NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIMs kommentarer gjelder først og fremst omtalen av hvordan anbefalingene fra Europarådet er fulgt opp, herunder områder som vi mener kunne gis en grundigere behandling i rapportene. Enkelte kommentarer gjelder også andre tiltak for å gjennomføre rammekonvensjonen og språkpakten. NIM påpeker blant annet nødvendigheten av å styrke lokale myndigheters kjennskap til og kunnskap om nasjonale minoriteter.
Innspill til kommunal- og moderniseringdepartementet.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Gjester: Lykkeforskerne Espen Røysamb og Ragnhild Bang Nes.
Hva er sammenhengen mellom lykke og menneskerettigheter? Det er temaet i dagens sending av «Menneskerettigheter i hagen». NIMs direktør Adele Matheson Mestad og fagdirektør Jenny Sandvig får besøk av lykkeforskerne Espen Røysamb og Ragnhild Bang Nes.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM ber i dette brevet Justiskomiteens medlemmer om å vurdere å foreslå grunnlovfesting av en derogasjonshjemmel og en begrensningshjemmel i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. NIM mener dette vil bidra til å styrke forutberegneligheten og potensielt rekkevidden av menneskerettighetsbeskyttelsen i Norge.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Gjest: Journalist og kommentator Aslak Bonde.
Hvordan har eldres menneskerettigheter blitt ivaretatt under koronakrisen? Det er temaet når Aslak Bonde kommer på besøk i hagen. Dagens NIM-panel består av direktør Adele Matheson Mestad, assisterende direktør Gro Nystuen og spesialrådgiver Anine Kierulf. Aslak Bonde har nylig skrevet en kronikk som peker på en rekke dilemmaer knyttet til eldreomsorgen som dagens panel utforsker nærmere.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Regjeringens lovforslag legger blant annet opp til innføring av et system for at E-tjenesten skal kunne masseinnsamle, lagre og søke i elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen, såkalt tilrettelagt innhenting.
Menneskerettslig byr et slikt system på utfordringer og vanskelige avveininger, med personvernet og ytringsfriheten (kildevernet) på den ene siden mot nasjonale sikkerhetsinteresser på den andre. Menneskerettslig er dette et område som er rettslig uavklart, men i utgangspunktet er det ikke noe absolutt forbud mot et slikt system. Men innføringen forutsetter at det med systemet følger gode kontrollmekanismer og tydelig lovregulering for å minske risikoen for misbruk/vilkårlighet/formålsutglidning og for å styrke rettssikkerheten. NIM mener forslaget er endret i klart riktig retning her, f.eks. gjennom EOS-utvalgets mulighet til å begjære stansing og sletting for tingretten, men at det fortsatt har et forbedringspotensial i dette henseende. NIM har særlig tre anbefalinger til Stortinget om hvordan menneskerettslige krav bedre kan ivaretas: Sikre domstolskontroll for kildevern og fortrolig kommunikasjon, sikre at kontrollmekanismene blir så reelle og effektive som mulig og at det legges til rette for en fremtidig evaluering.
NIM deltar på høring på Stortinget 28. mai 2020.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Rapport basert på spørreundersøkelse gjennomført i februar 2019.
Menneskerettighetsforsvarere er enkeltpersoner, grupper og organisasjoner som fremmer og beskytter menneskerettighetene. De setter søkelys på menneskerettighetsutfordringer, ofte på systemnivå, for å styrke demokratiet, rettsstaten og sosial rettferdighet. NIM gjennomførte i 2019 en spørreundersøkelse, sammen med NGO-forum, om menneskerettighetsforsvarere i Norge. Selv om det ikke er grunn til å tro at norske menneskerettighetsforsvarere utsettes for samme type press som menneskerettighetsforsvarere opplever i mange andre land, er det likevel viktig å kartlegge situasjonen i Norge. Spørsmålene i undersøkelsen tar utgangspunkt i rettigheter i FNs erklæring om menneskerettighetsforsvarere. Spørsmålene dekker temaene som listes opp i erklæringen: vold, trusler, trakassering, diskriminering, forsamlings-og foreningsfrihet, tilgang til informasjon, deltakelse og retten til å søke og motta finansiering.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM diskuterer her menneskerettslige aspekter ved forslaget fra rusreformutvalget, herunder forslagene til lovendringer i lys av bl.a. barns rettigheter, retten til helse, og retten til privatliv.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
