EMD har kommunisert sin første klimasak til Norge. Høyesterett i Frankrike og Canada (Ontario) har også nylig gitt grønt lys i klimasøksmål basert på menneskerettigheter.
Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) meddelte mandag 30. november 2020 at domstolen har besluttet å kommunisere en klage fra seks portugisiske barn og unge mot Norge og 32 andre stater, kalt Youth for Climate Justice. Klagerne hevder at Norge og andre europeiske land krenker deres rett til liv, privatliv og vern mot diskriminering, ved å ikke kutte klimagassutslipp i et omfang og tempo som er nødvendig for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. De anfører at de allerede i dag lider skade ved blant annet hetebølger og skogbrann, og at klimagassutslipp fra Norge og andre innklagede land truer deres rettigheter fram i tid. De fremholder at Norge og andre stater er ansvarlig ikke bare for utslipp fra eget territorium, men også forbrenningsutslipp fra olje og gass som eksporteres.
En uoffisiell oversettelse av EMDs spørsmålsskriv til statene er tilgjengelig her.
Dette vil bli første gang EMD tar stilling til om klimagassutslipp og risikoen for farlige klimaendringer krenker EMK artikkel 2 og 8, samt artikkel 14. Nederlandsk høyesterett avsa i desember i fjor en dom der Nederland ble ansett for å krenke EMK artikkel 2 og 8 dersom staten ikke reduserte klimagassutslippene med minst 25 prosent innen utgangen av år 2020. Norge har til sammenligning kuttet 2,3 prosent.
I spørsmålsskrivet til statene spør EMD blant annet om EMK artikkel 2, 3, og 8 er krenket, isolert eller lest i sammenheng med diskrimineringsvernet i EMK artikkel 14 og eiendomsvernet i P1-1. Domstolen viser her særskilt til føre var-prinsippet, prinsippet om rettferdighet på tvers av generasjoner, Parisavtalens temperaturmål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, samt Århuskonvensjonen. Klagerne har i tillegg vist til Barnekonvensjonen artikkel 3, der det heter at hensynet til barnets beste er grunnleggende i alle avgjørelser som angår barn.
At EMD nå har valgt å kommunisere saken til statene, betyr at statene vil få en frist for å besvare klagen. Beslutningen er viktig, fordi de aller fleste klager til EMD blir avvist uten at klagen meddeles den eller de stater som er innklaget. Ettersom de portugisiske barna og unge ikke har uttømt nasjonale rettsmidler i noen av de statene som er klaget inn, har flere spådd at saken ville bli avvist på et slikt tidlig stadium. I stedet har EMD ikke bare kommunisert saken, men også besluttet å prioritere den. Beslutningen kan tolkes som at EMD ikke anlegger en for formalistisk tilnærming til prosessuelle vilkår i klimasaker, selv om spørsmål om jurisdiksjon og offerstatus på vanlig måte vies plass i spørsmålsskrivet fra domstolen. NIM har argumentert for behovet for en effektiv og praktisk tolkning av prosessreglene i denne typen saker i sin rapport Klima og menneskerettigheter (pkt. 5.8).
Les mer om internasjonale klimasøksmål i NIMs rapport (kapittel 9) om Klima og menneskerettigheter her.
Avgjørelsen fra Strasbourg føyer seg inn i rekken av nyheter om rettighetsbaserte klimasøksmål, bare i november.
Fransk høyesterett stiller klimakrav
Den 19. november 2020 avsa fransk høyesterett (Conseil d’État) avgjørelse i et søksmål anlagt av kommunen Grande Synthe mot Frankrike. Kommunen, som ligger under havets overflate og er truet av havstigning, forsalting av drikkevann og stormflo, har anmodet staten om å foreta ytterligere tiltak for å nå målsetningen om 40 prosent reduksjon innen 2030. Spørsmålet i saken er om staten lovlig kunne avslå anmodningen.
