Ytringsfriheten gjelder for idrettsutøvere som for alle andre. Likevel har idretten tidvis fått et rykte på seg for å være en ganske lukket arena, som i liten grad har lagt til rette for åpenhet og et godt ytringsklima.

Hvorfor er ytringsfrihet i idrett viktig?

Ytringsfriheten som menneskerettighet gjelder i idretten som i samfunnet ellers. Ytringsfriheten er en nødvendig forutsetning for både samfunnets og den enkeltes utvikling. ¹Det fremgår av Grunnloven § 100 at ytringsfriheten har tre begrunnelser. Disse er sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Svært mange av oss vil ha vært involvert i idrett i løpet av livet, enten det er som deltaker, foresatt eller som supporter. I idretten gjelder en sterk lojalitetstankegang. Det kan være til laget, organisasjonen eller idretten som sådan. Sosiale normer, hierarkier og lagånd kan ende opp med å gå på bekostning av å tørre eller ønske å ytre seg om avvikende syn, varsle om misligheter eller si ifra om at noen har blitt dårlig behandlet. Ytringsfriheten omfatter også friheten til å tie, men det kan være viktig at idrettsaktører bruker stemmen sin.

Det er en fordel både for idrettssamfunnet og samfunnet generelt at de som har fagkunnskap og innsikt, deler sine synspunkter og eventuelle kritiske vurderinger, for å gjøre debatten og beslutningsprosessene om temaer i idretten så informerte som mulig. En åpenhetskultur kan også øke allmennhetens og medlemmenes tillit til systemet gjennom økt trygghet om at misligheter (som for eksempel maktmisbruk overfor barn og unge, økonomisk kriminalitet eller trakassering) kommer frem i lyset. En åpenhetskultur vil i seg selv kunne være en kontrollmekanisme for å motvirke myndighetsmisbruk og misligheter.

Idrettens aktører kan også målbære stemmer i samfunnsdebatten generelt, for eksempel for minoriteter. I den senere tid er det flere eksempler på at idrettsutøvere bruker sin ytringsfrihet og deltar i samfunnsdebatten for endringer. Et eksempel er Black Lives Matter-markeringen der blant annet fotballspillere har gått ned på kne før kamper (både i USA og England). Et annet eksempel er da den engelske fotballspilleren Marcus Rashfords engasjement fikk britiske myndigheter til å snu når det gjaldt finansiering av skolemat til barn i familier med lav inntekt.²Statsministeren med helomvending etter Rashfords bønn – VG Eller da idrettsforbundet fordelte pengene som skulle fordeles både OL- og Paralympics-utøvere kun til OL-utøvere, men senere endret sin beslutning etter å ha hørt på kritikken for avgjørelsen fra blant annet Stiftelsen VI og Birgit Skarstein.³Etter omstridt tildeling: Nå får parautøvere stipend (dagbladet.no)

Ulovlige ytringer på idrettsarenaer

Som ellers i samfunnet, er det også i idretten ulovlig å fremsette hatefulle ytringer eller trusler. Slike ytringer er straffbare.⁴Straffeloven § 185 og § 263.

En hatefull ytring er en ytring som truer, forhåner, fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor en person eller gruppe personer på grunn av deres hudfarge, religion, homofile orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne. Bestemmelsen omfatter altså kun ytringer som retter seg mot noen basert på disse vernede grunnlagene. For å avgjøre om ytringen oppfyller vilkårene for å være straffbar, må ytringen først tolkes for å fastlegge dens meningsinnhold. Det avgjørende for tolkningen av ytringen er hvordan en alminnelig person ville forstått ytringen utfra konteksten den er fremsatt i.⁵HR-2020-2133-A avs. 25-27 med videre henvisninger. Terskelen for hva som er straffbart, er høyere enn hva man kan få inntrykk av etter å ha lest lovteksten i § 185. Det gjelder en relativt rommelig følelse for smakløse ytringer, også utenfor ytringsfrihetens kjerneområde.⁶HR-2020-2133-A avs. 33 med videre henvisninger. Ytringen må være kvalifisert krenkende.⁷Ibid. Det kan være ytringer som innebar en grov nedvurdering av noens menneskeverd eller som gir sin tilslutning til eller oppfordrer til vold mot noen basert på de oppstilte diskrimineringsgrunnlagene.⁸Ibid.

I fjor ila Sør-Øst politidistrikt en mann i slutten av 40-årene, en frivillig vakt på Sandefjords fotballstadion, bot for å ha ropt «apekatt» til Vålerengaspilleren Ousmane Camara.⁹Rasisme i fotball blir straffet | Utrop Idretten i Norge utarbeidet veiledere med tanke på forebygging og behandling av saker som gjelder rasisme og diskriminering.¹⁰Les mer her f.eks.: #STOPP (idrettsforbundet.no).

