Side 45 – Norges institusjon for menneskerettigheter

NIMs mandat og samarbeid med Stortingets presidentskap

NIM-B-2021-016

Brev til Stortingets presidentskap fra NIM (pdf) 223.66 KB

NIM har sendt brev til det nye presidentskapet på Stortinget, i forbindelse med åpningen av det nye Stortinget for perioden 2021 – 2025. NIM gir informasjon om vårt mandat og en oversikt over hvordan vi kan yte bistand. I tillegg fremmes det noen merknader knyttet til NIMs adgang til å avgi særskilte meldinger til Stortinget.

Forslag til regulering av «konverteringsterapi»

NIM-H-2021-043

NIMs høringsuttalelse - forslag til regulering av konverteringsterapi (pdf) 454.46 KB

Til: Kultur- og likestillingsdepartementet

NIM mener at departementets forslag til forbud mot «konverteringsterapi» er innenfor rammene av Norges menneskerettslige forpliktelser. Vi mener også at menneskerettighetene gir rom for å gå noe lengre enn forslaget legger opp til.

NIM har avgitt høringsuttalelse til Kulturdepartementets forslag til regulering av «konverteringsterapi». Denne artikkelen oppsummerer de mest sentrale punktene i vår høringsuttalelse.

Et sentralt siktemål med forslaget er å sikre lhbt-personers rett og frihet til å bevare sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet og å verne personer i denne gruppen mot handlinger som kan være skadelig for deres psykiske helse, gjennom et forbud mot «konverteringsterapi».

Overordnet mener NIM at Kulturdepartementet har lagt et godt grunnlag for det videre arbeidet med et forbud mot «konverteringsterapi». Justis- og beredskapsdepartementets Lovavdeling har avgitt en grundig uttalelse om forholdet til Norges menneskerettslige forpliktelser.

Vi ønsker likevel å supplere og presisere gjennomgangen av de menneskerettslige sidene på noen punkter, slik at departementet har best mulig grunnlag for det videre arbeidet med utformingen av et forbud.

Sakens menneskerettslige sider

Forslaget reiser mange menneskerettslige spørsmål og rører ved en rekke menneskerettigheter. Blant dem er retten til privatliv, ytringsfriheten og religionsfriheten. Disse rettighetene er ikke absolutte, og må ofte balanseres mot hverandre og opp mot tungtveiende samfunnshensyn, for eksempel hensynet til å verne den enkeltes fysiske og psykiske helse og å verne grupper i samfunnet som er særlig utsatt mot diskriminering og vold.

Sentralt i vårt høringssvar har vært om det foreslåtte forbudet utgjør et forholdsmessig inngrep i privatlivet, ytringsfriheten og religionsfriheten, og hvor stort menneskerettslig handlingsrom myndighetene har til å utforme et slikt forbud.

NIMs vurdering av forslaget

Oppsummert er NIM enig i Lovavdelingens vurdering om at det skisserte straffebudet som går ut på et absolutt forbud mot «konverteringsterapi» overfor personer under 18 år er innenfor de menneskerettslige rammene. Vi er også enig i at departementets forslag om et forbud overfor voksne med en utilbørlighetsbegrensning ligger innenfor rammene av våre menneskerettslige forpliktelser.

Vi mener imidlertid at menneskerettighetene gir rom for å gå noe lengre i å forby «konverteringsterapi» for personer over 18 år, og foreslår et alternativt straffebud som på noen punkter går lenger enn departementets forslag.

NIMs øvrige innspill og anbefalinger kan oppsummeres slik:

