Side 7 – Norges institusjon for menneskerettigheter

Endring i straffegjennomføringsforskriften, påtaleinstruksen, politiregisterforskriften og forskrift om konfliktrådsbehandling (gjennomføring av elektronisk kontroll ved varetekt og ungdomsstraff mv.)

NIM-H-2024-011

Høringsuttalelse fra NIM om gjennomføring av elektronisk kontroll ved varetekt og ungdomsstraff (pdf) 177.30 KB

NIM ha avgitt høringsuttalelse om gjennomføring av elektronisk kontroll ved varetekt og ungdomsstraff. NIM har fremholdt at barneververnet bør ha plikt til å tilby barna en institusjonsplass dersom hjemmet ikke er egnet for gjennomføring av varetekt. Videre bør det sikres i regelverket at kontrollen ved gjennomføring av varetekt og ungdomsstraff ved elektronisk kontroll skal skje på en barnevennlig måte, blant annet med hensyn til andre barn i hjemmet.

«Du har ikke noe her å gjøre»

I denne rapporten undersøker NIM rusavhengiges opplevelser av diskriminering og stigmatisering i møte med offentlige tjenester.

Vi har undersøkt hvorvidt selvopplevd diskriminering og stigmatisering er noe som preger denne gruppens møte med det offentlige, hvordan det kan arte seg og hvorfor det oppstår. Rapporten baserer seg på en kvalitativ undersøkelse som er gjennomført av NIM, hvor vi har intervjuet rusavhengige, brukerorganisasjoner, helsepersonell og politiansatte. Disse funnene vurderes opp mot Norges menneskerettslige forpliktelser.

Les eller last ned rapporten «Du har ikke noe her å gjøre» her.

Ny rapport: Rusavhengige opplever stigma og diskriminering i møte med det offentlige

En fersk rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) avdekker risiko for diskriminering av rusavhengige. – Alvorlig, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Rapporten «Du har ikke noe her å gjøre» baserer seg på dybdeintervjuer med 17 personer med rusavhengighet, som forteller om hvordan de har opplevd møtet med offentlige tjenester. I tillegg har NIM intervjuet helsepersonell, politiansatte og brukerorganisasjoner som har utfylt bildet.

Les et sammendrag av rapporten her.

Undersøkelsen viser at flere av informantene opplever seg diskriminert og stigmatisert av helsevesenet, politiet og andre offentlige tjenester. Informantene forteller om støtende kommentarer, dårlig behandling og avvisning fordi de er rusavhengige.

– Dette er alvorlige funn. Menneskerettighetene og norsk lovverk forbyr forskjellsbehandling som ikke er saklig og forholdsmessig. Mye av det informantene forteller om illustrerer at det er en reell risiko for at rusavhengige møter diskriminering på ulike samfunnsområder, sier Mestad.

Informantene forteller at disse opplevelsene har fått store negative konsekvenser for dem. For eksempel forteller flere at de unngår å oppsøke hjelp når de trenger det, av frykt for å bli møtt med avvisning.

Mestad understreker at det gjøres veldig mye godt arbeid overfor rusavhengige, men at kunnskap om negative opplevelser er en grunnleggende forutsetning for å jobbe for forbedringer.

I rapporten anbefaler NIM at rusavhengiges diskrimineringsvern tydeliggjøres i lovverket, og at det settes i verk tiltak for å motvirke underliggende fordommer som kan føre til diskriminering.

– Dette er et felt fylt med krevende dilemmaer og få enkle løsninger. Problematisk bruk av rusmidler har en rekke helsemessige og sosiale skader som det er legitimt å forsøke å forhindre. Vårt poeng er at alle tiltak som møter denne gruppen må baseres på individuelle vurderinger og kan ikke være mer inngripende enn nødvendig. Flere av de beskrevne opplevelsene oppfyller i liten grad slike krav, sier Mestad.

I undersøkelsen trekker informantene også frem positive møter de har med tjenestene, og rapporten fremhever hva man kan lære av dem.

– Informantene trekker særlig frem erfaringer der hjelpeapparatet har klart å se mennesket bak rusen og behandlet dem som enkeltindivider. Det må være ufravikelig, sier Mestad.

NIM lanserer denne rapporten på et frokostseminar fredag 16. februar. NIMs direktør Adele Matheson Mestad er tilgjengelig for intervjuer denne dagen.

