Den frie pressen er bærebjelken i en demokratisk rettstat.

Hvilken beskyttelse har journalistiske ytringer?

Journalistenes ytringsfrihet eller pressefriheten er en sentral del av ytringsfriheten, som er beskyttet av Grunnloven § 100, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10 og FNs konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 19 ¹Bl.a. understreket i EMDs praksis, jf. f.eks. Goodwin v. Storbritannia (17488/90) avs. 39–40, som er referert til en rekke ganger senere av EMD og Høyesterett. Pressen spiller viktige samfunnsroller som offentlig vaktbikkje, informasjonskanal og tilrettelegger for en åpen og opplyst offentlig samtale. På den måten kan man også si at pressen er viktig for ytringsfriheten. Disse rollene er av vesentlig betydning for å realisere og sikre de individuelle og kollektive hensynene bak ytringsfriheten: Sannehetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det er ikke tilstrekkelig at myndighetene ikke griper inn i pressens arbeid og frihet, men må også sørge for tilstrekkelige rammebetingelser, herunder mediemangfold. Det fremgår av Grunnloven § 100 sjette ledd at «[d]et påligger statens myndigheter å legge til rette for en åpen og opplyst samtale». Viktige verktøy som et solid kildevern og innsynsrett er fundamentale forutsetninger for at pressen skal kunne oppfylle sine funksjoner.

Kildevernet som en del ytringsfriheten

Uten et solid kildevern kan ikke pressen ivareta sine viktige samfunnsroller. Kildevernet er ikke bare begrunnet i hensynet til kilden eller mediene, men i hensynet til samfunnet som helhet. Dette betyr at kildevernet ikke må (mis)forstås som et privilegium for journalister. Dersom potensielle kilder ikke har tilstrekkelig tillit til at deres anonymitet vi bli ivaretatt, vil det kunne svekke pressens kildetilfang generelt (gi en «chilling effect») – med de negative konsekvenser det vil ha for pressens mulighet til å utøve sine nevnte oppgaver på vegne av samfunnet.

Det kan likevel oppstå tilfeller hvor myndighetene griper inn i pressens kildevern. Da må de tre vilkårene for inngrep i ytringsfriheten være oppfylt. Inngrepet må ha hjemmel i lov, ivareta et legitimt formål og inngrepet må være nødvendig for å ivareta formålet.

Praksis fra EMD viser at nødvendighetsvurderingen her er svært streng. Kildevern er et område hvor EMD foretar en relativ intens prøving av nødvendighetsvilkåret. Tidligere i år kom to viktige avgjørelse fra EMD i storkammer som gjaldt britisk og svensk etterretningstjenestens masseinnsamling av data, hvor EMD vurderte forholdet mellom nasjonal sikkerhet på den ene siden og retten til privatliv og ytringsfriheten på den andre siden. EMD konkluderte med at det britiske systemet var i strid med ytringsfriheten (kildevernet).²EMDs dom Big Brother Watch v. Storbritannia (58170/13, 62322/14 og 24960/15).

Terskelen for å gripe inn i kildevernet er at inngrepet må være «justified by an overriding requirement in the public interest». Som følge av hvor inngripende slike systemer er og dets iboende misbrukspotensial, legger domstolen stor vekt på at systemet må ha tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier, først og fremst en forutgående kontroll av en domstol eller lignende av om den høye terskelen for inngrep er oppfylt. EMD konkluderte med at det britiske systemet kunne potensielt svekke pressens kildetilfang generelt, og etterlyste mer åpenhet om prosessen for å innhente data og krevde at behandling av journalistisk materiale måtte autoriseres på forhånd av en domstol eller et lignende uavhengig organ.³EMDs dom Big Brother Watch v. Storbritannia avsnitt 450.

Disse dommene har hatt direkte betydning for vår egen e-tjenestelov. De delene av den nye etterretningsloven som handlet om tilrettelagt innhenting ble utsatt i påvente av disse dommene. En analyse foretatt av en arbeidsgruppe i Forsvarsdepartementet har blant annet konkludert med at det er behov for å utrede videre om e-tjenesteloven inneholder tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier for å hindre myndighetenes tilgang til kildeidentifiserende materiale.

I 2015 behandlet Høyesterett en sak hvor politiet under etterforskning hadde foretatt beslag av upublisert filmmateriale hos en dokumentarfilmskaper.⁴HR-2015-2308-A. Saken dreide seg om filmskaperen hadde rett til å verne sine kilder fra råopptak til en film om Syria-farere. Høyesterett konkluderte med at kildene var vernet, på samme måte som vernet mellom en journalist og en kilde. Dommen ble Columbia University i New York tildelt «Columbia Global Freedom of Expression Prize» våren 2016.⁵Columbia Global Freedom of Expression 2016 prisvinnnere.

Innsynsretten som en del av ytringsfriheten

Innsynsretten er et av, om ikke det viktigste verktøyet journalister har for å få tak i informasjon om myndighetsutøvelsen. Prinsippet om åpenhet eller offentlighet er grunnlovsfestet i Grunnloven § 100 femte ledd. For eksempel er forvaltningens saksdokumenter i utgangspunktet offentlige, folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner skal i utgangspunktet holde møtene sine for åpne dører og domstolene skal i utgangspunktet avvikle rettsmøtene sine for åpne dører.  I praksis benytter pressen seg av offentleglova som et viktig grunnlag for å innhente informasjon om myndighetsutøvelsen av forvaltningen.