Legaldefinisjonen av «konverteringsterapi» bør presiseres noe. Til overveielse kan det blant annet vurderes å innta et tillegg i lovens legaldefinisjon om at «konverteringsterapien må rette seg mot en eller flere bestemte personer.»
Et forbud mot å utføre «konverteringsterapi» uten samtykke bør fremgå av lovteksten.
I en proposisjon bør departementet angi tydeligere og mer inngående rammene og innholdet i utilbørlighetsvurderingen i utkastet til straffeloven ny § 267 a bokstav b, med henblikk på menneskerettighetene.
Et straffebud mot «konverteringsterapi» bør ta høyde for hvordan myndighetene ved utøvelse av skjønn – typisk gjennom en rettsstridsreservasjon eller utilbørlighetsbegrensning – skal sørge for at det ikke gjøres et uforholdsmessig inngrep i menneskerettighetene. Det vil i sin tur sikre individenes forutberegnelighet.
Departementet bør redegjøre nærmere for om menneskerettighetene åpner for at det kan utformes et straffebud overfor den som utøver «konverteringsterapi» overfor voksne som har samtykket til det der behandlingen medfører skade eller fare for skade.
Forholdet til reglene om medvirkning og forsøk på medvirkning bør adresseres ytterligere i en eventuell proposisjon.
Forholdet til reglene om foretaksstraff bør adresseres i en eventuell proposisjon.
Det straffesanksjonerte forbudet mot konverteringsterapi, må ikke komme istedenfor eller bli en hvilepute for iverksettelsen av andre tiltak som kan forebygge eller hjelpe personer som har vært utsatt for «konverteringsterapi».
Det bør utvikles mer forskningsbasert kunnskap om omfanget av, formene for, og skadefølgene av «konverteringsterapi» slik det praktiseres i Norge.

Hele NIMs høringsuttalelse kan leses her.

Likestillings- og diskrimineringsombudet skal kartlegge diskriminering og rasisme mot tilreisende EU-borgere i Oslo

I norske byer oppholder det seg til enhver tid tilreisende EU-borgere som opplever diskriminering og rasisme og som oppholder seg i Norge i kortere perioder. Mange av dem er fra Romania, og en betydelig gruppe identifiserer seg som romer.¹ Det er begrenset forskning på denne gruppen EU-borgere i Norge, men den forskningen som foreligger viser at tilreisende utsettes for negative handlinger, ekskludering og at motvilje mot gruppen er høy.² EU har lenge understreket behovet for bedre inkludering av romer i Europa, men den generelle fremgangen har vært begrenset.

I romsk-nettverket fortelles det om tilreisende romers opplevelser av hets, urimelig forskjellsbehandling og vold. Nettverket koordineres av NIM og Kirkens Bymisjon og består av en rekke institusjoner og aktører som jobber med norske og tilreisende romer i Norge.

I lys av dette har LDO utformet en undersøkelse for å gi tilreisende EU-borgere mulighet til å melde om hva de opplever og gi ombudet og nettverket et utgangspunkt for videre arbeid. NIM har gitt innspill til utformingen av undersøkelsen.

Undersøkelsen er anonym, og vil ligge ute til mars 2022. Teksten er tilgjengelig på norsk, engelsk og rumensk. På den rumenske siden finner du også teksten på romanes.

For mer informasjon om undersøkelsen se: LDO – Spørreundersøkelse – opplevelser som tilreisende EU-borger i Oslo

Høyesterett: Vindkraftutbyggingen på Fosen krenker urfolks menneskerettigheter

I en nylig avsagt dom har Høyesterett i storkammer kommet til at to av vindkraftutbyggingene på Fosen, Storheia og Roan, krenker samenes rett til å utøve sin kultur og er brudd på SP artikkel 27.

Les hele dommen her.

Historisk avgjørelse

Det er en historisk avgjørelse, som ligger an til å få betydning for lignende saker fremover. Det første gang en så stor utbygging i tradisjonelle samiske områder vært behandlet i Høyesterett, og det er første gang berørte samiske parter vinner fram i en inngrepssak i Høyesterett gjennom å vise til menneskerettighetene.

Høyesterett gir nye og viktige presiseringer av hvordan retten til kulturutøvelse (i dette tilfellet tradisjonell næringsutøvelse) skal legges til grunn i norsk rett i inngrepssaker. Tidligere har Høyesterett sagt at det skal «en god del til», før inngrep blir så alvorlige at SP 27 blir krenket, uten at dette har vært konkretisert. I denne saken presiserer Høyesterett at det vil foreligge en krenkelse dersom inngrepet fører til vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse.

