Side 56 – Norges institusjon for menneskerettigheter

Fem råd for å ivareta barn og unges rett til å bli hørt under koronapandemien

I april 2020 arrangerte NIM og Redd Barna et webinar om barn og unges deltakelse under koronapandemien. Webinaret kan sees i opptak her:

Barnekonvensjonen gir barn og unge rett til å uttrykke sine meninger og bli hørt i alle forhold som berører dem. Denne rettigheten gjelder også under krisesituasjoner. Tiltakene for å begrense spredningen av korona berører i aller høyeste grad barn.

Norske myndigheter skal garantere at barn får oppfylt sin rett til å bli hørt. Kunnskap fra barn og unge er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget som må til for å fatte gode beslutninger og iverksette riktige tiltak til riktig tid.

«Den vet best hvor skoen trykker som har den på». Barn og unge vet selv best hvilke tiltak som gir tyngst belastning og hva som kan gjøres av tilpasninger. Hva som kan hjelpe er et vanskelig spørsmål for de som bestemmer, men her vil barn og unge selv ha gode forslag og løsninger som voksne ikke tenker på.

NIM, Redd Barna og Barneombudet har, i samarbeid med en rekke barne- og ungdomsorganisasjoner, utarbeidet en liste med fem råd beslutningstakere på lokalt og nasjonalt nivå kan og bør følge, for å ivareta barn og unges rett til å bli hørt under koronapandemien.

Legg til rette for medvirkning der det er mulig. Selv når smitteverntiltak er nødvendig, er det ofte større valgmuligheter i hvordan tiltaket skal utformes konkret, og det er mulig å sette inn ulike kompenserende tiltak. Her trengs barn og unges stemmer!
Bruk eksisterende strukturer for barn og unges medvirkning. Barne- og ungdomsråd, elevråd og barne- og ungdomsorganisasjonene er en ressurs, de representerer mange, og de kan og bør spille en viktig rolle i å ivareta medvirkning fra barn og unge. Ta kontakt med barne- og ungdomsorganisasjoner som representerer barn og unge som er særlig sårbare for konsekvensene av pandemien.
Ikke finn opp kruttet på nytt – bruk standarder og metoder for reell og meningsfull medvirkning som allerede finnes, som FNs barnekomités 9 grunnleggende krav til gjennomføringen av barnets rett til å bli hørt, 10 bud fra UngMed i Oslo og LNUs 5 prinsipper for reell og meningsfull medvirkning.
Sørg for at informasjon om pandemien og håndteringen av den når fram til og er forståelig for alle barn og unge. Dette er også en forutsetning for at de skal kunne uttrykke meningene sine og påvirke. Involver barn og unge selv i utforming og gjennomføring av informasjonstiltak, enten det er pressekonferanser, nettmøter eller annet. Ikke glem ungdommene, pressekonferanser for voksne passer ikke alltid for dem heller, og de har mange viktige tanker om egen situasjon.
Gjør heller litt for å involvere barn og unge og gjør det godt, enn å gjøre ingenting. Medvirkning trenger ikke være vanskelig. Barn og unge har selv mange ideer og forslag til hvordan medvirkning kan legges opp slik at de har lyst, kan og føler seg trygge på å delta, enten dette skjer digitalt eller fysisk. Digitale plattformer gir mange muligheter til å snakke med barn og unge og innhente deres erfaringer og synspunkter. Rekker man ikke å innhente barns meninger før det må innføres tiltak, kan man involvere barn og unge i videre oppfølging og evaluering av tiltakene, spørre de hvordan de opplever tiltakene, og om de har forslag til justeringer.

Manglende åpenhet om koronainngrep er problematisk

Pressens offentlighetsutvalg kritiserer regjeringen for å ha tilbakeholdt og slettet kritiske dokumenter i forbindelse med nedstengningen av Norge i mars 2020. NIM har ved flere anledninger de siste årene påpekt at forvaltningens praktisering av innsynslovgivningen bør gjennomgås.

