Side 43 – Norges institusjon for menneskerettigheter

Ukraina-krisen – hva gjøres internasjonalt?

Russlands invasjon av Ukraina har allerede ført til omfattende tap av sivile liv. Eksakte tall finnes ikke, men FNs høykommissær for menneskerettigheter melder om 136 sivile dødsfall siden invasjonen startet. Av disse var 13 barn. Situasjonen er uoversiktlig, og det er trolig store mørketall.

Væpnet konflikt er av de aller største truslene mot menneskerettighetene. Retten til liv og retten til å ikke utsettes for tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling er særlig under press. Barn, personer med funksjonsnedsettelser og andre sårbare grupper er spesielt utsatt.

Midlertidig forføyning fra EMD

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) avsa i går en avgjørelse mot Russland, en såkalt midlertidig forføyning. En midlertidig forføyning er en rask og midlertidig avgjørelse i et omstridt rettsforhold. EMD ber i forføyningen om at Russland avstår fra militære angrep på sivile og sivile mål, inkludert boliger, utrykningskjøretøy, skoler og sykehus. De ber også om at Russland umiddelbart ivaretar sikkerheten til medisinske institusjoner, utrykningskjøretøy og personell i områder under angrep av russiske tropper. EMD understreker at invasjonen innebærer en reell og vedvarende risiko for alvorlige brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen, spesielt retten til liv, forbudet mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling, og retten til privatliv. Russiske myndigheter bes om å gi domstolen tilbakemelding på tiltak de iverksetter for å beskytte konvensjonsrettighetene så snart som mulig.

Klager til domstolene i Haag

Den internasjonale domstolen

Den internasjonale domstolen (ICJ) har mottatt en klage med en begjæring om midlertidig forføyning fra Ukraina. ICJ er en domstol opprettet i medhold av FN-pakten i 1945, og har sete i Haag.

Ukraina innleder begjæringen med å tilbakevise at Russlands begrunnelse for invasjonen, som var at det skal ha foregått folkemord i områdene Luhansk og Donetsk. Ukraina fremholder videre at Russland planlegger folkemord i Ukraina, og at de bevisst dreper og påfører alvorlig skade på ukrainere i strid med folkemordkonvensjonens artikkel 2. De ber derfor om at ICJ tar begjæringen til følge for å forhindre uopprettelig skade og for å unngå en forverring av konflikten. ICJ skal avholde høringer i saken den 7. og 8. mars, som kan følges på domstolens nettsider.

Nettsidene til Den internasjonale domstolen i Haag.

Den Internasjonale straffedomstolen

Også den Internasjonale straffedomstolen (ICC) har mottatt en begjæring i Ukraina-konflikten. ICC ble etablert i medhold av Roma-vedtektene i 2002 for å straffeforfølge mennesker for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Også ICC har sete i Haag. Flere land, inkludert Norge, sendte en begjæring til ICC hvor de ber om at det iverksettes etterforskning av om det har forekommet krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Ukraina fra 2013 og fremover.

I en pressemelding har aktor i ICC uttalt at det er rimelig grunn til å tro at rettsstridige handlinger som kan behandles av ICC har funnet sted i Ukraina, og at det derfor innledes etterforsking. Ukraina har ikke ratifisert Roma-vedtektene, men har valgt å akseptere domstolens jurisdiksjon hva gjelder krigsforbrytelser, forbrytelser mot neneskeheten og folkemord. Ukraina har ikke gitt domstolen jurisdiksjon i forhold til aggresjonsforbrytelsen, som ble lagt til i ICC-statuttene i 2018.

Les pressemeldingen fra aktor i ICC her.

NIMs arbeid vedrørende Ukraina-konflikten

NIM følger situasjonen nøye, og har gjennom det europeiske nettverket for menneskerettsinstitusjoner (ENNHRI) sendt et brev til Ukrainas parlamentariske ombudsmann for menneskerettigheter.

Les brevet her.

Onsdag 2. mars publiserte ENNHRI også en uttalelse som oppfordrer til umiddelbar stans i det væpnede angrepet på Ukraina, og til å implementere den midlertidige forføyningen fra EMD. ENNHRI er bekymret for sikkerheten til den Ukrainske parlamentariske ombudsmannen, de ansatte, og alle individer berørt av konflikten. ENNHRI ber om at alle Europarådets medlemsstater utviser solidaritet med Ukraina og yter humanitær bistand, gir en trygg havn for flyktninger, og samarbeider med europeiske menneskerettsinstitusjoner i arbeidet.

