I denne episoden, som er laget i samarbeid med Kirkens Bymisjon, tar vi for oss diskriminering, hat og fordommer mot norske og tilreisende romer i Norge. Folkegruppen romer er den største etniske minoriteten i Europa og en gruppe som opplever svært mye diskriminering og hets. I tillegg til NIMs direktør Adele Matheson Mestad, består dagens panel av Marit Nybø fra Kirkens Bymisjon, Maria Rosvoll fra HL-senteret og Claudia Josef som er norsk rom.
Se også:
I denne episoden, som er laget i samarbeid med Kirkens Bymisjon, tar vi for oss diskriminering, hat og fordommer mot norske og tilreisende romer i Norge. Folkegruppen romer er den største etniske minoriteten i Europa og en gruppe som opplever svært mye diskriminering og hets. I tillegg til NIMs direktør Adele Matheson Mestad, består dagens panel av Marit Nybø fra Kirkens Bymisjon, Maria Rosvoll fra HL-senteret og Claudia Josef som er norsk rom.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Etter NIM sitt syn er det viktig å setje i verk tiltak for å betre krisesentertilbodet for valdsutsette, både for den samiske folkesetnaden og for folkesetnaden elles, for å sikre at Noreg etterlever sine menneskerettslege plikter etter mellom anna Istanbulkonvensjonen.
Koronakommisjonen har i dag overlevert kommisjonens rapport til regjeringen. Et sentralt tema i rapporten er i hvilken grad rettigheter nedfelt i Grunnloven og menneskerettslige konvensjoner har blitt respektert. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) leverte i november 2020 en rapport til kommisjonen om «Ivaretakelsen av menneskerettighetene ved håndteringen av utbruddet av covid-19» som har inngått i grunnlaget for kommisjonens juridiske vurderinger.
En av myndighetenes aller viktigste menneskerettslige forpliktelser under en krise er å sikre liv og helse. Kommisjonen fremholder at myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god. I en krevende situasjon for landet har myndighetene tatt beslutninger som har vært avgjørende for hvordan krisen har utviklet seg.
Kommisjonen har vurdert en rekke spørsmål knyttet til pandemihåndteringen opp imot menneskerettighetene og generelle rettsstatsprinsipper. Kommisjonen kritiserer myndigheter for manglende vurderinger i den tidlige fasen av pandemien av om sentrale og kommunale vedtak var forenlige med menneskerettslige krav. Kommisjonen fremholder at det bedret seg utover i pandemien.
Kommisjonen gjør viktige påpekninger knyttet til ivaretakelsen av rettighetene til enkelte sårbare grupper, i tråd med NIMs innspill til kommisjonen. Kommisjonen gir sentrale påpekninger blant annet om at:
Når det gjelder spørsmål knyttet til rettsstat og demokrati fremholder kommisjonen at regjeringens opprinnelige forslag til koronalov gikk for langt i å overføre myndighet til regjeringen. Loven ble forbedret betydelig gjennom stortingsbehandling etter innspill fra noen høringsinstanser, slik at fullmaktene loven gav både tok hensyn til Stortingets rolle som lovgiver og regjeringens behov for raske løsninger i en krisetid.
Med henblikk på hvordan saksbehandlingen ved ulike myndighetsbeslutninger grep inn i menneskerettighetene, fremholder kommisjonen blant annet at:
Andre relevante publikasjoner relatert til koronapandemien:
Notat om kommunenes ivaretakelse av menneskerettigheter ved håndteringen av covid-19-pandemien.
Rapport: «Vaksinasjon og menneskerettigheter».
NIMs temaside om covid-19 med alle høringsuttalelser og brev.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM mener at en tverrfaglig veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen vil kunne være et nyttig verktøy for forvaltningen i praksis. I høringsuttalelsen knytter NIM enkelte merknader til ytringsfriheten og innsynsretten, og noen merknader til barns rettigheter i saker som gjelder dem.
Regjeringen la fredag frem forslag om ny lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
NIM mener dette lovforslaget er godt og viktig. NIM har lenge anbefalt at behovet for lovendringer og andre tiltak på feltet bør vurderes. Forslaget bygger på Etikkinformasjonsutvalgets utredning og lovutkast fra høsten 2019, som NIM støttet opp om i sin høringsuttalelse til utredningen.
Forslaget innebærer at større virksomheter vil pålegges å arbeide aktivt for å avdekke og håndtere negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold. Plikten gjelder både påvirkning gjennom egen virksomhet og påvirkning som er direkte knyttet til virksomheten gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere både i og utenfor Norge.
Disse aktsomhetsvurderingene skal gjennomføres i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og følgelig FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Disse to regelsettene er de to rådende internasjonale verktøyene på området.
