NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har avgitt høringsuttalelse til en høring om forskriftsfesting av den gjeldende tilskuddsordningen til aktiviteter for barn på asylmottak. NIM støtter forslaget, og viser til at retten til lek og fritid følger av FNs barnekonvensjon.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har avgitt høringssvar til en høring om forskriftshjemmel for oppholdssted under innreisekarantene. NIMs uttalelse bygger videre på vårt høringssvar 27.november 2020 om samme tema. Departementets gjennomgang av de menneskerettslige rammene er i all hovedsak dekkende. NIM etterlyser imidlertid en nærmere omtale av FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om personer med nedsatt funksjonsevne, og hvordan rettigheter i disse konvensjonene blir aktualisert gjennom forskriftsforslaget. Videre har NIM kommentarer til dispensasjonsadgang fra kravet om opphold på karantenehotell og annet egnet oppholdssted.
10. desember er merkedagen for FN si verdsfråsegn om menneskerettar. I år fyller den 72 år.
Verdsfråsegna om menneskerettane slår fast sjølve grunnprinsippet bak menneskerettane. Av artikkel 1 i fråsegna følgjer det at alle menneske er fødd frie med det same menneskeverdet og dei same grunnleggjande menneskerettane.
Bakgrunnen for Menneskerettsfråsegna var dei enorme menneskelege lidingane som fann stad i løpet av den fyrste halvdelen av 1900-talet, mellom anna dei to verdskrigane. Ved stiftinga av FN i kjølvatnet av den andre verdskrigen blei arbeid for grunnleggjande menneskerettar ei av organisasjonen sine hovudoppgåver. Arbeidet med ei eiga fråsegn om menneskerettane vart sett i gang i 1946, og Verdsfråsegna om menneskerettane vart vedteken av FN si generalforsamling den 10. desember 1948 i Paris.
Menneskerettsfråsegna inneheld til saman 30 artiklar som slår fast ei rekkje grunnleggjande menneskerettar, inklusive både sivile og politiske rettar og økonomiske, sosiale og kulturelle rettar. Blant rettane ein finn i fråsegna er retten til liv, retten til privatliv, ytringsfridomen og forbodet mot diskriminering. Vidare inneheld fråsegna mellom anna retten til arbeid, retten til utdanning, og retten til helse.
Fråsegna er ikkje rettsleg bindande. Dei fleste rettane i Menneskerettsfråsegna har seinare blitt tatt inn i FN sine menneskerettskonvensjonar, og slik blitt rettsleg bindande overfor statane som har vedteke dei. Ei rekkje av rettane som først vart formulerte i verdsfråsegna finn ein i dag i FN sin konvensjon om sivile og politiske rettar og FN sin konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar. Ein finn også fleire av dei i andre FN-konvensjonar som kvinnekonvensjonen, barnekonvensjonen og rasediskrimineringskonvensjonen. Menneskerettsfråsegna har også tent som inspirasjonskjelde for fleire regionale menneskerettskonvensjonar, til dømes Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Verdsfråsegna om menneskerettane utgjer dermed grunnlaget for det internasjonale menneskerettssystemet me har i dag.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
I dette høringssvaret kommenterer NIM kun delen som omhandlet kunstig intelligens. Kunstig intelligens synes å tilby enorme muligheter for forbedringer for enkeltmenneskets helse, for vår kunnskap om helse generelt og for helsetilbudet i samfunnet som helhet. Kunstig intelligens vil trolig fungere bedre både for individet og samfunnet desto mer informasjon som samles om enkeltindivider. Derfor åpner kunstig intelligens for noen helt nye problemstillinger rundt helsedata og vern av privatlivet. NIM anbefaler i vårt høringssvar at tilnærmingen til lovregulering av kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren må holdes adskilt fra spørsmålet om dispensasjon fra taushetsplikt. NIM anbefaler videre at regulering av kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren bør underlegges en grundigere behandling hvor departementet blant annet må sørge for å utarbeide tilstrekkelige rettssikkerhetsmekanismer.