Da samfunnet stengte ned for snart ett år siden var bekymringen stor for at det ville lede til en økning i vold og overgrep i nære relasjoner. Nå begynner tallene fra nedstengningen å komme.
Det er snart ett år siden covid-19-pandemien brøt ut i Norge. Da koronarestriksjonene først ble innført og samfunnet stengte ned i mars 2020, var mange bekymret for at det ville lede til en økning i vold og overgrep i nære relasjoner. Avskjæring av sosial kontakt, gjennom stenging av blant annet skoler og barnehager, medfører flere «lukkede rom» i samfunnet og øker trolig risikoen for vold og overgrep. Videre innebærer en nedstengning av samfunnet at utsatte grupper blir enda mer sårbare.
I snart ett år har vi levd med restriksjoner og ulik grad av nedstengninger, med alle de følgene det fører med seg. Ifølge FN har man sett en økning globalt i alle former for vold mot kvinner og barn siden pandemien brøt ut, og særlig vold i nære relasjoner. 1
Mye har blitt gjort for å forebygge vold og overgrep under pandemien. Samtidig er pandemihåndtering en maraton, og Norge er ennå et stykke unna målstreken. Samfunnet er nå inne i en ny runde med flere lokale nedstengninger, og det er forventet at befolkningen må leve med restriksjoner en god stund fremover. Betydningen av å holde øye med og ivareta de som er i risikosonen for vold og overgrep blir ekstra viktig under en pandemi.
Barn og unge
En gruppe som er særlig utsatt for vold og overgrep er barn og unge. Da Norge stengte ned for første gang ble hverdagen for mange barn drastisk endret. Frem til nylig har det vært lite forskning og få tall om vold og overgrep mot denne gruppen under pandemien. Nå er tallene fra nedstengningen i fjor i ferd med å komme.
I desember 2020 ble en ny rapport fra NKVTS, som undersøkte omfanget av vold og overgrep mot barn og unge under pandemien, publisert.2 Undersøkelsen ble sendt ut i juni 2020, og 3575 ungdommer i alderen 13–16 år deltok. Rapporten inneholder flere viktige funn. Om lag 1 av 6 av respondentene som deltok i undersøkelsen (15 prosent) oppga at de hadde opplevd minst én form for vold eller overgrep i løpet av den tiden skolene var stengt. Den mest hyppige forekomne formen for vold var psykisk vold, etterfulgt av seksuelle overgrep på nett, vitne til vold i hjemmet, fysisk vold og seksuelle overgrep av en voksen.
I undersøkelsen oppga også nesten én av tre ungdommer med noen grad av funksjonsnedsettelse at de hadde opplevelser av vold eller overgrep under tidsperioden da skolen og samfunnet var stengt. Ifølge forskerne ved NKVTS er dette dobbelt så mange sammenliknet med ungdom uten funksjonsnedsettelser som deltok i undersøkelsen.3 Ifølge studien rapporterte jenter om mer vold og overgrep enn hva gutter gjorde. De ungdommene som kommer fra lavinntektsfamilier hvor foreldrene hadde psykososiale vansker oppga også oftere å bli utsatt for alle former for vold og overgrep enn de andre respondentene.
