NIM har gitt innspill til stortingets helse- og omsorgskomité i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 5 (2024-2025) Trygghet, fellesskap og verdighet. Stortingsmeldingen er første del av regjeringens todelte rusreform, og gjelder de helsemessige aspektene ved rusbruk. Etter NIM syn er stortingsmeldingen en viktig anerkjennelse av den menneskerettslige utviklingen i internasjonal ruspolitikk, samt at menneskerettslige perspektiver skal være et sentralt hensyn i ruspolitikken. Samlet sett inneholder reformen etter NIMs syn mange gode målsetninger som det er viktig at følges opp med konkrete og effektive tiltak for å bedre ivareta rusbrukeres menneskerettigheter.
I høringsinnspillet gir NIM noen overordnede betraktninger om stortingsmeldingen og kommenterer de varslede tiltakene for bekjempelse av stigma og diskriminering. NIM understreker også viktigheten av at de to delene av reformen ses i sammenheng, og at potensielle negative effekter av strafflegging og justispolitiske virkemidler motvirkes slik at dette ikke hindrer realisering av retten til helse.
4. november ble menneskerettighetssituasjonen i Norge vurdert i FNs menneskerettighetsråd. I etterkant har FNs medlemsland gitt 285 anbefalinger om hvordan menneskerettighetene bedre kan ivaretas i Norge.
Høringen av Norge er en del av Universal Periodic Review (UPR), som alle medlemslandene i FN må gjennom omtrent hvert femte år. I motsetning til traktatsystemet hvor stater vurderes av uavhengige eksperter, er UPR en mellomstatlig mekanisme hvor stater vurderer hverandres ivaretakelse av menneskerettighetene.
I år er fjerde gang Norge vurderes i UPR. Norge rapporterte i august på hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp anbefalingene fra forrige evalueringsrunde, samt andre utviklingstrekk på menneskerettighetsfeltet nasjonalt. I tillegg har NIM og sivilt samfunn gitt innspill i forkant av høringen. NIMs innspill er tilgjengelig her.
285 anbefalinger til Norge
Høringen av Norge i FNs menneskerettighetsråd ble gjennomført 4. november. I etterkant av høringen har FNs medlemsland avgitt 285 anbefalinger til Norge innen en rekke ulike områder. Mange av NIMs innspill er reflektert helt eller delvis i anbefalingene.
Her er noen av områdene hvor Norge har mottatt anbefalinger:
Menneskerettslig rammeverk: Flere stater har anbefalinger om hvordan det overordnede menneskerettslige rammeverket kan styrkes. Blant annet er det flere anbefalinger om å etablere en nasjonal mekanisme for implementering, rapportering og oppfølging av anbefalinger på menneskerettighetsfeltet. I tillegg anbefaler flere stater å ratifisere klagemekanismene til flere konvensjoner, og ta FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inn i menneskerettighetsloven.
Samer og nasjonale minoriteter: Det er også en rekke anbefalinger knyttet til rettighetene til samer og nasjonale minoriteter. Anbefalingene knytter seg blant annet til fritt og informert forhåndssamtykke, oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og implementering av NIMs anbefalinger på feltet.
Innsatte: Som tidligere er det også i år avgitt flere anbefalinger knyttet til rettighetssituasjonen i norske fengsler. Anbefalingene dreier seg blant annet om innsattes tilgang til helsetjenester og bruken av isolasjon i fengslene.
Vold og overgrep: Mange land har anbefalinger om bekjempelse av vold og overgrep. Blant annet anbefales det å styrke voldsofres tilgang til forebyggende tiltak og støttetjenester, sikre mer effektiv etterforskning og straffeforfølgning av voldsutøvere, samt innføre en samtykkebasert definisjon av voldtekt i lovgivningen.
Diskriminering og hatkriminalitet: Flere land anbefaler mer effektiv bekjempelse av diskriminering, rasisme og hatkriminalitet på grunn av blant annet kjønn, etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse.
Klimaendringer: I år er det også en økning i antall anbefalinger om klimaendringene, både knyttet til kutt i klimagassutslipp i tråd med 1,5 gradersmålet og tiltak for å sikre klimatilpasning.
