Endringer i grenseloven, grenseforskriften mv. og nytt kapittel 60 i politiregisterforskriften om behandling av passasjerinformasjon (PNR-opplysninger)

NIM-H-2021-029
NIMs høringssvar - behandling av flypassasjerinformasjon (PNR-opplysninger) (pdf) 200.15 KB
Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM har tidligere levert høringsuttalelse om behandling av PNR-opplysninger. I denne uttalelsen ønsker NIM å gjøre departementet oppmerksom på to storkammeravgjørelser i EMD som kan være relevant for forslaget, Big Brother Watch v. Storbritannia og Centrum for Rättvisa v. Sverige. I begge dommene kom EMD til at det forelå krenkelse av EMK artikkel 8 om retten til privatliv. NIM mener fortsatt, herunder i lys av de to nye storkammeravgjørelsene, at forholdet til EMK (og Grunnloven § 102) med fordel bør utredes nærmere i arbeidet med PNR-systemet.

Publisert Sist oppdatert

Stortinget sikrer konsultasjonsretten

Stortinget vedtok i forrige uke Lov om endringer i sameloven mv. (konsultasjoner). Lovendringene legger til rette for en god gjennomføring av konsultasjonsretten/plikten etter ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter, tilpasset norske og samiske forhold. Konsultasjonsretten er en hjørnestein i urfolks menneskerettighetsvern. NIM mener det er bra at den nå gjennomføres i lov for å sikre god menneskerettslig etterlevelse.

Konsultasjoner bidrar til bedre grunnlag for myndighetenes avgjørelser og bedre forståelse for behovene i samiske samfunn. Legitimitet for beslutninger og økt gjensidig kjennskap og kunnskapsdeling mellom myndighetene og Sametinget og andre samiske organisasjoner, følger også ofte av konsultasjoner.

Konsultasjonsretten gjelder i saker som kan få direkte betydning for samiske interesser, både hos samene som folk, og hos lokale grupper av samer. Rett til konsultasjoner er mer enn bare en rett å bli hørt. Konsultasjoner skal gjennomføres i god tro, i former som er tilpasset forholdene og med en målsetting om å oppnå enighet om eller tilslutning til de foreslåtte tiltakene. Det er likevel myndighetene som treffer den endelige beslutningen.

På statlig nivå viderefører og erstatter lovreglene innholdet i de prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, som var stadfestet i kongelig resolusjon 1. juli 2005. For fylkeskommuner og kommuner er lovreglene mer overordnede og kompletteres med en veileder om konsultasjoner, slik at konsultasjonene enklere kan tilpasses ulike behov.

Veilederen er utarbeidet i samarbeid med KS, kommuner og fylkeskommuner i Nord Norge, Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og Sametinget, og forventes bli tilgjengelig når lovendringene trer i kraft 1. juli 2021.

Nærmere om hva konsultasjoner og lovendringene innebærer, kan leses i regjeringens lovforslag:

Prop. 86 (2020-2021).

Stortingets behandling kan leses her:

Sak: Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner).

Publisert Sist oppdatert

Evaluering: NIM leverer

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) oppfyller mandatet sitt, det er hovedkonklusjonen i en evaluering som nylig ble behandlet i Stortinget.

– Jeg er glad for at vi har fått en slik bred og grundig evaluering som reflekterer bredden i vårt arbeid og mandat. Evalueringen viser at NIM i stor grad lykkes med den oppgaven Stortinget har gitt oss, at NIM er godt organisert, jobber effektivt og holder høyt faglig nivå. Samtidig belyser evalueringen enkelte punkter hvor det er et forbedringspotensiale, og det skal vi arbeide målrettet med i fremtiden, uttaler NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Om evalueringen

Ved opprettelsen av NIM ble det forutsatt at institusjonen skulle evalueres etter fire års drift. På bakgrunn av dette gjennomførte Agenda Kaupang en evaluering av NIM på oppdrag fra Stortinget i 2020. Evalueringen ble gjennomført ved hjelp av dybdeintervjuer med 47 representanter fra Stortinget, Sametinget, departementene/regjeringsapparatet, sivilsamfunn, universiteter og internasjonalt nettverk. I tillegg ble det benyttet en referansegruppe, oppnevnt av Stortingets presidentskap. Formålet med evalueringen var å vurdere om NIMs organisering og ressursbruk medfører at institusjonen utfører sine oppgaver på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte, i tråd med formålet med etableringen av institusjonen – som er å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge.

