Side 49 – Norges institusjon for menneskerettigheter

Transpersoners menneskerettighetsvern

Av Hanne Bjurstrøm (Likestillings- og diskrimineringsombud) og Adele Matheson Mestad (direktør Norges institusjon for menneskerettigheter).

Onsdag 23. juni kom levekårsundersøkelsen «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår». Det er den første undersøkelsen om lhbt-personers levekår i Norge siden 2013, og den aller første der transpersoner er med.

I undersøkelsen oppgir transpersoner blant annet å oftere bli utsatt for diskriminering og trakassering enn befolkningen ellers. Om lag en av tre transpersoner oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep. En av fire har fått direkte trusler om vold. Over tretti prosent oppgir å ha forsøkt å ta livet sitt. Funnene gir grunn til bekymring for transpersoners menneskerettighetssituasjon.

Transpersoners rettigheter, og spørsmål rundt disse, har vært tema i norsk samfunnsdebatt de siste årene. Sett fra våre ståsteder som nasjonal menneskerettighetsinstitusjon (NIM) og likestillings- og diskrimineringsombud (LDO), synes enkelte av de menneskerettslige sidene av spørsmålene som diskuteres likevel å være underkommuniserte. Debatten om transpersoners menneskerettigheter må handle om nettopp det – de grunnleggende rettighetene for de av oss som bryter med samfunnets normer for kjønn.

Transpersoner har, som alle andre, grunnleggende rettigheter som staten er forpliktet til å sikre. Staten har blant annet en menneskerettslig plikt til å verne transpersoner mot diskriminering, hatkriminalitet og hatefulle ytringer. Denne plikten følger blant annet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter.

Noen menneskerettighetsspørsmål er særlig viktige for at transpersoner skal kunne leve livene sine fullt ut. Et slikt eksempel er retten til å få kjønnsidentiteten sin anerkjent av staten. Allerede i 2002 kom EMD i saken Christine Goodwin mot Storbritannia til at staten har plikt til å anerkjenne kjønnsidentiteten til personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. Domstolen har også slått fast at en persons kjønnsidentitet faller inn under retten til privatliv etter EMK artikkel 8.

Siden Goodwin-dommen har også medisinske vilkår for å endre ens juridiske kjønn vært tema for EMD. I 2017 kom EMD til at vilkår om sterilisering for å endre juridisk kjønn er i strid med retten til privatliv etter EMK artikkel 8. Domstolen har opprettholdt dette standpunktet i flere dommer, senest i en sak mot Romania i år.

Utviklingen i norsk lovgivning

Økt kunnskap og oppmerksomhet om transpersoners rettigheter har bidratt til endringer i norsk lovgivning. I 2014 ble kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk tatt inn i diskrimineringslovgivningen, og ga transpersoner et eksplisitt vern mot diskriminering og trakassering.

Så sent som i 2016 fikk vi lov om endring av juridisk kjønn, som gir enhver rett til å endre sitt juridiske kjønn ved selvbestemmelse, slik at det blir i samsvar med ens kjønnsidentitet (så fremt man identifiserer seg som enten kvinne eller mann). Med denne loven utgikk kravet om fjerning av reproduktive organer for å kunne endre juridisk kjønn.

Høsten 2020 vedtok Stortinget å innlemme kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som vernede diskrimineringsgrunnlag i straffeloven. Det innebærer i praksis at transpersoner har fått eksplisitt vern etter bestemmelsene i straffeloven om hatkriminalitet og hatefulle ytringer, på samme måte som blant annet homofile, personer med funksjonsnedsettelser, og etniske og religiøse minoriteter. Lovendringen bidrar til å oppfylle statens menneskerettslige plikt til å verne transpersoner mot hatkriminalitet og hatefulle ytringer.

Norge som rettighetsforkjemper

Temaet for årets Pride er internasjonal solidaritet. Flere steder i Europa ser vi en økende motstand mot lhbt-personers rettigheter, blant annet i Ungarn og Polen. Utviklingen er en grim påminnelse om at hardt opparbeidede rettigheter raskt kan viskes bort, og at ingen kamper er vunnet for godt. Derfor er det viktig at Norge går foran i kampen for lhbt-rettigheter, herunder retten til å leve med den kjønnsidentiteten man har. Det gjelder både ute i verden – og her hjemme. Levekårsundersøkelsen bekrefter at heller ikke Norge er i mål.

