NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM sier i denne høringsuttalelsen at forlengelse av midlertidig koronalov for barnevernet og fylkesnemda vil bidra til å ivareta barns rettigheter.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har levert høringsuttalelse til regjeringens forslag til hjemmel for portforbud i smittevernloven. NIM fraråder at det gås videre med forslaget.
Oppsummert synes det etter NIMs syn ikke godtgjort at et portforbud vedtatt i forbindelse med covid-19 vil være et nødvendig tiltak, og dermed ikke et lovlig inngrep i menneskerettighetene.
Med utgangspunkt i NIMs mandat om å overvåke menneskerettighetene, går NIM i høringsuttalelsen opp de menneskerettslige problemstillingene som forslaget reiser.
Spørsmål som dreier seg om portforbud, som innebærer at alle borgere må holde seg hjemme, aktualiserer flere menneskerettigheter. Særlig viktig er bevegelsesfriheten. Et portforbud, uansett form, vil gripe inn i kjernen av denne friheten. Portforbud kan også gripe inn i en rekke andre rettigheter som retten til privat- og familieliv, religionsfriheten etter forsamlingsfriheten.. Tiltaket kan også gripe inn i eiendomsretten. Slike inngrep er bare lovlige dersom de er hjemlet i lov, er nødvendige og forholdsmessige. Med så vidt inngripende tiltak, skjerpes kravene til den smittevernfaglige begrunnelsen. Videre kan tiltaket ramme enkelte sårbare grupper, som barn, hjemløse, rusmisbrukere og personer med funksjonsnedsettelser, særlig hardt. Tiltaket kan også gjøre det vanskeligere for staten å oppfylle sin menneskerettslige forpliktelse til å beskytte borgerne, i sær barn og kvinner, mot vold i nære relasjoner.
Det sentrale spørsmålet er hvorvidt regler om portforbud innebærer et forholdsmessig inngrep i menneskerettighetene. Hvis det ikke anses forholdsmessig, er det ikke lovlig. NIM kan ikke se at forslaget tilstrekkelig underbygger hvordan et portforbud iverksatt for å hindre spredning av covid-19 vil være forholdsmessig når smittevernseffekten vurderes å være så marginal, kombinert med hvor inngripende tiltaket er.
Et annet spørsmål er om det likevel er en fordel av demokratiske hensyn å vedta en hjemmel for et mulig portforbud, som kan tas i bruk hvis behovet oppstår. For NIM er denne drøftelsen subsidiær, og teoretisk. Spørsmålet er om det er bedre å involvere Stortinget ved å vedta en særskilt hjemmel for portforbud nå, enn å treffe hastevedtak etter gjeldende smittevernlov § 7-12, som allerede gir hjemmel for et slikt tiltak i svært spesielle situasjoner. NIM mener at svaret på dette er nei. Kort sagt gir ikke den foreslåtte hjemmelen verken bedre demokratiske rammer eller bedre vilkår for ivaretakelse av menneskerettighetene enn etter vedtakelse med den hjemmelen som allerede foreligger. Vi legger også vekt på at en reell risiko ved lovfesting er at terskelen for å anvende portforbud reelt sett blir lavere. Det innebærer etter vårt syn en risiko for tiltak som er såpass inngripende at de i noen tilfeller kan bryte med menneskerettslige krav.
Vi bemerker for ordens skyld også at dette heller ikke innebærer at mer målrettede kontaktdempende tiltak, som vedvarende besøksforbud, uten videre da anses forholdsmessige fordi man ikke har tatt i bruk et mer inngripende tiltak.
NIM fraråder derfor departementet å gå videre med forslaget.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Innspill til komiteens utarbeidelse av saksliste til Norge i forkant av statens rapport under forenklet rapporteringsprosedyre.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har i denne høringsuttalelsen enkelte merknader til høringsnotatets punkt 6 om adgangen til fjernmøter og fjernavhør, særlig hva gjelder retten til å følge rettsforhandlinger etter Grunnloven § 100 femte ledd. Vårt høringssvar kan ikke forstås uttømmende.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM deltok 26.01 i møte med barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, hvor vi ga innspill til hvilke tiltak som må iverksettes for å ivareta barn og unges rettigheter under koronapandemien. NIMs innspill kan oppsummeres i fire punkter:
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM er i utgangspunktet positiv til departementenes forslag om å pålegge tilbydere av ekomtjenester å lagre IP-adresser slik at politiet kan bekjempe alvorlig kriminalitet. NIM mener imidlertid at lagring av IP-adresser er mer inngripende enn hva departementene legger til grunn. Etter NIMs vurdering vil strafferammekravet på 1-2 år for å kunne utlevere IP-adresser til politiet og manglende rettssikkerhetsgarantier utgjøre et uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv. Slik NIM leser høringsnotatet vil forslaget om utlevering av IP-adresser også kunne gripe inn i kildevernet. Av den grunn mener NIM at departementene bør utrede problemstillingen knyttet til kildevernet nærmere.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM mener at en fastsettelse av offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge er i tråd med mål og prinsipper i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten).
Myndighetene har som uttalt mål å skjerme barn og unge fra koronatiltakene så mye som mulig. Dette er etter NIMs synspunkt et godt utgangspunkt for statens arbeid med å sikre barns rettigheter. Likevel preges fortsatt barn og unges liv av mer eller mindre inngripende tiltak for å hindre smittespredning. Barn har rett til å si sin mening og å bli hørt i saker som gjelder dem, men får barn og unge delta i diskusjonene om hvordan tiltakene skal innrettes slik at hverdagen fungerer best mulig for dem?