Uttalelsen fra ENNHRI kan leses her.

NIM støtter uttalelsen og vil igjen uttrykke vår solidaritet med Ukrainas parlamentariske ombudsmann og det ukrainske folk.

Stortinget sier nei til å la norske barn klage til FN

– Det er uheldig at Stortinget enda en gang ligger an til å si nei til barns klagerett til FN. Norge burde vært et foregangsland for rettighetsvernet til barn, sier direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad.

Et representantforslag om å gi barn i Norge klagerett til FNs barnekomité når de opplever brudd på barnekonvensjonen er til behandling i Stortinget. Innstillingen fra Utenriks- og forsvarskomiteen viser at det ikke er flertall for forslaget. Bare partiene som fremmet forslaget – Venstre, Rødt og SV – støtter forslaget i komitéinnstillingen.

– Dette var skuffende. Norge har i årevis vært kjent som en forkjemper for barns rettigheter internasjonalt. Nå er det 48 stater som har sluttet seg til denne ordningen, men Norge er ikke en av dem, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Hun forklarer at Norge har både ratifisert og gjennomført konvensjonen med forrang i norsk rett, og er dermed fullt ut bundet av konvensjonsvernet. Men forrige gang forslaget om tilslutningen til klageordningen ble behandlet av Stortinget, hadde ikke barnekomiteen behandlet noen klagesaker, og at det derfor var usikkerhet om ordningen som gjorde at det ikke ble flertall.

– Men nå vet vi jo mye mer. NIM har gjennomgått alle klagesakene fra komiteen, og vi kan ikke se at komiteens tolkninger innskrenker handlingsrommet til statene utover det som jo følger av konvensjonsvernet, som altså er gjeldende rett i Norge. Komiteen legger for eksempel stor vekt på at myndighetene alltid må vurdere barnets beste som et grunnleggende hensyn. Akkurat dette har også vår egen Høyesterett vært opptatt av, i likhet med sentrale myndigheter.

Mestad mener det er synd at ikke norske barn får anledning til å prøve sakene sine internasjonalt:

– Barnekonvensjonen gir barn helt særegne rettigheter som bare finnes i denne konvensjonen. Norge er tilsluttet en rekke andre klageordninger og internasjonale domstoler, men disse er stort sett dominert av voksne som vil prøve sine saker. En klageordning for barn vil kunne balansere rettighetsvernet mellom barn og voksne bedre.

Mestad mener også at den norske motstanden kan være uheldig i et internasjonalt perspektiv:

– Mange stater har sett opp til Norge. Vi hadde verdens første barneombud, er verdenskjent for de Castebergske barnelovene, og har gjort mye for barns rettigheter internasjonalt. Norge blir nå en bremsekloss fremfor en pådriver for utviklingen av rettighetsvernet til barn avslutter Mestad.

Revisjon og forlengelse av midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen

NIM-H-2022-004

NIM – høringssvar: midlertidig lov om innreiserestriksjoner (pdf) 220.57 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM har avgitt høringssvar til høring om revisjon og forlengelse av midlertidig lov om innreiserestriksjoner. NIM er positive til at departementet foreslår å revidere loven, og mener at et utgangspunkt om at innreise er tillatt bedre reflekterer dagens situasjon. Samtidig gir den foreslåtte loven fullmakter til forvaltningen til å innføre innreiserestriksjoner. NIM har enkelte kommentarer til lovbestemmelsene som etter NIMs syn bedre kan ramme inn den myndighetsutøvelsen som loven legger opp til.

Russland suspendert fra Europarådet

I møte den 25. februar besluttet Europarådets ministerkomité å suspendere Russlands representasjonsrett, med umiddelbar virkning. Suspensjonen ble vedtatt på grunn av Russlands angrep på Ukraina. Dette betyr blant annet at Russland ikke lenger har representasjonsrett i ministerkomitéen og parlamentarikerforsamlingen.

Les Europarådets avgjørelse om å suspandere Russland her.