Stortingets presidentskap mottok evalueringen i desember 2020 og deretter ble evalueringen oversendt til justiskomiteen for behandling i februar i år. Stortinget vedtok i slutten av mai at NIM-loven skal endres slik at styret blir ansvarlig for å ansette og avsette direktør i fremtiden, som følge av evalueringen.

I Justiskomiteens behandling av NIMs årsmelding bemerkes det at evalueringen viser at «NIM oppfyller sitt mandat på en svært god måte ut i fra de forutsetningene Stortinget har gitt».

Evalueringens hovedfunn

  • NIM har god bredde innenfor de områdene som institusjonen jobber med, i tråd med det brede mandatet, og holder generell høy faglighet. I relasjon til NIMs rolle konkluderes det med at «NIM oppleves som juridisk sterke og etterrettelige på menneskerettsområdet og at dette underbygger NIMs rolle som en faglig uavhengig institusjon».
  • Det vises videre til at NIM har et høyt aktivitetsnivå og leverer mye sett i forhold til sine ressurser.
  • Rapporten peker på at NIM har robuste strukturer, god organisering og driver institusjonen i tråd med god praksis for virksomhetsstyring. Det påpekes at dette er avgjørende for en virksomhet som NIM – siden institusjonen har et komplekst mandat som forutsetter høyt kompetente og autonome medarbeidere som skal dekke et bredt spenn i både oppgaver og arbeidsformer.
  • NIM har lagt opp til gode systemer og prosesser for prioritering som er transparente, og som er nødvendige for at NIM skal ha legitimitet. Det vises også til at NIMs rådgivende utvalg fungerer godt og etter hensikten, og at samarbeidet med ombud med overlappende mandater fungerer godt. Evalueringen konkluderer også med at NIM har gode og inkluderende prosesser for internasjonal rapportering.
  • NIMs aktiviteter synliggjør at institusjonen prioriterer bredt innenfor de ulike menneskerettighetsområdene og lykkes med dette. Samtidig påpekes det at det vedvarende må vurderes forholdet mellom reaktive oppgaver og planlagte prosjekter.
  • Evalueringen viser at NIM får gode tilbakemeldinger på kjerneaktiviteter som høringsuttalelser til relevante lovforslag og utarbeidelsen av rapporter. Ressurs- og kompetansesammensetningen blant de ansatte viser at virksomheten har solid juridisk kompetanse i tråd med det oppdraget NIM krever. Samtidig drøftes det om NIM burde hatt en bredere samfunnsvitenskapelig kompetanse.
  • Evalueringen peker på at NIM fremdeles er en ung organisasjon, og bør jobbe for å nå mer ut til bredere målgrupper.
  • Evalueringens konkluderer med at innlemmelsen av Gáldu har fungert etter hensikten og at kontoret i dag fungerer godt, og at urfolksspørsmål vedvarende har hatt en høy prioritet hos NIM.
  • Overordnet viser evalueringen at NIM-loven i hovedsak fungerer og er dekkende. Samtidig foreslås blant annet at styret bør kunne ansette og avsette direktør og det bør vurderes å lovfeste at styrets sammensetning i større grad bør gjenspeile sivilsamfunnet.
  • Evalueringen viser også at NIM har et utviklingspotensiale innenfor informasjons, – forsknings og opplæringsdelen av mandatet.

Les hele evalueringen her.

Publisert Sist oppdatert

Du må (ikke) tåle

Kronikk av Anine Kierulf, spesialrådgiver i NIM og førsteamanuensis ved UIO. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 4. juni 2021.

Offentligheten er samfunnets ansvar. Samfunnet er ikke staten eller politiet, det er oss.  

Nettavisen Filter eksponerte nylig en del av facebooksjikanen byråd Lan Marie Nguyen Berg utsettes for. Det førte til politietterforskning av det som var straffbart, og til tverrpolitisk fordømmelse, og støtte til Berg. Det var på tide.

For ti år siden var «netthets» ganske uomtalt. Mot høstens valg har problemet høyeste prioritet hos politikere, medier, forskere og politi.