I takt med at flere transpersoner har gått foran og gjort krav på rettighetene sine, har utviklingen på feltet skutt fart. På noen områder skjer utviklingen så raskt at kunnskap, holdninger og regelverk ikke alltid holder tritt. Dette gjenspeiles også til tider i debatten, både i dens form og innhold. Hva rettighetene innebærer i praksis, og hvordan ulike rettigheter skal balanseres, kan vi godt diskutere. Det er slik vi som samfunn beveger oss fremover. Samtidig ønsker vi å minne om at diskusjonen må ta utgangspunkt i at retten til å leve med kjønnsidentiteten man har, uten å bli diskriminert av den grunn, er en grunnleggende menneskerettighet.

Vi ønsker alle en fortsatt god pridefeiring.

Forslag til endringer i utlendingsloven og ny forskrift (stønad til beboere i asylmottak)

NIM-H-2021-031

NIM Høringsuttalelse Forslag til endringer i utlendingsloven og ny forskrift (stønad til beboere i asylmottak) (pdf) 213.17 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i denne høringen å lovfeste i utlendingsloven § 95 andre ledd en adgang for Kongen til å gi bestemmelser i forskrift om stønad til beboere i asylmottak. Departementet kommer også med forslag til utforming av en ny forskrift om stønad til beboere i asylmottak. Departementet viser til flere menneskerettslige forpliktelser som sammenfattet oppstiller krav til sikring av grunnleggende levekår. NIM støtter at spørsmålene om rettigheter og plikter knyttet til stønadsordningen forskriftsreguleres med grunnlag i lov. For å bidra til at ordningen har et så presist regelverk som forholdene tillater, rettssikre rammer og bidrar til å oppfylle de menneskerettslige forpliktelsene, knytter NIM i denne høringsuttalelsen merknader til enkelte bestemmelser i utkastet til lov- og forskriftsregulering av stønad til beboere i asylmottak.

Om synliggjøring av krav til menneskerettslige vurderinger i utredningsinstruksen og veileder til utredningsinstruksen

NIM-B-2021-012

Brev til DFØ vedrørende krav til menneskerettslige utredninger (pdf) 266.19 KB

Til: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

NIM har sendt brev til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring om behovet for å synliggjøre krav til menneskerettslige utredninger i utredningsinstruksen og veileder til utredningsinstruksen. NIM peker også på behovet for en egen utredningsinstruks for krisetider, som er illustrert gjennom koronapandemien.

Sending 16: Barns rettigheter under pandemien

Hvordan har barns rettigheter blitt ivaretatt under koronapandemien?👫 Det er temaet i sesongens siste episode av «Menneskerettigheter i hagen» som denne gangen ble til «Menneskerettigheter på kontoret». Dagens panel består av barneombud Inga Bejer Engh, Inga Tollefsen Laupstad fra Røde Kors og NIMs Kirsten Kolstad Kvalø og Adele Matheson Mestad.

NOU 2021:6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – Rapport fra Koronakommisjonen

NIM-H-2021-030

NIMs høringsuttalelse: NOU 2021:6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – Rapport fra Koronakommisjonen (pdf) 534.30 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM leverte i november 2020 en rapport til kommisjonen om ivaretakelsen av menneskerettighetene ved håndteringen av utbruddet av covid-19, som har inngått i grunnlaget for kommisjonens juridiske vurderinger. Denne høringsuttalelsen bygger videre på gjennomgangen i rapporten. I høringsuttalelsen berører NIM en del særskilte spørsmål knyttet til ivaretakelsen av menneskerettighetene under pandemien, herunder ivaretakelsen av demokrati og rettsstat, behovet for revisjon av smittevernloven, besøksrestriksjoner i tilrettelagte kommunale boliger, konsekvenser for barn og unge, regulering av smittevern i barnevernsinstitusjoner, konsekvenser for eldre personer, utelukkelse fra fellesskapet i fengsel i smittevernøyemed, karanteneordning på Trandum utlendingsinternat og omprioritering av helsetjenester.

Sending 15: Lhbti-rettigheter i hagen

Lhbti-rettigheter er menneskerettigheter. Men hva betyr egentlig det? Få med deg dagens episode av «Menneskerettigheter i hagen» som vi har døpt om til «Lhbti-rettigheter i hagen» i anledning Pride. Panelet består av NIMs direktør Adele Matheson Mestad, likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Inger Bjurstrøm og jusprofessor Anne Hellum.

