Det franske satiremagasinet Charlie Hebdos bruk av karikaturer er igjen gjenstand for debatt. Etter hertugen og hertuginnen av Sussex sitt intervju med Oprah Winfrey, hvor de blant annet fortalte om angivelige rasistiske ytringer fra medlemmer i den britiske kongefamilien, publiserte Charlie Hebdo en karikaturtegning hvor dronningen av England satt med kneet på halsen til hertuginnen. På forsiden står det også «Hvorfor forlot Meghan Buckingham?» og med en snakkeboble fra Markle som sier «Fordi jeg ikke fikk puste lenger». Karikaturen, som kan tolkes som kritikk mot rasistiske holdninger i kongehuset eller som kritikk mot hertuginnen for å ha inntatt en overdrevet offerrolle, har blitt kritisert av flere. Andre har forsvart og endog applaudert satiremagasinet med henvisning til blant annet ytringsfriheten.

Ytringsfriheten er en menneskerettighet forankret både i Grunnloven § 100 og internasjonale konvensjoner Norge er bundet av, slik som Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10. Ytringsfrihet er definert vidt og verner om retten vi har til å gi og få informasjon uavhengig av form og innhold. Muntlige, skriftlige og ikke-verbale ytringer – slik som eksempelvis karikaturtegninger eller satiriske sanger eller sketsjer – er vernet.

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har gjentatte ganger understreket ytringsfrihetens betydning for både individ og samfunn – og at den derfor også beskytter ytringer som sjokkerer, fornærmer og forstyrrer oss. Satire og karikaturer er normalt laget for å provosere og skape debatt. I likhet med politiske og samfunnskritiske ytringer, gjør ytringsfrihetenes begrunnelser i fri meningsdannelse, kollektiv sannhetssøken og demokrati seg sterkt gjeldende for slike ytringer. EMD har fremhevet at de som lager, fremfører, distribuerer eller stiller ut kunstverk, bidrar til utveksling av ideer og meninger som er avgjørende for et demokratisk samfunn.¹Vereinigung Bildender Künstler v. Østerrike (68354/01) avs. 26.

Kunstnere kan imidlertid, som alle andre, måtte stå til ansvar for ytringene sine i etterkant av at de har blitt fremført. Enten i form av rettslig ansvar eller i form av kritikk. For at staten skal kunne gjøre et rettslig inngrep i ytringsfriheten – enten med straff eller erstatning – må tre vilkår være oppfylt; det kreves hjemmel i lov, at inngrepet oppfyller et lovlig formål og at det er forholdsmessig. Fordi kunstneriske ytringer ligger så nært ytringsfrihetens kjerne skal det en god del til for å gripe inn i slike ytringer.²Ibid. EMD har ved flere anledninger påpekt at satire er en form for kunstneriske ytringer og sosiale kommentarer som i sin natur innebærer overdrivelse og forvridning av virkeligheten, som har som mål å provosere og agitere. Inngrep i slike ytringer vil derfor måtte vurderes særlig grundig.³Eon v. Frankrike (26118/10) avs. 60.

Hvorvidt ytringen er ulovlig, vil bero på en tolkning av den. Det som sies eller fremføres i en kontekst, betyr ikke nødvendigvis det samme i en annen kontekst. De samme ordene kan ha ulik betydning avhengig av om de sies i et nyhetsinnslag eller i et satire- eller humoristisk program. Et konkret eksempel på sistnevnte er da Tore Sagen i humorprogrammet Radioresepsjonen, i forbindelse med programmets «flauhetskonkurranse», harselerte med klimafornektere og rasister. Poenget med spalten er å gjøre de andre programlederne flaue, men ytringene Tore Sagen fremførte ble av noen tolket som at han tok til inntekt for rasediskriminering.

EMD har gjentatte ganger fremhevet at provoserende ytringer må tolkes i den konteksten de er fremsatt i.⁴M’bala M’bala v. Frankrike  (25239/13) avs. 37. Det er i denne sammenheng interessant å merke seg en dom fra EMD fra 2019.⁵Marina v. Romania, (50469/14) (Dommen er kun tilgjengelig på fransk.) Sakens bakgrunn var at radiovertene i et humorprogram hadde lest opp og kommentert et brev de hadde mottatt. Brevet omhandlet en kvinne, og det het i brevet at kvinnen gjentatte ganger hadde vært utro mot mannen sin. Kvinnen ble av radiovertene nevnt ved navn. Spørsmålet i saken var om kvinnens rett til privatliv etter EMK artikkel 8 var krenket. Retten til privatliv kan ofte stå i et spenningsforhold til ytringsfriheten. Såkalt virkelighetslitteratur kan sette denne problematikken på spissen. Vurderingen av retten til privatliv satt opp mot retten til ytringsfriheten handler om å avveie to menneskerettigheter mot hverandre. EMD har lagt til grunn at det må treffes en rimelig balanse («fair balance») mellom de to rettighetene. I saken om kvinnen og radioprogrammet fant EMD etter en konkret vurdering at det forelå en krenkelse av den omtalte kvinnens rett til privatliv. Det har blitt reist spørsmål ved om EMD forholdt seg til det prinsipielle utgangspunktet om at ytringer skal tolkes i den konteksten de er fremsatt i og betydningen av at ytringene var fremsatt i et humorprogram.⁶https://strasbourgobservers.com/2020/08/17/irony-in-court-marina-v-romania/

I tillegg til at det oppstilles vilkår for når staten kan gripe inn i ytringer, pålegger Grunnloven § 100 sjette ledd staten å legge forholdene til rette for et åpent og offentlig ordskifte. Staten skal altså aktivt medvirke til at individer og grupper har en faktisk ytringsmulighet, og det holder ikke at den passivt velger ikke å gripe inn i den enkeltes ytringsfrihet. Forpliktelsen staten har til å legge til rette for et åpent og offentlig ordskifte må først og fremst forstås som en politisk rettesnor og tolkningsmoment. Det handler om tilrettelegging for ytringsfriheten, og man må se på det staten samlet sett gjør for å sikre den offentlige samtalen, ved blant annet å ha stipendordninger for kunstnere.

Hvilken ytringsfrihet man i realiteten har, eller opplever å ha, styres ikke bare av juridiske normer, men også av sosiale normer og andre samfunnsforhold. Denne måneden ble det publisert en rapport om hvordan kunstnere i Norge vurderer spørsmål knyttet til ytringsfrihet per 2020. Rapporten inngår i tredje runde i Fritt Ords monitorprosjektet (2020-21) og er skrevet av Tore Slaatta og Hanne M. Okstad. Det ligger en kvantitativ undersøkelse til grunn for rapporten, og i den sammenliknes funn fra undersøkelsen i 2014 i lys av hendelser både innenfor og utenfor kulturlivet og det pekes på utviklingstrekk innafor feltene litteratur, scenekunst, visuell kunst og film. Rapporten, et sammendrag av den, og opptak av lanseringsseminaret er tilgjengelig her:

Kunstnere vurderer ytringsfrihet – 2020 – Fritt Ord