NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Temaene som tas opp er hensynet til urfolks rettigheter, samlede eller kumulative inngrep og koordinering mellom ulike departementer.
NIM har avgitt høringsuttalelse til Olje- og energidepartementet om NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land. Du finner høringsuttalelsen ved å trykke på lenken lenger oppe på siden.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Temaene som tas opp er ytringsfrihet, rett til privatliv, pressens rolle, taushetsplikt og regulering av denne.
Du finner høringsuttalelsen ved å følge lenken lenger oppe på siden.
Den europeiske menneskerettsdomstols (EMD) ankeinstans, storkammeret, har avsagt dom i Strand Lobben saken. Storkammeret mente at norske myndigheter har brutt en mors rett til familieliv da det i 2012 ble besluttet å frata henne foreldreansvar og tillate at sønnen ble adoptert bort mot hennes vilje.
Staten ble frifunnet i EMDs første behandling av saken, men under skarp dissens. Fire av syv dommere mente Norge ikke hadde brutt EMK artikkel 8. Uenigheten knyttet seg til om hvor langt EMD skal gå i å overprøve nasjonale domstolers vurdering i saker om de mest inngripende barnevernstiltakene, som fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. De var også uenige om hva som er barnets beste når et barn har liten tilknytning til sin biologiske familie fordi barnet har levd store deler av livet i fosterhjem. Mens flertallet mente barnets beste var stabilitet i den faktiske omsorgssituasjonen, og at dette ble best ivaretatt ved adopsjon, la mindretallet stor vekt på det biologiske prinsipp og viktigheten av å bevare båndene mellom biologiske foreldre og barnet.
Dommen ble klaget inn til storkammeret, som avholdt muntlig høring i saken i fjor høst. Det var ventet at utfallet av storkammersaken ville kunne gi viktige avklaringer – for det første om hvor langt EMD skal gå i å overprøve nasjonale myndigheters vurderinger i barnevernssaker, og for det andre om hva EMD nærmere bestemt legger i barnets beste-vurderingen i slike saker.
Storkammeret kom til at norske myndigheter hadde brutt morens rett til familieliv. Også storkammeret var delte i synet på saken. 13 dommere kom til at morens menneskerettigheter var brutt, men med to ulike begrunnelser. Syv av dommerne i flertallet mente det var svakheter ved den norske beslutningsprosessen i forbindelse med adopsjonsvedtaket, sett i lys av hvor inngripende tvangsadopsjonssaker er. Særlig kritiserte de det faktiske grunnlaget adopsjonsvedtaket var basert på. Seks av dommerne som stemte for domfellelse anla en mye bredere vurdering av hele barnevernssaken sett helt fra omsorgsovertakelsen fant sted, og mente at myndighetene ikke hadde gjort nok for at barnet kunne gjenforenes ned i sin biologiske mor. Et mindretall på fire dommere mente at morens rett til familieliv ikke var brutt.
Flertallets begrunnelse for domfellelse er svært konkret, og storkammerdommen fremstår derfor ikke så prinsipiell som man kanskje hadde sett for seg. Det er derfor også vanskelig å trekke noen klare konklusjoner om norsk barnevern og adopsjon generelt ut fra denne domfellelsen. På spørsmålet om hvor langt EMD skal gå i å overprøve nasjonale myndigheters vurderinger i slike saker, kan dommen likevel gi noen indikasjoner. Storkammeret går lenger enn kammerdommen i å overprøve nasjonale myndigheters vurderinger. I dette spørsmålet er det stor uenighet mellom de tre hovedfraksjonene i storkammeret. Deres syn på prøvingsintensitet kan grovt oppsummert skisseres slik; et mindretall på seks dommere legger opp til en sterk prøvingsintensitet, et mindretall på fire mener EMD bør være mer tilbakeholdne i sin overprøving, mens flertallet på syv dommere legger seg midt mellom. Dette viser at det er en tydelig spenning internt i domstolen i dette spørsmålet.