En kartlegging gjort av BUFDIR tyder blant annet på at de lovpålagte ungdomsrådene i kommunene ikke konsulteres i stor grad, og mange ligger nede under pandemien. NIM har sendt et brev til barne- og familieministeren og kunnskapsministeren med oppfordring om å styrke arbeidet med barn og unges deltakelse før det treffes lokale og nasjonale tiltak under pandemien.
På tampen av presidentperioden har Trump blitt utestengt fra Twitter, Facebook, Instagram og YouTube. Det er delte meninger om det var rett eller galt, men utestengelsen setter de sosiale medienes makt over den offentlige samtalen på dagsordenen.
Ytringsfriheten er en menneskerettighet. Det betyr at det er en rett alle mennesker har, som svarer til en forpliktelse for myndighetene. Ytringsfrihet handler ikke kun om den retten du har til å si det du mener, men også den retten du har til å få informasjon om hva andre mener.
Ytringsfriheten har ifølge Norges grunnlov tre begrunnelser. Den er en forutsetning for at vi skal kunne komme nærmere sannheten – uten ytringsfrihet ville vi kanskje fremdeles trodd at jorden var flat. Den er også en betingelse for demokratiet vårt – vi kan rett og slett ikke styre oss selv som folk uten vid mulighet til å orientere oss om hva våre makthavere står for og uten frihet til å stille spørsmål til dem og samfunnet rundt oss. Ytringsfrihet er nødvendig for at vi skal kunne ta informerte valg og delta i samfunnsdebatten. Endelig er ytringsfriheten en forutsetning for at hver og en av oss skal kunne utvikle oss som individer, i møte med andre og deres ytringer.
Sosiale medier har utvilsomt vært positive for ytringsmulighetene våre. Vi har i dag langt flere plattformer å ytre oss på, og det er lettere både å få informasjon om hva andre mener og å kommunisere med andre.
Det er myndighetene som er forpliktet til å beskytte ytringsfriheten vår. Eierne av de sosiale mediene, er ikke myndighetene. De er private, kommersielle aktører, som tilbyr oss tjenester, som vi frivillig bruker – på deres vilkår. Disse eierne er selvsagt ikke demokratisk valgt. Men de har likevel i økende grad makt over deler av den offentlige samtalen, fordi det er de som bestemmer hvem som får delta i den, og hvem som ikke får det. Det er uproblematisk hvis det finnes andre fora der vi like effektivt både kan ytre oss og motta informasjon. Når plattformene blir så store at det i realiteten ikke er så mange alternativer til dem, skaper imidlertid det noen utfordringer. Ikke minst dersom våre politikere bruker disse kanalene, og når mediene setter ut sine kommentarfelt til plattformene og lar seg påvirke av dem i sine redaksjonelle valg. Når mange av debattene om de samfunnsaktuelle temaer skjer på de sosiale mediene, må vi som vil holde oss informert og delta i demokratiet også være der, på de vilkår som plattformene bestemmer.
Det er mye positivt med at eierne av de sosiale mediene har oppstilt noen spilleregler for bruk av plattformene deres. Noen må de ha, for å hindre at de blir medansvarlige for straffbare ytringer, som overgrep mot barn og oppfordringer til terror. Eller for å unngå erstatningsrettslig ansvar. Andre regler har de fordi de gjerne vil begrense andre ytringer som kan være skadelige og føre til ulovligheter på nett eller på gaten.
Disse reglene har imidlertid ofte uklare grenser. De håndheves også på måter som kan være vilkårlige. Sosiale medier er styrt av algoritmer, og de får betydning for hvilke opplysninger vi får tilgang til. Denne teknologien styrer hva slags type politisk reklame som sendes på våre instagramprofiler, hvilke nyhetsartikler vi får opp hjem-siden vår på Facebook, hvilke tweets som kommer opp i twitterfeeden. Den styrer også hva som fjernes, og hva som fremmes. Og fordi algoritmer og kunstig intelligens er dårlige til å tolke språk i kontekst, kan de være dårlige til å vurdere ytringer. Da ender de opp med å fjerne innhold som ikke bare er uskyldig, men samfunnsviktig – og la passere innhold som kan være skadelig.
Dermed påvirker de sosiale mediene i stadig større grad hvordan ytringsfriheten vår ivaretas og kan foregå, i praksis. De har ikke noe rettslig ansvar for å få ytringsfriheten til å fungere i tråd med sine begrunnelser, men de har betydelig makt over hvordan den gjør det – og ikke gjør det.
Før foregikk den offentlige samtalen i demonstrasjonstog, på statskanalen eller i de etablerte mediene. Sosiale medier har blitt et supplement til de etablerte plattformene, og har drastisk endret måten vi snakker sammen på.
Ytringsfriheten er helt nødvendig for demokratiet og rettsstaten vår. Sosiale medier har ikke demokratisk forankring, og reglene de styrer samfunnssamtalen vår etter håndheves vilkårlig, uten at vi får uttale oss, uten at vi har innsyn i begrunnelsene for de vurderinger som gjøres og uten at vi får noen rettferdig «rettergang» eller overprøvingsmulighet. Det er det viktig å være seg bevisst.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM påpeker i dette i innspillet at det bør iverksettes tiltak for å sikre at papirløse migranter har reell tilgang til nødvendig helsehjelp, i tråd med ØSK artikkel 12.