Koronakommisjonen kom nylig med sin rapport om myndighetenes håndtering av koronapandemien. Håndteringen vurderes samlet sett som god av kommisjonen, men myndighetene kritiseres på flere områder, deriblant når det kommer til å sikre ivaretakelsen av menneskerettslige krav slik disse følger av Grunnloven og for eksempel Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), ved innføringen av ulike smittevernsrestriksjoner. Kommisjonen fremholder blant annet at myndighetenes avveininger og vurderinger opp mot disse menneskerettslige kravene i liten grad (om noen) ble dokumentert forut for at til dels svært inngripende regler ble innført. Lignende får myndighetene kritikk for svak eller manglende bruk av høringsinstituttet. Høringsinstituttet er en grunnmur i det norske demokratiet og både lov- og forskriftsforslag skal som klar hovedregel sendes på høring i henhold til forvaltningsloven.

Den manglende åpenheten rundt reglenes tilblivelse og hvilke vurderinger som er blitt gjort, er problematisk av flere grunner, herunder fordi det blir vanskelig å etterprøve om myndighetene har vurdert og oppfylt disse kravene, og fordi det gir et svakere beslutningsgrunnlag og en svakere demokratisk forankring.

Kommisjonens rapport har også avdekket flere konkrete eksempler på manglende dokumentasjon og slettede dokumenter fra viktige beslutningsprosesser, slik som mangel på referater og dokumentasjon fra sentrale møter i tilknytning til nedstegningen i mars 2020 og slettede SMS-er fra en sentral departementsråd telefon. Flere av eksemplene synes å utgjøre brudd på offentlighetsloven eller arkivloven. Pressens offentlighetsutvalg omtaler episodene nærmere i en svært kritisk uttalelse, der utvalget uttaler at det er et «demokratisk problem» og at rapporten avslører «en urovekkende holdning til offentlighetsloven og arkivloven i deler av embetsverket». Videre heter det der at «funnene er alvorlige, men dessverre ikke overraskende».

Bakgrunnen for sistnevnte uttalelse bygger på tidligere rapporteringer fra eksempelvis Riksrevisjonen om «betydelige svakheter» i store deler av statlig forvaltning når det gjelder både arkivering og praktisering av offentlighetslovens ulike bestemmelser. Lignende påpekninger om manglende forståelse for åpenhet og offentlighet i sentral- og lokalforvaltningen er gjort av både Sivilombudsmannen og NIM.

En sentral del av ytringsfriheten etter Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 er det såkalte offentlighetsprinsippet. Hensynene bak offentlighetsprinsippet kan sies være stikkordsmessig oppsummert i formålsbestemmelsen til offentlighetsloven: Det må legges til rette for en offentlig virksomhet som er åpen og gjennomsiktig, for slik å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakelsen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten. Dette er viktige hensyn – også i en krisetid. Og kanskje særlig i en krisetid vil mange mene. Smittevernrestriksjonene innført mars 2020 er omtalt av blant annet statsministeren som de mest inngripende tiltak i Norge i fredstid. Hvilke vurderinger som ligger til grunn for slike tiltak er det av stor betydning at offentligheten får kjenne til av nevnte hensyn. Og i den grad en manglende forståelse eller bevissthet om betydningen av åpenhet og offentlighet har bidratt til det motsatte, så er det svært uheldig – og noe som bør tas tak i.

NIM anbefalte allerede i årsmeldingen for 2017 (s. 38) at det bør foretas en helhetlig gjennomgang av forvaltningens praktisering av innsynslovgivningen (i tillegg til en gjennomgang av taushetspliktbestemmelsene i lovgivningen). Rapporten fra Koronakommisjonen tilsier ikke at denne anbefalingen er noe mindre gyldig nå.

NOU 2020:17 «Varslede drap? Partnerdrapsutvalgets utredning»

NIM-H-2021-024

Høyringsfråsegn NIM - Partnardrapsutvalet si utgreiing 30.04.2021 (pdf) 267.28 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM meiner at utgreiinga gir styresmaktene eit breitt og godt kunnskaps- og avgjerdsgrunnlag for å setje i verk tiltak for å betre førebygginga og hindringa av vald i nære relasjonar, alvorleg partnarvald og partnardrap. Utvalet gjer grundig greie for gjennomgåande utfordringar i politiet, det offentlege hjelpeapparatet, og andre institusjonar. Etter NIM sitt syn er det viktig å setje i vert tiltak for å betre førebygginga av partnardrap. Gjennomføring av tiltaka utvalet føreslår i utgreiinga vil etter NIM sitt syn bidra til at staten oppfyller si menneskerettslege plikt til å førebygge vald i nære relasjonar, alvorleg partnarval og partnardrap. NIM meiner tiltaka utvalet tilrår særleg vil bidra til betre etterleving av Noreg sine plikter etter Istanbulkonvensjonen og etter EMK.