EMD har slått fast at innsyn i dokumenter hos det offentlige er en del av ytringsfriheten etter EMK.⁶EMDs dom TÁRSASÁG A SZABADSÁGJOGOKÉRT v. Ungarn (37374/05).

«In view of the interest protected by Article 10, the law cannot allow arbitrary restrictions which may become a form of indirect censorship should the authorities create obstacles to the gathering of information. For example, the latter activity is an essential preparatory step in journalism and is an inherent, protected part of press freedom».

Denne saken gjaldt innsyn i domstolens saksdokumenter i Ungarn. EMD konkluderte med at innsynsnektelsen var et brudd på ytringsfriheten.

Unntak fra offentlighet krever særlig hjemmel. Det er derfor ikke anledning til å unnta et dokument fra offentlighet på rent skjønnsmessig grunnlag. Lovbestemt taushetsplikt er for eksempel et viktig unntak fra innsynsretten. Også regler om personvern kan stå i et spenningsforhold til innsynsretten. Foreligger det en unntaksregel, har likevel forvaltningen plikt til å vurdere meroffentlighet, jf. offentleglova § 11. Unntak fra hovedregelen om at offentlige dokumenter skal være offentlig, må derfor begrunnes konkret.

Under koronapandemien har offentlighetsprinsippet blitt utfordret for eksempel i forbindelse med muligheten til å være fysisk til stede i møter i folkevalgte organer samt rettsmøter i domstolene.⁷Se NIMs rapport om Ivaretakelse av menneskerettighetene ved håndteringen av utbruddet av covid-19 kapittel 8.

Den presserende pressefriheten

I NOU 2019: 10 beskrives pressefriheten som «medienes rett til å informere, omtale, og kontrollere eget medium uten noen form for forhåndssensur, verken fra offentlige myndigheter, eiere eller andre».⁸NOU 2019:10 punkt 4.2.4.1. Forbudet mot forhåndssensur i Grunnloven § 100 fjerde ledd utgjør en viktig forutsetning for at journalister får realisert sin rolle.

I henhold til organisasjonen Reporters Without Borders (RWB) sin pressefrihetsindeks havner Norge på førsteplass av 180 land, som viser at pressefriheten i Norge har gode kår mål opp mot situasjonen i andre land. Blant faktorene som evalueres er mediemangfold, uavhengighet, lovverk og sikkerhet for journalister.

Utenfor Norges grenser er journalistenes kår mer truet, og i mange land er det direkte livsfarlig å være journalist. RWB rapporterer kontinuerlig om overgrep mot journalister, og ifølge deres funn har 23 journalister til nå i 2021 blitt drept.

Pressefrihet er symbolet på demokrati og åpenhet. Selv om norsk presse er fri for sensur og politisk press, blir også norske journalister utsatt for trakassering. Dette og mer diskuteres med Kadafi Zaman i NIMs podcast Ytringsfrihet i 100 og 10.

Vi graver videre i ytringsfriheten – denne uka med god hjelp av gravejournalist Kadafi Zaman. Journalistenes virke har et sterkt vern etter ytringsfriheten – hvorfor er det sånn? Og hva tenker ukas kloke gjest om rollen som fjerde statsmakt? Og når blir man redd på ekte? Og hva gjør det med ytringsviljen? Og friheten? Svarene får du i sesongens siste episode av «Ytringsfrihet i 100 & 10».

Selv om det er over femti år siden en bok ble forbudt i Norge, er det tidvis debatter om hvor langt ytringsfriheten til forfattere strekker seg.

Hvilken beskyttelse har litterære ytringer?

Det å uttrykke seg gjennom litteratur er en ytring som er dekket av ytringsfriheten.¹Ytringsfriheten følger av Grunnloven § 100. Videre følger den av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 19. Både SP og EMK gjelder som norsk lov og skal ved motstrid ha forrang foran norsk lov, jf. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) § 2 jf. 3. Ytringsfrihetens tre begrunnelser – sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse – kan realiseres gjennom litteratur, og tidvis gjøre seg sterkt gjeldende for litterære verker.²De tre begrunnelsene er listet opp i Grunnloven § 100 andre ledd. Den europeiske mennskerettsdomstol (EMD) har uttalt at en roman er en form for kunstnerisk uttrykk, som er beskyttet av ytringsfriheten etter EMK artikkel 10 ved at den gir muligheten til å delta i offentlig diskusjoner om kulturell, politisk og sosial informasjon og ideer av alle slag. De som skaper eller distribuerer et verk, for eksempel av litterær karakter, bidrar til utveksling av ideer og meninger som er avgjørende for et demokratisk samfunn.³Lindon, Otchakovsky-Laurens and July v. Frankrike saksnr: 21279/02 og 36448/02) avs.47. Fordi romaner og andre litterære verker kan være skrevet i en rekke ulike stiler, og inneholde en viss overdrivelse og bruke både fargerike og uttrykksfulle språklige bilder, vil ikke bare det man skriver, men også de virkemidler man bruker være beskyttet av ytringsfriheten.⁴Jelsevar mfl. v. Slovenia (47318/07) avs. 34. Gjennom å lese litteratur kan vi også utvikle oss selv i møte med andres meninger og få bedre innsikt og delta i debatter om samfunnet er eller bør være. Litteratur kan derfor ofte ligge i kjernen av ytringsfriheten.⁵Jf. Grunnloven § 100 tredje ledd.

