Side 67 – Norges institusjon for menneskerettigheter

Inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

NIM-B-2021-003

Felles brev fra NIM og LDO om inkorporering av CRPD mars 2021 (pdf) 235.52 KB

Til: Justis- og beredskapsminister Monica MælandKultur- og likestillingsminister Abid Raja

Brev fra NIM og LDO med oppfordring til myndighetene om å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD).

Om endringer i barnehageloven, plikt til å vurdere norskkunnskaper

NIM-H-2021-012

NIM høringsuttalelse -endringer i barnehageloven plikt til å vurdere norskkunnskaper (pdf) 159.08 KB

Til: Kunnskapsdepartementet

NIM mener det er behov for grundigere utredning av forslagets betydning for samiske barnehager og samiske barn, siden lovforslagets § 39 a står i motsetning til barnehagelovens § 10 og kan være problematisk i forhold til lovens rammeplanforskrift.

Vold og overgrep under pandemien

Da samfunnet stengte ned for snart ett år siden var bekymringen stor for at det ville lede til en økning i vold og overgrep i nære relasjoner. Nå begynner tallene fra nedstengningen å komme.

Det er snart ett år siden covid-19-pandemien brøt ut i Norge. Da koronarestriksjonene først ble innført og samfunnet stengte ned i mars 2020, var mange bekymret for at det ville lede til en økning i vold og overgrep i nære relasjoner. Avskjæring av sosial kontakt, gjennom stenging av blant annet skoler og barnehager, medfører flere «lukkede rom» i samfunnet og øker trolig risikoen for vold og overgrep. Videre innebærer en nedstengning av samfunnet at utsatte grupper blir enda mer sårbare.

I snart ett år har vi levd med restriksjoner og ulik grad av nedstengninger, med alle de følgene det fører med seg. Ifølge FN har man sett en økning globalt i alle former for vold mot kvinner og barn siden pandemien brøt ut, og særlig vold i nære relasjoner. ¹

Mye har blitt gjort for å forebygge vold og overgrep under pandemien. Samtidig er pandemihåndtering en maraton, og Norge er ennå et stykke unna målstreken. Samfunnet er nå inne i en ny runde med flere lokale nedstengninger, og det er forventet at befolkningen må leve med restriksjoner en god stund fremover. Betydningen av å holde øye med og ivareta de som er i risikosonen for vold og overgrep blir ekstra viktig under en pandemi.

Barn og unge

En gruppe som er særlig utsatt for vold og overgrep er barn og unge. Da Norge stengte ned for første gang ble hverdagen for mange barn drastisk endret. Frem til nylig har det vært lite forskning og få tall om vold og overgrep mot denne gruppen under pandemien. Nå er tallene fra nedstengningen i fjor i ferd med å komme.

I desember 2020 ble en ny rapport fra NKVTS, som undersøkte omfanget av vold og overgrep mot barn og unge under pandemien, publisert.² Undersøkelsen ble sendt ut i juni 2020, og 3575 ungdommer i alderen 13–16 år deltok. Rapporten inneholder flere viktige funn. Om lag 1 av 6 av respondentene som deltok i undersøkelsen (15 prosent) oppga at de hadde opplevd minst én form for vold eller overgrep i løpet av den tiden skolene var stengt. Den mest hyppige forekomne formen for vold var psykisk vold, etterfulgt av seksuelle overgrep på nett, vitne til vold i hjemmet, fysisk vold og seksuelle overgrep av en voksen.

I undersøkelsen oppga også nesten én av tre ungdommer med noen grad av funksjonsnedsettelse at de hadde opplevelser av vold eller overgrep under tidsperioden da skolen og samfunnet var stengt. Ifølge forskerne ved NKVTS er dette dobbelt så mange sammenliknet med ungdom uten funksjonsnedsettelser som deltok i undersøkelsen.³ Ifølge studien rapporterte jenter om mer vold og overgrep enn hva gutter gjorde. De ungdommene som kommer fra lavinntektsfamilier hvor foreldrene hadde psykososiale vansker oppga også oftere å bli utsatt for alle former for vold og overgrep enn de andre respondentene.

