Side 43 – Norges institusjon for menneskerettigheter

Lihkku giellavahkkuin!

Denne uken markeres samisk språkuke, en uke som skal vise frem og løfte opp de samiske språkene.

Språk spiller en helt grunnleggende rolle i alle menneskers hverdag. Språket er ikke bare et verktøy for kommunikasjon, utdanning, sosialt samspill og utvikling, men også et utrykk for den enkeltes identitet, kulturelle historie, tradisjoner og minner.

Utrydningstruede språk

Ifølge UNESCO finnes det om lag 6000 til 7000 språk i verden. Fire prosent av disse snakkes av 97 prosent av verdens befolkning. Mange språk risikerer å dø ut, fordi de ikke blir tilstrekkelig mye brukt. De samiske språkene blir sett på som utrydningstruet.

Det er derfor viktig å få kunne lære seg samisk, og at de samiske språkene både brukes og synliggjøres i det offentlige. Etter Grunnloven skal myndighetene «legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» Dette grunnlovsvernet er basert på menneskerettighetene.

To høringer om samisk språk

Nå ligger det to forslag på høring som omhandler samiske språk. Det ene er endringer av forvaltningsområdet for samisk språk, som var et av utredningen «Hjertespråkets» mest sentrale forslag i 2016. Språkområdet gir viktige rammebetingelser for bruk og utvikling av samiske språk. I dette området har man blant annet rettigheter til svar på samisk i kontakten med en rekke myndigheter, samiske barnehager, opplæring i og på samisk, og til å bruke samisk i rettsvesenet og i helse og omsorgssektoren. Departementet foreslår lovendring med en ny forvaltningsområdeordning med tre kommunekategorier; språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og bykommuner. Høringsfristen er 15. november 2021 og denne finner du her:

Høring – forslag om endringer i sameloven (samelovens språkregler)

En annen viktig høring er forslaget til ny opplæringslov. I forslagets kapittel 27 handler om opplæring i og på de samiske språkene. Her foreslås det blant annet å lovfeste rett til opplæring i samisk i videregående for ikke-samiske elever som har hatt opplæring i eller i og på samisk i grunnskolen. Samtidig foreslås det å presisere at kommunene og fylkeskommunene skal gi elever tilbud om opplæring i et samiskspråklig miljø, hvis fjernundervisning alene gjør at opplæringen ikke blir trygg og forsvarlig. Høringsfristen er 20. desember 2021 og denne finner du her:

Høyring Forslag til ny opplæringslov og endringar i friskolelova

Giellavahkku

Samisk språkuke har dessuten en egen nettside, med program, ressurser og informasjon om språkuken.

https://www.giellavahkku.org

Ytringsfrihetstrusselvurdering 2021

Kronikk av Anine Kierulf, spesialrådgiver i NIM og førsteamanuensis ved UIO. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 23. september 2021.

Vi føler oss truet, tenner opp og fyrer løs. Hva kjøler vi ned på veien?

Forleden samlet jeg overskrifter om ytringsfrihetstrusler til et foredrag. De var ganske mangslungne: Hatefulle ytringer er en trussel mot ytringsfriheten. Loven mot hatefulle ytringer er en trussel mot ytringsfriheten. Amnesty/Faktisk.no/Engasjerte folk/Hets og hat/Fryktkultur/Kollegial smålighet er en trussel mot ytringsfriheten. Ytringsfrihetens største trussel er ubegrenset ytringsfrihet.

Hva gjør slike trusler? De kan få oss til å dempe oss, ikke orke å si det vi ville. Avstå fra å forske på lakselus, vindkraft, klima, kjønn eller andre politisk betente spørsmål. Fra å formulere livsviktig kritikk for eldre eller andre institusjonstrengende som utsettes for mangelfull omsorg eller overgrep. Lærere som blir ofre for voldelige elever i skolen

Bak trusselbeskrivelsene ligger frykt: Noe skremmer oss fra å bruke ytringsfriheten vår. Uansett hvor reell eller opplevd frykten er, kan den ha en nedkjølende effekt på vår ytringsiver. Da blir offentligheten mindre åpen, mindre opplyst, fattigere.

Noen ganger er frykten så stor at selv ikke de ytringstrusselfokuserte mediene vil snakke om dem. Selv om (eller kanskje nettopp fordi) den får dem til å gjøre helt andre redaksjonelle valg enn de ellers gjør. Mohammedkarikaturene som førte til halshuggingen av den franske læreren Samuel Paty i fjor, og til at den nylig avdøde kunstneren Lars Vilks måtte leve med politibeskyttelse i 14 år, har sentral forklaringsverdi i dekningen av de to dødsfallene. At svært få medier viser dem likevel, skyldes reell frykt. Hvor mange medieanalyser har du lest av den?