Det er alvorlig at staten blir dømt i EMD for menneskerettighetsbrudd. Saker om tvangsadopsjon, slik som denne, er svært inngripende i og med at de ofte vil være helt irreversible. Derfor er det viktig at myndighetene utøver denne makten innenfor de rammene som menneskerettighetene oppstiller.
Barne- og familiedepartementet arbeider for tiden med en revisjon av barnevernloven. NIM avga høringsuttalelse til lovforslaget, hvor vi rådet departementet til å redegjøre for de menneskerettslige rammene som kan utledes av EMK, og påpekte at departementet bør vurdere norsk regelverk og praksis i adopsjonssaker i lys av utfallet av storkammerdommen. Les NIMs høringsuttalelse her.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Brev sendt til Justis- og beredskapsdepartemenetet.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Temaene som tas opp er utvidelse av utvisningsgrunnlagene for utlendinger med midlertidig opphold, til å omfatte seksuallovbrudd, ulovlig bæring av skytevåpen på offentlig sted og alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven. Videre foreslås adgangen til å utvise utlendinger med permanent oppholdstillatelse utvidet til å omfatte enkelte seksuallovbrudd og bæring av skytevåpen på offentlig sted.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte den 25. april 2019 forslag til innstramninger i utvisningsregelverket på høring. NIMs rolle er primært å foreta en vurdering av hvordan de foreslåtte lovendringene forholder seg til Norges menneskerettslige forpliktelser. NIM vurderer i utgangspunktet ikke hensiktsmessigheten av forslaget.
NIM skriver i sin uttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet at «utvisningsregelverket foreslås innstrammet slik at det blir flere mindre alvorlige forbrytelser som kan danne grunnlag for utvisning, både for utlendinger med midlertidig oppholdstillatelse og for de med permanent oppholdstillatelse». NIM har derfor pekt på enkelte punkter i høringsnotatet hvor vi mener «departementet i det videre lovarbeidet bør synliggjøre og vurdere de menneskerettslige forpliktelsene på en bedre måte».
Les hele vår uttalelse ved å følge lenken lenger oppe på siden.
På vegne av UNICEF Norge og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har Kantar TNS gjennomført en undersøkelse om barns holdninger til og kunnskap om sine menneskerettigheter.
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 25. april til 20. mai 2019. Målgruppen for undersøkelsen var skoleelever fra 7. – 10. trinn fra et representativt utvalg skoler i landet. Totalt 844 elever fra 48 skoler i hele landet har svart på undersøkelsen.
Undersøkelsen viser at et stort flertall av barna kjenner til FNs barnekonvensjon eller barns rettigheter. 7 % opplyser at de ikke vet noen ting om dette, og i tillegg opplyser 16 % at de bare har hørt om det. Det er 28 % som mener de vet mye eller en del om barnekonvensjonen/barns rettigheter. Et stort flertall opplyser at de har hørt om barnekonvensjonen på skolen, og de aller fleste har hørt om den i samfunnsfagtimene. Av kontrollspørsmålene fremgår det også at det store flertallet klarer å skille mellom hva som er barnekonvensjonens grunnleggende rettigheter, og hva som ikke er rettigheter som kan utledes av barnekonvensjonen. Unntak her gjelder for spørsmålet om det er riktig eller galt at alle barn har rett til å få lommepenger, hvor så mange som 37 % svarer at de tror at det fremgår av barnekonvensjonen at barn har rett på lommepenger.
Samtidig svarer ett av fire barn at de ikke får medvirke når det tas beslutninger på skolen, i tillegg til at 18 % opplyser at de ikke vet om de får medvirke. På spørsmål om de fritt kan si sin mening i saker som angår dem selv og at de voksne tar meningene på alvor, opplyser 31 % av barna at de ikke kan det eller at de ikke vet. Dette gir indikasjoner på at mange barn ikke opplever at de kan medvirke på sentrale arenaer i sine liv.
