NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har levert høringsuttalelse til forslaget til ny barnelov, og noterer at alle deler av utredningen bærer preg av grundige menneskerettslige vurderinger. I denne høringsuttalelsen er det noen kommentarer og innspill.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har gitt innspill til Stortingets justiskomite der vi fraråder Stortinget vedtakelse av forslag i lovproposisjon om at tilsyn av tvangsreturer skal legges til Tilsynsrådet for politiets utlendingsinternat på Trandum. Det er viktig at rådet ikke pålegges nye oppgaver som er for omfattende, uten at det er dimensjonert for det, fordi det vil kunne gå på bekostning av tilsynet med Trandum, og dermed også rettssikkerheten til de som oppholder seg der. Vi mener at det i denne saken er nødvendig med en mer inngående redegjørelse til Stortinget for hvordan det å legge tilsyn av tvangsreturer til det eksisterende tilsynsrådet kan påvirke hvordan tilsynsrådet kan oppfylle sitt mandat.
Ungdommens ytringsfrihetsråd har i dag lansert rapporten «Hvordan står det til med ytringsfriheten til ungdom og unge voksne i Norge?»
Rådet er opprettet etter initiativ av Norsk PEN og Fritt Ord, og består av seksten ungdommer og unge voksne i aldersgruppen 16–26 år. Under ledelse av Nancy Herz, har rådet kartlagt hvordan det står til med ytringsfriheten i deres egen aldersgruppe. Medlemmene i rådet representerer seg selv og egne meninger.
Gjennom fire samlinger har rådet diskutert utfordringer, dilemmaer og løsninger knyttet til unges ytringsfrihet i Norge. Resultatet er en rapport som tar for seg ulike sider ved ungdommers og unge voksnes ytringsfrihet, ytringsrom og ytringskultur.
Unges ytringsfrihet er nedfelt i flere menneskerettighetskonvensjoner. I tillegg til at ungdommers og unge voksnes ytringsfrihet følger av de generelle ytringsfrihetsbestemmelsene i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, finnes det egne bestemmelser som gjelder unges ytringsfrihet. Barn har for eksempel en særlig rett til ytringsfrihet etter barnekonvensjonen artikkel 13, og rett til å bli hørt i saker som angår dem etter artikkel 12.
Unges ytrings- og tankefrihet er også et sentralt element i retten til utdanning etter Grunnloven § 109, som fastsetter at opplæring «skal […] fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.» Demokrati- og menneskerettsopplæring er sentralt for å bevare legitimiteten til og respekten for grunnleggende verdier rettsstaten bygger på, herunder menneskerettighetene.
I rapporten tar Ungdommens ytringsfrihetsråd for seg en rekke ulike aspekter ved unges ytringsfrihet i Norge. Rådet tar ikke stilling til hvilke ytringer og meninger som bør være lovlige eller ulovlige, eller hvilke ytringer som skal fremmes eller ikke, men peker på at «[s]elv om ytringer ikke forhindres ved loven, kan en dårlig ytringskultur forhindre ytringsfrihet i praksis.»
Del 1 av rapporten gjennomgår utfordringer unge kan ha ved å ytre seg i dag, slik som manglende kunnskap om og verktøy knyttet til bruk av ytringsfriheten, manglende representasjon av ulike minoriteter i offentligheten og konsekvenser og opplevde mulige følger knyttet til det å ytre seg. I del 2 fremmer rådet konkrete anbefalinger til hvordan flere unge kan bli engasjert i og bedre i stand til å delta i diskusjoner og debatter. Anbefalingene retter seg mot både de som ønsker å bruke stemmen sin, mediehusene, ulike organisasjoner og skole- og utdanningsinstitusjoner.
Les hele rapporten og hvilke anbefalinger Ungdommens ytringsfrihetsråd fremmer her.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har sendt et brev til utvalget som skal vurdere tiltak for å styrke kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet hvor vi foreslår et møte for bl.a. å diskutere de menneskerettslige utfordringene på feltet.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har i tidsperioden januar-mars 2021 hatt en rekke møter med representanter for de nasjonale minoritetene i Norge. Hovedpunktene og diskusjonene som kom frem under møtene er oppsummert i et brev som NIM har sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM deltok i dag på høring i familie- og kulturkomiteen på Stortinget om forslaget til ny barnevernslov som Stortinget skal vedta senere i vår.