Selv om det finnes få saker i det norske rettsapparatet som gjelder hatefulle ytringer i idretten, er det ikke en ukjent problemstilling internasjonalt. Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har behandlet en sak mot en fotballspiller, Simunic v. Kroatia¹¹Šimunic v. Kroatia, saksnr.  20373/17, som gjaldt spørsmål om en fotballspiller som ble straffet for hatefulle ytringer hadde fått sin ytringsfrihet etter EMK artikkel 10 krenket. Han hadde istemt i en fascistisk hilsen med tilskuerne under en landskamp. EMD understreket at ytringsfriheten var essensielt for demokratiske samfunn og at den også beskytter ytringer som sjokkerer, fornærmer og forstyrrer oss.¹²Ibid. avs. 36. Domstolen viste også til konvensjonens artikkel 17 som oppstiller et forbud mot misbruk av rettighetene i konvensjonen. Domstolen uttalte at et avgjørende poeng ved vurderingen av om uttalelser, verbale eller ikke-verbale, ikke nyter beskyttelse etter 10 på grunn av artikkel 17, er om uttalelsene retter seg mot konvensjonens underliggende verdier, for eksempel ved å røre opp hat eller vold, og om klageren med henvisning til ytringsfriheten i artikkel 10 deltar i en aktivitet eller utfører handlinger rettet mot ødeleggelsen av rettighetene og frihetene som er nedfelt i konvensjonen. Samtidig understreket domstolen at artikkel 17 kun skal reserveres til de eksepsjonelle tilfeller. ¹³Ibid. avs. 38. EMD kom til at behandlingen nasjonale myndigheter hadde gjort var i tråd med vilkårene for å gjøre inngrep i ytringsfriheten etter EMK artikkel 10 nr. 2. Ytringsfriheten til fotballspilleren var derfor ikke krenket.

Særlig om idrettens egne regler for ytringer

I idretten gjelder egne regler som får betydning for ytringsklimaet i idretten. Norges idrettsforbund har egne skjønnsmessige regler som kan ramme ytringer.¹⁴nifs-lov-160321.pdf (idrettsforbundet.no) NIF-loven § 11-4 har flere bestemmelser som kan ramme ytringer som er ansett ulovlige i idretten. Bestemmelsens bokstav b omfatter bl.a. seksuell trakassering og uredelig eller uhøvisk opptreden, bokstav e uriktige eller villedende opplysninger, bokstav i diskriminerende eller hatefulle ytringer og bokstav j skade på idrettsarbeidet eller idrettens anseelse. Idrettens domsorganer har slått fast at disse reglene skal tolkes innskrenkende i lys av ytringsfriheten.¹⁵ NFA-2014-6 og NIFD-2013-25/26 s. 9. NIF-lovens bestemmelse om hatefulle ytringer har langt på vei samme innhold som den i straffeloven, og ifølge lovforslagets begrunnelse skal det ha samme innhold som tilsvarende begreper i straffeloven.¹⁶Se saksdokumenter til Idrettstinget 2021, forslag 17.30 på s. 67–68. Diskriminerende eller hatefulle ytringer knyttet til andre diskrimineringsgrunnlag enn de som er listet opp i ny bokstav i, kan fortsatt gi grunnlag for straff etter bokstav b og j. Samtidig er det er noen forskjeller i ordlyden i NIF-loven og straffeloven som gir førstnevnte et videre nedslagsfelt, blant annet er kjønn inntatt som diskrimineringsgrunnlag i NIF-loven § 4-11.