Rapportforfatterne konkluderer med at det ser ut til at koronakrisen har rammet ungdom som i utgangspunktet hadde et hjelpebehov, ekstra hardt. Disse må man identifisere og det bør settes inn umiddelbare og forsterkede tiltak for å hjelpe dem under en krise.⁴

I en rekke statusrapporter fra Koordineringsgruppen for tjenester til sårbare barn og unge under covid-19 pandemien uttrykkes det bekymring. Det påpekes blant annet i siste statusrapport hvor brukerorganisasjoner melder om flere saker knyttet til omsorgssvikt, vold og overgrep, og det vises til økt antall henvendelser av denne typen fra utsatte barn og unge på deres hjelpetelefoner.⁵Koordineringsgruppen understreker viktigheten av å holde de ordinære tjenestene mest mulig tilgjengelige og åpne.⁶Politiet er ofte avhengig av informasjon fra skoler, barnehager og fritidstilbud i arbeidet for å avdekke vold og overgrep. Når slike arenaer forsvinner, blir det vanskeligere å avdekke slike forhold. Betydningen av å holde tilbudene til barn og unge så åpne som overhodet mulig ble også understreket av NIM i et skriftlig innspill til barne- og familieministeren, i januar 2021.⁷

Vold og overgrep i nære relasjoner

Det har vært stor bekymring for at periodene med strenge smitteverntiltak har medført en økning av vold i nære relasjoner mer generelt. Ferske tall fra politiet viser at noen politidistrikter i Norge har sett en økning i anmeldelser av vold i nære relasjoner i løpet av 2020, blant annet i Agder⁸ og i Trøndelag politidistrikt.⁹

I noen politidistrikter har det derimot vært færre anmeldelser. I Oslo politidistrikt var det en nedgang på 2,2 prosent i anmeldelser av fysisk vold, trusler, og tvang i løpet av 2020.¹⁰ Nordland politidistrikt har sett en nedgang på 24 prosent i antall anmeldelser i kategorien mishandling i nære relasjoner.¹¹ Politidirektoratet oppgir at det samlet sett er registrert 74 færre anmeldelser i 2020 enn i 2019 av mishandling i nære relasjoner i Norge på landsbasis.¹² Det er likevel ingen grunn til å tro at forekomsten av denne typen kriminalitet reelt sett har gått ned. Tvert imot tilsier økt isolasjon, fortetting i hjemmet, mer arbeidsledighet og flere økonomiske bekymringer en økt risiko for familievold.¹³ Tallene på anmeldte forhold gir ikke nødvendigvis et godt grunnlag for å si noe om den faktiske forekomsten av vold og overgrep under pandemien. Det er ikke usannsynlig at mørketallene er større som en konsekvens av nedstengningene.

Når det gjelder seksuallovbrudd begått mot barn under 16 år ser man samlet sett en økning på 4,8 prosent i antall anmeldelser i løpet av 2020 i forhold til 2019 nasjonalt.¹⁴Ifølge tall fra Politidirektoratet var det en økning på 9,6 prosent i antall saker som gjaldt seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år (+69 saker), og en økning på 15.3 prosent i antall saker som gjaldt seksuell omgang og voldtekt av barn mellom 14 og 16 år (+58 saker). Antallet saker om overgrepsmateriale og pornografi økte med 15,2 prosent (+146 saker).¹⁵

Vold og overgrep – et menneskerettslig problem

Vold og overgrep, enten det forekommer under en pandemi eller ikke, er et menneskerettslig problem. Staten er menneskerettslig forpliktet til å forebygge, forhindre og bekjempe vold og overgrep. Dette følger av flere internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge er bundet av. Blant dem er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Den europeiske menneskerettskonvensjonen, FNs barnekonvensjon og FNs kvinnekonvensjon.