Problemet er heldigvis mindre enn man kan få inntrykk av. Undersøkelser viser at omkring en fjerdedel har opplevd ubehagelige ytringer, og bare fem prosent trusler. Politikere er mer utsatt.

Det gjør jo ikke problemet mindre for dem som utsettes for det. Som Berg. Eller FrP-politikere – det er dem som er mest utsatt for trusler. Eller barnevernsansatte og vaksinemotstandere. Eller Utøya-overlevende. At problemet er lite og ytringsfriheten stor, hjelper ikke dem.

Vi lever i verdens mest demokratiske rettsstat, men mange opplever avmakt og justisfeil, også her. Det kan kanskje forklare, men aldri forsvare fremsettelsen av trusler og sjikane.

For ytringsklimaet er tidvis ganske hardt. Med den sosialmediale utvidelsen av ytringsrommet kan langt flere ytre seg og ta til seg andres ytringer. Flott. Men algoritmer som premierer følelsesskapende utsagn gir også twitterstormer og selvopphissende mobbkultur. Harde klyper kommer både fra høyre og venstre. Innvandrings- og bompengemotstandere på den ene siden, og militante antirasister og solidaritetssoldater på den andre har det felles at de ofte anser sine budskap som så viktige at de må fremsettes knallhardt, koste ofrene hva de koste vil.

I PSTs og politiets trusselvurderinger fremheves sosialmedial sjikane som en trussel mot demokratiet, fordi politikere ikke lenger orker å være politikere. Den er en trussel også fordi demokratiet forutsetter fungerende offentligheter, der ymse syn fritt kan utveksles – jo flere ulike, jo bedre. Blir ordskiftet så hardt at færre orker å delta, blir offentlighetene fattigere. Det går ikke bare ut over dem som faller ut, det går ut over alle oss som tror mer på demokratiet enn bare på oss selv.

Hvis vi tenker oss kjipe ytringer på en skala fra en til ti, er det likevel i høyden de fra åtte og oppover som er straffbare. Det er bare dem lovene og politiet kan hjelpe mot. Og bare litt – som på andre kriminalitetsfelt, er det bare en brøkdel de har kapasitet til å forebygge og forfølge. Og forebygging kan være vanskelig, fordi forhåndssensur er forbudt.

De kjipe ytringene under åtte må vi håndtere selv. Det er ikke så lett. For de fra fire til syv kan også være ganske fæle, særlig når det blir mange av dem. Vi kan forstå at stemmene bak dem ikke er representative, de virker overveldende likevel. Men jo mer usaklige og grammatikalsk hjelpeløse de er, jo tydeligere er det vel at de sier mer om dem som fremsetter dem, enn egentlig om oss? Eller i alle fall budskapet deres der og da? Er det mulig for oss å tåle mer slikt, uten å bli Hillary Clinton som avfeier meningsmotstandere som «deplorables»?» Det er i alle fall noe å tenke på.

Også noenlunde saklige og begrunnede en-til-tre-ytringer kan faktisk være ganske krevende. Det er nesten alltid forbundet med ubehag å stå for noe offentlig. Jo mer kontroversielt, jo verre. Uvennlig formulerte motargumenter og vrangvillig lesning – denne ellevte landeplage – kan være vel så ubehagelig som klosset utskjelling. Og dermed egnet til å få oss til å avstå fra offentlig debatt. Med den samme effekten for bredden i offentlighetene våre.

Det viser at det demokratiske problemet ikke bare skapes av de som ytrer seg. Det ligger også hos oss, om vi ikke ruster oss selv til å tåle en del motbør. Ikke trusler og ulovligheter, selvsagt, men av mye av det andre.

For offentligheten kan ikke styres ovenfra med lover og makt, den må bygges nedenfra, hele tiden. Kanskje er det på tide at vi forholder oss til ytringsansvar på denne måten. Som et ansvar vi alle har for at ytringsfrihetens begrunnelse i at flest mulig stemmer skal kunne brytes mot hverandre til enhver tid, faktisk kan realiseres. Et ansvar for å tåle at folk på ugreie måter er uenige med oss. For å anse den mest usaklige motstanden mer som stemningsytringer enn som kritikk. Og som et ansvar for å gjøre det lille vi kan for å motvirke at kontroversielle, lettutdritelige stemmer – fra alle leire – ikke orker mer, og blir borte.