Som ved tolkning av ytringer ellers, kan kontekst også være relevant på ulike idrettsarenaer.¹⁷Et interessant tilfelle i denne sammenheng er en sak fra Danmarks Østre Landsret, inntatt i «U 2007.1468 Ø». Slike saker har ikke noen betydning for norsk rettstilstand, men kan være interessante sammenlikningsgrunnlag. Sakens bakgrunn var at ordene «negersvin», «negerbolle» og «sorte svin» ble brukt om en motspiller i en fotballkamp. Retten fant at ytringen var omfattet av den danske straffebestemmelsen om hatefulle ytringer. Retten uttalte at ytringer rettet mot enkeltpersoner kan rammes av bestemmelsen, der uttalelsen samtidig er rettet mot den gruppe som personen tilhører. Domstolen fant at det var tilfellet i saken. Avgjørelsen har imidlertid blitt kritisert, og det er hevdet at ytringen ikke var omfattet av straffebestemmelsen fordi ytringen, utfra sammenhengen den var fremsatt i, ikke kunne tolkes slik at den kunne «generaliseres ud på den relevante gruppe (…)», se Trine Baumback, Strafferet og menneskeret, 1. utg. (2014) s. 569-570. Fordi idretten er internasjonal, kan det også oppstå uenigheter om hvordan ord skal tolkes og forstås. Et eksempel på dette er da Manchester United-spiller Edinson Cavani i desember 2020 ble straffet av det engelske fotballforbundet for en kommentar i sosiale medier.  Cavani hadde takket en venn for en kampgratulasjon med «Gracias Negrito». Cavani slettet kommentaren etter kort tid da han ble kjent med at den kunne bli tatt ille opp. Det engelske fotballforbundet (FA) mente likevel at kommentaren var «insulting, abusive, improper and brought the game into disrepute» og en «aggravated breach» fordi den viste til hudfarge. Straffen ble kritisert av flere for å være unyansert og ikke ta hensyn til kontekst og intensjon, blant annet fordi «Negrito» ble anført være et vanlig uttrykk blant venner i Latin-Amerika.

Et annet internasjonalt eksempel på en ytringsfrihetsgrense i idretten er den internasjonale olympiske komités regel 50 («rule 50») som slår fast at det ikke er lov med politisk budskap på olympiske arenaer eller under seremonier. Formålet med bestemmelsen er å beskytte sporten og de olympiske lekers nøytralitet. Samtidig, er regelen omdiskutert, og har vært det helt siden sprinterne John Carlos og Tommie Smith ble utvist fra OL i 1968 etter å ha hevet knyttneven under medaljeseremonien til støtte for den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen.

Et tredje eksempel på en internasjonal ytringsgrense er FIFAs utstyrsreglement som forbyr visning av politiske, religiøse eller personlige meldinger på drakter mv. Regelen kom i fokus i forbindelse med det norske herrelandslagets t-skjorte-markering for menneskerettigheter i starten av kvaliken til fotball-VM i Qatar. Markeringen ble deretter fulgt opp av blant annet det tyske landslaget.

Manglende åpenhet i rettsprosesser

Et sideliggende tema knyttet til ytringskulturen i idretten gjelder åpenhet og offentlighet i rettsprosser. Dette var tema i Mutu og Pechstein v. Sveits, en sak som gikk for den EMD.¹⁸Mutu og Pechtein v. Sveits, saksnr:40575/10 og 67474/10. Adrian Mutu og Claudia Pechstein ble ilagt reaksjoner på bakgrunn av at de begge hadde testet positivt i dopingkontroll. Begge mente behandlingen de fikk i  idrettens voldgifsdomstol – CAS ikke var i tråd med rettighetene etter EMK artikkel 6. Pechtein hadde blant annet klaget over at høringen ikke var offentlig, og at det medførte at høringen ikke ble gjennomført på en objektiv måte.¹⁹Ibid. avs. 173-174. EMD kom til at mangelen på offentligheten under rettergang i CAS var et brudd på klagerens rettigheter etter EMK artikkel 6.²⁰Ibid avs. 183. Etter EMDs avgjørelse har CAS’ regler blitt endret til å åpne for offentlige høringer dersom en part ønsker det og det er tale om en sak av disiplinær karakter.²¹Se nr. 57 i CAS-regelverket. Tilgjengelig her: Code: Procedural Rules – Tribunal Arbitral du Sport / Court of Arbitration for Sport (tas-cas.org)I Norge er forhandlingene for NIFs domsorganer i utgangspunktet offentlige. Det samme er rettsavgjørelsene.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) anser kunstnerisk ytringsfrihet som fundamentalt for opprettholdelsen av demokratiske samfunn.

Hvilken beskyttelse har musikalske ytringer?

