I mai 2024 gjennomførte Den europeiske komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT) sitt syvende periodiske besøk til Norge. I går kom rapporten fra besøket. Som ventet blir Norge igjen kritisert for blant annet bruk av isolasjon og manglende helsehjelp i fengsel, samt for strenge sikkerhetstiltak ved Trandum utlendingsinternat.

Gjentar kritikk fra forrige besøk

Da CPT var på sitt forrige besøk til Norge i 2018, kritiserte de blant annet den omfattende isoleringen i norske fengsler, særlig av psykisk syke innsatte. Det ble også fremhevet at psykisk syke ikke fikk tilstrekkelig helsehjelp. Dette er velkjent problematikk som flere aktører har fremhevet over mange år, som Sivilombudet, NIM og Advokatforeningen.

Dette er forhold som fortsatt gjør seg gjeldende i Norge, og hvor større og systemiske endringer lar vente på seg. Det siste året har Sivilombudets torturforebyggingsenhet gjennomført flere besøk til norske fengsler, hvor blant annet omfattende isolasjon og mangelfull helsehjelp har blitt trukket frem som store utfordringer. I tillegg ble Norge i 2024 dømt for brudd på retten til liv i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), etter at en innsatt begikk selvmord i Oslo fengsel. Også her ble manglende helsetjenester trukket frem som en av hovedårsakene til hvorfor staten ikke hadde oppfylt sin sikringsplikt, og dermed brutt Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 2.

Mange av punktene CPT kritiserer også i den nye rapporten har vært påpekt tidligere. Nedenfor gjennomgår vi noen av de mest sentrale punktene.

Fem fengsler besøkt

CPT besøkte fem fengsler i Norge: Agder, Halden, Ila, Telemark (Skien avdeling) og Tromsø. Blant forhold som trekkes frem av CPT kan nevnes:

• For lite meningsfulle aktiviteter til personer i isolasjon
• Høy forekomst av selvskading
• Overdreven tvangsbruk
• For svakt helsetilbud og for lite tilstedeværende helsepersonell
• Manglende ivaretakelse av innsatte med alvorlige psykiske lidelser
• For lite kontakt med omverdenen.

Av positive forhold trekker komiteen frem godt utdannete og motiverte ansatte, og at de fysiske forholdene i fengslene var gode. De fleste innsatte var i arbeid, eller fulgte et utdanningsløp. Det ble likevel pekt på reduserte budsjetter og vanskeligheter med å beholde ansatte, noe som påvirket muligheten til å opprettholde meningsfulle aktiviteter. Mange dagtilbud ble som følge av dette uregelmessige eller tidvis avbrutt.

Når det gjelder isolasjon, peker CPT igjen på det gjennomgående problemet i norske fengsler ved at innsatte i varetekt som har fått pålagt isolasjon av retten tilbringer opptil 22 timer i døgnet alene på cella. Dette kreves ifølge CPT koordinerte tiltak for å avhjelpe et såpass restriktivt regime.

Komiteen trekker også frem selvskading som en utfordring. Forekomsten av selvskading er høy i norske fengsler, noe som forsterkes av begrenset tilgang til psykisk helsehjelp, og manglende fysiske fasiliteter. Tilgangen på helsepersonell ble ansett som utilstrekkelig, med svak kommunikasjon med andre tjenester i fengselet, og ofte fraværende leger eller sykepleiere.

For alvorlig psykisk syke innsatte, har komiteen flere alvorlige bekymringer. Den anbefaler at slike innsatte må ivaretas bedre, enten ved overføring til psykiatrisk sykehus, eller en avdeling med tilstrekkelig kvalifisert personell slik at de får den nødvendige oppfølgingen. Ifølge CPT bør myndighetene spesielt prioritere å øke sengekapasiteten ved psykiatriske behandlingssteder.

Manglende ivaretakelse av slike innsatte kan øke risikoen for brudd på forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling. Utfordringene CPT fremhever er en velkjent problemstilling for myndighetene, og ble påpekt også under CPTs besøk i 2018.

CPT foreslår også at myndighetene bør øke de innsattes mulighet for kontakt ved omverdenen, for eksempel gjennom økt telefontid og muligheten til videosamtaler.

Trandum utlendingsinternat

Forholdene ved Trandum utlendingsinternat har over flere år fått sterk kritikk fra en rekke aktører. Blant gjennomgående temaer påpekt av blant annet Tilsynsrådet for utlendingsinternatet, Sivilombudet og NIM, kan nevnes:

• At internatet har et for fengselsliknende preg
• For mye innlåsing av de internerte
• For utstrakt bruk av kontrolltiltak som kroppsvisitasjoner og body-cuffs
• For lite kontakt med omverdenen.

Dette er forhold som også kritiseres av CPT etter deres nylige besøk.