Høyesteretts konklusjon er at myndighetenes konsesjonsvedtak er ugyldig. Dette fordi utbyggingene på Roan og Storheia, sammen med den samlede effekten av andre tidligere og planlagte utbygginger i området vil ha vesentlige negative konsekvenser på reineiernes mulighet til å utøve sin kultur, og da vil reineiernes rettigheter være krenket hvis det ikke settes inn avbøtende tiltak som gjør at de negative effektene opphører. Kompenserende tiltak i form av vinterforing, slik lagmannsretten tidligere vurderte saken, var ifølge Høyesterett ikke tilstrekkelig.

To andre viktige vurderingstemaer var reindriftens mulighet til å fortsette med næringsutøvelse, og den særlige sårbarheten i sørsamisk kultur.

Høyesterett legger til grunn at SP artikkel 27 i utgangspunktet ikke åpner for forholdsmessighetsvurderinger hvor andre samfunnsinteresser veies mot minoritetens interesser. Det kan likevel foretas en avveining hvis rettighetene etter SP artikkel 27 står mot andre grunnleggende rettigheter, som retten til miljø. Men i dette tilfellet var det ikke tale om en kollisjon mellom to grunnleggende rettigheter, fordi det før utbyggingen fantes andre utbyggingsalternativer som kunne ivaretatt miljøhensynet på en annen måte.

Hva Høyesteretts dom vil bety i praksis er så langt usikkert. Konsesjonsvedtaket er ugyldig, og menneskerettighetsbruddet kan sies å bestå så lenge som de negative effektene for reindriften er der. Saken viser at både utbygger og myndigheter tar en risiko når vindmøllene står ferdigbygget i full drift, før konsesjonens gyldighet er endelig avgjort i rettssystemet.

Forslag til endringer i utlendingsloven og ny forskrift (statlig tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak)

NIM-H-2021-042

NIMs høringsuttalelse - forslag til endringer i utlendingsloven og ny forskrift (statlig tilsyn med omsorgen for enslige mindreå (pdf) 240.05 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM har avgitt høringsuttalelse om forslag til endringer i utlendingsloven og ny forskrift (statlig tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak). Løsningen lovgiver har valgt innebærer at barn som bor på asylmottak får et mer begrenset omsorgstilbud enn de barna som barnevernsmyndighetene har omsorgen for. Vi mener dette øker behovet for et godt tilsyn, og gir anbefalinger om hvordan tilsynet kan sikres.

Gjennomføring av tilgjengelighetsdirektivet (direktiv (EU) 2019/882)

NIM-H-2021-041

høringssvar tilgjengelighetsdirektiv NIM (pdf) 212.38 KB

Til: Kultur- og likestillingsdepartementet

NIM har levert høringsuttalelse om gjennomføring i norsk rett av EUs tilgjengelighetsdirektiv. NIM etterspør en nærmere menneskerettslig vurdering av direktivets virkninger på gjennomføringen av bestemmelser i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD).

Forlengelse av midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv.

NIM-H-2021-040

NIMs høringsuttalelse om forlengelse av midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket (pdf) 170.98 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM har avgitt høringsuttalelse om forlengelse av midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. Rimelig forutberegnelighet om når retten kan anvende regelverket som utfyller, supplerer og fraviker de alminnelige reglene har vesentlig betydning for den enkelte. NIM mener adgangen til å anvende regelverket i den midlertidige loven bør rammes inn mer presist enn det departementet skisserer og redegjør for noen mulige måter å gjøre det på.

Dialog om menneskerettslige vurderinger i forbindelse med tiltak som kan føre til klimagassutslipp

NIM-B-2021-015

Brev til OED fra NIM - dialog om menneskerettslige vurderinger i forbindelse med tiltak som kan føre til klimagassutslipp (pdf) 244.99 KB

Til: Olje- og energidepartementet

Brev fra NIM til OED om dialog om menneskerettslige vurderinger i forbindelse med tiltak som kan føre til klimagassutslipp.