Boksensur i Norge

Grunnloven § 100 oppstiller et rettslig, nesten absolutt vern mot forhåndssensur, for å tillate så mange ytringer som mulig kan brytes mot hverandre for å fremme ytringsfrihetens begrunnelser. Myndighetene har ikke ansvar for å gi et godkjent-stempel på hva slags bøker vi skal akseptere i samfunnet.⁶Et annet spørsmål er om et forlag ønsker å signere med en forfatter. Man vet ikke hva slags diskusjoner litterære verker kan bidra til før de slipper til i offentligheten. Men forfattere kan, som alle andre, bli stilt til ansvar for bøker de har skrevet, i ettertid.

I Norge har flere bøker gjennom tidene blitt forbudt. Hans Jægers bok «Fra Kristiania-Bohemen» og Christian Kroghs «Albertine» ble beslaglagt. Også «Uten en tråd» av Bjørneboe var forbudt, men forbudet ble senere opphevet.

I nyere tid har det vært saker som helt eller delvis har nådd rettsapparatet som knytter seg til spørsmål om forholdet mellom forfatteres ytringsfrihet og beskyttelse av retten til privatliv. Dette gjelder typisk såkalt virkelighetslitteratur, et fenomen som har vært hyppig debattert i offentligheten – hva er egentlig greit å skrive om? Selv om det er flere bøker om virkelighetslitteratur som har vært gjenstand for debatt, har ikke bøkene blitt forbudt.

Den rimelige balansen mellom privatliv og ytringsfrihet

Ytringsfriheten må tidvis balanseres mot andre menneskerettigheter, slik som retten til privatliv. Noen ganger er ikke skillene mellom det som er virkelighet og det som er fiksjon like klare. Tidvis er det også flere måter å tolke innholdet i en bok på. At litteratur kan være komplisert å tolke, kan gjøre det vanskelig å bygge et krav på at man for eksempel har blitt ærekrenket eller om noen har krenket privatlivets fred.

Høyesterett har behandlet en sak som gjaldt spørsmål om krenkelse av privatlivets fred ved utgivelse av en lokalhistorisk bok. Boken handlet om flere småbruk i en kommune, og i boken omtaler forfatteren også forholdet til sin tidligere ektefelle. Høyesterett kunne ikke se at omtalen i boken er rettsstridig, selv om fremstillingen – i tråd med forfatterens egen erkjennelse – burde vært annerledes. Det ble pekt på at opplysningene som formidles, ikke er spesielt følsomme. Det var heller ikke benyttet nærgående formuleringer eller nedsettende karakteristikker.⁷HR-2010-00390-A avs. 66 Selv om retten hadde forståelse for at saksøker reagerte på at detaljene fra samlivet ble utgitt i bokform flere år etter samlivsbruddet og forfatteren også hadde innrømmet at han kunne brukt en annen skrivestil, var ikke omtalen rettsstridig. ⁸Ibid. avs. 67.

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har også behandlet flere saker som har handlet om spørsmålet om forfattere, gjennom bruk av ytringsfriheten i sine verk, har krenket til retten til privatliv for de som ble omtalt i boken eller deres nærstående.⁹Lindon, Otchakovsky-Laurens and July v. Frankrike (21279/02 og 36448/02) Storkammersak fra 2007, Jelsevar mfl. v. Slovenia (47318/07) og Roland Dumas v. Frankrike  (34875/07). Sistnevnte bok gjaldt spørsmål om om ærekrenkelser for ytringer i selvopplevd rettsak. Tidligere advokat og politiker tidligere frikjent i korrupsjonssak skrev bok om rettssaken og en enkelt hendelse  i den forbindelse som handlet om statsadvokaten i saken. Han ble tiltalt for ærekrenkelser. EMD mente at ytringene lå i ytringsfrihetens kjerne, at statens skjønnsmargin var liten, og at nasjonale domstoler ved sin tolkning av ytringene, ikke hadde sett saken som et hele, og at det ikke var vektlagt at han hadde sagt det samme under rettssaken. Krenkelse av artikkel 10.  Saken Lindon, Otchakovsky-Laurens and July v. Frankrike gjaldt en forfatter og en forlegger som ble idømt bot for ærekrenkelser for ytringer fremsatt i novellen «Jean-Marie Le Pen on Trial». Selv om det i novellen var brukt fiksjonskarakterer, bygde den også på reelle hendelser, slik som et nazistisk drap. De fiksjonelle i boka stilte spørsmål om Le Pens ansvar for drapet.  EMD uttalte at litterære ytringer er essensielle for demokratiske samfunn og at ytringsfriheten ikke er absolutt, men at unntakene må tolkes strengt, og behovet for eventuelle begrensninger må være overbevisende.¹⁰Lindon, Otchakovsky-Laurens and July v. Frankrike (21279/02 og 36448/02) avs. 45. Videre skrev EMD at det i vurderingen av inngrepet i ytringsfriheten bør tas i betraktning at en roman er en form for kunstnerisk uttrykk som, selv om den potensielt opprettholder leserkretsen i en lengre periode, generelt appellerer til en relativt smal offentlighet sammenlignet med trykte medier.¹¹Ibid. avs. 47. EMD kom under dissens 11–4 til at det forelå et brudd på forfatterens rett til å ytre seg etter artikkel 10.