Vidar Strømme blir fagdirektør i NIM

Vidar Strømme tiltrer stillingen som NIMs nye fagdirektør i oktober og vil bl.a. ha det overordnede ansvaret for NIMs arbeid med ytringsfrihet. Med sin brede juridiske erfaring blir Strømme et verdifullt tilskudd i NIM.

Vidar Strømme har vært advokat i Advokatfirmaet Schjødt fra 1993. Der har han først og fremst vært prosedyreadvokat som har håndtert rettssaker. Han har arbeidet innen de fleste rettsfelt, både med kompliserte forretningsrettslige saker for store bedrifter, og saker for privatpersoner. Han har arbeidet med sivile saker, strafferett og annen offentlig rett.

I Schjødt har et av fagfeltene hans vært ytringsfrihet, og han har ført mange saker på vegne av mediebedrifter og andre om ærekrenkelse, privatlivets fred, kildevern og opphavsrett. På menneskerettighetssområdet har han dessuten arbeidet med andre temaer, og for eksempel prosedert saker for Høyesterett om dobbeltstraff. Fra Schjødt har han også ledet et lag studenter fra UiO som hvert år deltar i den nordiske prosedyrekonkurransen i menneskerettigheter.

Også før han begynte i Schjødt hadde Strømme en svært variert praksis. Han har arbeidet i politiet, har vært statsadvokat, dommerfullmektig, bankadvokat og advokat hos regjeringsadvokaten.

Endringer i grenseloven, grenseforskriften mv. og nytt kapittel 60 i politiregisterforskriften om behandling av passasjerinformasjon (PNR-opplysninger)

NIM-H-2021-029

NIMs høringssvar - behandling av flypassasjerinformasjon (PNR-opplysninger) (pdf) 200.15 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM har tidligere levert høringsuttalelse om behandling av PNR-opplysninger. I denne uttalelsen ønsker NIM å gjøre departementet oppmerksom på to storkammeravgjørelser i EMD som kan være relevant for forslaget, Big Brother Watch v. Storbritannia og Centrum for Rättvisa v. Sverige. I begge dommene kom EMD til at det forelå krenkelse av EMK artikkel 8 om retten til privatliv. NIM mener fortsatt, herunder i lys av de to nye storkammeravgjørelsene, at forholdet til EMK (og Grunnloven § 102) med fordel bør utredes nærmere i arbeidet med PNR-systemet.

Stortinget sikrer konsultasjonsretten

Stortinget vedtok i forrige uke Lov om endringer i sameloven mv. (konsultasjoner). Lovendringene legger til rette for en god gjennomføring av konsultasjonsretten/plikten etter ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter, tilpasset norske og samiske forhold. Konsultasjonsretten er en hjørnestein i urfolks menneskerettighetsvern. NIM mener det er bra at den nå gjennomføres i lov for å sikre god menneskerettslig etterlevelse.

Konsultasjoner bidrar til bedre grunnlag for myndighetenes avgjørelser og bedre forståelse for behovene i samiske samfunn. Legitimitet for beslutninger og økt gjensidig kjennskap og kunnskapsdeling mellom myndighetene og Sametinget og andre samiske organisasjoner, følger også ofte av konsultasjoner.

Konsultasjonsretten gjelder i saker som kan få direkte betydning for samiske interesser, både hos samene som folk, og hos lokale grupper av samer. Rett til konsultasjoner er mer enn bare en rett å bli hørt. Konsultasjoner skal gjennomføres i god tro, i former som er tilpasset forholdene og med en målsetting om å oppnå enighet om eller tilslutning til de foreslåtte tiltakene. Det er likevel myndighetene som treffer den endelige beslutningen.

På statlig nivå viderefører og erstatter lovreglene innholdet i de prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, som var stadfestet i kongelig resolusjon 1. juli 2005. For fylkeskommuner og kommuner er lovreglene mer overordnede og kompletteres med en veileder om konsultasjoner, slik at konsultasjonene enklere kan tilpasses ulike behov.

Veilederen er utarbeidet i samarbeid med KS, kommuner og fylkeskommuner i Nord Norge, Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og Sametinget, og forventes bli tilgjengelig når lovendringene trer i kraft 1. juli 2021.

Nærmere om hva konsultasjoner og lovendringene innebærer, kan leses i regjeringens lovforslag:

Prop. 86 (2020-2021).

Stortingets behandling kan leses her:

Sak: Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner).

Evaluering: NIM leverer

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) oppfyller mandatet sitt, det er hovedkonklusjonen i en evaluering som nylig ble behandlet i Stortinget.