Regjeringen har i første omgang valgt å avgrense plikten til å gjøre aktsomhetsvurderinger til større virksomheter, men understreker at det fortsatt forventes at andre virksomheter kjenner til og etterlever UNGP og OECDs retningslinjer, inkludert aktsomhetsvurderingene som følger av disse. Regjeringen har ikke fulgt opp utvalgets forslag til krav om åpenhet om produksjonssteder eller forslaget til en kunnskapsplikt for alle virksomheter om negativ menneskerettslig påvirkning.
Med større virksomheter menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
Disse virksomhetene skal også offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene samt svare skriftlig på informasjonskrav fra enhver om hvordan virksomhetene håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser.
Forbrukertilsynet skal føre tilsyn med loven og også bidra med veiledning. Regjeringen har, med rette, understreket viktigheten av veiledning til virksomhetene i en tidlig fase. Tilsynet kan også pålegge overtredelsesgebyr ved gjentatte overtredelser av virksomhetenes plikter.
NIM mener at en innføring av denne typen lov vil være svært positiv fra et menneskerettslig ståsted. Slik verden har utviklet seg siden de internasjonale menneskerettighetene ble til i kjølvannet av andre verdenskrig, vil den faktiske ivaretakelsen av menneskerettighetene i økende grad avhenge av ikke bare statenes, men også selskapers atferd og praksis. Dette stiller også større krav til statens tiltak for å sikre at selskaper respekterer menneskerettighetene, og slik sett harmonerer lovforslaget med statens rettslige plikt til å sikre menneskerettighetene.
Slik NIM også tidligere har spilt inn, er det bra at lovforslaget knytter seg opp mot et bredt spekter av menneskerettigheter i tråd med det som følger av UNGP, til forskjell fra en mer avgrenset tilnærming opp mot for eksempel «moderne slaveri».
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i storkammer behandlet en sak mot Tsjekkia om lovligheten av obligatorisk vaksinering av barn mot ni sykdommer. Dette er første gangen domstolen behandler obligatorisk vaksinasjon mot barnesykdommer. Med 16 mot 1 stemmer konkluderte domstolen med at obligatorisk vaksinasjon ikke utgjorde et brudd på retten til privatliv.
I denne saken hadde den ene klageren, som ikke ville vaksinere sine barn, blitt bøtelagt av staten. De andre klagerne var alle blitt nektet opptak i barnehage av samme grunn. Klagerne mente at dette var et brudd på EMK artikkel 8 om retten til privatliv og artikkel 9 om tanke- og trosfrihet.
Selv om Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) ikke har egen bestemmelse som gir rett til helse, anser domstolen at vaksinasjonsplikt er et «presserende sosialt behov» for å beskytte helsen til individer og befolkningen generelt mot smittsomme sykdommer, og for å hindre enhver nedadgående trend i andel vaksinerte barn (avsnitt 284).
I drøftelsen av retten til privatliv, trakk domstolen fram verdien av «social solidarity» (avsnitt 279). Det vil si at formålet med vaksinasjonsplikten er å beskytte alle medlemmer i samfunnet mot alvorlige sykdommer. Dette gjelder særlig de som er spesielt sårbare med hensyn til visse sykdommer,
«(…)the purpose of the duty being to protect the health of all members of society, particularly those who are especially vulnerable with respect to certain diseases and on whose behalf the remainder of the population is asked to assume a minimum risk in the form of vaccination» (avsnitt 279).
Domstolen la til grunn at staten har vid skjønnsmargin i saker som angår ivaretakelse av helse, ettersom staten er best i stand til å vurdere prioriteringer, ressursbruk og sosiale behov (avsnitt 274 og 280).
Videre understreket domstolen at i alle beslutninger som angår barn som individer og gruppe, er hensynet til barnets beste av «paramount importance», og viste videre til artikkel 3 i barnekonvensjonen (avsnitt 287). I denne sammenheng var formålet at alle barn skal kunne beskyttes mot alvorlige sykdommer (avsnitt 288).
Under proporsjonalitetsvurderingen konkluderte domstolen med at Tsjekkia hadde funnet en rimelig balanse mellom klagerens rettigheter og behovet for å beskytte befolkningens helse, nærmere hensynet til å beskytte befolkningen mot sykdommer som kan utgjøre en alvorlig helserisiko. Domstolen mente at vaksinasjonsplikten ikke kunne anses uforholdsmessig ettersom denne vaksinen representerte en minimal risiko for komplikasjoner. Dessuten utføres vaksinasjon av barn, fra et solidarisk ståsted, av hensyn til å beskytte sårbare barn som av helsemessige årsaker ikke kan dra nytte av vaksinasjon.