Norge skal nå ta stilling til de mottatte anbefalingene, i forbindelse med et plenumsmøte i FNs menneskerettighetsråd første kvartal 2025. Innen dette skal norske myndigheter avgjøre om de ulike anbefalingene skal aksepteres, delvis aksepteres eller avvises.
I plenumsmøtet får også andre medlemsstater, observatørstater og nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner som NIM anledning til å gi avsluttende kommentarer.
Etter dette skal de aksepterte anbefalingene gjennomføres nasjonalt. Her vil både myndighetene, sivilt samfunn, NIM, ombud og de diplomatiske stasjonene i Norge spille en sentral rolle. NIM deltok nylig på en markering i regi av den tsjekkiske ambassaden om videre oppfølging av UPR-høringen av Norge. Til stede var representanter fra sivilt samfunn, samt ambassadørene fra Canada, Sverige, India og Tsjekkia. Samtlige land har gitt anbefalinger innenfor flere av de overnevnte områdene.
NIM mener det er viktig at myndighetene sikrer en helhetlig og systematisk oppfølging av de ulike anbefalingene, og at oppfølgingen skjer i tett dialog med sivilsamfunnet, NIM og andre aktører.
Hva mener nordmenn, svensker og dansker om menneskerettigheter? Det har NIM undersøkt sammen med den svenske og den danske menneskerettighetsinstitusjonen. I rapporten «Exploring Human Rights Awareness, attitudes and Perception in Scandinavia» presenteres funnene fra en omfattende spørreundersøkelse med 7500 skandinaviske respondenter.
Rapporten undersøker hvordan mennesker i de skandinaviske landene oppfatter og forstår menneskerettighetsspørsmål, og belyser forskjeller og likheter i kjennskap og meninger. Den undersøker befolkningens oppfatninger av menneskerettighetenes relevans, hvilke rettigheter som anses som mest truet, og tilliten til de offentlige institusjonene som har ansvar for å beskytte menneskerettighetene.
Rapporten lanseres i dag 9. desember med en direktesending fra Malmø.
Målsetningene med rapporten er å bidra til et oppdatert kunnskapsgrunnlag om befolkningens oppfatninger om menneskerettighetene, en opplyst offentlig samtale om menneskerettighetenes rolle og å tydeliggjøre viktigheten av offentlig bevissthet og forståelse for disse rettighetene.
Funnene er basert på en undersøkelse utført av Ipsos i august 2024 på vegne av Institut for Menneskerettigheder i Danmark, Norges institusjon for menneskerettigheter og Institut för mänskliga rättigheter i Sverige. Undersøkelsen samlet svar fra 7500 representative deltakere fra Danmark, Norge og Sverige.
Å forstå befolkningens oppfatning av menneskerettigheter er avgjørende, ettersom det påvirker det samfunnsmessige og politiske landskapet der disse rettighetene enten blir ivaretatt eller truet. Ingen tidligere studie har systematisk undersøkt og sammenlignet befolkningens kjennskap og holdninger til menneskerettigheter i de tre skandinaviske landene.
NIM har sendt brev til Energidepartementet om evalueringen av Fosen-saken. NIM etterlyser konkrete tiltak for å forhindre fremtidige brudd på urfolks menneskerettigheter. Høyesterett konkluderte i 2021 at vindkraftutbyggingen på Fosen krenket reindriftssamenes rettigheter etter SP artikkel 27. NIM påpeker at det er ressursskjevhet mellom reindriften, staten og vindkraftselskapene, samt manglende kunnskap i kommuner om menneskerettighetene som beskytter samisk kultur og reindrift. NIM ber regjeringen sikre bedre konsultasjonsprosesser, øke kompetansen i kommunene og bedre ressurstilgangen for reindriften i inngrepssaker.
NIM har sendt brev til Energidepartementet som oppfølgning til høring om justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp. NIM etterspør nærmere informasjon fra departementet om tidsplanen for justeringen av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp, og informerer om rettsutviklingen i Storbritannia knyttet til et forslag til britisk veileder for utredning av forbrenningsutslipp.