En annen sak fra EMD er Jelsevar mfl. v. Slovenia. Klagerne mente at Slovenia ikke hadde sikret retten til privatliv etter at en kvinne hadde skrevet en roman hvor familie ble omtalt på en liten flatterende måte. Klageren mente boken handlet om hennes egen familie, og anla sak mot forfatteren, men uten å bli hørt av nasjonale domstoler. EMD uttalte at for at retten til privatliv etter artikkel 8 skulle komme til anvendelse, måtte angrepet mot personlig ære og omdømme være av et visst alvor og ha blitt utført på en måte som forårsaker skade på utøvelsen av retten til respekt for privatlivet.¹²Jelsevar mfl. v. Slovenia (47318/07) avs. 31. Retten uttalte også at i tilfeller hvor en persons omdømme har blitt påvirket av utgivelse av en bok, har domstolen slått fast at  retten til respekten for privatlivet må balanseres mot retten til ytringsfrihet og at dersom de nasjonale domstoler gjør dette i tråd med de momenter EMD har oppstilt, skal det sterke grunner for at EMD overprøver disse vurderingene.¹³Ibid. avs. 32,           EMD la blant annet  vekt på at domstolen hadde vektlagt hvordan historien ville fremstå for en alminnelig leser, og vektla at boken ikke var skrevet som biografi, men som fiksjon. EMD fant at ryktet til de berørte ikke ble alvorlig påvirket av boken, og avviste klagen. ¹⁴Ibid. avs. 35-39.

EMD har også behandlet saker som gjelder reaksjoner på bøker som ikke er knyttet til reelle hendelser eller personer.¹⁵Se f.eks. Handyside v. Storbritannia (5493/72) om gyldighet av reaksjoner for publisering og oppnåelse av økonomisk vinning på bakgrunn av kontroversiell barnebok rettet mot ungdom. Ikke brudd på artikkel 10, dissens 13-1. Se også Akdaş v. Turkey (41056/04) om utgivelse av en tyrkisk oversettelse av den erotiske novellen «The Eleven Thousand Rods”. Selv om inngrepet fulgte av lov og ivaretok et legitimt hensyn ivaretok ikke inngrepet et tvingende samfunnsmessig behov. Vektlagt at boken var over 100 år gammel, var oversatt til mange språk og var en del av den europeiske kulturarven. Brudd på artikkel 10.

Hvordan tenker forfattere om ytringsfrihet når virkeligheten tar plass i litteraturen? Hvilke grenser gjelder da? Og hva skjer når jussen og juristene går etter bøkene deres? Åsne Seierstad som er ukas gjest grubler klokt rundt både dette og erfaringene fra bokskriving i Afghanistan, med sørgelig aktualitet. Tune inn og heng med!

Ytringsfriheten gjelder for idrettsutøvere som for alle andre. Likevel har idretten tidvis fått et rykte på seg for å være en ganske lukket arena, som i liten grad har lagt til rette for åpenhet og et godt ytringsklima.

Hvorfor er ytringsfrihet i idrett viktig?

Ytringsfriheten som menneskerettighet gjelder i idretten som i samfunnet ellers. Ytringsfriheten er en nødvendig forutsetning for både samfunnets og den enkeltes utvikling. ¹Det fremgår av Grunnloven § 100 at ytringsfriheten har tre begrunnelser. Disse er sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Svært mange av oss vil ha vært involvert i idrett i løpet av livet, enten det er som deltaker, foresatt eller som supporter. I idretten gjelder en sterk lojalitetstankegang. Det kan være til laget, organisasjonen eller idretten som sådan. Sosiale normer, hierarkier og lagånd kan ende opp med å gå på bekostning av å tørre eller ønske å ytre seg om avvikende syn, varsle om misligheter eller si ifra om at noen har blitt dårlig behandlet. Ytringsfriheten omfatter også friheten til å tie, men det kan være viktig at idrettsaktører bruker stemmen sin.

Det er en fordel både for idrettssamfunnet og samfunnet generelt at de som har fagkunnskap og innsikt, deler sine synspunkter og eventuelle kritiske vurderinger, for å gjøre debatten og beslutningsprosessene om temaer i idretten så informerte som mulig. En åpenhetskultur kan også øke allmennhetens og medlemmenes tillit til systemet gjennom økt trygghet om at misligheter (som for eksempel maktmisbruk overfor barn og unge, økonomisk kriminalitet eller trakassering) kommer frem i lyset. En åpenhetskultur vil i seg selv kunne være en kontrollmekanisme for å motvirke myndighetsmisbruk og misligheter.

Idrettens aktører kan også målbære stemmer i samfunnsdebatten generelt, for eksempel for minoriteter. I den senere tid er det flere eksempler på at idrettsutøvere bruker sin ytringsfrihet og deltar i samfunnsdebatten for endringer. Et eksempel er Black Lives Matter-markeringen der blant annet fotballspillere har gått ned på kne før kamper (både i USA og England). Et annet eksempel er da den engelske fotballspilleren Marcus Rashfords engasjement fikk britiske myndigheter til å snu når det gjaldt finansiering av skolemat til barn i familier med lav inntekt.²Statsministeren med helomvending etter Rashfords bønn – VG Eller da idrettsforbundet fordelte pengene som skulle fordeles både OL- og Paralympics-utøvere kun til OL-utøvere, men senere endret sin beslutning etter å ha hørt på kritikken for avgjørelsen fra blant annet Stiftelsen VI og Birgit Skarstein.³Etter omstridt tildeling: Nå får parautøvere stipend (dagbladet.no)

Ulovlige ytringer på idrettsarenaer

Som ellers i samfunnet, er det også i idretten ulovlig å fremsette hatefulle ytringer eller trusler. Slike ytringer er straffbare.⁴Straffeloven § 185 og § 263.