Gjeldende barnevernlov er 30 år gammel, og i løpet av tiden som har gått siden loven ble vedtatt, har det skjedd stor utvikling på flere fronter innen barnevernsfeltet. Ikke minst har utviklingen vært stor innen menneskerettigheter. Barnevernsfeltet reiser en rekke menneskerettslige problemstillinger som kan utledes av bl.a. Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FNs barnekonvensjon.
NIM mener at forslaget til ny lov om barnevern samlet sett gir en god balansering av de kryssende interessene på området. I NIMs høringsinnspill til høringsnotatet om ny barnevernslov fra 2019 kom NIM med en rekke innspill til forslagene, og påpekte flere mangler i de menneskerettslige vurderingene i høringsnotatet. NIM mener at det er en styrke ved lovforslaget at departementet foretar slike vurderinger i de aller fleste spørsmålene der NIM har etterlyst en nærmere vurdering, og NIM mener også at lovforslaget på flere punkter materielt sett legger det norske lovverket nærmere opp mot menneskerettslige krav, og særlig det som kan utledes av EMDs praksis.
I den muntlige høringen i Stortinget ga NIM uttrykk for våre hovedsynspunkter om lovforslaget, og fremmet enkelte innspill til endringer og justeringer. Videre pekte NIM på at lovbestemmelsene ikke løser alle utfordringer på feltet alene. EMD stiller strenge krav til begrunnelser for vedtak, beslutningsgrunnlag for de avgjørelser som fattes, god kompetanse for å gjøre forsvarlige avveininger samt ressurser til løpende oppfølging av kommunalt barnevern for å sikre ivaretakelse av gjenforeningsmålsetningen. Dette krever både ressurser og kompetanse. Ny lov er med andre ord en viktig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å hindre gjentatte saker om brudd på foreldre og barns rett til familieliv. Dette forplikter også Stortinget som bevilgende myndighet.
NIMs skriftlige innspill til Stortingets familie- og kulturkomité kan du lese her.
NIMs rapport «Hvorfor dømmes Norge i EMD? En statusrapport om barnevernsfeltet» kan du lese her.
Kronikk av Anine Kierulf, spesialrådgiver i NIM og førsteamanuensis ved UIO. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 23. april 2021.
Nylig skjedde det noe ganske uvanlig i våre høyeste statsmakter. Noe lignende har vi ikke sett siden 1945.
Nei, jeg tenker ikke på at en statsminister fikk krass kritikk for manglende beredskap. Jeg tenker på at Stortinget ba Høyesterett om en juridisk betenkning.
Stortinget ville vite om det kunne tilslutte seg EUs fjerde jernbanepakke med vanlig flertallsvedtak. Hvorfor? Det står i Grunnloven at hvis regjeringen skal inngå særlig viktige avtaler med utlandet, må den få samtykke av flertallet i Stortinget. Er de så viktige at de går ut over folkesuvereniteten vår – at de overfører myndighet – så må regjeringen få samtykke av tre fjerdedeler. Et mindretallsvern mot sånne avtaler, altså.
Men fordi…vårt rare forhold til EU, så har Stortinget laget seg en lære om at litt myndighetsoverføring kan vedtas med alminnelig flertall likevel. Det er jo mye greiere. Læren står ikke i Grunnloven. Men konstitusjonelle regler kan oppstå som uskreven rett også, gjennom fast og langvarig praksis. Var jernbanepakken lite eller mye inngripende?
Man kunne jo tenke at det var litt pussig at Stortinget spurte Høyesterett om innholdet i en lære som Stortinget selv hadde utviklet. Men det kunne jo ikke Høyesterett si, den måtte jo bare svare. Svaret skuffet de mindretallsbekymrede: Høyesterett mente at læren var helt fin, at jernbanepakken var lite inngripende, og at Stortinget bare kunne fortsette som før. Ingen overprøving av våre folkevalgtes grunnlovspraksis derfra, altså.