Europarådet er en organisasjon som ble opprettet i 1949 for å verne om menneskerettighetene, rettsstaten og demokratiet. Europarådet har 47 medlemsland, som inkluderer alle europeiske land unntatt Kosovo og Hviterussland. Europarådet er ikke underlagt eller tilknyttet EU.

Gjennom Europarådet har medlemsstatene inngått en rekke internasjonale avtaler for å fremme målet om demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) er en av disse. Andre konvensjoner er for eksempel konvensjonen for bekjempelse av terrorisme, konvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter og konvensjonen om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner

Europarådets ministerkomité er Europarådets politiske organ, og består av faste ambassadørrepresentanter fra medlemsstatene som har møte hver uke. Medlemsstatenes utenriksministre møtes en gang i året. Parlamentarikerforsamlingen (PACE) har 324 representanter fra medlemsstatene og enkelte andre stater, og har fire sesjoner i året.

Suspensjonen betyr at Russland ikke får representasjonsrett i disse organene i Europarådet. Dette innebærer blant annet at de ikke har stemmerett eller kan være representert her. At de kun er suspendert, og ikke ekskludert, betyr imidlertid at suspensjonen kan oppheves om situasjonen endrer seg. Russland ble fratatt stemmerett i Europarådet i 2014 etter annekteringen av Krim, men fikk den tilbake i 2019.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) er et organ underlagt Europarådet, og domstolens avgjørelser har bindende virkning for medlemsstatene. Suspensjonen av Russland omfatter ikke Den europeiske menneskerettsdomstolen. Det betyr at den russiske dommeren i EMD fortsatt er virksom, og at domstolen fortsatt kan behandle klager mot Russland.

Brev fra ENNHRI til den ukrainske NHRIen

ENNHRI Official Letter to the Ukrainian Parliament Commissioner for Human Rights (pdf) 106.74 KB

I dag uttrykte ENNHRI (den europeiske sammenslutningen av nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner) sin støtte til Ukrainas parlamentariske ombudsmann for menneskerettigheter i et brev.

NIM vil gjerne på samme måte uttrykke solidaritet med ombudsmannen, vår søsterinstitusjon i Kiev, i denne kritiske og farlige tiden. Våre tanker går til alle medarbeiderne og deres familier og til det ukrainske folk. ENNHRI forsøker å være i løpende kontakt med lederen for NHRIen, Lyudmyla Denisova, men dette er utfordrende på grunn av situasjonen i landet.

Representantforslag om helsehjelp til papirløse migranter i Norge

NIM-H-2022-005

Høringsinnspill NIM - Representantforslag om helsehjelp til papirløse migranter i Norge (pdf) 200.26 KB

Til: Stortingets helse- og omsorgskomité

Representantforslaget gjelder papirløse migranters tilgang på helsehjelp i Norge. NIM mener at myndighetene bør iverksette tiltak for å sørge for at papirløse migranter har reell tilgang til nødvendig helsehjelp, og at forslaget vil kunne bidra til å oppfylle statens plikt til å sikre denne gruppens rett til helse etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12.

Alt kan kanselleres

Kronikk av Anine Kierulf, spesialrådgiver i NIM og førsteamanuensis ved UIO. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 19. februar 2022.

Reell meningsutveksling blir nesten umulig hvis man ser bort fra hva den man snakker med, selv mente.

Kanselleringskultur er i vinden. Folk med alt for avvikende meninger eller form blir «kansellert». Det vil si: søkt marginalisert i offentligheten, eller utsatt for boikottkampanjer, på grunn av sin alt for avvikende mening eller form. Kulturen er i ferd med å kvele ytringsfriheten. Eller: Den finnes ikke. Eh, hva?

Frontene kan karikert skisseres slik: De som er kontroversielle, føler avmakt (eller svinnende makt) eller ikke blir lest eller invitert fordi de er uinteressante eller bøllete, ser kanselleringskultur overalt. De som synes offentligheten blir langt bedre uten stemmer de selv mener er overrepresentert, hatefulle eller farlige, anser påstandene om kanselleringskultur som helt overdrevne.

Kanselleringskultur brukes om alt for mye ulikt, hevdes det. Det stemmer. Men dette skiller ikke kanselleringskultur fra en rekke andre begreper om dagen.