En hatefull ytring er en ytring som truer, forhåner, fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor en person eller gruppe personer på grunn av deres hudfarge, religion, homofile orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne. Bestemmelsen omfatter altså kun ytringer som retter seg mot noen basert på disse vernede grunnlagene. For å avgjøre om ytringen oppfyller vilkårene for å være straffbar, må ytringen først tolkes for å fastlegge dens meningsinnhold. Det avgjørende for tolkningen av ytringen er hvordan en alminnelig person ville forstått ytringen utfra konteksten den er fremsatt i.⁵HR-2020-2133-A avs. 25-27 med videre henvisninger. Terskelen for hva som er straffbart, er høyere enn hva man kan få inntrykk av etter å ha lest lovteksten i § 185. Det gjelder en relativt rommelig følelse for smakløse ytringer, også utenfor ytringsfrihetens kjerneområde.⁶HR-2020-2133-A avs. 33 med videre henvisninger. Ytringen må være kvalifisert krenkende.⁷Ibid. Det kan være ytringer som innebar en grov nedvurdering av noens menneskeverd eller som gir sin tilslutning til eller oppfordrer til vold mot noen basert på de oppstilte diskrimineringsgrunnlagene.⁸Ibid.

I fjor ila Sør-Øst politidistrikt en mann i slutten av 40-årene, en frivillig vakt på Sandefjords fotballstadion, bot for å ha ropt «apekatt» til Vålerengaspilleren Ousmane Camara.⁹Rasisme i fotball blir straffet | Utrop Idretten i Norge utarbeidet veiledere med tanke på forebygging og behandling av saker som gjelder rasisme og diskriminering.¹⁰Les mer her f.eks.: #STOPP (idrettsforbundet.no).

Selv om det finnes få saker i det norske rettsapparatet som gjelder hatefulle ytringer i idretten, er det ikke en ukjent problemstilling internasjonalt. Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har behandlet en sak mot en fotballspiller, Simunic v. Kroatia¹¹Šimunic v. Kroatia, saksnr.  20373/17, som gjaldt spørsmål om en fotballspiller som ble straffet for hatefulle ytringer hadde fått sin ytringsfrihet etter EMK artikkel 10 krenket. Han hadde istemt i en fascistisk hilsen med tilskuerne under en landskamp. EMD understreket at ytringsfriheten var essensielt for demokratiske samfunn og at den også beskytter ytringer som sjokkerer, fornærmer og forstyrrer oss.¹²Ibid. avs. 36. Domstolen viste også til konvensjonens artikkel 17 som oppstiller et forbud mot misbruk av rettighetene i konvensjonen. Domstolen uttalte at et avgjørende poeng ved vurderingen av om uttalelser, verbale eller ikke-verbale, ikke nyter beskyttelse etter 10 på grunn av artikkel 17, er om uttalelsene retter seg mot konvensjonens underliggende verdier, for eksempel ved å røre opp hat eller vold, og om klageren med henvisning til ytringsfriheten i artikkel 10 deltar i en aktivitet eller utfører handlinger rettet mot ødeleggelsen av rettighetene og frihetene som er nedfelt i konvensjonen. Samtidig understreket domstolen at artikkel 17 kun skal reserveres til de eksepsjonelle tilfeller. ¹³Ibid. avs. 38. EMD kom til at behandlingen nasjonale myndigheter hadde gjort var i tråd med vilkårene for å gjøre inngrep i ytringsfriheten etter EMK artikkel 10 nr. 2. Ytringsfriheten til fotballspilleren var derfor ikke krenket.

Særlig om idrettens egne regler for ytringer

I idretten gjelder egne regler som får betydning for ytringsklimaet i idretten. Norges idrettsforbund har egne skjønnsmessige regler som kan ramme ytringer.¹⁴nifs-lov-160321.pdf (idrettsforbundet.no) NIF-loven § 11-4 har flere bestemmelser som kan ramme ytringer som er ansett ulovlige i idretten. Bestemmelsens bokstav b omfatter bl.a. seksuell trakassering og uredelig eller uhøvisk opptreden, bokstav e uriktige eller villedende opplysninger, bokstav i diskriminerende eller hatefulle ytringer og bokstav j skade på idrettsarbeidet eller idrettens anseelse. Idrettens domsorganer har slått fast at disse reglene skal tolkes innskrenkende i lys av ytringsfriheten.¹⁵ NFA-2014-6 og NIFD-2013-25/26 s. 9. NIF-lovens bestemmelse om hatefulle ytringer har langt på vei samme innhold som den i straffeloven, og ifølge lovforslagets begrunnelse skal det ha samme innhold som tilsvarende begreper i straffeloven.¹⁶Se saksdokumenter til Idrettstinget 2021, forslag 17.30 på s. 67–68. Diskriminerende eller hatefulle ytringer knyttet til andre diskrimineringsgrunnlag enn de som er listet opp i ny bokstav i, kan fortsatt gi grunnlag for straff etter bokstav b og j. Samtidig er det er noen forskjeller i ordlyden i NIF-loven og straffeloven som gir førstnevnte et videre nedslagsfelt, blant annet er kjønn inntatt som diskrimineringsgrunnlag i NIF-loven § 4-11.