Norge har også menneskerettslige forpliktelser etter Istanbulkonvensjonen, Europarådets egen konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Istanbulkonvensjonen inneholder en rekke svært konkrete forpliktelser for staten, og et omfattende rammeverk for hvordan staten skal jobbe for å forebygge, bekjempe, etterforske og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.¹⁶ Konvensjonen bygger også på et premiss om at ingen tiltak alene kan forhindre vold og overgrep. Staten er derfor forpliktet til å arbeide målrettet og koordinert på alle myndighetsnivåer. Det kreves samarbeid med sivilsamfunnet og tiltak på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

I en krisesituasjon, som pandemien fremdeles må sies å være, blir slikt koordinert arbeid på tvers av nivåer og sektorer i samfunnet som Istanbulkonvensjonen legger opp til desto viktigere for å forebygge og bekjempe vold og overgrep.

Kriser som pandemier vil komme og gå, men kampen for å forebygge og bekjempe vold og overgrep pågår kontinuerlig. I år har Norge levert sin første rapport til GREVIO, organet som overvåker oppfyllelsen av Istanbulkonvensjonen. Når GREVIOs vurdering av Norges etterlevelse av Istanbulkonvensjonen publiseres vil vi få en pekepinn på hvorvidt staten gjør nok for å forhindre vold og overgrep, pandemi eller ei.

NOU 2020: 10 – Straffelovrådets utredning nr. 2 Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet

NIM-H-2021-011

Høringsuttalelse NOU 2020 10 Straffelovrådets utredning nr. 2 Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet (pdf) 244.60 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

Forslag til nye regler om tilsynsråd for kriminalomsorgen

NIM-H-2021-010

NIM høringsuttalelse - forslag til nye regler om tilsynsråd for kriminalomsorgen (pdf) 206.93 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM er positive til at departementet foreslår å opprette ett tilsynsråd for kriminalomsorgen. Etter vårt syn vil en velfungerende tilsynsordning kunne ha betydning for realisering av innsattes rettigheter. NIM kommenterer i høringsuttalelsen forslaget til tilsynsrådets mandat og organisering, samt de foreslåtte reglene om tilsynsrådets taushetsplikt og tilgang til taushetsbelagt informasjon fra andre forvaltningsorganer.

Meld. St. 12 (2020-2021) Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk

NIM-H-2021-009

NIMs høringsuttalelse - St.meld.12 (pdf) 206.08 KB

Til: Stortingets kommunal og forvaltningskomité

I et samfunn med lav bevissthet om minoriteter og deres rettigheter kan man risikere at beslutninger som omhandler minoriteter treffes, bevisst eller ubevisst, ut ifra et majoritetsperspektiv uten at det tas tilstrekkelig hensyn til minoritetenes rettigheter og interesser. Mer kunnskap om nasjonale minoriteter i Norge både blant majoritetsbefolkningen generelt samt i forvaltningen vil være viktige bidrag for å sikre at de nasjonale minoritetenes rettigheter ivaretas. Les NIMs høringsuttalelse om Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk her.

Lihkku sámi álbmotbeivviin! Gratulerer med samenes nasjonaldag!

6. februar er det samenes nasjonaldag, også omtalt som samefolkets dag. Dagen er en felles feiring for samer i Norge, Finland, Sverige og Russland, og bakgrunnen for feiringen er det første landsmøtet for samer som ble avholdt 6. februar i 1917.

I anledning dagen ønsker NIM å løfte frem Grunnloven § 108, altså sameparagrafen fra 1988 (tidligere § 110a), som fastslår følgende:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Dette er forklart i Lønning-utvalgets utredning, Dokument 16 (2011–2012), som lå til grunn for grunnlovsreformen i 2014. Der heter det på s. 214 flg. at «Bestemmelsen var ment å understreke de norske myndigheters ansvar for at den samiske kultur blir opprettholdt og gitt mulighet til videre utvikling. På prinsipielt grunnlag skulle bestemmelsen også fastslå berettigelsen av at det gjennomføres spesielle tiltak for å nå dette mål.» Utvalget fremholder også at: «Selv om Grunnloven § 110a først og fremst retter seg mot regjering og storting, kan prinsippet som kommer til uttrykk i bestemmelsen, få betydning ved tolkningen av lover og ved anvendelse av sedvanerettslige regler, for eksempel som en retningsgivende bestemmelse for forvaltningens skjønnsutøvelse.»