Det å uttrykke seg gjennom musikk er en ytringsform som er dekket av ytringsfriheten.¹Ytringsfriheten følger av Grunnloven § 100. Videre følger den av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 19. Både SP og EMK gjelder som norsk lov og skal ved motstrid ha forrang foran norsk lov, jf. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) § 2 jf. 3. Ytringsfrihetens tre begrunnelser – sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse – kan realiseres gjennom musikk. I EMD sine dommer anses kunst generelt, og musikk spesielt, som en grunnleggende betingelse for demokratiets fremgang og for individets selvrealisering. Også virkemidlene, formen og tilgjengeliggjøringen av musikken er vernet av EMK artikkel 10.²Se for eksempel EMDs dom Vereinigung Bildender Künstler v. Østerrike (68354/01) avsnitt 33. I en dom fra 1998 uttalte EMD at de som skaper, fremfører, distribuerer eller stiller ut kunstverk bidrar til utveksling av ideer og meninger som er avgjørende for et demokratisk samfunn. Staten har dermed plikt til ikke å gripe urimelig inn i ytringsfriheten.³Emds dom Müller and Others v. Sveits (10737/84). For musikere betyr ytringsfrihet frihet til å spille musikk privat og offentlig, frihet til å lage konserter og frihet til å gi ut plater, uavhengig av budskapet. Musikk kan være et virkemiddel for å utrykke seg religiøst, politisk, moralsk eller om andre temaer. I tillegg til det litterære gjennom teksten, kan melodien i seg selv appellere til følelsene våre og fremme budskapet. Musikken har dessuten en viktig rolle for å sikre retten til å utrykke sin egen kultur som er beskyttet av konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. Selv om en tekst eller melodi ikke har en utrykt mening, er selve adgangen til å spille musikk vernet av SP artikkel 27 retten til kulturliv.

Ytringsfrihet i musikk er ikke absolutt

Som ytringsfrihet generelt er heller ikke ytringsfriheten i musikk absolutt. Den må avveies mot for eksempel personvern, opphavsrett eller andre samfunnsmessige interesser. Artister kan derfor, som alle andre, måtte stå til ansvar for ytringene sine i etterkant av at de har blitt fremført.⁴Grunnloven § 100 fjerde ledd oppstiller et nærmest absolutt forbud mot forhåndssensur av ytringer. Bestemmelsen lyder «Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter». Det går derfor også en grense for musikere. Men enhver begrensning må vurderes grundig. Straffebestemmelsen om hatefulle ytringer utgjør for eksempel en begrensning av ytringsfriheten, og vil også gjelde for artister. Et annet eksempel hvor retten til ytringsfrihet må avveies mot andre interesser er straffeloven § 156. Bestemmelsen verner offentlig myndighetsutøvelse og rammer den som med skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenesteperson under eller på grunn av tjenesten.

Ytringsfriheten i musikken kan dessuten havne i et spenningsforhold til opphavsretten. Opphavsretten omfattes dels av EMK protokoll 1 artikkel 1, som verner retten til eiendom. EMD har fastslått at denne bestemmelsen også får anvendelse på immaterielle rettigheter.⁵Se for eksempel EMDs dom i Balan v. Moldova Opphavsretten skal i prinsippet stimulere til ytringer, ikke begrense dem. Det kan likevel oppstå et motsetningsforhold hvor retten til ytringsfrihet må avveies opp mot opphavsretten. I EMDs dom Neij og Kolmsoppi var spørsmålet om straffesanksjoner mot innehaverne av filtjenesten Pirate Bay stred mot EMK artikkel 10. Domstolen bekreftet at immaterielle rettigheter er beskyttet av EMK P1-1, og uttalte at ulovlig distribusjon av musikk var tungtveiende hensyn til å begrense ytringsfriheten. Domstolen konkluderte dermed med at straffesanksjonene mot Pirate Bay ikke var i strid med EMK artikkel 10.

Hvordan skal musikk tolkes?

Ved avgjørelsen av om en ytring er straffbar eller skal begrenses på andre måter, må ytringen tolkes for å fastlegge dens meningsinnhold. I denne tolkningsprosessen kan konteksten ha avgjørende betydning for hvilket meningsinnhold som formidles. Som annen kunst, er musikk ofte nettopp preget av mange tolkningsmuligheter.

I mange tilfeller kan det være utfordrende å tolke om musikken og teksten er ironisk ment, om det er en reell trussel eller har en annen betydning. Marcus Møll Kabelo Mosele (Kamelen) ropte «fuck politi» og liknende fra scenen under en konsert. Under konserten var det to polititjenestemenn som befant seg i lokalet. Lagmannsretten frikjente Kamelen fordi det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at han ønsket å forulempe tjenestemennene ved å rope «fuck politi»⁶LA-2021-21305 Lagmannsretten trakk blant annet inn i vurderingen at ropene «var en del av hans vanlige show, og som han brukte som allment utrykk av misbilligelse mot politiet og andre offentlige myndighetsorganer». Lagmannsretten tok dermed ikke konkret stilling til om utsagnet falt inn under Kamelens ytringsfrihet som kunstner, men frifant artisten på grunnlaget av manglende forsett.