Som ved tolkning av ytringer ellers, kan kontekst også være relevant på ulike idrettsarenaer.¹⁷Et interessant tilfelle i denne sammenheng er en sak fra Danmarks Østre Landsret, inntatt i «U 2007.1468 Ø». Slike saker har ikke noen betydning for norsk rettstilstand, men kan være interessante sammenlikningsgrunnlag. Sakens bakgrunn var at ordene «negersvin», «negerbolle» og «sorte svin» ble brukt om en motspiller i en fotballkamp. Retten fant at ytringen var omfattet av den danske straffebestemmelsen om hatefulle ytringer. Retten uttalte at ytringer rettet mot enkeltpersoner kan rammes av bestemmelsen, der uttalelsen samtidig er rettet mot den gruppe som personen tilhører. Domstolen fant at det var tilfellet i saken. Avgjørelsen har imidlertid blitt kritisert, og det er hevdet at ytringen ikke var omfattet av straffebestemmelsen fordi ytringen, utfra sammenhengen den var fremsatt i, ikke kunne tolkes slik at den kunne «generaliseres ud på den relevante gruppe (…)», se Trine Baumback, Strafferet og menneskeret, 1. utg. (2014) s. 569-570. Fordi idretten er internasjonal, kan det også oppstå uenigheter om hvordan ord skal tolkes og forstås. Et eksempel på dette er da Manchester United-spiller Edinson Cavani i desember 2020 ble straffet av det engelske fotballforbundet for en kommentar i sosiale medier.  Cavani hadde takket en venn for en kampgratulasjon med «Gracias Negrito». Cavani slettet kommentaren etter kort tid da han ble kjent med at den kunne bli tatt ille opp. Det engelske fotballforbundet (FA) mente likevel at kommentaren var «insulting, abusive, improper and brought the game into disrepute» og en «aggravated breach» fordi den viste til hudfarge. Straffen ble kritisert av flere for å være unyansert og ikke ta hensyn til kontekst og intensjon, blant annet fordi «Negrito» ble anført være et vanlig uttrykk blant venner i Latin-Amerika.

Et annet internasjonalt eksempel på en ytringsfrihetsgrense i idretten er den internasjonale olympiske komités regel 50 («rule 50») som slår fast at det ikke er lov med politisk budskap på olympiske arenaer eller under seremonier. Formålet med bestemmelsen er å beskytte sporten og de olympiske lekers nøytralitet. Samtidig, er regelen omdiskutert, og har vært det helt siden sprinterne John Carlos og Tommie Smith ble utvist fra OL i 1968 etter å ha hevet knyttneven under medaljeseremonien til støtte for den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen.

Et tredje eksempel på en internasjonal ytringsgrense er FIFAs utstyrsreglement som forbyr visning av politiske, religiøse eller personlige meldinger på drakter mv. Regelen kom i fokus i forbindelse med det norske herrelandslagets t-skjorte-markering for menneskerettigheter i starten av kvaliken til fotball-VM i Qatar. Markeringen ble deretter fulgt opp av blant annet det tyske landslaget.

Manglende åpenhet i rettsprosesser

Et sideliggende tema knyttet til ytringskulturen i idretten gjelder åpenhet og offentlighet i rettsprosser. Dette var tema i Mutu og Pechstein v. Sveits, en sak som gikk for den EMD.¹⁸Mutu og Pechtein v. Sveits, saksnr:40575/10 og 67474/10. Adrian Mutu og Claudia Pechstein ble ilagt reaksjoner på bakgrunn av at de begge hadde testet positivt i dopingkontroll. Begge mente behandlingen de fikk i  idrettens voldgifsdomstol – CAS ikke var i tråd med rettighetene etter EMK artikkel 6. Pechtein hadde blant annet klaget over at høringen ikke var offentlig, og at det medførte at høringen ikke ble gjennomført på en objektiv måte.¹⁹Ibid. avs. 173-174. EMD kom til at mangelen på offentligheten under rettergang i CAS var et brudd på klagerens rettigheter etter EMK artikkel 6.²⁰Ibid avs. 183. Etter EMDs avgjørelse har CAS’ regler blitt endret til å åpne for offentlige høringer dersom en part ønsker det og det er tale om en sak av disiplinær karakter.²¹Se nr. 57 i CAS-regelverket. Tilgjengelig her: Code: Procedural Rules – Tribunal Arbitral du Sport / Court of Arbitration for Sport (tas-cas.org)I Norge er forhandlingene for NIFs domsorganer i utgangspunktet offentlige. Det samme er rettsavgjørelsene.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) anser kunstnerisk ytringsfrihet som fundamentalt for opprettholdelsen av demokratiske samfunn.

Hvilken beskyttelse har musikalske ytringer?