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har avgitt høringssvar til en høring om forslag til lovendringer som i hovedsak dreier seg om straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. NIM støtter noen av forslagene som blant annet handler om klageadgang og oppnevning av midlertidig verge, men etterlyser mer utførlige menneskerettslige vurderinger i flere av forslagene.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Kunnskapsdepartementet foreslår å gi en utvidet adgang til hjemmeopplæring også når det ikke er påkrevet av hensyn til smittevern. Ettersom forslaget om å gi en utvidet adgang til å gi deler av undervisningen som hjemmeundervisning ikke er direkte begrunnet i smittevern, mener NIM at forslaget krever nærmere begrunnelse. NIM mener også at en slik åpning må rammes inn av strengere vilkår enn etter forslaget, og at hensynet til sårbare elever bør vurderes særskilt og grundig.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM meiner det er positivt at ein gjennom forslaget til ny lov tek sikte på å korte ned sakshandsamingstida for valdsofferskadebot, mellom anna ved å innføre automatisk utbetaling av idømde skadebotkrav. NIM stiller seg likevel kritisk til forslaget om å innføre ein hovudregel om dom eller rettsforlik for å kunne søkje om valdsofferskadebot, og etterlyser ei grundigare vurdering av om forslaget er i tråd med Noreg sine plikter etter mellom anna Istanbulkonvensjonen.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM er i hovedsak positive til forslaget om en generell delingshjemmel i forvaltningsloven. NIM mener departementet har påpekt flere gode grunner for et slikt forslag. Vi peker i høringsuttalelsen på at hensynet til personvern gjør seg ganske ulikt gjeldende avhengig av opplysningenes art og de ulike forvaltningsområdene. En generell delingsadgang bør etter vårt syn, så langt forholdene tillater det, søkes utformet slik at den bare omfatter saksområder der det kan antas at det er et behov for en delingsadgang og i typetilfeller der deling, kombinert med den foreslåtte informasjonsplikten, typisk vil være et forholdsmessig inngrep i privatlivet. Utover slike typetilfeller taler hensynet til å sikre betryggende menneskerettslige vurderinger for at adgangen til å dele opplysninger vurderes på regelverksplan ut fra de hensyn som gjør seg gjeldende på det enkelte saksområdet. Det kan etter vår vurdering fordre en nærmere vurdering av relevante rettsikkerhetsgarantier. Vi stiller spørsmål ved om den foreslåtte hjemmelen i tilstrekkelig grad vil være forutberegnelig ved deling av noen bestemte typer opplysninger og på noen saksområder. Den foreslåtte hjemmelen vil etter vårt syn innebære en viss risiko for at det vil skje deling som griper uforholdsmessig inn i retten til privatliv. Det gjelder særlig der det er tale om opplysninger innhentet av forvaltningen med hjemmel i regler som gir adgang til å gripe inn i sterk taushetsplikt. NIM mener videre at det i avgjørelser som gjelder barn er viktig at reglene utformes slik at hensynet til barnets beste og retten til å bli hørt ivaretas. NIM skisserer noen mulige justeringer i den generelle delingshjemmelen som departementet kan vurdere.
EMD har kommunisert sin første klimasak til Norge. Høyesterett i Frankrike og Canada (Ontario) har også nylig gitt grønt lys i klimasøksmål basert på menneskerettigheter.
Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) meddelte mandag 30. november 2020 at domstolen har besluttet å kommunisere en klage fra seks portugisiske barn og unge mot Norge og 32 andre stater, kalt Youth for Climate Justice. Klagerne hevder at Norge og andre europeiske land krenker deres rett til liv, privatliv og vern mot diskriminering, ved å ikke kutte klimagassutslipp i et omfang og tempo som er nødvendig for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. De anfører at de allerede i dag lider skade ved blant annet hetebølger og skogbrann, og at klimagassutslipp fra Norge og andre innklagede land truer deres rettigheter fram i tid. De fremholder at Norge og andre stater er ansvarlig ikke bare for utslipp fra eget territorium, men også forbrenningsutslipp fra olje og gass som eksporteres.
En uoffisiell oversettelse av EMDs spørsmålsskriv til statene er tilgjengelig her.