Fordi ytringer skal tolkes i konteksten de har blitt fremsatt i, vil det ved tolkning av utsagn fra rap-artister være relevant å trekke inn foranledningen til ytringen, stedet det blir fremsatt på, men også særegenheten til musikksjangeren. Utrykket «fuck the police» er for eksempel et mye brukt refreng innen rap/hip-hop-sjangeren. Høyesterett har på generelt grunnlag avklart at det går et viktig skille mellom kritikk av et emne og angrep på personer når det gjelder hatefulle ytringer.⁷HR-2020-184-A Dette vil også kunne gjelde for andre straffebestemmelser som straffeloven § 156 annet ledd som handler om forulemping av offentlig tjenesteperson. Noen ganger kan det imidlertid være krevende å avgjøre hvorvidt en ytring kan ses på som det ene eller det andre, og det kan være flytende overganger som gjør vurderingen vanskelig.

Særlig om sensur

Det er mange artister i verden som opplever å bli sensurert. I Norge har vi et nærmest absolutt forbud mot forhåndssensur. Dette betyr at et eventuelt straffansvar, erstatningsansvar eller andre sanksjoner for en ytring først kommer på tale etter at en ytring har blitt fremsatt. I andre autoritære stater kan myndighetene gå svært langt i å undertrykke sine kritikere og meningsmotstandere. Undersøkelser gjort av den internasjonale organisasjonen Freemuse viser at musikere er den mest utsatte kunstnergruppen. Blant artister er det musikere som i størst grad blir målrettet begrenset og sensurert, forfulgt og drept i verden. Ifølge Freemuse sin rapport ble elleve kunstnere drept i 2020. Det er i tillegg antatt at det er store mørketall.⁸https://freemuse.org/news/the-state-of-artistic-freedom-2021/

Spotify har innført regelverk som gjør det mulig å fjerne artister og enkeltlåter fra tjenesten. Selskapet har utviklet overvåkingsverktøyet Audio Watch for å kunne håndheve reglene og oppfordrer også brukerne til å melde inn regelbrudd. Regelverket rammer sanger som oppfordrer til hat og vold mot grupper, enkeltpersoner på bakgrunn av rase, kjønn og seksuell orientering m.m. Dette reiser spørsmål om musikksensur bør forvaltes av store teknologiske selskaper. Innvendingene kan dreie seg om manglende åpenhet om hvordan slike algoritmer fungerer. Dessuten drives ikke private selskaper av demokratiske prinsipper, men av kommersielle betingelser. Disse diskusjonene har handlet om selskaper som Twitter, Facebook og andre sosiale medier. Men også i musikkbransjen er det en risiko for at store selskaper blir premissleverandører for hvilken musikk som får slippe til offentligheten. Dette kan være uheldig for ytringsfriheten hvor formålet nettopp er at flest mulige ideer og ytringer slippes til og brytes mot hverandre.

Musikkens verdi ligger i at den er fri

«Kunstnerisk frihet er ikke luksus, men en nødvendighet – en avgjørende faktor av det å være menneske og en fundamental menneskerett, som gjør det mulig for oss å utvikle og uttrykke oss som mennesker» sa FNs første Spesialrapportør for kulturelle rettigheter, Farida Shaheed i 2013.

På 60- og 70-tallet var folkrock og deler av punken de sjangerne som inneholdt tekster om samtiden, urettferdighet og politikk. I dag får hip hop-sjangeren særlig oppmerksomhet for å kritisere myndighetsorganer og urettferdighet i samfunnet.

En rekke artister gjennom tidene har laget musikk som har tatt opp viktige og kontroversielle temaer i samtiden – som da John Lennon sang Imagine, U2 sin Sunday, Bloody Sunday eller Get up, Stand up med Bob Marley & The Wailers, NENAs 99 luftballonger, eller The Clash med London Calling.⁹Låta som forandret verden er et samarbeid mellom Øyafestivalen og Nobels fredssenter. Nesten hele Bob Dylans karrière, og protestmusikk mot krig på 70-tallet er andre gode eksempler på hvordan artister bruker ytringsfriheten for å utrykke seg om samtiden og urettferdighet i samfunnet. En av det 20. århundrets store komponister, russeren Dmitrij Sjostakovitsj skrev et musikalsk portrett av Josef Stalin i andresatsen i sin tiende symfoni. Denne satsen er ikke ansett for å være vakker, som viser hvordan budskapet kan nås frem gjennom melodien alene.¹⁰Podcast: Hvorfor blir musikk sensurert?   Pål Moddi Knutsen fra Senja har reist verden rundt for å dokumentere personer som er sensurert for sine tekster. Gjennom sitt prosjekt har han hentet fram sanger som har blitt forbudt av myndighetene i tolv ulike land.

Musikk spiller er verdifullt for mange og påvirker våre følelser. Den nye digitale hverdagen har gjort musikk mer tilgjengelig for oss. Videre åpner teknologien for at flere musikere får mulighet til å nå frem med sin musikk. Musikken kan gjennom sitt budskap sikre samfunnets dannelse og en opplyst offentlighet. Ytringsfrihet i musikken er dermed en naturlig og viktig del av et demokratisk og fritt samfunn.