Les hele rapporten her:

For mer informasjon, kontakt:

Kommunikasjonsrådgiver Magnus Eide, telefon 93882453 / e-post magnus.eide@nhri.no

Rådgiver Eivind Digranes, e-post eivind.digranes@nhri.no

Forslag om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene

NIM-B-2024-002

Innspill til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite - Forslag om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene (pdf) 313.23 KB

Til: Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité

NIM har sent brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i forkant av deres behandling av forslag om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene. NIM mener dette er viktige forslag som vil trygge domstolenes uavhengighet, og anbefaler derfor at forslagene bør vedtas.

Forslag til endringer i barnetrygdloven

NIM-H-2024-008

Forslag til endringer i barnetrygdloven - høringssvar NIM (pdf) 184.29 KB

NIM har innspill til enkelte av de menneskerettslige vurderingene i høringsnotatet om forslag til endringer i barnetrygdloven. Våre innspill knytter seg til struktur og forholdet til rettigheter i barnekonvensjonen og ØSK. NIM løfter blant annet at vurderinger av barns rettigheter må ta utgangspunkt i hele barnekonvensjonens rettighetskatalog. I tillegg knytter vi enkelte bemerkninger til veiledning om frister.

I dag feirer vi samenes nasjonaldag. Lihkku sámi álbmotbeivviin!

Flere lover og internasjonale konvensjoner verner samiske menneskerettigheter. I Grunnloven § 108 fremgår at det påligger statens myndigheter «å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Dette grunnlovsvernet kom i kjølvannet av Alta-saken på begynnelsen av 1980-tallet, og er i høy grad basert på det menneskerettslige minoritetsvernet etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.

Sannhet- og forsoningskommisjonen

Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport er nå ute på høring og i år vil både Stortinget og Sametinget arbeide med å følge opp kommisjonens funn. Kommisjonen har i fem år arbeidet med tre store oppgaver:

Gjøre en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner.
Undersøke virkningene av fornorskningspolitikken.
Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

Kommisjonens arbeid er viktig for å sikre menneskerettighetene til samer, kvener/norskfinner og skogfinner i dag. Fornorskningspolitikken førte til alvorlige negative konsekvenser for samene, kvener/norskfinner og skogfinnene. Svært mange mistet sitt språk under fornorskningstiden. Men, for de samene som mistet sitt språk har vi med kommisjonens rapport et grunnlag for å gjennomføre Grunnlovens målsetning om at det samiske folk kan «sikre og utvikle sitt språk».

Samiske språkforvaltningskommuner

Samiske språk blir i dag blant annet sikret gjennom ordningen med forvaltningsområdet for samisk språk. Fra 1. januar 2024 har det blitt enklere for kommuner bli innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk. NIM håper kommunene viser vei i forsoningsarbeidet og benytter seg av muligheten til å melde seg inn i den nye forvaltningsmodellen. Et utvidet forvaltningsområde for samiske språk vil kunne bidra i forsoningsprosessen.

Samiske rettigheter og klimaendringer

NIM arbeider aktivt med samiske rettigheter og i vår ferske rapport «Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway» løfter vi tematikk om det grønne skiftet, arealinngrep i samiske områder og hvordan klimaendringene vil føre til sammensatte problemstillinger i forhold til samiske rettigheter. I rapporten bygger NIM videre på det arbeidet Samerådet gjorde med å gjennomgå klimavitenskap, praksis og tradisjonell urfolkskunnskap. NIM kommer i rapporten med anbefalinger som kan bidra til å oppnå et grønt skifte som også sikrer urfolksrettigheter. Nye utbyggingsprosjekter i samiske områder gjør at debatten om urfolksrettigheter i møte med det grønne skiftet stadig blir aktuell. For reindriftssamene på Nord-Fosen er menneskerettighetsbruddet fremdeles pågående, og det haster å få en avslutning. En løsning i Fosen-saken vil være et viktig bidrag i forsoningsprosessen.

Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte og forskrift om endring i forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte i Norge

NIM-H-2024-009

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) støtter departementets forslag om å gjøre særskilt unntak fra kravet om at utdanning i sørsamisk språk i utlandet skal være på fulltid. Forslaget bidrar til å gjennomføre Grunnlovens målsetning om å utvikle samisk språk. NIM har ingen ytterligere merknader.