Rapportforfatterne konkluderer med at det ser ut til at koronakrisen har rammet ungdom som i utgangspunktet hadde et hjelpebehov, ekstra hardt. Disse må man identifisere og det bør settes inn umiddelbare og forsterkede tiltak for å hjelpe dem under en krise.4
I en rekke statusrapporter fra Koordineringsgruppen for tjenester til sårbare barn og unge under covid-19 pandemien uttrykkes det bekymring. Det påpekes blant annet i siste statusrapport hvor brukerorganisasjoner melder om flere saker knyttet til omsorgssvikt, vold og overgrep, og det vises til økt antall henvendelser av denne typen fra utsatte barn og unge på deres hjelpetelefoner.5Koordineringsgruppen understreker viktigheten av å holde de ordinære tjenestene mest mulig tilgjengelige og åpne.6Politiet er ofte avhengig av informasjon fra skoler, barnehager og fritidstilbud i arbeidet for å avdekke vold og overgrep. Når slike arenaer forsvinner, blir det vanskeligere å avdekke slike forhold. Betydningen av å holde tilbudene til barn og unge så åpne som overhodet mulig ble også understreket av NIM i et skriftlig innspill til barne- og familieministeren, i januar 2021.7
Vold og overgrep i nære relasjoner
Det har vært stor bekymring for at periodene med strenge smitteverntiltak har medført en økning av vold i nære relasjoner mer generelt. Ferske tall fra politiet viser at noen politidistrikter i Norge har sett en økning i anmeldelser av vold i nære relasjoner i løpet av 2020, blant annet i Agder8 og i Trøndelag politidistrikt.9
I noen politidistrikter har det derimot vært færre anmeldelser. I Oslo politidistrikt var det en nedgang på 2,2 prosent i anmeldelser av fysisk vold, trusler, og tvang i løpet av 2020.10 Nordland politidistrikt har sett en nedgang på 24 prosent i antall anmeldelser i kategorien mishandling i nære relasjoner.11 Politidirektoratet oppgir at det samlet sett er registrert 74 færre anmeldelser i 2020 enn i 2019 av mishandling i nære relasjoner i Norge på landsbasis.12 Det er likevel ingen grunn til å tro at forekomsten av denne typen kriminalitet reelt sett har gått ned. Tvert imot tilsier økt isolasjon, fortetting i hjemmet, mer arbeidsledighet og flere økonomiske bekymringer en økt risiko for familievold.13 Tallene på anmeldte forhold gir ikke nødvendigvis et godt grunnlag for å si noe om den faktiske forekomsten av vold og overgrep under pandemien. Det er ikke usannsynlig at mørketallene er større som en konsekvens av nedstengningene.
Når det gjelder seksuallovbrudd begått mot barn under 16 år ser man samlet sett en økning på 4,8 prosent i antall anmeldelser i løpet av 2020 i forhold til 2019 nasjonalt.14Ifølge tall fra Politidirektoratet var det en økning på 9,6 prosent i antall saker som gjaldt seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år (+69 saker), og en økning på 15.3 prosent i antall saker som gjaldt seksuell omgang og voldtekt av barn mellom 14 og 16 år (+58 saker). Antallet saker om overgrepsmateriale og pornografi økte med 15,2 prosent (+146 saker).15
Vold og overgrep – et menneskerettslig problem
Vold og overgrep, enten det forekommer under en pandemi eller ikke, er et menneskerettslig problem. Staten er menneskerettslig forpliktet til å forebygge, forhindre og bekjempe vold og overgrep. Dette følger av flere internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge er bundet av. Blant dem er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Den europeiske menneskerettskonvensjonen, FNs barnekonvensjon og FNs kvinnekonvensjon.
Norge har også menneskerettslige forpliktelser etter Istanbulkonvensjonen, Europarådets egen konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Istanbulkonvensjonen inneholder en rekke svært konkrete forpliktelser for staten, og et omfattende rammeverk for hvordan staten skal jobbe for å forebygge, bekjempe, etterforske og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.16 Konvensjonen bygger også på et premiss om at ingen tiltak alene kan forhindre vold og overgrep. Staten er derfor forpliktet til å arbeide målrettet og koordinert på alle myndighetsnivåer. Det kreves samarbeid med sivilsamfunnet og tiltak på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
I en krisesituasjon, som pandemien fremdeles må sies å være, blir slikt koordinert arbeid på tvers av nivåer og sektorer i samfunnet som Istanbulkonvensjonen legger opp til desto viktigere for å forebygge og bekjempe vold og overgrep.
Kriser som pandemier vil komme og gå, men kampen for å forebygge og bekjempe vold og overgrep pågår kontinuerlig. I år har Norge levert sin første rapport til GREVIO, organet som overvåker oppfyllelsen av Istanbulkonvensjonen. Når GREVIOs vurdering av Norges etterlevelse av Istanbulkonvensjonen publiseres vil vi få en pekepinn på hvorvidt staten gjør nok for å forhindre vold og overgrep, pandemi eller ei.