NOU 2020: 14 Ny barnelov. Til barnets beste

NIM-H-2021-023

Høring barneloven NIM (pdf) 201.74 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM har levert høringsuttalelse til forslaget til ny barnelov, og noterer at alle deler av utredningen bærer preg av grundige menneskerettslige vurderinger. I denne høringsuttalelsen er det noen kommentarer og innspill.

Innspill til komitebehandling av lovproposisjon – forslag om at tilsyn av tvangsreturer skal legges til Tilsynsrådet for politiets utlendingsinternat på Trandum

NIM-B-2021-010

Innspill til komitebehandling av lovproposisjon – forslag om at tilsyn av tvangsreturer skal legges til Tilsynsrådet for Politiets utlendingsinternat på Trandum (pdf) 154.28 KB

Til: Stortingets justiskomité

NIM har gitt innspill til Stortingets justiskomite der vi fraråder Stortinget vedtakelse av forslag i lovproposisjon om at tilsyn av tvangsreturer skal legges til Tilsynsrådet for politiets utlendingsinternat på Trandum. Det er viktig at rådet ikke pålegges nye oppgaver som er for omfattende, uten at det er dimensjonert for det, fordi det vil kunne gå på bekostning av tilsynet med Trandum, og dermed også rettssikkerheten til de som oppholder seg der. Vi mener at det i denne saken er nødvendig med en mer inngående redegjørelse til Stortinget for hvordan det å legge tilsyn av tvangsreturer til det eksisterende tilsynsrådet kan påvirke hvordan tilsynsrådet kan oppfylle sitt mandat.

Ny rapport om ungdommers og unge voksnes ytringsfrihet

Ungdommens ytringsfrihetsråd har i dag lansert rapporten «Hvordan står det til med ytringsfriheten til ungdom og unge voksne i Norge?»

Rådet er opprettet etter initiativ av Norsk PEN og Fritt Ord, og består av seksten ungdommer og unge voksne i aldersgruppen 16–26 år. Under ledelse av Nancy Herz, har rådet kartlagt hvordan det står til med ytringsfriheten i deres egen aldersgruppe. Medlemmene i rådet representerer seg selv og egne meninger.

Gjennom fire samlinger har rådet diskutert utfordringer, dilemmaer og løsninger knyttet til unges ytringsfrihet i Norge. Resultatet er en rapport som tar for seg ulike sider ved ungdommers og unge voksnes ytringsfrihet, ytringsrom og ytringskultur.

Unges ytringsfrihet er nedfelt i flere menneskerettighetskonvensjoner. I tillegg til at ungdommers og unge voksnes ytringsfrihet følger av de generelle ytringsfrihetsbestemmelsene i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, finnes det egne bestemmelser som gjelder unges ytringsfrihet. Barn har for eksempel en særlig rett til ytringsfrihet etter barnekonvensjonen artikkel 13, og rett til å bli hørt i saker som angår dem etter artikkel 12.

Unges ytrings- og tankefrihet er også et sentralt element i retten til utdanning etter Grunnloven § 109, som fastsetter at opplæring «skal […] fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.» Demokrati- og menneskerettsopplæring er sentralt for å bevare legitimiteten til og respekten for grunnleggende verdier rettsstaten bygger på, herunder menneskerettighetene.

I rapporten tar Ungdommens ytringsfrihetsråd for seg en rekke ulike aspekter ved unges ytringsfrihet i Norge. Rådet tar ikke stilling til hvilke ytringer og meninger som bør være lovlige eller ulovlige, eller hvilke ytringer som skal fremmes eller ikke, men peker på at «[s]elv om ytringer ikke forhindres ved loven, kan en dårlig ytringskultur forhindre ytringsfrihet i praksis.»