Kunst – bilder, ord, musikk og andre former – er måter å ytre seg på som kan gi andre innsikter enn de ikke-kunstneriske ytringene. Men hvordan står det til med den kunstneriske ytringsfriheten i Norge? Blir også den påvirket av ny teknologi? Til det bedre eller verre? I denne episoden diskuterer NIMs direktør Adele Matheson Mestad og spesialrådgiver Anine Kierulf musikk, ytringsfrihet og ikke minst battle-rap med Magdi fra Karpe. Det siste er jo litt av en kunst!

Podkasten kan høres på de fleste tjenester for podkast bl.a. på Spotify under:

Podkasten er produsert av Rollo Live for NIM.

NIM har i dag lansert en egen podkast. I første episode tar Adele Matheson Mestad og Anine Kierulf imot komiker Harald Eia for å snakke om ytringsfrihet og humor.

Ytringsfrihet i 100 & 10 er en podkast om ytringsfriheten på ulike felt – som sport, litteratur, humor, musikk og journalistikk. Adele Matheson Mestad og Anine Kierulf gjør denne friheten litt mer levende for deg ved å la skikkelig bra gjester snakke om sine erfaringer med den.

Podkasten kan høres på de fleste tjenester for podkast bl.a. på Spotify under.

Podkasten er produsert av Rollo Live for NIM

Visste du at humor er en ytringsform som er vernet av ytringsfriheten? Faktisk kan humoristiske ytringer ha ekstra sterkt vern mot inngrep i ytringsfriheten fordi slike ytringer kan innebære maktkritikk eller få oss til å se en sak med nye øyne og bidra til både innsikt og diskusjon.

Hvilken beskyttelse har humoristiske ytringer?

Ytringsfriheten er tungt forankret i norsk rett, og hviler på tre begrunnelser som har en side til utviklingen av samfunnet og hver enkelt av oss.¹Den følger både av Grunnloven § 100 og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til og som gjelder som norsk lov, Slik som den Europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 19, som ved motstrid har forrang foran norsk lov, jf. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) § 2 jf. 3. Ytringsfrihetens begrunnelser er listet opp i Grunnloven § 100 andre ledd og er «sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse». Ytringsfrihetens begrunnelser kan realiseres gjennom bruk av humor. Humoristiske ytringer kan innebære maktkritikk eller få oss til å se en sak med nye øyne og bidra til både innsikt og diskusjon. Ofte vil humoristiske ytringer være blant de ytringene som har sterkest beskyttelse mot inngrep fra statens myndigheter.²Det følger av Grunnloven § 100 tredje ledd at «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser». I NOU 1999: 27 «Ytringsfrihet bør finde sted» punkt 10.3.4. s. 244-245 er det nærmere definert hva slags ytringer det er tale om. Se også Dokument 12:15 (2011-2012), Innst. 185 S (2013-2014), Sak nr. 6 (13. mai 2014). Det var foreslått at religion skulle inntas i grunnloven § 100 tredje ledd, men det ble nedstemt. Utfra debatten fremgår det at flertallet alt anså det dekket av ordlyden og følgelig at endringen var overflødig: Se også HR-2020-184-A avs. 23-24. Eksempler på humoristiske ytringer som har sterk ytringsfrihetsbeskyttelse er politisk satire eller ytringer som har et skråblikk på samfunnet.

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har gjentatte ganger omtalt ytringsfrihetens betydning for både individ og samfunn – og at denne rettigheten derfor også beskytter ytringer som sjokkerer, fornærmer og forstyrrer oss. Satire, ironi og karikaturer er normalt laget for å provosere og skape debatt. Domstolen har skrevet at de som lager, fremfører, distribuerer eller stiller ut kunst, bidrar til utveksling av ideer og meninger som er avgjørende for et demokratisk samfunn.³Se f.eks. Vereinigung Bildender Künstler v. Østerrike (68354/01) avs. 26 med videre henvisning.

Tolkning av humor

Hvilken beskyttelse en ytring har mot inngrep fra myndighetene, avhenger av hvordan den skal forstås etter å ha blitt tolket. En ytring kan forstås på ulikt vist av ulike personer. Debatten om bruk av såkalt «blackface» i Stovnerrevyen for et par år tilbake illustrerer dette.⁴Se bl.a. Leter vi etter rasisme? – VG og Kunnskapsløs respons til Stovner-elevene – VG. Bakgrunnen for debatten var at en hvit skuespiller, som skulle portrettere en polititjenesteperson som skulle skape gode relasjoner til minoritetsungdommen, hadde malt seg svart i ansiktet og brukte lokal slang for å få innpass blant elevene. Det oppstod en debatt om hvordan bruk av blackface i den konkrete settingen skulle forstås.