Dette vil bli første gang EMD tar stilling til om klimagassutslipp og risikoen for farlige klimaendringer krenker EMK artikkel 2 og 8, samt artikkel 14. Nederlandsk høyesterett avsa i desember i fjor en dom der Nederland ble ansett for å krenke EMK artikkel 2 og 8 dersom staten ikke reduserte klimagassutslippene med minst 25 prosent innen utgangen av år 2020. Norge har til sammenligning kuttet 2,3 prosent.
I spørsmålsskrivet til statene spør EMD blant annet om EMK artikkel 2, 3, og 8 er krenket, isolert eller lest i sammenheng med diskrimineringsvernet i EMK artikkel 14 og eiendomsvernet i P1-1. Domstolen viser her særskilt til føre var-prinsippet, prinsippet om rettferdighet på tvers av generasjoner, Parisavtalens temperaturmål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, samt Århuskonvensjonen. Klagerne har i tillegg vist til Barnekonvensjonen artikkel 3, der det heter at hensynet til barnets beste er grunnleggende i alle avgjørelser som angår barn.
At EMD nå har valgt å kommunisere saken til statene, betyr at statene vil få en frist for å besvare klagen. Beslutningen er viktig, fordi de aller fleste klager til EMD blir avvist uten at klagen meddeles den eller de stater som er innklaget. Ettersom de portugisiske barna og unge ikke har uttømt nasjonale rettsmidler i noen av de statene som er klaget inn, har flere spådd at saken ville bli avvist på et slikt tidlig stadium. I stedet har EMD ikke bare kommunisert saken, men også besluttet å prioritere den. Beslutningen kan tolkes som at EMD ikke anlegger en for formalistisk tilnærming til prosessuelle vilkår i klimasaker, selv om spørsmål om jurisdiksjon og offerstatus på vanlig måte vies plass i spørsmålsskrivet fra domstolen. NIM har argumentert for behovet for en effektiv og praktisk tolkning av prosessreglene i denne typen saker i sin rapport Klima og menneskerettigheter (pkt. 5.8).
Avgjørelsen fra Strasbourg føyer seg inn i rekken av nyheter om rettighetsbaserte klimasøksmål, bare i november.
Den 19. november 2020 avsa fransk høyesterett (Conseil d’État) avgjørelse i et søksmål anlagt av kommunen Grande Synthe mot Frankrike. Kommunen, som ligger under havets overflate og er truet av havstigning, forsalting av drikkevann og stormflo, har anmodet staten om å foreta ytterligere tiltak for å nå målsetningen om 40 prosent reduksjon innen 2030. Spørsmålet i saken er om staten lovlig kunne avslå anmodningen.
Staten påstod saken avvist, blant annet fordi skadelige klimaendringer først kan ramme Grande Synthe fra 2030 eller 2040. Domstolen mente at kommunen har aktuell rettslig interesse, idet slike virkninger er uunngåelige i fravær av effektive og raske utslippskutt i dag.1Numero 427301 av 19. november 2020, avsnitt 3. Avgjørelsen kan lastes ned her, hvor den også er er omtalt på engelsk. Fransk høyesterett er her på linje med nederlandsk (Urgenda) og amerikansk høyesterett (Massachussets v. EPA) i forståelsen av at klimaendringer som først vil inntreffe tiår frem i tid, likevel utgjør en overhengende risiko allerede i dag, fordi virkningen av utslipp er latent og langsiktig.2Se motsatt, sveitsisk høyesterett, avsnitt 5.3. Fransk høyesterett anså også at byene Paris og Grenoble, som er trådt inn som partshjelpere, har rettslig interesse, fordi innbyggerne vil være eksponert for risiko ved økning av hetebølger, samt regn vinterstid med flomrisiko.3Numero 427301 av 19. november 2020, avsnitt 5.
For å kunne avsi endelig dom besluttet domstolen å be om en spesifisert begrunnelse fra regjeringen for hvordan den vil oppnå kuttmålet på 40 prosent innen 2030 uten ytterligere tiltak. Domstolen begrunnet det med at Frankrike regelmessig har overskredet andre kuttmål frem til nå, og utsatt mesteparten av kuttene til etter 2020. Domstolen uttalte at kuttmålene i nasjonal lovgivning må tolkes i lys av Parisavtalen og UNFCCC.4Numero 427301 av 19. november 2020, avsnitt 12. EMK artikkel 2 og 8 er påberopt til støtte for tolkningen. Den franske regjeringen må besvare domstolen innen tre måneder.