Det var ikke så rart. I motsetning til hva man iblant kan få inntrykk av fra kritikere av domstolsmakt, er det nemlig sjelden slik at dommere gnir seg i hendene over muligheten til å karre til seg politisk makt. Tvert om – dommere flest trives som apolitiske doldiser langt utenfor politikkens kivete hurlumhei. De vil helst drive med jus. Kan de la være å blande seg inn i politikken, særlig den politisk betente, lar de være. Ingen meldte om høylytt jubel hos Høyesterett da forespørselen om betenkningen kom.
Men hvorfor er det så uvanlig at Stortinget ber Høyesterett om slike betenkninger? Siden 1814 har det jo stått svart på, tja, gulnet i Grunnloven at de har mulighet til dette?
Det skjer ikke så sjelden at noen i Stortinget vil be Høyesterett om hjelp, men slike forslag blir nesten alltid nedstemt. De skaper nemlig betenkeligheter i maktfordelingen: Ekspertbetenkninger er viktige premisser for utforming av lover og beslutninger – og lovgivning er jo de folkevalgtes domene. Stort mer ekspert-tungt enn Høyesterett i plenum får du det ikke. Den dømmende makt blir da lett litt lovgivende. Fort vekk kan betenkningene påvirke domstolenes uavhengighet også – hvis lignende rettsspørsmål som betenkningen gjelder, kommer opp i senere saker. Hvor frie føler dommerne seg da til å komme til et annet resultat?
Dessuten bryter sånne betenkninger med den norske tradisjonen for domstolenes rolle ved prøving av grunnlovsspørsmål. Domstolsprøvingen i Norge etter Grl. § 89 har vært etterfølgende og knyttet til konkrete tvister. Betenkninger etter Grl. § 83 skjer forutgående og abstrakt. De griper slik også mye mer direkte inn i de politiske spørsmål som politikerne skal vurdere.
Timingen på denne betenkningen er en ode til rettens ironi. Den kommer under et år etter at Stortinget endret Grl. § 89, bestemmelsen om vanlig domstolsprøving. Noen hadde fått det for seg at vi måtte forsikre oss enda mer om at prøving ikke skulle skje abstrakt. Dette fremgikk allerede av bestemmelsen, og endringen fikk mange statsrettsjurister til å klø seg i hodet. Men nå skulle det fremgå enda tydeligere, fordi abstrakt kontroll er «fremmed for norsk rettstradisjon og for forholdet mellom domstoler og dagens politikk». (Innst. 258 S (2019-2020)).
Neste storting kan glede seg over nok et nytt grunnlovsforslag om prøvingsretten. Det vil gi Høyesterett mulighet til helt uten forespørsel fra Stortinget, på eget initiativ, å prøve om nye lovforslag er i strid med Grunnloven, før de vedtas. Det er ikke klart hvor mye Høyesterett gleder seg til å få denne muligheten til å prøve å unngå å prøve enda mer.
I denne episoden, som er laget i samarbeid med Kirkens Bymisjon, tar vi for oss diskriminering, hat og fordommer mot norske og tilreisende romer i Norge. Folkegruppen romer er den største etniske minoriteten i Europa og en gruppe som opplever svært mye diskriminering og hets. I tillegg til NIMs direktør Adele Matheson Mestad, består dagens panel av Marit Nybø fra Kirkens Bymisjon, Maria Rosvoll fra HL-senteret og Claudia Josef som er norsk rom.
Se også:
I denne episoden, som er laget i samarbeid med Kirkens Bymisjon, tar vi for oss diskriminering, hat og fordommer mot norske og tilreisende romer i Norge. Folkegruppen romer er den største etniske minoriteten i Europa og en gruppe som opplever svært mye diskriminering og hets. I tillegg til NIMs direktør Adele Matheson Mestad, består dagens panel av Marit Nybø fra Kirkens Bymisjon, Maria Rosvoll fra HL-senteret og Claudia Josef som er norsk rom.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Etter NIM sitt syn er det viktig å setje i verk tiltak for å betre krisesentertilbodet for valdsutsette, både for den samiske folkesetnaden og for folkesetnaden elles, for å sikre at Noreg etterlever sine menneskerettslege plikter etter mellom anna Istanbulkonvensjonen.