Forslaget til grunnlovsbestemmelsen om samiske forhold ble først formulert i Samerettsutvalgets utredning NOU 1984:18, i kjølvannet av kampen om utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget. Stortinget fremhevet i sin omtale av forslaget at bestemmelsen ville føre til anerkjennelse av at det gjennom Norges historie har eksistert en egen samisk folkegruppe i vårt land, og at dette måtte få rettslige konsekvenser.

Samenes kultur og språk er har en meget lang historie i Norge, og Grunnlovens ordlyd pålegger myndighetene å legge forholdene til rette for at samene kan fortsette å utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Grunnloven § 108 er godt fundert i de internasjonale menneskerettighetene. Både FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter, beskytter nettopp urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur.

Det menneskerettslige rammeverket gjenspeiler felles grunnleggende verdier og rettigheter for alle mennesker, og det skal komme alle til gode uten diskriminering. Det er ofte krevende å oppfylle det rettslige rammeverket i praksis, og det er en pågående oppgave.

Urfolk verden over møter mange utfordringer. Også i Norge blir samer utsatt for diskriminering og opplever å måtte kjempe for realisering av språkrettigheter og rett til naturressurser og til å drive tradisjonelle næringer.

Det menneskerettslige rammeverket må derfor først og fremst gjennomføres i praksis, men også løftes frem på dager med feiring. NIM mener at Grunnloven § 108 er et flott eksempel på gjennomføring av internasjonale menneskerettigheter i landets grunnlov. NIM ønsker alle til lykke med samenes nasjonaldag, NIM sávvá buohkaide lihkku sámeálbmot beivviin!

Hva kan du om samer og urfolks rettigheter? Ta NIMs Kahoot her!

Forslag til regler om straffegjennomføring ved utbrudd av allmenfarlig sykdom smittsom eller annen ekstraordinær og alvorlig hendelse

NIM-H-2021-008

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

1. Innledning

Vi viser til høringsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet 8. januar 2021. Norges institusjon for menneskerettigher (NIM) ser behovet for en hjemmel i straffegjennomføringsloven til å beslutte utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte for å unngå smitte ved utbrudd av en allmenfarlig smittsom sykdom. Det kan etter forholdene være nødvendig med en slik utelukkelse for å ivareta de innsattes liv og helse. Videre gir straffegjennomføringsloven § 37 etter vårt syn ikke adgang til utelukkelse bare basert på at den innsatte utgjør en mulig eller en konstatert smittefare.[1] Utelukkelse fra fellesskapet er et inngripende tiltak overfor den innsatte. Sårbare innsatte, slik som f.eks. mindreårige, psykisk syke og psykisk utviklingshemmede, kan rammes særlig hardt. Forslaget til straffegjennomføringsloven § 45 c bør etter vårt syn endres på noen punkter for å sikre forholdsmessighet ved utelukkelse.

For en gjennomgang av de menneskerettslige utgangspunkter for utelukkelse i fengsel, viser vi til vårt høringssvar 1. november 2020 (vår ref. 20/00487) til høringen om forslag til nye midlertidige regler om straffegjennomføring for å avhjelpe konsekvenser av covid-19.

2. Utkastet til straffegjennomføringsloven § 45 c om utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte som smitteforebyggende tiltak

Det heter i utkastet til § 45 c første ledd annet punktum at «Kriminalomsorgen skal så vidt mulig rådføre seg med helsepersonell før det besluttes utelukkelse på grunn av symptomer». Også ved utelukkelse etter alternativet om «beslutning i medhold av smittevernloven om at en innsatt skal være i isolasjon eller karantene» bør kriminalomsorgen ha en plikt til å rådføre seg med helsepersonell.