Den franske avgjørelsen er tilgjengelig her.
Kravet til spesifisert begrunnelse for hvordan kuttmål skal kunne nås, er i samsvar med hvordan Høyesterett i Irland vurderte dette spørsmålet da domstolen underkjente den irske klimaplanen i juli i år. Irsk høyesterett konkluderte at klimaplanen var ugyldig fordi planen ikke spesifiserte hvordan det var realistisk at Irland skulle nå klimamålene sine frem til 2050. Dermed var det ikke mulig for en alminnelig opplyst borger å gjøre seg opp en mening om hvorvidt planene om kutt faktisk var realistiske eller ikke. Også i det irske klimasøksmålet var EMK artikkel 2 og 8 påberopt, men domstolen avgjorde saken på bakgrunn av irsk klimalov.
Også i Canada har rettighetsbasert klimasøksmål vunnet en prosessuell delseier i november. Høyesterett i Ontario, Canadas mest folkerike delstat, fremmet 12. november 2020 et søksmål anlagt av åtte barn mot delstaten.5Reasons for Decision CJB Spørsmålene i saken er om delstaten krenker barns og fremtidige generasjoners rett til liv, frihet, sikkerhet og vern mot diskriminering, ved å annullere karbonprising og sette et utilstrekkelig mål for klimagasskutt. Delstaten påstod søksmålet avvist fordi den mente rettighetene ikke var anvendbare på klimagassutslipp.
Høyesterett var uenig. Domstolen konkluderte at rettighetene med «reasonable prospect of success» kan påberopes i en sak om klimagassutslipp, og at saksøkerne har rettslig interesse på vegne av sin egen generasjon, og fremtidige generasjoner. Domstolen resonnerte at barn og fremtidige generasjoner «will bear the brunt of various impacts of climate change», og at saksøkerne kunne påberope etterslektens rettigheter representativt, fordi fremtidige generasjoner «would not be able to bring the same claim against the current government».6Reasons for Decision CJB. Avsnitt 253.
Selv om kjennelsen ikke tar stilling til om søksmålet fører frem, foregriper avgjørelsen et stykke på vei de materielle vurderingene. Når det gjelder retten til liv, uttaler domstolen at det er prosedabelt at delstatens unnlatelser «increase the risk of death of Ontario’s youth and future generations», direkte eller indirekte.7Reasons for Decision CJB. Avsnitt 153. Domstolen anså det videre prosedabelt at klimaendringene vil gripe inn i barn og fremtidige generasjoners mulighet til å velge bosted, samt retten til å bli beskyttet mot alvorlige psykiske skadevirkninger som går ut over alminnelig stress og angst.8Reasons for Decision CJB. Avsnitt 156,159.
I tillegg mente domstolen at det var prosedabelt at barn og fremtidige generasjoner diskrimineres indirekte av delstatens handlinger, fordi klimaendringene utsetter dem for høyere risiko enn voksne og eldre generasjoner i dag.9Reasons for Decision CJB. Avsnitt 189.. Også dette spørsmålet kommer opp for EMD i den portugisiske klagesaken.
Det er også verdt å merke seg at den canadiske domstolen ikke fulgte delstatens anførsler om at saken måtte avvises fordi det ikke kan oppstilles en positiv forpliktelse til å sikre disse rettighetene, i tillegg til den grunnleggende negative forpliktelsen til å avstå fra inngrep i rettigheter.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har avgitt høringssvar til en høring om forskriftshjemmel for oppholdssted under innreisekarantene (karantenehotell). NIM reiser spørsmål om forskrifthjemmelens funksjon i lys av de faktiske forholdene som beskriver i høringsnotatet og som begrunner formålet med forskriften. Videre har NIM kommentarer til saksbehandlingsreglene, og til utgangspunktene for en forholdsmessighetsvurdering som en fremtidig regulering av oppholdssted ved innreisekarantene med hjemlet i den nye bestemmelsen skal ta utgangspunkt i.