For eksempel «netthets». Denne ulne størrelsen som alle velmenende kampanjer har søkt å bekjempe de siste årene. Uten synderlig hell. «Netthets» brukes om alt fra straffbare hatytringer og trusler via skjellsord til krass, men saklig kritikk.

I gamle dager hadde «hets» et islett av ugreie hensikter hos dem som fremsatte hetsen. Hets defineres nå tidvis ut fra hva de som lytter og leser opplever, uten hensyn til hva de som snakket eller skrev mente.

Også «hat» var i dagligspråket inntil nylig betinget av en ond vilje hos den som sa noe stygt. I ordbokeksemplene er det stadig slik. Ifølge Medietilsynets nylige undersøkelse av unges erfaringer med hatefulle ytringer, brukes «hat» nå også om «kritikk av klær eller prestasjon i spill». Man kan «hate» bare ved å stille oppriktige spørsmål, uansett hensikt, hvis spørsmålene oppleves krenkende.

I vanlig språktolking – de normene som styrer hvordan vi fastlegger meningsinnhold – er både det vi med rimelighet tror er intensjonen hos den som snakker, og inntrykket hos lytteren, viktige utgangspunkter. Frikobling, der lytteropplevelsen styrer, og intensjonen blir irrelevant, går på tvers av disse normene. Det gjør kommunikasjon vanskelig. Reell meningsutveksling blir nesten umulig hvis man ser bort fra hva den man snakker med selv mente.

De som fremsetter «hat» ut fra ignoranse eller skepsis snarere enn ond vilje, kan ha «fobi». Er du kritisk til islam, er du fort islamofob. Ikke bare om du er en rasistisk bølle, nei, også om dine spørsmål er saklig skeptiske. Er du sivilisert, men spørrende til likekjønnet ekteskap, flytende kjønnsidentitet eller ureflektert internasjonaliseringsiver i akademia, kan du være homo-, trans- eller xenofob.

I en retorisk maktkamp der slagene står om hvem som har minst makt, hvem som er mest utsatt, er dette en rar bruk av «fobi»: Fobi er en psykisk lidelse, kjennetegnet ved «angst, uro, hjertebank, skjelving, ubehag i brystet, pustevanskeligheter, kvelningsfornemmelse, svimmelhet og følelse av uvirkelighet når personen utsettes for det fobiske stimulus. Frykt for å dø er vanlig». Etter avmaktslogikken – der utsatte grupper kan tillate seg hardere ordbruk enn de mektige – må fobikere være gruppe vi bør gjøre vårt ytterste for å hegne om, og tåle mye fra.

Kritikk av privilegier, rasisme, undertrykking og ondsinnet hets og hatefulle ytringer er ikke bare legitimt, det er svært viktig. Du er ikke kansellert om noen bruker sin ytringsfrihet til å argumentere mot deg. Det som skiller kansellering fra motytringer, er målet: Er målet fortsatt herredømmefri meningsbrytning, bidrar kritikk til å muliggjøre, ikke hindre, demokrati og sannhetssøken. Er målet å skvise enkelte synspunkter ut av offentligheten, fordi man mener de er dumme, farlige eller uønsket, kan det være ganske udemokratisk: Man setter seg til doms over hva andre bør og ikke bør få høre. Det passer ikke så godt hvis folkestyre betyr at alle skal kunne informere seg selv og gjøre seg opp sin egen mening om hva som er gode og dårlige ideer. Eller hvis det er et poeng å forklare hvorfor man misliker de dumme ytringene. Eller hvis man til og med skulle ha som mål å overbevise «haterne» om at de tar feil.

Høyesterett om Tolga-saken- EMK er like bindende for kommuner som for staten

En ny og viktig kjennelse fra Høyesterett slår fast at kommunen kan stå som saksøkt i et erstatningssøksmål med påstand om brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Kommunen er forpliktet til å respektere og sikre menneskerettighetene. Denne saken viser at kommunen kan pådra seg erstatningsansvar for brudd på EMK.