I CPTs rapport ble en rekke forhold ved Trandum generelt ansett som akseptable. I likhet med Tilsynsrådet bemerker likevel CPT at Trandum har et for fengselsliknende preg, og at dette ikke er passende for et utlendingsinternat. Også CPT bemerker at det benyttes for mye innlåsing av de internerte, og komiteen anbefaler å redusere innlåsingen, iverksette en praksis med åpne dører, og å gi de internerte et bedre aktivitetstilbud med meningsfulle aktiviteter.

Det pekes også på utfordringer i håndteringen av internerte med selvmords- eller selvskadingsrisiko. Ifølge CPT ble det i slike tilfeller benyttet tvangsmidler som hjelm, body-cuff og plassering på sikkerhetscelle, og CPT anbefalte tiltak for å endre denne tilnærmingen. Ifølge CPT burde det heller fokuseres på en mer terapeutisk tilnærming med fokus på besøk av helsepersonell og psykisk støtte.

Tilsynsrådet har også kritisert en praksis ved Trandum som har tillatt at utenlandske representanter fra landet de internerte kommer fra har møter med de internerte, uten at norsk politi, tolk eller forsvarer er tilstede. CPT anbefaler også at internerte ikke skal ha slike møter med utsendte representanter fra deres hjemland. I likhet med tilsynsrådet vurderer CPT at dette er en praksis som kan sette de internerte i fare.

Staten ble nylig holdt ansvarlig for brudd på EMK artikkel 3 i en rettssak om rutinemessige kroppsvisitasjoner ved Trandum. Også CPT anser praksisen med kroppsvisitasjoner som uforholdsmessig, og anbefaler myndighetene å erstatte dette med kroppsscannere.

Når det gjelder kommunikasjon med omverdenen, anbefaler CPT at de internerte skal ha økt tilgang på kommunikasjonsmidler, herunder internett og egne mobiltelefoner.

Politiarrest

CPT besøkte politiarrestene i Oslo og Tromsø. Hva gjaldt forholdene her, peker CPT på en systemisk svakhet, som også var tilstede ved deres forrige besøk i 2018. Det er ikke praksis i Norge å registrere skader på den siktede ved innbringelse i politiarrest. Kombinert med at det ofte ikke utføres noen medisinsk undersøkelse ved innsettelse, og at mange ikke har tilgang på advokatbistand fra innbringelsen, skapes en systematisk svakhet i forebyggingen av politimishandling, ifølge komiteen.

Helseinstitusjoner

Det ble også gjennomført besøk ved tre helseinstitusjoner hvor pasientbehandling kan gjennomføres med tvang:

• Psykiatrisk avdeling, Østfold sykehus, Kalnes
• Regional sikkerhetsseksjon, Dikemark sykehus, Asker
• Psykisk helse- og rusklinikken, Universitetet i Nord Norge (UNN), Tromsø

Ifølge CPT var de fysiske fasilitetene på de tre helsestasjonene svært gode. Blant forhold der CPT var mer kritisk, kan nevnes:

• Bruk og registrering av tvangsmidler
• Mangelfull bemanning
• At kvinner og menn var plassert sammen

Bruk av tvangsmidler som beltelegging er strengt regulert i lov om psykisk helsevern med flere vilkår og rettsikkerhetsgarantier knyttet til bruken. Dette kan bare gjøres for blant annet å hindre noen i skade seg selv eller andre og må følge minste inngreps prinsipp. Særlig langvarig bruk av tvang kan utfordre EMK artikkel 3 og forbudet mot inhuman og nedverdigende behandling.

På overordnet nivå, pekte CPT på at både regelverk og praksis stort sett så ut til å følge CPTs standarder. Samtidig var CPT særlig bekymret for tre pasienter ved Østfold sykehus som i 2023 hadde blitt holdt i belter i sine senger over flere uker, der den lengste perioden var på 43 dager. Pasientene måtte under disse periodene bruke flasker og bekken både til urin og avføring. En av pasientene måtte ved et tilfelle bruke et kateter, mens en annen hadde fått inkontinensbind. Pasientene måtte også til tider bli matet av ansatte. CPT uttalte at denne behandlingen «may very vel amount to inhuman and degrading treatment». CPT var videre kritiske til kontrollmekanismene rundt behandlingen, herunder tilgangen til rettshjelp.

CPT var også særlig kritiske til registreringssystemene i helseinstitusjonene. Det var ikke mulig å føre god kontroll over tvangstiltakene på hverken nasjonalt eller lokalt nivå, og relevant informasjon som for eksempel når et tvangstiltak ble avsluttet var ofte ikke å finne.

I tillegg pekte CPT på at noen institusjoner hadde bemanningsmangel, som kunne gå utover tilbudet ved institusjonen.

CPT var også kritiske til at kvinner var plassert på avdelinger hvor flesteparten av pasientene var menn. Dette kunne blant annet føre til at kvinner som ikke var komfortable blant menn trakk seg tilbake til sitt eget rom og de facto ble isolert. CPT anbefalte derfor å skille kjønnene i ulike soner disse avdelingene, og at de ansatte hadde oppmerksomhet på uønsket seksuell kontakt mellom pasientene.