det europeiske menneskerettssystemet som et fyrtårn for andre land, som ser til Europa når de jobber med å utvikle sine menneskerettigheter. Derfor er det viktigere enn noen gang at Europarådet og EMD forblir robuste menneskerettslige institusjoner og fortsetter å beskytte og utvikle menneskerettighetene i minst 70 år til.

Se tidslinje over Europarådets utvikling på Europarådets hjemmesider.