Tolga-saken HR-2022-401-A

Saken omhandler to personer som har reist erstatningssøksmål mot Tolga kommune for brudd på EMK. Bakgrunnen for søksmålet er at kommunen i flere år hadde registrert saksøkerne som psykisk utviklingshemmede uten grunnlag, og hadde meldt fra til fylkesmannen at de hadde behov for vergemål. Spørsmålet for Høyesterett gjaldt bare spørsmålet hvorvidt partenes erstatningskrav for ikke-økonomisk tap for påståtte brudd på EMK, kan fremmes i søksmål mot kommunen. Høyesterett vurderte ikke om partene hadde krav på erstatning.

I lagmannsretten fikk kommunen medhold i at søksmålet ikke kunne rettes mot kommunen, men måtte rettes mot staten. Det tungtveiende argumentet for lagmannsretten var at det er staten som er pliktsubjektet etter EMK, ikke kommunen. Lagmannsretten konkluderte derfor med at søksmålet måtte rettes mot staten, selv om det var kommunen som hadde begått den påståtte feilen.

Høyesteretts behandling

For Høyesterett anførte kommunen at begrunnelsen og resultatet i en annen sak (Vestre Viken-saken (HR-2011-2325-A)), måtte legge føringer for denne saken. Høyesterett hadde der konkludert med at et såkalt fastsettelsessøksmål for brudd på EMK måtte reises mot staten ettersom det er staten som er pliktsubjekt etter konvensjonen. Tolga kommune hadde anført at dette også måtte gjelde for søksmål om erstatning for ikke-økonomisk tap etter EMK.

Høyesterett anerkjente i Tolga-avgjørelsen at det er likheter mellom et fastsettelsessøksmål og krav om erstatning, men viser til at de rettslige konsekvensene likevel er forskjellig. Etter EMK artikkel 13 er staten ansvarlig for at det etableres effektive rettsmidler for borgerne, når deres friheter og rettigheter blir brutt. Etter EMK har det ikke betydning om reparasjonserstatningen rettes mot kommunen eller staten, så lenge dette avgjøres av «a national authority». Dette betyr at EMK ikke legger føringer på hvordan den enkelte stat skal fordele dette ansvaret internt.

EMK like bindende for kommunene som staten

Selv om det er staten som er pliktsubjekt etter EMK, har dette kun betydning for statens folkerettslige ansvar. Dette har mindre betydning i vurderingen av hvem som er erstatningsansvarlig internrettslig. Det presiseres dessuten i avsnitt 46 i kjennelsen at Den europeiske menneskerettskonvensjonen er like bindende for kommuner som for staten, noe som bl.a. fremgår av Grunnloven. Høyesterett vurderer derfor spørsmålet med utgangspunkt etter tvistelovens regler om rettslig interesse. Høyesterett viser til at norsk erstatningsrett bygger på at det rettssubjektet som har begått et rettsbrudd, også vil være erstatningsansvarlig for følgene av rettsbruddet så langt vilkårene for ansvar er oppfylt. Høyesterett ser ikke grunn til å gjøre forskjell mellom erstatningssøksmål med grunnlag i EMK og erstatningskrav på andre grunnlag.

Høyesterett kommer derfor til et annet resultat enn lagmannsretten. Krav for ikke-økonomisk tap for påståtte brudd på EMK kan rettes mot den offentlige instans som påstås å ha begått den erstatningsutløsende handlingen. I denne saken hadde derfor partene rettslig interesse å få reist erstatningssak mot kommunen med påstått krenkelse av EMK.

Kjennelsen kan du lese her

Ny NIM-strategi

NIMs_strategi_2022_2024 (pdf) 13.70 MB

NIMs styre har nylig vedtatt ny hovedstrategi for perioden 2022-2024.

Oppdatering september 2024: Perioden for NIMs strategi er utvidet til å gjelde ut 2025.

Etter en omfattende prosess med innspillsmøter med de ansatte, involvering av NIMs rådgivende utvalgt og flere diskusjoner i styret, har NIM nå en ny strategi for den kommende treårsperioden.

– Jeg er veldig glad for at vi har fått dette viktige arbeidet i havn, og jeg tror den nye strategien vil være et godt arbeidsredskap for NIM gjennom de neste tre årene, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Den nye strategien angir fire tematiske prioriteringer – utsatte grupper, klima og menneskerettigheter, urfolk og nasjonale minoriteter, samt ytringsfrihet og personvern. I tillegg har NIM identifisert en såkalt tverrgående satsning.