– Jeg er glad for at vi har fått en slik bred og grundig evaluering som reflekterer bredden i vårt arbeid og mandat. Evalueringen viser at NIM i stor grad lykkes med den oppgaven Stortinget har gitt oss, at NIM er godt organisert, jobber effektivt og holder høyt faglig nivå. Samtidig belyser evalueringen enkelte punkter hvor det er et forbedringspotensiale, og det skal vi arbeide målrettet med i fremtiden, uttaler NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Om evalueringen

Ved opprettelsen av NIM ble det forutsatt at institusjonen skulle evalueres etter fire års drift. På bakgrunn av dette gjennomførte Agenda Kaupang en evaluering av NIM på oppdrag fra Stortinget i 2020. Evalueringen ble gjennomført ved hjelp av dybdeintervjuer med 47 representanter fra Stortinget, Sametinget, departementene/regjeringsapparatet, sivilsamfunn, universiteter og internasjonalt nettverk. I tillegg ble det benyttet en referansegruppe, oppnevnt av Stortingets presidentskap. Formålet med evalueringen var å vurdere om NIMs organisering og ressursbruk medfører at institusjonen utfører sine oppgaver på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte, i tråd med formålet med etableringen av institusjonen – som er å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge.

Stortingets presidentskap mottok evalueringen i desember 2020 og deretter ble evalueringen oversendt til justiskomiteen for behandling i februar i år. Stortinget vedtok i slutten av mai at NIM-loven skal endres slik at styret blir ansvarlig for å ansette og avsette direktør i fremtiden, som følge av evalueringen.

I Justiskomiteens behandling av NIMs årsmelding bemerkes det at evalueringen viser at «NIM oppfyller sitt mandat på en svært god måte ut i fra de forutsetningene Stortinget har gitt».

Evalueringens hovedfunn

NIM har god bredde innenfor de områdene som institusjonen jobber med, i tråd med det brede mandatet, og holder generell høy faglighet. I relasjon til NIMs rolle konkluderes det med at «NIM oppleves som juridisk sterke og etterrettelige på menneskerettsområdet og at dette underbygger NIMs rolle som en faglig uavhengig institusjon».
Det vises videre til at NIM har et høyt aktivitetsnivå og leverer mye sett i forhold til sine ressurser.
Rapporten peker på at NIM har robuste strukturer, god organisering og driver institusjonen i tråd med god praksis for virksomhetsstyring. Det påpekes at dette er avgjørende for en virksomhet som NIM – siden institusjonen har et komplekst mandat som forutsetter høyt kompetente og autonome medarbeidere som skal dekke et bredt spenn i både oppgaver og arbeidsformer.
NIM har lagt opp til gode systemer og prosesser for prioritering som er transparente, og som er nødvendige for at NIM skal ha legitimitet. Det vises også til at NIMs rådgivende utvalg fungerer godt og etter hensikten, og at samarbeidet med ombud med overlappende mandater fungerer godt. Evalueringen konkluderer også med at NIM har gode og inkluderende prosesser for internasjonal rapportering.
NIMs aktiviteter synliggjør at institusjonen prioriterer bredt innenfor de ulike menneskerettighetsområdene og lykkes med dette. Samtidig påpekes det at det vedvarende må vurderes forholdet mellom reaktive oppgaver og planlagte prosjekter.
Evalueringen viser at NIM får gode tilbakemeldinger på kjerneaktiviteter som høringsuttalelser til relevante lovforslag og utarbeidelsen av rapporter. Ressurs- og kompetansesammensetningen blant de ansatte viser at virksomheten har solid juridisk kompetanse i tråd med det oppdraget NIM krever. Samtidig drøftes det om NIM burde hatt en bredere samfunnsvitenskapelig kompetanse.
Evalueringen peker på at NIM fremdeles er en ung organisasjon, og bør jobbe for å nå mer ut til bredere målgrupper.
Evalueringens konkluderer med at innlemmelsen av Gáldu har fungert etter hensikten og at kontoret i dag fungerer godt, og at urfolksspørsmål vedvarende har hatt en høy prioritet hos NIM.
Overordnet viser evalueringen at NIM-loven i hovedsak fungerer og er dekkende. Samtidig foreslås blant annet at styret bør kunne ansette og avsette direktør og det bør vurderes å lovfeste at styrets sammensetning i større grad bør gjenspeile sivilsamfunnet.
Evalueringen viser også at NIM har et utviklingspotensiale innenfor informasjons, – forsknings og opplæringsdelen av mandatet.

Les hele evalueringen her.