I menneskelige relasjoner forstås ord eller handlinger sjeldent i et vakuum. Ordene vi bruker, men også intensjon, form og kontekst er sentrale momenter når vi tolker hverandres ytringer. Ved vurderingen av om en ytring skal resultere i erstatnings- eller straffeansvar, legges normalt en objektiv fortolkning av ytringen til grunn. Det innebærer at verken hva den som ytret seg mente eller hvordan den konkrete mottakeren oppfattet ytringen er avgjørende.⁵Det avgjørende er hvordan en alminnelig tilhører ville oppfattet ytringen ut fra sammenhengen den ble fremsatt i, se f.eks. HR-2020-184 A avs. 29-30 om strl. § 185.

Som annen kunst, er humor ofte nettopp preget av mange tolkningsmuligheter. Et eksempel er Charlie Hebdos karikaturtegning av Meghan Markle, hvor dronningen av England satt med kneet på halsen til hertuginnen.  På tegningen var også teksten «Hvorfor forlot Meghan Buckingham?» og med en snakkeboble fra Markle som sier «Fordi jeg ikke fikk puste lenger». Karikaturen kan både tolkes som kritikk mot rasistiske holdninger i kongehuset eller som kritikk mot hertuginnen for å ha inntatt en overdreven offerrolle. Fordi virkemidler som ironi, tvetydighet, karikering og overdrivelser gjør at humor kan tolkes på mange måter, kan det tidvis være vanskelig å utlede ett klart meningsinnhold av humoristiske ytringer.

Grenseløs humor?

Men er forsvaret «jeg bare tulla» alltid et frikort i tilfeller der ytringer tolkes som truende eller hatefulle? Svaret er nei. Komikere og kunstnere kan, som alle andre, måtte stå til ansvar for ytringene sine i etterkant av at de har blitt fremført.⁶Grunnloven § 100 fjerde ledd oppstiller et nærmest absolutt forbud mot forhåndssensur av ytringer. Bestemmelsen lyder « Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter». Det kan enten være i form av rettslig ansvar eller i form av kritikk for dårlig eller feilslått humor. For at statens myndigheter skal kunne gjøre et rettslig inngrep i ytringsfriheten – enten med straff eller erstatning – må tre vilkår være oppfylt.⁷Jf. Grunnloven § 100 andre og tredje ledd, EMK artikkel 10 nr. 2 og SP artikkel 19 nr. 3. Vilkårene varierer noe, men kan sammenfattes som en vurdering av om inngrepet har tilstrekkelig rettslig grunnlag, at det er nødvendig for å ivareta et tungtveiende hensyn og at det er forholdsmessig. Forholdsmessighetsvurderingen fordrer en konkret helhetsvurdering, der ytringsfrihetens generelle begrunnelser samtidig må tas i betraktning. Fordi humoristiske og kunstneriske ytringer ligger så nært ytringsfrihetens kjerne skal det en god del til for å gripe inn i slike ytringer.⁸Vereinigung Bildender Künstler v. Østerrike avs 33. Se også Kuliś og Różycki v. Polen (27209/03) særlig avs. 40. I sistnevnte sak kom EMD til at det forelå en krenkelse av art. 10. Saken hadde sin bakgrunn i et sivilt søksmål rettet mot en satirisk tegneserie om potetgullmerke. Se også Eon v. Frankrike (26118/10) avs. 60 med videre henvisninger.

Det finnes få, om noen, saker som har nådd det norske rettsapparat som gjelder humoristiske ytringer.⁹Se imidlertid TSALT-2018-159702 som gjaldt en tiltalt som ble dømt for å ha fremsatt hatefulle ytringer mot samer, men hvor forsvareren viste til et lydklipp hvor Atle Antonsen harselerte med samer i et humorprogram. Tingretten skrev om dette at «Slik retten forstår forsvarer, er det gjort gjeldende at tiltaltes ytringer må anses vernet av ytringsfriheten fordi Antonsen i radioprogrammet fremsatte lignende ytringer. Denne anførselen kan ikke føre frem. Som nevnt ovenfor er det sentralt hvilken sammenheng ytringen er fremsatt. Kommisjonen var et relativt kjent humorprogram som gikk på den nå nedlagte radiokanalen Kanal 24. Etter rettens syn må det være større rom for å fremsette slike ytringer i et humorprogram. Retten bemerker for øvrig at deler av utsagnene Antonsen formidlet senere ble skrevet som et innlegg til en nettdebatt i Harstad Tidende. Avisen ble senere felt i Pressens faglige utvalg for ikke å ha slettet innlegget». Pressens faglige utvalg (PFU) har imidlertid behandlet flere saker som har handlet om humorinnslag og spørsmål om Vær Varsom-plakaten er brutt.¹⁰Mona Levin og Lars-Toralf Utnes Storstrand mot NRK PFU-sak 150/19, se 150/19 – Presse.no Terskelen for å bli felt i PFU er lavere enn for å bli dømt for ulovlige ytringer i domstolene. PFU skal vurdere om den som er klaget inn har fulgt reglene for god presseetikk etter Vær Varsom-plakaten, men ikke om innslag er vellykkede, eller om dette er god eller dårlig humor. Utvalget har i sakene vektet hensynet til berørte grupper opp mot hensynet til ytringsfrihet.