Forslag om begrensnings- og derogasjonsadgang i Grunnloven

NIM-H-2024-013

Innspill til Stortingets kontroll – og konstitusjonskomite – forslag til ny 113 A og 113 B i Grunnloven om å kodifisere begrensnings- og derogasjonsadgang (pdf) 233.71 KB

Til: Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité

NIM har send et høringsinnspill til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om grunnlovfesting av en derogasjonshjemmel og en begrensningshjemmel i Grunnlovens menneskerettighetskapittel.

Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway

NIM-R-2024-001-EN

Den eskalerende globale klimakrisen reiser komplekse spørsmål der jussen, politikken og vitenskapen møtes. Klimaendringene truer et spekter av menneskerettighetene, inkludert retten til privat- og familieliv, hjem, helse og kultur. NIMs rapport «Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway» utforsker hvordan klimaendringer påvirker samisk kultur.

Les hele rapporten på engelsk her.

Les et norsk sammendrag av rapporten her.

Loga sámegielat čoahkkáigeasu.

Rapporten kobler sammen naturvitenskapelig forskning og menneskerettighetene. Vitenskapelige funn avdekker at klimaendringene vil slå særlig negativt ut i Arktis. Den samiske kulturen er tett knyttet til naturen og klimaendringene, og den samiske befolkningen er derfor særlig utsatt for klimaendringene. Den første delen av rapporten oppsummerer relevante vitenskapelige funn om observerte virkninger og fremtidige risikoer knyttet til klimaendringene i Sápmi, inkludert påvirkningene på samisk reindrift, fiske og helse. Basert på dette kunnskapsgrunnlaget, analyserer den andre delen menneskerettsforpliktelsene myndighetene og bedrifter har på dette området.

I rapporten fremmer NIM seks anbefalinger til både regjeringen og næringslivet for å beskytte den samiske befolkningen fra klimarelaterte trusler. Anbefalingene kan oppsummeres på følgende måte.

Myndighetene bør gjennomføre målrettede tiltak for å redusere utslipp av klimagasser for å beskytte det samiske folkets rettigheter, blant annet retten til kultur og helse, mot fremtidige virkninger av klimaendringer.
Myndighetene bør iverksette tiltak for å tilpasse samisk kulturutøvelse til klimaendringene, som å øke fleksibiliteten i arealbruk, arealforvaltning og bidra med ytterligere ressurser ved beitekriser. Tilpasningstiltakene må gjennomføres i tråd med samisk tradisjonell kunnskap.
Myndighetene må sørge for å respektere samiske rettigheter i det grønne skiftet. NIM mener det er spesielt viktig at myndighetene evaluerer deres håndtering i Fosen-saken og utarbeider en nasjonal plan for utvikling av landbasert vindkraft.
Myndighetene må sikre effektive konsultasjonsprosesser og god dialog med Sametinget og andre som blir påvirket av statens klimapolitikk og beslutninger.
Næringslivet må nøye vurdere om deres klimagassutslipp og utbyggingsplaner påvirker samiske rettigheter og må sørge effektiv konsultasjon dersom planlagte inngrep vil påvirke samiske interesser.
NIM etterlyser forskning på fremtidig klimarisiko og tilpasningsgrenser, under ulike utslippsscenarioer. Slik forskning bør inkludere samisk tradisjonell kunnskap. Et godt kunnskapsgrunnlag av menneskerettighetsimplikasjonene vil gjøre myndighetene bedre rustet til å gjennomføre rettferdige og effektive beslutninger.

Samlet sett oppfordres statlige myndigheter og næringslivet til å iverksette umiddelbare tiltak for å beskytte samiske rettigheter i møte med klimaendringene. NIM håper rapporten blir et bidrag til hvordan forvaltningen i fremtiden må ivareta samiske rettigheter i møte med klimaendringene, og håper rapporten vil bidra til videre diskusjon om denne tematikken i årene som kommer.

NIM mener staten må gjøre mer for å beskytte samiske rettigheter mot både klimaendringer og naturinngrep

Det kommer frem i rapporten «Canary in the Coal Mine», som Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) lanserer i dag.

Les hele rapporten på engelsk her.

Les et norsk sammendrag av rapporten her.

De siste årene har det vært stor offentlig interesse rundt urfolksrettigheter i møte med det grønne skiftet. For reineierne på Nord-Fosen er menneskerettighetsbruddet fremdeles pågående, og nye utbyggingsprosjekter i samiske områder gjør at debatten stadig blir aktuell.