 

 

Publisert Sist oppdatert

Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning

NIM-H-2021-028
Til: Kunnskapsdepartementet

Norges institusjon for menneskerettigheter ønsker samisk sykepleierutdanning velkommen. Utdanningen kan være et godt bidrag til å oppfylle Norges forpliktelser om retten til den høyeste oppnåelige helsestandard. NIM har ingen merknader til forslaget.

Høringsuttalelsen har ingen ytterligere vedlegg.

Publisert Sist oppdatert

Sending 14: Ny åpenhetslov

I denne episoden får NIMs direktør Adele Matheson Mestad besøk av jusprofessor Ola Mestad, Amnestys genalsekretær John Peder Egenæs, OECD-kontaktpunktets leder Frode Elgesem og NIMs fagdirektør Erlend Methi. Panelet diskuterer forslaget til ny åpenhetslov, som behandles i Stortinget neste uke. Etter loven plikter selskaper å arbeide aktivt for å kartlegge, vurdere og håndtere menneskerettighetsrisikoer i virksomheten sin. Hva innebærer egentlig dette og hvordan vil det fungere i praksis? Panelet diskuterer!

Publisert Sist oppdatert

NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring

NIM-H-2021-027
NIMs høringssvar NOU 2020 11 Den tredje statsmakt domstolene i endring 01.06 kl. 22.14 (pdf) 454.64 KB

NIM gir i denne høringsuttalelsen kommentarer til Domstolkommisjonens NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – domstolene i endring.

NIM synes at Domstolkommisjonen har gjort gode vurderinger av menneskerettighetene i utredningen. Den har etter NIMs syn utarbeidet en grundig utredning med sikte på hvordan domstolene også fremover skal fylle sin funksjon i rettsstaten, herunder for å sikre oppfyllelsen av menneskerettighetene.

Domstolkommisjonen ba NIM om å utrede konstitusjonelle og internasjonale krav til uavhengige domstoler. Temarapporten 2018 om «Menneskerettslige rammer for domstolenes uavhengighet» ble overlevert kommisjonen 5. mars 2019. Vår høringsuttalelse bygger videre på gjennomgangen i rapporten.

Vi gir i denne høringsuttalelsen innspill til de foreslåtte endringene i Grunnloven. Noen av disse foreslås supplert med endringer i alminnelig lovgivning. Vi kommenterer i denne høringsuttalelsens punkt 3 Domstolkommisjonens forslag til Grunnlovs- og lovfesting av regler om utnevnelse av dommere. NIM redegjør i punkt 3 for hva de internasjonale anbefalingene sier om dommerutnevnelser. NIM gir råd om hvordan anbefalingene kan oppfylles på ulike måter. Vi støtter forslaget til grunnlovfesting av at dommerne utnevnes av Kongen etter innstilling fra et uavhengig råd og at nærmere bestemmelser om dommerutnevninger fastsettes ved lov.

I punkt 4 har vi merknader til forslaget til bestemmelsene om dommernes stillingsvern. NIM er enig i at de hensyn som kommisjonen trekker frem kan begrunne en egen bestemmelse i Grunnloven om dommernes stillingsvern, men mener det er enkelte forhold ved reguleringen som bør presiseres. I punkt 5 kommenterer vi Domstolkommisjonen forslag til å fastsette en øvre grense for antall dommere i Høyesterett. NIM deler langt på vei de vurderinger Domstolkommisjonen trekker frem for å sette et en øvre grense for antall dommere i Høyesterett. Samtidig mener vi at vurderingene bør suppleres noe, og den bør ses i sammenheng med forslag til reglene om utnevnelse av dommere.

Deretter kommenterer vi i punkt 6 grunnlovfesting av domstolsadministrasjonens uavhengighet. NIM støtter forslaget, som er egnet til å styrke domstolenes uavhengighet.

Etter gjennomgangen av forslagene til endringer i Grunnloven, kommenterer NIM domstolleders styringsrett og forholdet til dommernes uavhengighet i punkt 7. I punkt 8 knytter vi kommenterer til Domstolkommisjonens drøftelse i utredningens punkt 12 om midlertidige dommere. Vi kommenterer både forslagene til endringene i reglene for konstitusjoner, samt flertallet og mindretallet forslag knyttet til dommerfullmektigordningen.