NIM har sendt brev til Justis- og beredskapsdepartementet angående utforming av et overvåknings- og rapporteringsorgan for Istanbulkonvensjonen og Menneskehandelskonvensjonen. I brevet gir NIM tilbakemelding på spørsmål fra departementet vedrørende en eventuell tildeling av mandatet til NIM.
NIM har sendt inn svar til regjeringens høring av hva Norges klimamål for 2035 bør være. Våre hovedinnspill kan oppsummeres som følger:
Norges rettslige forpliktelser på klimaområdet må ivaretas
Norge har i klimaloven og Parisavtalen forpliktet seg til at nye klimamål må utgjøre en progresjon fra tidligere klimamål, fremme gradvis omstilling til 2050, uttrykke Norges høyeste mulig ambisjon, og være basert på beste tilgjengelige vitenskapelige grunnlag. I tillegg har myndighetene et menneskerettslig ansvar til å beskytte sine innbyggere mot klimaendringene etter Grunnloven § 112 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8.
NIM mener det er svært kritikkverdig at regjeringen sender på høring et forslag som åpner for et klimamål om 55 prosent kutt innen 2035, det samme som nåværende mål for 2030. Dette vil bryte med Parisavtalen og klimalovens krav til progresjon.
NIMs anbefaler regjeringen å følge Miljødirektoratets faglige råd
Minst 80 % kutt i utslipp innen 2035 (sammenliknet med 1990-nivå).
Minst 60 % innenlandske kutt innen 2035.
Et separat mål for skog- og arealbrukssektoren.
Anbefalingen ivaretar de menneskerettslige krav og faktorer som må vurderes ved valg av klimamål, blant annet progresjon og gradvis omstilling. Et separat nasjonalt mål vil bidra til en mer rettferdig fordeling av byrden av å kutte utslipp hjemme mellom generasjoner, og til å oppfylle regjeringens omstillingsmål, som vedtatt i Hurdalsplattformen.
Målene bør lovfestes i klimaloven for å sikre demokratisk forankring og forutsigbarhet for borgere og næringslivet.
Regjeringen bør ta lederskap for folkeretten og menneskerettigheter
Vinduet for å begrense oppvarmingen til 1,5°C lukker seg, og med merkbare klimaeffekter både globalt og nasjonalt, står norske myndigheter overfor et avgjørende valg.
Ved å melde inn et ambisiøst nasjonalt bidrag under Parisavtalen, som oppfyller rettslige krav, kan Norge ta en viktig rolle i en ustabil verden der folkeretten utfordres. NIM mener dette er en rolle Norge både kan og bør ta.
NIM gir i denne høringsuttalelse innspill til rapporten fra utvalget som har gjennomgått Stortingets innsynsregler. I høringsuttalelsen peker vi på at EMK artikkel 10 i visse tilfeller hjemler en viss rett til innsyn i offentlige dokumenter. Vi skriver at det kan hevdes at regelendringer for å hensynta slike informasjonskrav bør vurderes ved en eventuell revisjon av offentleglova, og ikke gjennom den foreslåtte loven som i stor grad består i henvisning til offentleglova. Samtidig mener vi at det bør vurderes om det skal fremgå klarere av forarbeidene til det foreslåtte regelverket at det kan tenkes menneskerettslige informasjonskrav ut over lovens ordinære regler. NIM kommer også med innspill til det foreslåtte regelverkets formålsangivelse.
Denne artikkelen er skrevet av vår praktikant Hilda Bævre Bergseth.
Den 26. november avsa Høyesterett en dom hvor de frifant to personer som var ilagt forelegg for ikke å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg fra Olje- og energidepartementet hvor de demonstrerte.
Sakens bakgrunn og hovedspørsmål
Den 20. september 2022 ble det gjennomført en fredelig demonstrasjon av klima- og miljøbevegelsen Extinction Rebellion i Olje- og energidepartementets resepsjon. Etter å ha oppholdt seg omtrent fem timer i resepsjonen, fikk de pålegg av politiet om å fjerne seg ettersom resepsjonen skulle stenge. Politiet informerte imidlertid om at demonstrasjonen kunne fortsette på utsiden av bygget.
