Søketreff på: urfolk
Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge
Kapittel: 3. Bakgrunn og problembeskrivelse
[…] i enkelte miljøer har de også blitt møtt med negative holdninger blant den bredere befolkningen.27Nik Brandal, Cora Alexa Døving, og Ingvill Thorson Plesner, reds., Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2017). Statens fornorskningspolitikk hadde som målsetting å få enkelte minoriteter til å leve etter majoritetsbefolkningens […]
Svar på forespørsel om råd om videreutvikling av samisk statistikk
NIM har svart på en henvendelse fra Sametinget hvor de ber om råd om videreutvikling av samisk statistikk, mer spesifikt ber de om: (1) Et sett av standardspørsmål for frivillig samisk selvidentifikasjon til bruk i spørreskjema, undersøkelser og andre administrative skjema. (2) Statistiske indikatorer for å overvåke gjennomføringen av samers menneskerettigheter, som også identifiserer tjenester og områder hvor det er relevant å innføre spørsmål om frivillig samisk selvidentifikasjon. Brevet inneholder NIMs råd til Sametinget om ovennevnte punkter. For punkt to har vi prioritert tre sentrale menneskerettighetsutfordringer som berører samer og hvor menneskerettighetssituasjonen er vanskelig å overvåke på grunn av manglende statistikk.
Innspill til rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen
NIM mener at Sannhets- og forsoningsrapporten er et viktig grunnlag for å forstå dagens menneskerettighetsutfordringer til samer, kvener og skogfinner. NIMs innspill følger i hovedsak kommisjonens inndeling av tiltak. NIM berører temaene 1) tap av språk, 2) kunnskap og holdninger, 3) forebygging av konflikter, 4) inngrep i samiske bruksområder, 5) implementering og 6) vold og overgrep. NIM håper at kommisjonens rapport og den politiske behandlingen av den vil styrke dialogen og bidra til økt forståelse mellom statlige myndigheter og minoritetssamfunnene og mellom majoritetssamfunnet og minoritetene. Kommisjonens rapport føyer seg inn i rekken av grundige utredninger som inneholder flere tiltak som etter NIMs syn vil styrke realiseringen av flere menneskerettigheter. Det viktige nå, er at de følges opp gjennom effektive og målrettede tiltak.
Menneskerettighetene i Norge i 2020
Ny NIM-strategi
[…] arbeidsredskap for NIM gjennom de neste tre årene, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad. Den nye strategien angir fire tematiske prioriteringer – utsatte grupper, klima og menneskerettigheter, urfolk og nasjonale minoriteter, samt ytringsfrihet og personvern. I tillegg har NIM identifisert en såkalt tverrgående satsning. – Den tverrgående satsningen er kommuners menneskerettighetsansvar. Gjennom pandemien har […]
Kommuner og menneskerettigheter
Rapporten tydeliggjør det menneskerettslige ansvaret landets kommuner har, og synliggjør utfordringer og behov som finnes slik at det lokale menneskerettighetsarbeidet kan styrkes. Rapporten skal sette kommunenes menneskerettighetsansvar på dagsordenen, og tjene som en verktøykasse for kommunene. Oppdatert 29. april 2022.
Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge
Kapittel: Referanseliste
[…] LH-2019-36965. TSALT-2018-159702. Internasjonale konvensjoner og erklæringer Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), CETS No. 005 (04.11.1950, trådte i kraft 03.09.1953). FN-pakten, 1 UNTS XVI (24.10.1945). FNs generalforsamling, Erklæring om urfolks rettigheter, UN Doc. A/RES/61/295, 13.09.2007. FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (RDK), 66 UNTS 195 (21.12.1965, trådte i kraft 04.01.1969). FNs konvensjon om […]
Næringslivets menneskerettighetsansvar – eksempeltabell
Hvordan kan selskaper forårsake, medvirke til eller på andre måter være direkte knyttet til menneskerettighetskrenkelser? Det finner du eksempler på i denne tabellen som NIM har utarbeidet sammen med Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.
Grunnloven § 108 og Grunnloven på samisk
NIM støtter det nye forslaget til Grunnloven § 108 utarbeidet av Professor Carsten Smith.