Staten påstod saken avvist, blant annet fordi skadelige klimaendringer først kan ramme Grande Synthe fra 2030 eller 2040. Domstolen mente at kommunen har aktuell rettslig interesse, idet slike virkninger er uunngåelige i fravær av effektive og raske utslippskutt i dag.1 Fransk høyesterett er her på linje med nederlandsk (Urgenda) og amerikansk høyesterett (Massachussets v. EPA) i forståelsen av at klimaendringer som først vil inntreffe tiår frem i tid, likevel utgjør en overhengende risiko allerede i dag, fordi virkningen av utslipp er latent og langsiktig.2 Fransk høyesterett anså også at byene Paris og Grenoble, som er trådt inn som partshjelpere, har rettslig interesse, fordi innbyggerne vil være eksponert for risiko ved økning av hetebølger, samt regn vinterstid med flomrisiko.3
For å kunne avsi endelig dom besluttet domstolen å be om en spesifisert begrunnelse fra regjeringen for hvordan den vil oppnå kuttmålet på 40 prosent innen 2030 uten ytterligere tiltak. Domstolen begrunnet det med at Frankrike regelmessig har overskredet andre kuttmål frem til nå, og utsatt mesteparten av kuttene til etter 2020. Domstolen uttalte at kuttmålene i nasjonal lovgivning må tolkes i lys av Parisavtalen og UNFCCC.4 EMK artikkel 2 og 8 er påberopt til støtte for tolkningen. Den franske regjeringen må besvare domstolen innen tre måneder.
Den franske avgjørelsen er tilgjengelig her.
Kravet til spesifisert begrunnelse for hvordan kuttmål skal kunne nås, er i samsvar med hvordan Høyesterett i Irland vurderte dette spørsmålet da domstolen underkjente den irske klimaplanen i juli i år. Irsk høyesterett konkluderte at klimaplanen var ugyldig fordi planen ikke spesifiserte hvordan det var realistisk at Irland skulle nå klimamålene sine frem til 2050. Dermed var det ikke mulig for en alminnelig opplyst borger å gjøre seg opp en mening om hvorvidt planene om kutt faktisk var realistiske eller ikke. Også i det irske klimasøksmålet var EMK artikkel 2 og 8 påberopt, men domstolen avgjorde saken på bakgrunn av irsk klimalov.
Delseier i Canada
Også i Canada har rettighetsbasert klimasøksmål vunnet en prosessuell delseier i november. Høyesterett i Ontario, Canadas mest folkerike delstat, fremmet 12. november 2020 et søksmål anlagt av åtte barn mot delstaten.5 Spørsmålene i saken er om delstaten krenker barns og fremtidige generasjoners rett til liv, frihet, sikkerhet og vern mot diskriminering, ved å annullere karbonprising og sette et utilstrekkelig mål for klimagasskutt. Delstaten påstod søksmålet avvist fordi den mente rettighetene ikke var anvendbare på klimagassutslipp.
Høyesterett var uenig. Domstolen konkluderte at rettighetene med «reasonable prospect of success» kan påberopes i en sak om klimagassutslipp, og at saksøkerne har rettslig interesse på vegne av sin egen generasjon, og fremtidige generasjoner. Domstolen resonnerte at barn og fremtidige generasjoner «will bear the brunt of various impacts of climate change», og at saksøkerne kunne påberope etterslektens rettigheter representativt, fordi fremtidige generasjoner «would not be able to bring the same claim against the current government».6
Selv om kjennelsen ikke tar stilling til om søksmålet fører frem, foregriper avgjørelsen et stykke på vei de materielle vurderingene. Når det gjelder retten til liv, uttaler domstolen at det er prosedabelt at delstatens unnlatelser «increase the risk of death of Ontario’s youth and future generations», direkte eller indirekte.7 Domstolen anså det videre prosedabelt at klimaendringene vil gripe inn i barn og fremtidige generasjoners mulighet til å velge bosted, samt retten til å bli beskyttet mot alvorlige psykiske skadevirkninger som går ut over alminnelig stress og angst.8
I tillegg mente domstolen at det var prosedabelt at barn og fremtidige generasjoner diskrimineres indirekte av delstatens handlinger, fordi klimaendringene utsetter dem for høyere risiko enn voksne og eldre generasjoner i dag.9. Også dette spørsmålet kommer opp for EMD i den portugisiske klagesaken.
Det er også verdt å merke seg at den canadiske domstolen ikke fulgte delstatens anførsler om at saken måtte avvises fordi det ikke kan oppstilles en positiv forpliktelse til å sikre disse rettighetene, i tillegg til den grunnleggende negative forpliktelsen til å avstå fra inngrep i rettigheter.
Den canadiske avgjørelsen er tilgjengelig her.