Det å uttrykke seg gjennom musikk er en ytringsform som er dekket av ytringsfriheten.¹Ytringsfriheten følger av Grunnloven § 100. Videre følger den av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 19. Både SP og EMK gjelder som norsk lov og skal ved motstrid ha forrang foran norsk lov, jf. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) § 2 jf. 3. Ytringsfrihetens tre begrunnelser – sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse – kan realiseres gjennom musikk. I EMD sine dommer anses kunst generelt, og musikk spesielt, som en grunnleggende betingelse for demokratiets fremgang og for individets selvrealisering. Også virkemidlene, formen og tilgjengeliggjøringen av musikken er vernet av EMK artikkel 10.²Se for eksempel EMDs dom Vereinigung Bildender Künstler v. Østerrike (68354/01) avsnitt 33. I en dom fra 1998 uttalte EMD at de som skaper, fremfører, distribuerer eller stiller ut kunstverk bidrar til utveksling av ideer og meninger som er avgjørende for et demokratisk samfunn. Staten har dermed plikt til ikke å gripe urimelig inn i ytringsfriheten.³Emds dom Müller and Others v. Sveits (10737/84). For musikere betyr ytringsfrihet frihet til å spille musikk privat og offentlig, frihet til å lage konserter og frihet til å gi ut plater, uavhengig av budskapet. Musikk kan være et virkemiddel for å utrykke seg religiøst, politisk, moralsk eller om andre temaer. I tillegg til det litterære gjennom teksten, kan melodien i seg selv appellere til følelsene våre og fremme budskapet. Musikken har dessuten en viktig rolle for å sikre retten til å utrykke sin egen kultur som er beskyttet av konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. Selv om en tekst eller melodi ikke har en utrykt mening, er selve adgangen til å spille musikk vernet av SP artikkel 27 retten til kulturliv.

Ytringsfrihet i musikk er ikke absolutt

Som ytringsfrihet generelt er heller ikke ytringsfriheten i musikk absolutt. Den må avveies mot for eksempel personvern, opphavsrett eller andre samfunnsmessige interesser. Artister kan derfor, som alle andre, måtte stå til ansvar for ytringene sine i etterkant av at de har blitt fremført.⁴Grunnloven § 100 fjerde ledd oppstiller et nærmest absolutt forbud mot forhåndssensur av ytringer. Bestemmelsen lyder «Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter». Det går derfor også en grense for musikere. Men enhver begrensning må vurderes grundig. Straffebestemmelsen om hatefulle ytringer utgjør for eksempel en begrensning av ytringsfriheten, og vil også gjelde for artister. Et annet eksempel hvor retten til ytringsfrihet må avveies mot andre interesser er straffeloven § 156. Bestemmelsen verner offentlig myndighetsutøvelse og rammer den som med skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenesteperson under eller på grunn av tjenesten.

Ytringsfriheten i musikken kan dessuten havne i et spenningsforhold til opphavsretten. Opphavsretten omfattes dels av EMK protokoll 1 artikkel 1, som verner retten til eiendom. EMD har fastslått at denne bestemmelsen også får anvendelse på immaterielle rettigheter.⁵Se for eksempel EMDs dom i Balan v. Moldova Opphavsretten skal i prinsippet stimulere til ytringer, ikke begrense dem. Det kan likevel oppstå et motsetningsforhold hvor retten til ytringsfrihet må avveies opp mot opphavsretten. I EMDs dom Neij og Kolmsoppi var spørsmålet om straffesanksjoner mot innehaverne av filtjenesten Pirate Bay stred mot EMK artikkel 10. Domstolen bekreftet at immaterielle rettigheter er beskyttet av EMK P1-1, og uttalte at ulovlig distribusjon av musikk var tungtveiende hensyn til å begrense ytringsfriheten. Domstolen konkluderte dermed med at straffesanksjonene mot Pirate Bay ikke var i strid med EMK artikkel 10.

Hvordan skal musikk tolkes?

Ved avgjørelsen av om en ytring er straffbar eller skal begrenses på andre måter, må ytringen tolkes for å fastlegge dens meningsinnhold. I denne tolkningsprosessen kan konteksten ha avgjørende betydning for hvilket meningsinnhold som formidles. Som annen kunst, er musikk ofte nettopp preget av mange tolkningsmuligheter.

I mange tilfeller kan det være utfordrende å tolke om musikken og teksten er ironisk ment, om det er en reell trussel eller har en annen betydning. Marcus Møll Kabelo Mosele (Kamelen) ropte «fuck politi» og liknende fra scenen under en konsert. Under konserten var det to polititjenestemenn som befant seg i lokalet. Lagmannsretten frikjente Kamelen fordi det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at han ønsket å forulempe tjenestemennene ved å rope «fuck politi»⁶LA-2021-21305 Lagmannsretten trakk blant annet inn i vurderingen at ropene «var en del av hans vanlige show, og som han brukte som allment utrykk av misbilligelse mot politiet og andre offentlige myndighetsorganer». Lagmannsretten tok dermed ikke konkret stilling til om utsagnet falt inn under Kamelens ytringsfrihet som kunstner, men frifant artisten på grunnlaget av manglende forsett.

Fordi ytringer skal tolkes i konteksten de har blitt fremsatt i, vil det ved tolkning av utsagn fra rap-artister være relevant å trekke inn foranledningen til ytringen, stedet det blir fremsatt på, men også særegenheten til musikksjangeren. Utrykket «fuck the police» er for eksempel et mye brukt refreng innen rap/hip-hop-sjangeren. Høyesterett har på generelt grunnlag avklart at det går et viktig skille mellom kritikk av et emne og angrep på personer når det gjelder hatefulle ytringer.⁷HR-2020-184-A Dette vil også kunne gjelde for andre straffebestemmelser som straffeloven § 156 annet ledd som handler om forulemping av offentlig tjenesteperson. Noen ganger kan det imidlertid være krevende å avgjøre hvorvidt en ytring kan ses på som det ene eller det andre, og det kan være flytende overganger som gjør vurderingen vanskelig.