Også i den mildere enden av trusselskalaen kreves det et visst mot for å ytre seg. Det er alltid lettest å holde kjeft. Det første av Jens Bjørneboes ti bud til en ung mann som vil opp og frem i verden er ganske lett: «De som har flest, har alltid rett.» «Tenk alltid på hva folk vil si. Og ta den sterkestes parti. (…) Si alle hva de gjerne hører. Gå stille gjennom alle dører. (For sannhet bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød.)».

Mot er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for at ytringsfriheten skal bidra til «sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse», som det står i Grunnloven § 100. Skal den det, må vi ikke bare være opptatt av å fremme våre egne syn, vi må lytte til andres. På ordentlig: Prøve å skjønne hva de faktisk mener, ikke bare hva vi føler at de sa. Bare hvis vi tolker hverandre velvillig, kan vi lære noe annet enn det vi allerede trodde. Å bruke hersketeknikker eller slå ned elendige stråmannsvarianter av andres argumenter kan alle klare. Hvor mye sannhetssøken blir det av dét?

Kan vi utdanne oss til en bedre debattkultur? I så fall virker det som vi må utdannes på andre måter enn i dag. Da folkerettsforsker Cecilie Hellestveit fremholdt akademias internasjonaliseringsfokus som én blant flere trusler mot den akademiske ytringsfriheten, satt hun lærde sinn i kok. Mellom flere gode motinnlegg som nyanserte utenlandske forskeres bidrag, var mange andre. En rektor mente hun burde trekke uttalelsene, og spurte om ikke mediene burde beskytte henne mot seg selv. (Han har senere beklaget.) Kollegaer karakteriserte hennes utsagn som «skadelige», «elitistisk nonsens» og «elfenbensnasjonalisme». En professor sa at folk som Hellestveit aldri ville fått jobb ved noe universitet, og at man slett ikke burde stille spørsmål ved internasjonalisering. En annen beskyldte henne – i et innlegg der betydningen av god debattkultur ble fremhevet – for å skape «grobunn for nasjonalismens negative sider». En rekke forskere fremholdt, uten forskningsbelegg, at Hellestveit ikke burde fremholde ting uten forskningsbelegg. Selv ble jeg av en professorkollega i fullt alvor bedt om å vurdere om Hellestveits «xenofobe» utsagn falt inn under straffelovens forbud mot hatefulle ytringer.

Man skulle tro at vi statsfinansiert høyutdannede akademikere kunne være gode forbilder for saklig, demokratisk debatt. I «å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale», som det heter i Grunnlovens § 100. Kanskje må vi isteden også i dette lære litt sunt bondevett av valgvinnerne Folk Flest.

Brev til partiene på Stortinget fra NIM

NIM-B-2021-018

Brev til partiene på Stortinget fra NIM (pdf) 153.98 KB

Til: Partiene på Stortinget

I forbindelse med åpningen av det nye Stortinget for perioden 2021 – 2025, har NIM sendt brev til partiene som sitter på Stortinget. I brevet gir NIM informasjon om vårt mandat, og hvordan vi kan bistå i partienes arbeid i kommende stortingsperiode.

Om Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og vår rolle overfor Stortinget og kontroll- og konstitusjonskomiteen

NIM-B-2021-017

Brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen fra NIM (pdf) 178.54 KB

Til: Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité

Fra og med 1. oktober 2021 er alle saker og dokumenter på Stortinget som angår NIM blitt overført fra justiskomiteens til kontroll- og konstitusjonskomiteens ansvarsområde. NIM har derfor sendt brev til den nye kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, for å gi informasjon om NIMs mandat og en oversikt over hvordan vi kan yte bistand.

Fosen-dommen – hva betyr den?

Kronikk av regionkontorleder i NIM, Johan Strömgren. Opprinnelig publisert i Adresseavisen 20. oktober 2021.

Høyesterett i storkammer er kommet til at to av vindkraftutbyggingene på Fosen, Storheia og Roan, krenker samenes rettigheter til å utøve sin kultur. Hva innebærer dette?

Et sentralt spørsmål for Høyesterett var om utbyggingen krenker reineiernes menneskerettigheter etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Bestemmelsen sier at den som tilhører en etnisk, religiøs eller språklig minoritet, ikke skal nektes retten til å dyrke sin kultur sammen med andre medlemmer i gruppen.