På spørsmål som relaterer seg til barnas holdninger, fremgår det at det store flertallet har holdninger som er i tråd med rettighetene nedfelt i barnekonvensjonen. Samtidig opplyser 10 % at de mener at gutter og jenter skal ha forskjellige rettigheter, og 7 % mener at foreldre skal kunne straffe barn fysisk ved for eksempel klaps eller lugging.
Du finner hele undersøkelsen ved å følge lenken lenger oppe på siden.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM mener at departementet bør ha særlig oppmerksomhet rettet mot de menneskerettslige problemstillingene som kan følge av kunstig intelligens (KI). Med progressiv bruk av teknologi følger det også et statlig ansvar for å utvikle dertil passende rettighetsbeskyttelse og rettssikkerhetsmekanismer.
Regjeringen har bedt om innspill til arbeidet med nasjonal strategi for kunstig intelligens. NIM mener at bruk av KI i offentlig sektor og sammenhenger som berører borgernes rettssfære kan foranledige et spekter av nye menneskerettslige problemstillinger. Oppmerksomhet om slike problemstillinger bør derfor inngå i utviklingen av regjeringens strategi for KI.
Les hele vårt innspill ved å følge lenken lenger oppe på siden.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har i dag avgitt høringsuttalelse til forslaget til ny barnevernslov. Med bakgrunn i at Den europeiske menneskerettsdomstolen har tatt inn til behandling et historisk høyt antall norske barnevernssaker, savner NIM en grundigere redegjørelse i høringsbrevet for de menneskerettslige rammene for barnevernets tiltak.
«Forslaget til ny lov innebærer en helhetlig gjennomgang av lovens språk og struktur. Departementet har lagt stor vekt på at en ny barnevernslov skal være mer tilgjengelig for brukerne, og har foretatt en omfattende språklig og redaksjonell omarbeiding av hele loven med vekt på klart språk. En ny barnevernslov skal på denne måten bli et bedre faglig verktøy for barneverntjenesten og andre aktører i barnevernet», skriver Barne- og familiedepartementet i høringsnotatet.
Høringsfristen er satt til 1. august 2019. NIM skriver i høringsuttalelsen at vi i utgangspunktet mener at lovforslaget «innebærer flere endringer som vil styrke menneskerettighetene på barnevernsområdet. For eksempel er hensynet til barnets beste og barnets rett til medvirkning løftet frem, barneverntjenestens plikt til oppfølgning av både foreldre og barn ved tiltak er tydeliggjort, søsken er gitt rett til samvær ved omsorgsovertakelse, og det er presisert at det må foretas en konkret og individuell vurdering av samvær i hver enkelt sak etter omsorgsovertakelse.»
Samtidig påpeker NIM at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) de siste årene har tatt inn et historisk høyt antall norske barnevernssaker til behandling i. Dagbladet opplyste 3. juli i år at EMD hadde tatt inn 16 nye norske barnevernssaker, slik at det totale antallet norske saker EMD har tatt inn til realitetsbehandling de siste årene nå er 26. I tillegg har norsk barnevern fått stor oppmerksomhet i internasjonale rapporteringer de siste årene, blant annet i FNs barnekomité og senest i FNs Universal Periodic Review (UPR). Med dette bakteppet savner NIM gjennomgående en grundigere, tydeligere og mer konkret vurdering av de menneskerettslige rammene for barnevernets tiltak generelt, og for de enkelte lovforslagene. Vi påpeker også flere steder at konkrete vilkår som kan utledes av praksis fra EMD bør synliggjøres i lovteksten.
I en dom fra juni 2019 kom Bergen tingrett til at isolasjon i varetekt var i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. At isolasjon var «vanlig praksis» på grunn av ressursmangel betydde ikke at isolasjonen var lovlig.
Saken gjaldt i utgangspunktet utmåling av straff, herunder hvor mye straffen skulle reduseres som følge av at domfelte allerede hadde sittet i varetekt. En slik fastsettelse av reduksjon i straff kalles «varetektsfradrag».