I høringsuttalelsens punkt 9 kommenterer vi barnefaglig kompetanse i domstolene. NIM er positive til at kommisjonen løfter frem behovet for barnefaglig kompetanse i domstolene, som er viktig for å sikre barns menneskerettigheter. Vi mener også at dommerfullmektiger ikke bør behandle nærmere bestemte barnesaker.

Det siste punktet NIM kommenterer i denne høringsuttalelsen er den samiske dimensjonen i domstolene, noe vi gjør i punkt 10. NIM støtter i hovedsak Domstolkommisjonens vurderinger og forslag om den samiske dimensjonen i domstolene. NOU 2020: 11 må, som kommisjonen skriver i punkt 1.1, ses i sammenheng med delutredning NOU 2019: 17 Domstolstruktur. Noen av NIMs merknader knytter seg til hvilken betydning den vedtatte domstolstrukturen vil ha for kommisjonens drøftelser og forutsetninger i de to utredningene. Det gjelder særlig i tilknytning til den samiske dimensjonen i domstolene.

Publisert Sist oppdatert

Adgangen til å bruke spytthette bør avskaffes

Spytthette innebærer en vesentlig risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling, særlig overfor sårbare grupper slik som barn. Siden myndighetene ikke i tilstrekkelig grad har kartlagt helserisikoen ved bruk av slike hetter, bør de avskaffes.

Faren for liv og helse

Hva gjør du, når du jobber i politiet eller i fengsel, og de du må håndtere spytter på deg eller andre? Spytting kan være svært ekkelt å bli utsatt for, og er vanskelig å beskytte seg mot. Det er derfor ikke vanskelig å forstå hvorfor man har begynt å bruke spytthette. En spytthette er en gjennomsiktig hette som tres over hodet på en person, med et felt ved nedre del av ansiktet som hindrer at det kan sendes spytt ut av hetten. Slike hetter kan etter regelverket bare brukes på personer som spytter eller truer med å spytte på tjenestepersoner eller andre, eller når forholdene gir grunn til å frykte at vedkommende vil gjøre det.

Problemet er at slike hetter gir risiko for kvelning. Menneskerettighetene krever at myndighetene gjør det som er rimelig for å unngå en reell og umiddelbar risiko for tap av liv. Ved innføring av spytthetter i kriminalomsorgen, ble det vist til at politiet har brukt dette maktmiddelet i flere år, men at det ikke var kjent at bruken hadde forårsaket skade. Det er imidlertid et problem med dette. NIM er ikke kjent med at det foreligger noen helsefaglig vurdering fra helsemyndighetene før innføringen, og politiet fører ikke statistikk over bruk av dette tvangsmiddelet – eller påfølgende skader etter slik bruk. Etter vårt syn er dermed informasjonsgrunnlaget med hensyn til skader etter bruk av spytthette, alene eller sammen med andre tvangsmidler, utilstrekkelig.

EU-regelverket om handel med spytthette bygger på en forutsetning om at bruk av spytthette innebærer en iboende risiko for kvelning og nakkeskade. I praksis brukes spytthette i situasjoner der en person utagerer, gjerne sammen med andre tvangsmidler, slik som hånd- og fotjern eller nedleggelse. Høyskolelektorene ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), Karianne Hammer og Sven-Erik Skotte, har advart mot at bruk av spytthette kan øke risikoen for kvelning når den brukes i kombinasjon med holdning eller nedleggelse.

NIM mener at en betryggende helsefaglig vurdering må ta høyde for summen av maktanvendelse i praksis der spytthette er aktuelt kombinert med sårbarheten til personene, slik som alvorlige psykiske lidelser.

Faren for umenneskelig eller nedverdigende behandling

Tvangsmidler som utgjør umenneskelig eller nedverdigende behandling er forbudt. Kroppslig skade eller intense psykiske skader kan utgjøre en krenkelse av forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling. Forbudet kan også krenkes hvis et individ ydmykes på måter som viser manglende respekt eller som undergraver personens menneskeverd, fordi det skaper frykt eller ydmykelse og bryter ned et individ psykisk eller fysisk. Sivilombudsmannen har fremholdt at situasjoner der spytthette, håndjern eller bodycufs brukes ofte er preget av et høyt stressnivå, ofte også av panikk og angst. Å få tredd en hette over hodet kan når kroppen allerede er i beredskap, kan ytterligere bidra til å fremkalle sterk frykt, opplevd tap av kontroll og kvelningsfornemmelser.