Forslag til forlengelse av midlertidig koronalov for barnevernet og fylkesnemnda

NIM-H-2021-039

Nims høringsuttalelse - midlertidig koronalov for barnevernet og fylkesnemnda (pdf) 201.87 KB

Til: Barne- og familiedepartementet

NIM har avgitt høringssvar om forlengelse av midlertidig koronalov for barnevernet og fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. NIM hadde enkelte kommentarer til begrunnelsen for forlengelsen. NIM mente også at departementet ved en forlengelse av loven kan vurdere å gi føringer i forarbeidene som strammer inn adgangen til bruk av reglene, og ba også om at departementet vurderer særskilt hvilken betydning det skal ha hvorvidt covid-19 utgjør en allmennfarlig smittsom sykdom etter definisjonen i smittevernloven.

To nye barnevernssaker fra EMD – ingen krenkelser av EMK

En ny dom som frifinner Norge og en ny avvisningsavgjørelse fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), som begge omhandlet barnevern, ble publisert i dag.

Norge var klaget inn for brudd på EMK artikkel 8 om retten til familieliv, knyttet til barnevernstiltak. Begge avgjørelsene er behandlet i komité, som innebærer en forenklet prosedyre sammenliknet med behandling i kammer. Domstolen har varslet at de resterende barnevernssakene mot Norge vil avgjøres i komité, ettersom rettssetningene nå anses etablerte.

O.S. mot Norge

I den frifinnende dommen, O.S. mot Norge, var klageren en kvinne som hadde to barn som barnevernet hadde overtatt omsorgen for. Bakgrunnen var påstander om vold, både mot det ene barnet, men også det at barna var vitne til morens og stefarens vold mot hverandre. Det ble lagt til grunn at barna kom til å være lenge i fosterhjem, og samvær ble satt til fire ganger i året. EMD vurderte for det første de prosessuelle sidene i saken, og fant at klageren var tilstrekkelig involvert i beslutningsprosessen når saken kom til lagmannsretten, og at det heller ikke var andre prosessuelle feil. I vurderingen av de nasjonale domstolenes grunner til å opprettholde omsorgsovertakelsen, viste domstolen til at lagmannsretten hadde funnet det klart at barna ble vitne til vold mot moren og at han ødela ting i hjemmet, noe som hadde gjort omsorgssituasjonen uakseptabel, samt at det eldste barnet var fast i sin mening om at hun ikke ville returneres til moren og stefaren. EMD uttalte at den ikke hadde grunnlag for å mene at ikke dette var relevante og tilstrekkelige grunner til omsorgsovertakelse. I spørsmålet om samvær viste domstolen til at dette spørsmålet ikke var spesifikt anket over i klagerens anke over lagmannsrettens dom til Høyesterett. Domstolen fant derfor ikke krenkelse av EMK artikkel 8.

E.M. og T.A. mot Norge

I avvisningsavgjørelsen, E.M. og T.A. mot Norge, var klagerne et foreldrepar som hadde blitt fratatt omsorgen for sitt barn mens de søkte asyl i Norge. Foreldrenes asylsøknader ble senere avslått, og de ble begge straffedømte for ulike forhold. Foreldrene forlot Norge og bosatte seg etter hvert i Tyskland. I saken for EMD var det tingrettens dom som opprettholdt omsorgsovertakelsen som ble vurdert, da saken ikke slapp inn til videre anke. I vurderingen av de prosessuelle sidene av saken fant EMD ikke grunnlag for å kritisere at det ikke ble oppnevnt sakkyndig for å vurdere foreldrenes omsorgsevne. I vurderingen av tingrettens grunner til å opprettholde omsorgsovertakelsen viste EMD til at nasjonale myndigheter har en vid skjønnsmargin i vurderingen av behovet for omsorgsovertakelser, og at domstolen ikke hadde grunnlag for å sette til side tingrettens vurdering av at foreldrene ikke hadde evne til å gi barnet den omsorgen det trengte i sin situasjon, og at det ville være skadelig for barnet å flyttes ut av fosterhjemmet. Domstolen fant derfor at klagen var åpenbart grunnløs, og måtte avvises.

EMD har så langt kommunisert 43 saker om barnevern mot Norge. Det er nå avsagt dom i 13 av sakene, hvor Norge er felt i 11 av disse. I tillegg kommer en del avvisningsavgjørelser.

NIMs publiserte i desember 2020 en rapport om barnevernssakene mot Norge. Den finner du her:

Hvorfor dømmes Norge i EMD? En statusrapport om barnevernsfeltet