Retten la til grunn at domfelte i 12 dager hadde sittet innelåst på cellen 23 timer i døgnet og at han kun hadde kontakt med andre i forbindelse med lufting en time i døgnet. Retten karakteriserte dette som isolasjon og kom til at det var et inngrep i domfeltes rett til privatliv etter EMK artikkel 8.
For at inngrepet skal være i tråd med EMK må det ha hjemmel i lov, ivareta et legitimt formål og være nødvendig i et demokratisk samfunn.
Retten kom til at isolasjonen ikke hadde grunnlag i lov. Det forelå ikke et formelt vedtak om utelukkelse fra fellesskap. Fra fengselets side ble isolasjonen begrunnet med manglende ressurser i ferietiden. Tingretten kom til at dette var i strid med straffegjennomføringsloven § 17, som sier at innsatte skal ha adgang til fellesskap med andre innsatte så langt det er praktisk mulig. At isolasjon på grunn av ressursmangel i fengselet var vanlig praksis kunne heller ikke medføre at isolasjonen var lovlig.
Retten kom dermed til at isolasjonen innebar en krenkelse av EMK artikkel 8. For å reparere konvensjonskrenkelsen mente tingretten det måtte gjøres et større fradrag i straffen enn det som følger av straffeloven § 83 annet ledd. Retten fastsatte derfor et skjønnsmessig fradrag på 1 ½ dag per dag domfelte satt isolert under varetektsoppholdet.
Dommen er ikke rettskraftig.
Ifølge FNs spesialrapportør for ekstrem fattigdom og menneskerettigheter vil klimaendringer ha størst negativ påvirkning på mennesker i ekstrem fattigdom, og i tillegg utgjøre en trussel mot både demokrati og menneskerettigheter.
25. juni presenterte FNs spesialrapportør Philip Alston en rapport til FNs menneskerettighetsråd om klimaendringer og menneskerettigheter.
I rapporten skriver Alston at en økning i temperatur på bare 1,5 grader, som er et urealistisk og best tenkelig scenario, vil føre til dårligere tilgang til mat, helseproblemer og tap av inntekter og levebrød for flere hundre millioner mennesker. Ifølge spesialrapportøren kan klimaendringer reversere de siste 50 årenes fremgang innen utvikling, global helse og fattigdomsbekjempelse.
Rapporten fremhever også at kostnadene klimaendringene fører med seg er skjevt fordelt, og at klimaendringer vil forsterke fattigdom og ulikhet.
Mennesker som lever i fattigdom er mest utsatt for de negative konsekvensene av klimaendringer. De mister relativt mer når de blir utsatt for naturkatastrofer, de har færre ressurser til å avdempe konsekvensene og de får mindre støtte fra sosiale sikkerhetsnett. Ifølge rapporten vil utviklingsland bli nødt til å bære omtrent 75–80 prosent av kostnadene knyttet til klimaendringer.
Rapporten peker på det paradoksale i at det er klodens rikeste mennesker, som har nytt godt av og vært ansvarlige for mesteparten av utslippene av klimagasser, som kommer til å bli minst påvirket av klimaendringene.
Spesialrapportøren trekker også frem verdenssamfunnets manglende evne til å møte klimaendringene. Til tross for at klimaendringer har vært på menneskerettighetsorganers agenda i vel over et tiår, er dette fortsatt en underordnet prioritering. Også andre aktører som stater og selskaper har mislykket i å snu utviklingen.
Ifølge Alston må det internasjonale menneskerettighetsregimet endre seg i møte med klimaendringene. Klimaendringer er ikke bare et teknisk problem eller utelukkende politisk anliggende. Menneskerettigheter kan, og må, være en del av løsningen.
Videre må tradisjonelle juridiske verktøy, som for eksempel rettsprosesser, kombineres med politisk mobilisering og samarbeid mellom menneskerettighetsaktører og klimaforskere. Etter spesialrapportørens mening er det også behov for et større engasjement fra FNs menneskerettighetsorganer.
Hele rapporten finner du her.
Les mer: NIMs temaside om Næringsliv og miljø