For det første fordi det kan være nødvendig med helsefaglige vurderinger av hvordan smittevern kan ivaretas ved karantene, samtidig som utelukkelsen gjøres minst mulig inngripende. Det gjelder også der det følger av beslutning etter smittevernloven at den innsatte skal i karantene. For det andre fordi det bør sikres at det skal foreligge en helsefaglig vurdering av hvordan den innsattes helsetilstand kan påvirkes av utelukkelse og at dette skal vurderes fortløpende. Mange innsatte i fengsel er særlig sårbare og kan rammes sterkt av utelukkelse. I merknadene til § 45 c, bør det utdypes hvordan barnets beste, jf. barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og artikkel 37 bokstav c første punktum, skal ivaretas ved fastleggelsen av tilbudet om kompenserende tiltak. Det bør beskrives nærmere hvilke barnefaglige vurderinger som skal gjøres.

Kompetanse til å beslutte utelukkelse av en innsatt etter utkastet til § 45 c vil treffes på lokalt nivå med mindre det gjelder beslutninger etter straffegjennomføringsloven § 37 femte ledd, jf. straffegjennomføringsloven § 6 første og andre ledd (så langt vi kan se synes det å være en feilhenvisning til § 37 fjerde ledd i straffegjennomføringsloven § 6 andre ledd, da det skal stå § 37 femte ledd).

Varslings- og kontrollreglene etter straffegjennomføringsloven § 37 femte og sjette ledd gis tilvarende anvendelse ved utelukkelser etter utkastet til § 45 c, jf. paragrafutkastet andre ledd første punktum. Disse varslings- og kontrollreglene er etter vårt syn ikke tilstrekkelige ved utelukkelser etter utkastet til § 45 c. Ved en del allmenfarlige smittsomme sykdommer vil fristene etter straffegjennomføringsloven § 37 femte og sjette ledd ikke få betydning for andre en mindreårige, fordi karantene og isolasjonstiden er kortere enn tidsforløpet for når overordnet nivå skal bringes inn. Det gjelder f.eks., som departementet påpekte i Prop. 36 L (2020-2021) punkt 9, på s. 28, for karantenetiden for covid-19. Vi nevner for sammenhengens skyld at regjeringen har fremmet lovforslag om endringer i straffegjennomføringsloven § 37 femte og sjette ledd, jf. Prop. 143 L (2019–2020).

Ved utbrudd av en allmenfarlig smittsom sykdom, er det viktig at Kriminalomsorgsdirektoratet, gir retningslinjer og fører betryggende kontroll med utelukkelser i smittevernøyemed. Etter vårt syn bør departementet vurdere å gi en regel om at Kriminalomsorgsdirektoratet (eller en annen koordinerende instans) skal varsles ved alle slike utelukkelser. Vi antar at det vil gi kriminalomsorgen bedre mulighet til, etter råd fra helsemyndighetene og Folkehelseinstituttet, å vurdere utelukkelsene i fengsel og hvordan disse skal gjennomføres.

Etter utkastet til § 45 c tredje ledd skal innsatte som er utelukket etter bestemmelsen «hver dag ha tilbud om meningsfylt menneskelig kontakt eller andre tiltak som kompenserer for fravær av dette i minst to timer». Utkastet til bestemmelsen er på dette punktet ment å tilsvare straffegjennomføringsloven § 45 b tredje ledd, jf. høringsnotatet punkt 6 på s. 18. Departementet uttaler følgende om denne bestemmelsen i Prop. 36 L (2020-2021) punkt 9 på s. 29:

«Tredje ledd skal forhindre at utelukkelse etter § 45 b medfører negative konsekvenser av isolasjon. Med meningsfylt menneskelig kontakt forstås kontakt ansikt til ansikt, og utover den kontakten som finner sted gjennom utdeling av mat eller medisiner og utførelse av lignende oppgaver. Samtaler med fysisk tilstedeværelse er eksempel på slik kontakt. Etter bestemmelsen kan imidlertid forpliktelsen overfor den innsatte ivaretas også gjennom kompenserende tiltak, som utvidet telefonering, videosamtaler via nettbrett, lufting eller trening. Kontakten og tiltakene etter tredje ledd må til sammen utgjøre minst to timer hver dag. Tiltakene må tilpasses den konkrete situasjonen, og innrettes på en måte som ivaretar både smittevern og den innsattes behov for å kunne ytre seg og få tilbakemeldinger.»