Høyesterett gir nye og viktige presiseringer av hvordan denne retten til kulturutøvelse (i dette tilfellet tradisjonell næringsutøvelse) skal ivaretas i norsk rett. Tidligere har Høyesterett sagt at det skal «en god del til» før inngrep blir så alvorlige at SP artikkel 27 er krenket, men uten at dette har vært konkretisert. I denne saken presiserer Høyesterett at det vil foreligge en krenkelse dersom inngrepet fører til vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse.

Kompenserende tiltak var ikke nok. Høyesterett baserer avgjørelsen på tolkninger av SP artikkel 27 fra FNs menneskerettighetskomité. Komiteen overvåker statenes gjennomføring av SP. At komiteens tolkninger skal gis betydelig vekt i norsk rett er også tidligere slått fast av Høyesterett.

Høyesteretts konklusjoner er basert på at utbyggingene på Roan og Storheia, sammen med den samlede effekten av andre tidligere og planlagte utbygginger i området, vil ha vesentlige negative konsekvenser for reindriften i området. Vinterbeiteområdene ved de to vindkraftverkene var i praksis tapt for reindriften, og utbyggingen ville derfor true reindriftsnæringens eksistens på Fosen. Dette gjorde at reineiernes rettigheter ville være krenket hvis det ikke ble satt inn avbøtende tiltak som dempet de negative effektene. Kompenserende tiltak i form av vinterforing av reinen i innhegning, slik lagmannsretten la opp til, var ifølge Høyesterett ikke tilstrekkelig.

Kollektivt minoritetsvern og interesseavveininger. Staten, som partshjelper til Fosen vind, argumenterte i Høyesterett for at SP artikkel 27 bare gjelder for individer og ikke kan påberopes av siidane (reindriftsgruppene). Saken skulle ifølge dette argumentet dermed ikke kunne prøves av Høyesterett. Det var Høyesterett ikke enig i. SP artikkel 27 verner i utgangspunktet individer, men minoritetenes kultur utøves ofte i felleskap, og vernet har derfor et kollektivt preg.

Høyesterett mente også at SP artikkel 27 i utgangspunktet ikke åpner for interesseavveininger hvor andre samfunnsinteresser veies mot urfolkets interesser. Hvis ulike grunnleggende rettigheter står mot hverandre, kan man likevel måtte avveie – for eksempel mot retten til miljø. Vindkraftutbyggingen på Fosen representerte imidlertid ikke noen kollisjon mellom to grunnleggende rettigheter. Retten til miljø og hensynet til «grønt skifte» kunne ha vært ivaretatt på andre måter, blant annet fordi det før utbyggingen fantes andre, og for reindriften mindre inngripende, utbyggingsalternativer.

Usikker fremtid. Hva Høyesteretts dom vil bety i praksis for vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan, er så langt usikkert. Konsesjonsvedtaket og ekspropriasjonstillatelsen er kjent ugyldig, og menneskerettighetsbruddet vil bestå så lenge de negative effektene for reindriften er der.

Høyesteretts dom gir en pekepinn om hvordan liknende saker i andre samiske reindriftsområder skal vurderes. I denne type saker må man vurdere om inngrepet fører til vesentlig negative konsekvenser for næringsutøvelsen. Både de samlede effektene av vindkraftutbyggingen og mulighetene til å etablere avbøtende tiltak for å redusere de negative effektene, er viktige momenter i slike vurderinger.

Fremdeles skal det imidlertid en god del til før SP artikkel 27 er brutt. Høyesteretts vurderinger må sees i lys av at Fosen-utbyggingene er Europas største vindkraftprosjekt på land.

Etter Fosen-saken kan det stilles spørsmål ved om forhåndstiltredelse til utbygging bør innvilges til store utbyggingsprosjekter i denne type saker. Saken viser at både utbygger og myndigheter tar en risiko når vindmøllene står ferdigbygget og er i full drift, før konsesjonens gyldighet er endelig avgjort i rettssystemet.