Klagerne anførte også at vaksinasjonsplikten utgjorde et brudd på retten til tankefrihet etter EMK artikkel 9. Domstolen mente at klagerne ikke hadde begrunnet hvorfor vaksinasjonsplikten stred mot deres tankefrihet, og at klagernes kritiske mening ikke utgjorde en sterk nok overbevisning om at det var tale om et inngrep i EMK artikkel 9.
Denne storkammerdommen bygger videre på tidligere praksis fra EMD (se NIMs rapport «Vaksinasjon og menneskerettigheter» om EMDs tidligere praksis på feltet). Det finnes ingen eksempler på at domstolen tidligere har funnet at obligatorisk vaksinering – dvs krav om vaksine som vilkår for ulike typer tjenester – har utgjort brudd på EMK. Dette bygger i stor grad på det EMD her kaller for sosial solidaritet, hvor statens plikt til å ivareta sårbare grupper som ikke kan vaksinere seg er særlig tungtveiende. Dette er et uttrykk for at statens plikt til å beskytte den kollektive helsen veier tungt i møte med andre rettigheter.
Adele Matheson Mestad og Anine Kierulf diskuterer menneskerettigheter i krisetider sammen med direktøren i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg og lederen i Advokatforeningen Jon Wessel-Aas.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIMs årsmelding for 2020 (Dokument 6 2020–2021) ble overlevert Stortinget ved stortingspresident Tone W. Trøen 8. april 2021.
Les årsmeldingen for 2020 på nett her.
Det følger av lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter § 11 at NIM skal avgi en melding til Stortinget hvert år om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge. I årsmeldingen gir NIM en utførlig oversikt over institusjonens eget arbeid, blant annet om arrangementer, rapporter og høringsuttalelser som ble produsert i 2020. Årsmeldingen gir også en oversikt over sentrale menneskerettslige utviklingstrekk, blant annet utviklingen på NIMs 15 definerte arbeidsområder, og en oversikt over saker med betydning for menneskerettighetssituasjonen i Norge fra Høyesterett, EMD og FN-systemet.
Året 2020 vil for de fleste bli husket for utbruddet av covid-19, som preget samfunnet og individer i svært stor grad. Også i en menneskerettslig sammenheng var koronaen en svært betydningsfull omstendighet: aldri før har myndighetene grepet inn i så mange av våre menneskerettslig beskyttede rettigheter og friheter. NIM har skrevet en rekke høringsuttalelser, og også en rapport om menneskerettslige aspekter ved utbruddet av covid-19, som er omtalt i årsmeldingen.
Utbruddet av covid-19 danner bakgrunn for en av anbefalingene som fremmes i årsmeldingen, som dreier seg om menneskerettigheter i krisetider. Menneskerettighetene gjelder også i en krise der man må beskytte andre samfunnsmessige hensyn, og det kreves at myndighetene foretar grundige forholdsmessighetsvurderinger, sender saker på høring, og tar hensyn til særlig sårbare grupper og deres behov.
Koronatiltakene var imidlertid ikke det eneste som fanget NIMs oppmerksomhet i året som gikk, og NIM fremmer derfor i tillegg fem andre anbefalinger i årets årsmelding. De dreier seg om barnevern, vergemål og beslutningsstøtte, innsattes mulighet til fellesskap og utetid, konsultasjonsrett og konsultasjonsplikt overfor urfolks representative organ, og om menneskerettslige klimaforpliktelser.
8. april feirer vi den internasjonale romdagen og romsk kultur, språk og tradisjoner. I Norge har vi både norske1Tidligere ble folkegruppen kalt «sigøynere», men under den første verdenskongressen for romer i 1971 i London, ble det bestemt at folkegruppen ville bli kalt «roma» som på romanes betyr menneske. I Norge bruker både minoriteten selv og myndighetene i dag betegnelsen romer. og tilreisende romer. De norske romene er norske statsborgere og en nasjonal minoritet i Norge.2I Norge finnes det ulike folkegrupper som har en lang tilknytning til landet, minst hundreår. I tillegg til den lange tilknytningen til Norge har folkegruppene etniske, religiøse og/eller språklige særtrekk som skiller dem fra majoritetsbefolkningen. Disse fem folkegruppene er jøder, kvener/norskfinner, romer (sigøynere), tater/romanifolket og skogfinner og er nasjonale minoriteter i Norge. De norske romene er etterkommere av de som innvandret hit fra det som i dag utgjør en del av Romania på slutten av 1800-tallet. De tilreisende romene er i all hovedsak fra EØS-land, og har rettigheter som EØS-borgere.