Da demonstrantene ikke fulgte politiets pålegg, men i stedet limte seg fast i veggen, besluttet politiet å pågripe dem. De to demonstrantene dommen gjelder ble satt i politiarrest i henholdsvis 4 timer og 2 minutter og 3 timer og 37 minutter. De ble siktet for overtredelse av politiloven § 30 nr. 1, jf. § 5 for å unnlate å etterkomme politiets pålegg om å forlate resepsjonen og ble ilagt bøter.
Hovedspørsmålet i saken var derfor om straffen krenker demonstranters rett til å delta i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. En slik rett følger av Grunnloven § 101 annet ledd, EMK artikkel 11 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 21.
Høyesteretts vurdering
Myndighetene kan gjøre inngrep i retten til å delta i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner når inngrepet har hjemmel i lov, følger et legitimt formål, som for eksempel offentlig trygghet eller å forebygge uorden eller kriminalitet, og er forholdsmessig. Forholdsmessighetsvurderingen går ut på at myndighetenes samlede tiltak – før, under og etter demonstrasjonen – må stå i et rimelig forhold til de legitime målene som ønskes oppnådd. For å vurdere forholdsmessigheten går Høyesterett dermed gjennom inngrepene politiet gjorde: politiets pålegg, pågripelsen og frihetsberøvelsen.
Når det gjelder politiets pålegg, slår Høyesterett fast at pålegg lovlig kunne gis i medhold av politiloven § 7 nr. 1 ettersom demonstrantene ikke fjernet seg i tråd med fristen politiet hadde satt.
Når det gjelder pågripelsene og frihetsberøvelsene kom Høyesterett til at straffeprosessloven § 173 første ledd hjemler grunnlag for pågripelse. Pågripelsens lengde må imidlertid vurderes opp mot kravene til nødvendighet og forholdsmessighet i straffeprosessloven § 170 a og EMK artikkel 5 nr. 1 bokstav b. Det vil si at politiet fortløpende må veie formålet med pågripelsen opp mot konsekvensene for den pågrepne. Hensyn som kan begrunne frihetsberøvelse er for eksempel konkret gjentakelsesfare eller behovet for å sikre bevis.
Høyesterett kom til at det var tilstrekkelig grunnlag for å pågripe demonstrantene og bringe dem til politihuset. Dette ble blant annet begrunnet i behovet for å avklare situasjonen og vurdere om straffesaker skulle opprettes.
Når det gjelder den videre frihetsberøvelsen hvor de siktede ble satt i fengselsceller, kom Høyesterett til at dette ikke var forholdsmessig. Politiet hadde ikke begrunnet nødvendigheten av å gjøre dette. Den videre frihetsberøvelsen hadde derfor ikke nødvendig hjemmel i lov og var med dette i strid med EMK artikkel 5 nr. 1.
Som følge av at demonstrantene var utsatt for en uhjemlet frihetsberøvelse, kom Høyesterett til at de ikke kunne bøtelegges for brudd på politiloven. Demonstrantene ble dermed frifunnet. Dette gjaldt til tross for at hjemmel for pågripelse forelå. Høyesterett var dessuten ikke enig med aktor i at resultatet måtte bli straffeutmålingsfrafall. Resultatet er i samsvar med tidligere Høyesterettspraksis, bl.a. HR-2023-604-A (XR 2) som gjaldt en liknende sak, og hvor resultatet også ble frifinnelse.
Oppsummert bekrefter altså HR-2024-2167-A den utviklingen vi har sett i nylig praksis. Etter pågripelse må den videre frihetsberøvelsen begrunnes i konkrete etterforskningsbehov veid opp mot belastningen den pågrepne opplever. Dersom nødvendige behov ikke kan identifiseres, har ikke inngrepet hjemmel i lov. I et slikt tilfelle mener Høyesterett at det ikke er nok å frafalle straffutmålingen. Demonstrantene skal i så fall frifinnes.