EMD har behandlet flere saker hvor det har vært personer har blitt ilagt en reaksjon fra myndighetene for det de hevder var humor. Et eksempel på en sak fra EMD om påstand om uforholdsmessig inngrep i ytringsfriheten er M’Bala M’Bala v. Frankrike. Saken gjaldt den franske komikeren M’Bala som ble straffedømt for offentlig å ha forhånet jøder på et show. Han hadde uttalt at showet, av en anmelder, var omtalt som «den største antisemittiske samlingen siden andre verdenskrig», og at han derfor hadde forbedringspotensial. Han inviterte en kjent holocaustfornekter på scenen og ga ham en pris. Prisen ble utdelt av en skuespiller ikledd tilsvarende klær som de klærne jødene ble pålagt å bruke under krigen. Om tolkningsprinsippene henviste domstolen til en tidligere storkammeravgjørelse, og gjentok at i relasjon til EMK artikkel 10, må nedsettende ytringer vurderes i lys av både omstendighetene og konteksten de er fremsatt i.¹¹M’Bala M’Bala v. Frankrike (25239/13)  avsnitt 37. EMD la til grunn at M’Bala gjennom sketsjen hadde hyllet holocaustfornekteren og gitt ham en taleplattform. Konklusjonen var at han ikke hadde beskyttelse etter EMK artikkel 10 jf. 17. Klagen ble derfor avvist.

En annen sak er en sak fra 2019 mot Romania.¹²Marina v. Romania. (50469/14) (Dommen er kun tilgjengelig på fransk.)  Sakens bakgrunn var at radiovertene i et humorprogram hadde lest opp og kommentert et brev de hadde mottatt. Brevet omhandlet en kvinne, og det het i brevet at kvinnen gjentatte ganger hadde vært utro mot mannen sin. Kvinnen ble av radiovertene nevnt ved navn. Spørsmålet i saken var om kvinnens rett til privatliv etter EMK artikkel 8 var krenket. Retten til privatliv kan ofte stå i et spenningsforhold til ytringsfriheten. Vurderingen av retten til privatliv satt opp mot retten til ytringsfriheten handler om å avveie to menneskerettigheter mot hverandre. EMD har lagt til grunn at det må treffes en rimelig balanse («fair balance») mellom de to rettighetene. I saken om kvinnen og radioprogrammet fant EMD etter en konkret vurdering at det forelå en krenkelse av den omtalte kvinnens rett til privatliv.

Humorens verdi i det store bildet

Selv om resultatet i sistnevnte sak har blitt akseptert, har EMD blitt kritisert for sin håndtering av humoristisk materiale i saken fordi domstolen gikk for mye inn i de konkrete ytringene, og ikke la nok vekt på at humor og satire kan bidra til debatter av generell interesse selv om ytringen ikke dirkete gjelder politiske, historiske eller vitenskapelige tema.¹³Irony in Court: Marina v. Romania | Strasbourg Observers Se f.eks. også Sousa Goucha v. Portugal (70434/12) avs. 51-55 hvor EMD argumenterer etter disse linjene. Det kan hevdes at personer som ytrer seg humoristisk trenger et visst spillerom for også å kunne bomme på spøker for nettopp å kunne levere satire. Hvis man i for stor grad reagerer rettslig, vil rommet for eksperimentell humor og satire bli mindre og kunne resultere i at også lovlige og morsomme ytringer holdes tilbake for mye. Det vil kunne ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Derfor bør det være en ganske rommelig margin for feilslått og dårlig humor – også for humor som ikke har den åpenbare politiske brodden og maktkritikkdimensjonen, slik som karikaturtegninger. For i det store bildet er humor viktig både for enkeltmennesket og samfunnet.