Del 1 av rapporten gjennomgår utfordringer unge kan ha ved å ytre seg i dag, slik som manglende kunnskap om og verktøy knyttet til bruk av ytringsfriheten, manglende representasjon av ulike minoriteter i offentligheten og konsekvenser og opplevde mulige følger knyttet til det å ytre seg. I del 2 fremmer rådet konkrete anbefalinger til hvordan flere unge kan bli engasjert i og bedre i stand til å delta i diskusjoner og debatter. Anbefalingene retter seg mot både de som ønsker å bruke stemmen sin, mediehusene, ulike organisasjoner og skole- og utdanningsinstitusjoner.

Les hele rapporten og hvilke anbefalinger Ungdommens ytringsfrihetsråd fremmer her.

Forespørsel om møte mellom NIM og rettssikkerhetsutvalget for barnevernet

NIM-B-2021-009

Forespørsel om møte med utvalg som skal vurdere tiltak for å styrke kvalitet og rettssikkerhet (pdf) 179.94 KB

Til: Utvalget som skal vurdere tiltak for å styrke kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet

NIM har sendt et brev til utvalget som skal vurdere tiltak for å styrke kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet hvor vi foreslår et møte for bl.a. å diskutere de menneskerettslige utfordringene på feltet.

Oppsummering fra NIMs møter med representanter for de nasjonale minoritetene i Norge

NIM-B-2021-008

Brev til KMD – Oppsummering fra NIMs møter med representanter for de nasjonale minoritetene i Norge (pdf) 303.81 KB

Til: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

NIM har i tidsperioden januar-mars 2021 hatt en rekke møter med representanter for de nasjonale minoritetene i Norge. Hovedpunktene og diskusjonene som kom frem under møtene er oppsummert i et brev som NIM har sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Høring i Stortingets familie- og kulturkomité om ny barnevernslov

NIM-H-2021-022

NIM deltok i dag på høring i familie- og kulturkomiteen på Stortinget om forslaget til ny barnevernslov som Stortinget skal vedta senere i vår.

Gjeldende barnevernlov er 30 år gammel, og i løpet av tiden som har gått siden loven ble vedtatt, har det skjedd stor utvikling på flere fronter innen barnevernsfeltet. Ikke minst har utviklingen vært stor innen menneskerettigheter. Barnevernsfeltet reiser en rekke menneskerettslige problemstillinger som kan utledes av bl.a. Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FNs barnekonvensjon.

NIM mener at forslaget til ny lov om barnevern samlet sett gir en god balansering av de kryssende interessene på området. I NIMs høringsinnspill til høringsnotatet om ny barnevernslov fra 2019 kom NIM med en rekke innspill til forslagene, og påpekte flere mangler i de menneskerettslige vurderingene i høringsnotatet. NIM mener at det er en styrke ved lovforslaget at departementet foretar slike vurderinger i de aller fleste spørsmålene der NIM har etterlyst en nærmere vurdering, og NIM mener også at lovforslaget på flere punkter materielt sett legger det norske lovverket nærmere opp mot menneskerettslige krav, og særlig det som kan utledes av EMDs praksis.

I den muntlige høringen i Stortinget ga NIM uttrykk for våre hovedsynspunkter om lovforslaget, og fremmet enkelte innspill til endringer og justeringer. Videre pekte NIM på at lovbestemmelsene ikke løser alle utfordringer på feltet alene. EMD stiller strenge krav til begrunnelser for vedtak, beslutningsgrunnlag for de avgjørelser som fattes, god kompetanse for å gjøre forsvarlige avveininger samt ressurser til løpende oppfølging av kommunalt barnevern for å sikre ivaretakelse av gjenforeningsmålsetningen. Dette krever både ressurser og kompetanse. Ny lov er med andre ord en viktig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å hindre gjentatte saker om brudd på foreldre og barns rett til familieliv. Dette forplikter også Stortinget som bevilgende myndighet.

NIMs skriftlige innspill til Stortingets familie- og kulturkomité kan du lese her.

NIMs rapport «Hvorfor dømmes Norge i EMD? En statusrapport om barnevernsfeltet» kan du lese her.

Å betenke seg på å prøve

Kronikk av Anine Kierulf, spesialrådgiver i NIM og førsteamanuensis ved UIO. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 23. april 2021.

Nylig skjedde det noe ganske uvanlig i våre høyeste statsmakter. Noe lignende har vi ikke sett siden 1945.

Nei, jeg tenker ikke på at en statsminister fikk krass kritikk for manglende beredskap. Jeg tenker på at Stortinget ba Høyesterett om en juridisk betenkning.