– Den tverrgående satsningen er kommuners menneskerettighetsansvar. Gjennom pandemien har vi sett hvor viktig det er at kommunene gjør gode vurderinger av avveiningen av ulike rettigheter, og NIM ønsker i årene fremover å løfte frem det viktige ansvaret kommunene har for gjennomføringen av mange menneskerettigheter. Vi ønsker dette perspektivet skal prege det arbeidet vi gjør innen alle våre tematiske områder, sier Mestad.

Strategien løfter også frem tiltak for å styrke NIMs arbeid innenfor de fire pilarene som NIM organiserer sitt arbeid rundt, nemlig rollene som rådgiver, brobygger, vaktbikkje og formidler.

Strategien utfylles av årlige virksomhetsplaner som beskriver mer konkret hva NIM skal jobbe med innenfor de prioriterte områdene.

– I år utvikler vi blant annet et prosjekt om rus og menneskerettigheter. Vi viderefører også arbeidet vårt med innsattes rettigheter, hvor vi fortsatt ser store utfordringer. Vi jobber også med flere prosjektet knyttet rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som vi håper får et nødvendig løft nå i forbindelse med at regjeringen har lovet at CRPD skal inkorporeres i norsk rett, sier Mestad.

Les NIMs strategi for 2022–2024 her

Justisministeren vurderer å forby bruk av spytthette overfor barn

En spyttbeskytter eller spytthette er en hette som blir tredd nedover hodet slik at spytt samles opp og ikke treffer personer i nærheten. Spytthette kan brukes både av politiet og av Kriminalomsorgen. NIM har i flere år vært kritiske til adgangen til å bruke spytthette. Spytthette innebærer en risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling, og kan føre til kvelning og nakkeskader. Risikoen gjelder særlig for barn. NIM har derfor påpekt at myndighetene ikke har kartlagt helserisikoen ved bruk av slike hetter, og tatt til orde for at de bør avskaffes.

Stavanger Aftenblad ved journalist Thomas Ergo har over lengre tid gjort et grundig journalistisk arbeid og satt søkelyset på denne problemstillingen. I en artikkelserie ble det dokumentert at politiet utførte en rekke oppdrag for barnevernet overfor barn, som involverte bruk av maktmidler som håndjern, spytthette og «bodycuffs». Som følge av denne oppmerksomheten fremsatte SV i fjor høst et representantforslag, der det blant annet ble foreslått strengere regulering av hvilke tvangsmidler som kan brukes overfor barn. Den tidligere regjeringen var likevel tilbakeholdne med et absolutt forbud av sikkerhetsmessige hensyn.

I et møte med justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i januar i år, gjentok NIM at adgangen til å bruke spytthette overfor barn bør avskaffes. Emilie Enger Mehl har nå uttalt at hun vil vurdere et forbud mot bruk av spytthette på barn:

«Bruk av spytthette kan oppleves belastende og skremmende, særlig av mindreårige. Jeg forutsetter at både politiet og kriminalomsorgen foretar grundige vurderinger basert på sikkerhet og barnefaglig kunnskap hvis det er aktuelt å bruke. Jeg mener det er grunnlag for å vurdere bruken av spytthette overfor mindreårige og vil ta initiativ til en gjennomgang i dialog med Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet», uttaler Mehl til Stavanger Aftenblad.

Mehl viser også til NIMs innspill i sitt svar til Stavanger Aftenblad: «Jeg klar over de store betenkelighetene, blant annet Norges institusjon for menneskerettigheter har fremhevet når det gjelder bruk av spytthette, spesielt overfor mindreårige. Politidirektoratet har også tidligere signalisert at de vil vurdere å utrede bruk av spytthette mot barn.»

Barn er en sårbar gruppe. Skal deres menneskerettigheter sikres i praksis, må de beskyttes av et klart regelverk. Maktbruk kan bare være tillatt på en måte som tar barns sårbarhet og sikkerhet på alvor.

Det er derfor bra at det nå er varslet en gjennomgang av adgangen til å bruke spytthette for barn og NIM vil følge dette viktige arbeidet tett.

Les NIMs innspillsbrev om behov for utredning av mer presis regulering av politiets maktbruk overfor mindreårige her.