Særlig om sensur

Det er mange artister i verden som opplever å bli sensurert. I Norge har vi et nærmest absolutt forbud mot forhåndssensur. Dette betyr at et eventuelt straffansvar, erstatningsansvar eller andre sanksjoner for en ytring først kommer på tale etter at en ytring har blitt fremsatt. I andre autoritære stater kan myndighetene gå svært langt i å undertrykke sine kritikere og meningsmotstandere. Undersøkelser gjort av den internasjonale organisasjonen Freemuse viser at musikere er den mest utsatte kunstnergruppen. Blant artister er det musikere som i størst grad blir målrettet begrenset og sensurert, forfulgt og drept i verden. Ifølge Freemuse sin rapport ble elleve kunstnere drept i 2020. Det er i tillegg antatt at det er store mørketall.⁸https://freemuse.org/news/the-state-of-artistic-freedom-2021/

Spotify har innført regelverk som gjør det mulig å fjerne artister og enkeltlåter fra tjenesten. Selskapet har utviklet overvåkingsverktøyet Audio Watch for å kunne håndheve reglene og oppfordrer også brukerne til å melde inn regelbrudd. Regelverket rammer sanger som oppfordrer til hat og vold mot grupper, enkeltpersoner på bakgrunn av rase, kjønn og seksuell orientering m.m. Dette reiser spørsmål om musikksensur bør forvaltes av store teknologiske selskaper. Innvendingene kan dreie seg om manglende åpenhet om hvordan slike algoritmer fungerer. Dessuten drives ikke private selskaper av demokratiske prinsipper, men av kommersielle betingelser. Disse diskusjonene har handlet om selskaper som Twitter, Facebook og andre sosiale medier. Men også i musikkbransjen er det en risiko for at store selskaper blir premissleverandører for hvilken musikk som får slippe til offentligheten. Dette kan være uheldig for ytringsfriheten hvor formålet nettopp er at flest mulige ideer og ytringer slippes til og brytes mot hverandre.

Musikkens verdi ligger i at den er fri

«Kunstnerisk frihet er ikke luksus, men en nødvendighet – en avgjørende faktor av det å være menneske og en fundamental menneskerett, som gjør det mulig for oss å utvikle og uttrykke oss som mennesker» sa FNs første Spesialrapportør for kulturelle rettigheter, Farida Shaheed i 2013.

På 60- og 70-tallet var folkrock og deler av punken de sjangerne som inneholdt tekster om samtiden, urettferdighet og politikk. I dag får hip hop-sjangeren særlig oppmerksomhet for å kritisere myndighetsorganer og urettferdighet i samfunnet.

En rekke artister gjennom tidene har laget musikk som har tatt opp viktige og kontroversielle temaer i samtiden – som da John Lennon sang Imagine, U2 sin Sunday, Bloody Sunday eller Get up, Stand up med Bob Marley & The Wailers, NENAs 99 luftballonger, eller The Clash med London Calling.⁹Låta som forandret verden er et samarbeid mellom Øyafestivalen og Nobels fredssenter. Nesten hele Bob Dylans karrière, og protestmusikk mot krig på 70-tallet er andre gode eksempler på hvordan artister bruker ytringsfriheten for å utrykke seg om samtiden og urettferdighet i samfunnet. En av det 20. århundrets store komponister, russeren Dmitrij Sjostakovitsj skrev et musikalsk portrett av Josef Stalin i andresatsen i sin tiende symfoni. Denne satsen er ikke ansett for å være vakker, som viser hvordan budskapet kan nås frem gjennom melodien alene.¹⁰Podcast: Hvorfor blir musikk sensurert?   Pål Moddi Knutsen fra Senja har reist verden rundt for å dokumentere personer som er sensurert for sine tekster. Gjennom sitt prosjekt har han hentet fram sanger som har blitt forbudt av myndighetene i tolv ulike land.

Musikk spiller er verdifullt for mange og påvirker våre følelser. Den nye digitale hverdagen har gjort musikk mer tilgjengelig for oss. Videre åpner teknologien for at flere musikere får mulighet til å nå frem med sin musikk. Musikken kan gjennom sitt budskap sikre samfunnets dannelse og en opplyst offentlighet. Ytringsfrihet i musikken er dermed en naturlig og viktig del av et demokratisk og fritt samfunn.

Kunst – bilder, ord, musikk og andre former – er måter å ytre seg på som kan gi andre innsikter enn de ikke-kunstneriske ytringene. Men hvordan står det til med den kunstneriske ytringsfriheten i Norge? Blir også den påvirket av ny teknologi? Til det bedre eller verre? I denne episoden diskuterer NIMs direktør Adele Matheson Mestad og spesialrådgiver Anine Kierulf musikk, ytringsfrihet og ikke minst battle-rap med Magdi fra Karpe. Det siste er jo litt av en kunst!

Podkasten kan høres på de fleste tjenester for podkast bl.a. på Spotify under:

Podkasten er produsert av Rollo Live for NIM.