Stortinget ville vite om det kunne tilslutte seg EUs fjerde jernbanepakke med vanlig flertallsvedtak. Hvorfor? Det står i Grunnloven at hvis regjeringen skal inngå særlig viktige avtaler med utlandet, må den få samtykke av flertallet i Stortinget. Er de så viktige at de går ut over folkesuvereniteten vår – at de overfører myndighet – så må regjeringen få samtykke av tre fjerdedeler. Et mindretallsvern mot sånne avtaler, altså.

Men fordi…vårt rare forhold til EU, så har Stortinget laget seg en lære om at litt myndighetsoverføring kan vedtas med alminnelig flertall likevel. Det er jo mye greiere. Læren står ikke i Grunnloven. Men konstitusjonelle regler kan oppstå som uskreven rett også, gjennom fast og langvarig praksis. Var jernbanepakken lite eller mye inngripende?

Man kunne jo tenke at det var litt pussig at Stortinget spurte Høyesterett om innholdet i en lære som Stortinget selv hadde utviklet. Men det kunne jo ikke Høyesterett si, den måtte jo bare svare. Svaret skuffet de mindretallsbekymrede: Høyesterett mente at læren var helt fin, at jernbanepakken var lite inngripende, og at Stortinget bare kunne fortsette som før. Ingen overprøving av våre folkevalgtes grunnlovspraksis derfra, altså.

Det var ikke så rart. I motsetning til hva man iblant kan få inntrykk av fra kritikere av domstolsmakt, er det nemlig sjelden slik at dommere gnir seg i hendene over muligheten til å karre til seg politisk makt. Tvert om – dommere flest trives som apolitiske doldiser langt utenfor politikkens kivete hurlumhei. De vil helst drive med jus. Kan de la være å blande seg inn i politikken, særlig den politisk betente, lar de være. Ingen meldte om høylytt jubel hos Høyesterett da forespørselen om betenkningen kom.

Men hvorfor er det så uvanlig at Stortinget ber Høyesterett om slike betenkninger? Siden 1814 har det jo stått svart på, tja, gulnet i Grunnloven at de har mulighet til dette?

Det skjer ikke så sjelden at noen i Stortinget vil be Høyesterett om hjelp, men slike forslag blir nesten alltid nedstemt. De skaper nemlig betenkeligheter i maktfordelingen: Ekspertbetenkninger er viktige premisser for utforming av lover og beslutninger – og lovgivning er jo de folkevalgtes domene. Stort mer ekspert-tungt enn Høyesterett i plenum får du det ikke. Den dømmende makt blir da lett litt lovgivende. Fort vekk kan betenkningene påvirke domstolenes uavhengighet også – hvis lignende rettsspørsmål som betenkningen gjelder, kommer opp i senere saker. Hvor frie føler dommerne seg da til å komme til et annet resultat?

Dessuten bryter sånne betenkninger med den norske tradisjonen for domstolenes rolle ved prøving av grunnlovsspørsmål. Domstolsprøvingen i Norge etter Grl. § 89 har vært etterfølgende og knyttet til konkrete tvister. Betenkninger etter Grl. § 83 skjer forutgående og abstrakt. De griper slik også mye mer direkte inn i de politiske spørsmål som politikerne skal vurdere.

Timingen på denne betenkningen er en ode til rettens ironi. Den kommer under et år etter at Stortinget endret Grl. § 89, bestemmelsen om vanlig domstolsprøving. Noen hadde fått det for seg at vi måtte forsikre oss enda mer om at prøving ikke skulle skje abstrakt. Dette fremgikk allerede av bestemmelsen, og endringen fikk mange statsrettsjurister til å klø seg i hodet. Men nå skulle det fremgå enda tydeligere, fordi abstrakt kontroll er «fremmed for norsk rettstradisjon og for forholdet mellom domstoler og dagens politikk». (Innst. 258 S (2019-2020)).

Neste storting kan glede seg over nok et nytt grunnlovsforslag om prøvingsretten. Det vil gi Høyesterett mulighet til helt uten forespørsel fra Stortinget, på eget initiativ, å prøve om nye lovforslag er i strid med Grunnloven, før de vedtas. Det er ikke klart hvor mye Høyesterett gleder seg til å få denne muligheten til å prøve å unngå å prøve enda mer.