Selv om de norske romene utgjør en liten minoritet i Norge, er dette den største etniske minoritetsgruppen i Europa.3Ifølge EU bor det anslagsvis mellom 10 til 12 millioner romer i Europa. Det er også den etniske minoritetsgruppen, som trolig er mest utsatt for diskriminering i Europa i dag.
Folkegruppen har en rik kultur med et levende, sosialt og kulturelt fellesskap, lange tradisjoner og et eget språk, romanes. Romanes, som betyr “på roms vis”4Romano kher, les mer her. er et internasjonalt språk og anerkjent som minoritetsspråk i Norge. De fleste av de norske romene er tospråklige, med romanes som morsmål ved siden av norsk. Med sin lange tilknytning til Norge og sin særskilte kultur, har den romske minoriteten bidratt til å forme kulturarven vi har i dag og utgjør en viktig del av det norske fellesskapet.
Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter definerer minoriteter som etniske, religiøse eller språklige minoriteter i stater. Det oppstilles altså ikke noe krav om verken statsborgerskap eller annen langvarig tilknytning til det landet der de bor. Nasjonale minoriteter har, i tillegg til å ha «etniske, religiøse eller språklige særtrekk som skiller dem fra resten av befolkningen», en langvarig tilknytning til landet de bor i. Minoriteter med lang tilknytning til landet har sterkere vern og rettigheter knyttet til språk og kultur.
Fordi de norske romene er en nasjonal minoritet har de også et ekstra vern, noe som følger av blant annet Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter og Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.
Ved ratifisering av blant annet rammekonvensjonen og minoritetsspråkpakten har Norge forpliktet seg til å beskytte og fremme rettighetene til de norske romene og de andre nasjonale minoritetene i landet. FNs traktatorganer og Europarådet gir anbefalinger til staten om politikken overfor nasjonale minoriteter. I september 2020 la norske myndigheter frem Norges femte periodiske rapport for gjennomføring av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
I tillegg til kulturelle og språklige rettigheter er diskrimineringsvernet særlig sentralt for nasjonale minoriteters menneskerettigheter. NIM har hatt flere møter med de norske romene. I disse møtene fortelles det om hvordan flere fortsatt opplever å bli møtt med mistro, fordommer og diskriminering på ulike arenaer, blant annet i barnevernet, på bolig- og arbeidsmarkedet, på campingplasser eller i butikker. Å bli møtt med mistro og fordommer fra majoritetssamfunnet er også noe som de tilreisende rapporterer om under oppholdet sitt i Norge og sammenfaller med hva foreliggende forskning på feltet dokumenterer.5Se blant annet: Aarset, Monica Five og Lidén, Hilde, Historiens betydning for rom og romanifolks/tateres situasjon i dag, Brandal, Nik., Døving, Cora Alexa og Plesner, Ingvill Thorson (red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2017. Fævelen, Malin J, Rom for forskjell? Barnevernstjenestens møte med norske romer, Fontene forskning 2/2016, årgang 9, s.16–28. Se også: HL-senteret, Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter, HL-senteret, Oslo 2012. Og: HL-senteret, Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017. Befolkningsundersøkelse og minoritetsstudie. Christhard Ho mann og Vibeke Moe (red.), HL-senteret, desember 2017. Samt: Brekke, Jan-Paul mfl. Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet: Holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis, Institutt for samfunnsforskning, Rapport 2020:3. Rosvoll, Maria og Natasha Bielenberg (2012). Antisiganisme, stereotypier og diskriminering av rom, Temahefte; HL-senteret.
Diskriminering mot romer omtales også som antisiganisme.6Store norske leksikon: Antisiganisme Både de norske romene og de tilreisende er utsatt for antisiganisme. Antisiganisme og gruppefiendtlige holdninger er både et samfunnsproblem og et demokratisk problem. Mer kunnskap om romenes rettigheter, kultur og historie i befolkningen og blant lokale og sentrale myndigheter vil være nødvendig for å bryte ned fordommer, forebygge diskriminering og for å styrke gjennomføringen av rettighetene til folkegruppen.
I desember 2020 la regjeringen frem Norges andre stortingsmelding om nasjonale minoriteter. I stortingsmeldingen presenteres utviklingen i politikken siden den første stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter ble lagt frem i år 2000, samt hvordan regjeringen kan bidra til å styrke språkene, kulturene og situasjonen for de nasjonale minoritetene i tiden fremover.
Du kan lese mer om de norske romene og de andre nasjonale minoritetene og deres rettigheter i NIMs temarapport om nasjonale minoriteter i Norge.
NIM ønsker alle romer en fin feiring!