– I kjølvannet av Fosen-dommen har NIM sett at det ofte blir et hardt ordskifte når samiske rettigheter og klimaendringer diskuteres, der ulike grupper og interesser settes opp mot hverandre, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Mestad påpeker at NIM har skrevet denne rapporten med håp om å bringe et kunnskapsgrunnlag og nyanser inn i en kompleks debatt.

Om rapporten «Canary in the Coal Mine»

NIM har tidligere skrevet en rapport om menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder, og en rapport om klima og menneskerettigheter. Formålet med rapporten som lanseres i dag, er å koble dette sammen. Rapporten gjennomgår hvilke menneskerettslige forpliktelser staten har til å beskytte retten til kulturutøvelse både gjennom utslippskutt og tiltak for å avhjelpe klimaskade.

Rapporten heter «Kanarifugl i kullgruven» fordi oppvarmingen i Arktis går nesten fire ganger fortere enn det globale gjennomsnittet. Dette forårsaker allerede betydelige negative effekter i Sápmi, inkludert høyere temperaturer og mer nedbør, tining av permafrost, tap av sjø- og landis, endringer i snødekke, ekstreme værhendelser og nordlige forskyvninger av arter. Klimaendringene kan derfor true samisk kulturutøvelse som har menneskerettslig beskyttelse, for eksempel gjennom økt hyppighet av beitekriser i reindriften. Kulturutøvelsen rammes dermed dobbelt, både av klimaendringene og av klimatiltak, forklarer Mestad.

NIMs rapport bygger videre på arbeidet Samerådet gjorde med å gjennomgå klimavitenskap, praksis og tradisjonell urfolkskunnskap i rapporten «Klimaendringer i Sápmi – en oversikt og veien videre», og vi har hatt kontakt med ulike interessenter i arbeidet. NIM har også hatt kontakt med ulike forskere for å sikre at rapporten bygger på et godt vitenskapelig grunnlag.

Samtidig peker NIMs rapport på behovet for mer forskning for å styrke kunnskapsgrunnlaget om slike klimarisikoer, og for å vurdere hvilket klima samisk kulturutøvelse kan tilpasse seg til.

NIMs rapport løfter de menneskerettslige sidene av klimaendringene. FNs menneskerettighetskomité har for eksempel kommet til at Australia ikke beskyttet urfolket på de lavtliggende stillehavsøyene Torres Strait Islanders godt nok mot klimaendringene.

NIM analyserer hvilken betydning denne rettsutviklingen har for Norge, og peker på at myndighetene må sikre at samisk kulturutøvelse beskyttes mot virkningene av klimaendringene. Men, forskningen forteller oss at med oppvarming utover 1,5 grader, vil det antagelig heller ikke være mulig å effektivt beskytte samisk kulturutøvelse.

Selv om hver stats utslipp isolert kan være små, understreker FNs klimapanel at hvert tonn CO₂ bidrar til global oppvarming. Flere domstoler har derfor pålagt stater en plikt til å kutte egne utslipp for å gjøre sin del for å begrense den globale oppvarmingen.

NIM understreker også at det haster å få en avslutning på menneskerettighetsbruddet på Nord-Fosen, og at staten må å unngå nye brudd på samiske rettigheter gjennom klimatiltak.

NIM kommer til slutt med flere anbefalinger som kan bidra til å oppnå et grønt skifte som også sikrer urfolksrettigheter.

– Dialog og tillit er viktig. NIM anbefaler blant annet at myndighetene sikrer flere og bedre konsultasjoner på klimaområdet, der terskelen for å iverksette konsultasjoner bør være lav. En menneskerettighetsbasert tilnærming, med brede beslutningsprosesser som sikrer deltakelse fra berørte samfunn, kan være et verktøy for myndighetene for å sikre legitimitet og demokratisk støtte for et raskt og omfattende grønt skifte, sier Mestad.

– Selv om det ikke er lett, har Norge forutsetningene for å kutte klimagassutslipp raskt og unngå inngrep med vesentlige negative konsekvenser i samiske bruksområder. Vi håper rapporten gir et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til et menneskerettighetsbasert grønt skifte der utslipp kuttes i tråd med 1,5-gradersmålet, avslutter Mestad.