Vi mener departementets definisjon av «meningsfylt menneskelig kontakt» er god såfremt den innebærer at «meningsfylt menneskelig kontakt» krever kontakt gjennom fysisk tilstedeværelse. Det kan med fordel sies noe tydeligere. For å sikre en presis og klar regulering, bør det ved lovbestemmelser om utelukkelse skilles mellom tiltak som gir mulighet for meningsfull menneskelig kontakt og andre tiltak, herunder digitale, som skal kompensere for virkningene av isolasjon. Bestemmelser om meningsfull menneskelig kontakt og kompenserende tiltak bør fastsettes enten ulike paragrafer, ulike ledd i en paragraf eller ulike punktum i samme ledd.

NIM mener at kompenserende tiltak må komme i tillegg til meningsfull menneskelig kontakt. Digital kontakt kan ikke kompensere for meningsfull menneskelig kontakt. Etter NIMs oppfatning bør innsatte som er utelukket etter utkastet til § 45 c så langt som overhodet mulig sikres to timer meningsfylt menneskelig kontakt hver dag. I tillegg er det nødvendig med kompenserende tiltak som gir mulighet til mer kontakt med nærstående. Slik kontakt kan skje gjennom videosamtaler på nettbrett eller telefon.

Vi mener videre at kriminalomsorgens forpliktelse til å legge til rette for samkvem med andre nærstående gjennom utvidet telefonering og videosamtaler via nettbrett, bør være mer vidtgående enn det som fremgår av lovutkastet. Utelukkelse som følge av smittevernfaglige behov står i en særstilling, og behovet for kompenserende tiltak gjør seg tungt gjeldende. Menneskelig samkvem gjennom fjernkommunikasjon eller telefon innenfor rammen av én dag, bør ikke kunne erstattes med andre kompenserende tiltak, slik som lufting eller trening. Slike tiltak for å avhjelpe virkningen av isolasjonen bør komme i tillegg til menneskelig samkvem gjennom fjernkommunikasjon eller telefon.

På bakgrunn av det ovennevnte foreslår vi følgende endring i § 45 c tredje ledd til overveielse:

«Innsatte som er utelukket fra fellesskapet etter denne bestemmelsen skal hver dag ha tilbud om meningsfylt menneskelig kontakt i minst to timer. Innsatte skal hver dag i tillegg ha mulighet for kontakt med familie eller andre ved bruk av fjernkommunikasjon eller telefon og ha tilbud om tiltak som avhjelper negative virkninger av isolasjon.»

NIM er tilgjengelig for nærmere diskusjoner om ønskelig.

Kritikk av våpeneksport-saksbehandling

Norge er bundet av flere internasjonale regelverk til å ikke eksportere våpen til stater hvor de kan bli brukt til å begå menneskerettighetsbrudd eller brudd på internasjonal humanitær rett. Stortinget har vedtatt at våpen ikke skal eksporteres til steder hvor det er krig eller borgerkrig. Nå har Riksrevisjonen undersøkt norsk våpeneksport, og retter blant annet kritikk mot UD fordi deres saksbehandling av eksportlisenser ikke gir tilstrekkelig sikkerhet for at Stortingets forutsetninger følges opp. Blant annet påpekes det at det er utilstrekkelig beslutningsgrunnlag for eksport av forsvarsmateriell til De forente arabiske emirater.

Les Riksrevisjonens rapport her.

Les NIMs innspill til våpeneksportmeldingen for 2018 her.