Tvang må aldri brukes hvis man kan oppnå det man trenger ved mindre inngripende virkemidler. Å bli spyttet på er ikke bare svært ubehagelig, det og kan også medføre fare for smittsomme sykdommer. Ansatte i politiet og kriminalomsorgen, og andre tjenesteytere, slik som helsepersonell skal selvsagt vernes mot dette. Men hvis man kan beskytte dem ved bruk av for eksempel verneutstyr, skjermer eller grepsteknikker, kan bruken av spytthette etter vårt syn ikke forsvares. Myndighetene har ikke foretatt noen inngående vurdering av om personellbeskyttelse kan oppnås ved bruk av mindre inngripende tiltak. NIM etterlyser dette.

Barn er særlig sårbare

Barn er særlig sårbare. Det har betydning for når terskelen for hva som er nedverdigende behandling er overtrådt. Bruk av spytthette mot barn kan derfor være i strid med forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling selv om det kunne vært akseptert mot voksne.

Stortingets justiskomité tok i denne uken stilling til forslag om regulering av politiets maktbruk i oppdrag mot barn under barnevernets omsorg. Blant forslagene var et forbud mot bruk av spyttmaske på barn, men dette var det bare et mindretall som støttet.

I sitt svar til justiskomiteen sa justisministeren at det er naturlig med en fornyet vurdering av hvordan politiets maktbruk overfor mindreårige bør reguleres. Hun viste også til at departementet vil vurdere om det er grunn til å nedfelle en mer presis regulering av politiets maktbruk over barn. Likevel, når det gjaldt spørsmålet om å oppstille et skille mellom hvilke maktmidler som kan brukes mot barn og voksne skrev hun at «Det er viktig at politiet foretar grundige vurderinger basert på sikkerhet og barnefaglig kunnskap. Å forby enkelte typer maktmidler i oppdrag hvor mindreårige er involvert, kan være vanskelig av sikkerhetsmessige hensyn, og jeg kan ikke se at det er veien å gå.»

NIM er uenige i dette. Barn er en sårbar gruppe. Skal deres menneskerettigheter sikres i praksis, må de beskyttes av et klart regelverk. Adgangen til maktbruk må rammes inn på en måte som tar barns sårbarhet på alvor. Dette er ikke bare mulig, det er også typisk ved utforming av annet regelverk som gjelder barn. For eksempel slår psykisk helsevernloven § 4-8 andre ledd fast at tvangsmidler som bruk av belteseng og innlåsing ikke skal brukes mot barn under 16 år. Videre innebærer den kriminelle lavalderen en begrensning i politiets adgang til å bruke tvangsmidler med sikte på straffeforfølgning mot barn under 15. I straffeprosessloven oppstilles strengere vilkår for blant annet pågripelse og isolering av barn i varetekt. Det er derfor bra at det nå er varslet en gjennomgang av reguleringen knyttet til tvangsmiddelbruk for barn, og i lys av den høye risikoen for menneskerettsbrudd ved bruk av spytthetter ovenfor barn, bør spørsmålet om avskaffelse vurderes raskt.

 

Publisert Sist oppdatert

NIMs årsmelding for 2020 behandlet i Stortinget

Stortinget behandlet NIMs årsmelding for 2020 tirsdag 1. juni 2021. Flere representanter, samt justis- og beredskapsminister Monica Mæland, tok ordet i debatten, som særlig omhandlet NIMs seks anbefalinger i årsmeldingen for 2020.

Innstillingen fra justiskomiteen inneholdt flere forslag fra et mindretall som tok utgangspunkt i noen av NIMs anbefalinger i årsmeldingen for 2020.

Komiteens innstilling var som følger, hvorav det første forslaget kom fra flertallet i komiteen og det andre var fra en enstemmig komité:

  1. Stortinget ber regjeringen utarbeide og implementere en samlet plan for å sikre oversikt og koordinert oppfølging fra de enkelte departement av de internasjonale overvåkingsorganenes anbefalinger til Norge.
  2. Dokument 6 (2020–2021) – Årsmelding for 2020 fra Norges institusjon for menneskerettigheter – vedlegges protokollen.

Votering i saken er ventet torsdag 2. juni.

Se debatten i stortingssalen her.

 

Publisert Sist oppdatert