Forslag om å forlenge straffegjennomføringsloven kapittel 3 A

NIM-H-2021-044

Høringssvar NIM - forlengelse av varigheten av straffegjennomføringsloven 3 A (pdf) 263.25 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM har levert høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementets høring om forlengelse av straffegjennomføringsloven kapittel 3 A om straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom. NIM mener at forlengelse av reglene på nåværende tidspunkt krever oppdaterte vurderinger fra helsemyndighetene. NIM fraråder å gjøre reglene permanente, og mener at behovet for permanente beredskapshjemler i straffegjennomføringsloven må sees i lys av beredskapslovgivningen generelt gjennom grundige utredninger av behovene knyttet til fremtidige kriser. NIM peker på at reglene åpner for inngrep i de innsattes menneskerettigheter, blant annet gjennom besøksbegrensninger og isolasjon (utelukkelse), og at det derfor er behov for grundige forholdsmessighetsvurderinger.

NIM har for øvrig forslag til mindre endringer i de eksisterende reglene dersom departementet skulle gå videre med forslag til forlengelser.

NIMs mandat og samarbeid med Stortingets presidentskap

NIM-B-2021-016

Brev til Stortingets presidentskap fra NIM (pdf) 223.66 KB

Til: Stortingets presidentskap

NIM har sendt brev til det nye presidentskapet på Stortinget, i forbindelse med åpningen av det nye Stortinget for perioden 2021 – 2025. NIM gir informasjon om vårt mandat og en oversikt over hvordan vi kan yte bistand. I tillegg fremmes det noen merknader knyttet til NIMs adgang til å avgi særskilte meldinger til Stortinget.

Forslag til regulering av «konverteringsterapi»

NIM-H-2021-043

NIMs høringsuttalelse - forslag til regulering av konverteringsterapi (pdf) 454.46 KB

Til: Kultur- og likestillingsdepartementet

NIM mener at departementets forslag til forbud mot «konverteringsterapi» er innenfor rammene av Norges menneskerettslige forpliktelser. Vi mener også at menneskerettighetene gir rom for å gå noe lengre enn forslaget legger opp til.

NIM har avgitt høringsuttalelse til Kulturdepartementets forslag til regulering av «konverteringsterapi». Denne artikkelen oppsummerer de mest sentrale punktene i vår høringsuttalelse.

Et sentralt siktemål med forslaget er å sikre lhbt-personers rett og frihet til å bevare sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet og å verne personer i denne gruppen mot handlinger som kan være skadelig for deres psykiske helse, gjennom et forbud mot «konverteringsterapi».

Overordnet mener NIM at Kulturdepartementet har lagt et godt grunnlag for det videre arbeidet med et forbud mot «konverteringsterapi». Justis- og beredskapsdepartementets Lovavdeling har avgitt en grundig uttalelse om forholdet til Norges menneskerettslige forpliktelser.

Vi ønsker likevel å supplere og presisere gjennomgangen av de menneskerettslige sidene på noen punkter, slik at departementet har best mulig grunnlag for det videre arbeidet med utformingen av et forbud.

Sakens menneskerettslige sider

Forslaget reiser mange menneskerettslige spørsmål og rører ved en rekke menneskerettigheter. Blant dem er retten til privatliv, ytringsfriheten og religionsfriheten. Disse rettighetene er ikke absolutte, og må ofte balanseres mot hverandre og opp mot tungtveiende samfunnshensyn, for eksempel hensynet til å verne den enkeltes fysiske og psykiske helse og å verne grupper i samfunnet som er særlig utsatt mot diskriminering og vold.

Sentralt i vårt høringssvar har vært om det foreslåtte forbudet utgjør et forholdsmessig inngrep i privatlivet, ytringsfriheten og religionsfriheten, og hvor stort menneskerettslig handlingsrom myndighetene har til å utforme et slikt forbud.

NIMs vurdering av forslaget

Oppsummert er NIM enig i Lovavdelingens vurdering om at det skisserte straffebudet som går ut på et absolutt forbud mot «konverteringsterapi» overfor personer under 18 år er innenfor de menneskerettslige rammene. Vi er også enig i at departementets forslag om et forbud overfor voksne med en utilbørlighetsbegrensning ligger innenfor rammene av våre menneskerettslige forpliktelser.

Vi mener imidlertid at menneskerettighetene gir rom for å gå noe lengre i å forby «konverteringsterapi» for personer over 18 år, og foreslår et alternativt straffebud som på noen punkter går lenger enn departementets forslag.

NIMs øvrige innspill og anbefalinger kan oppsummeres slik:

Legaldefinisjonen av «konverteringsterapi» bør presiseres noe. Til overveielse kan det blant annet vurderes å innta et tillegg i lovens legaldefinisjon om at «konverteringsterapien må rette seg mot en eller flere bestemte personer.»
Et forbud mot å utføre «konverteringsterapi» uten samtykke bør fremgå av lovteksten.
I en proposisjon bør departementet angi tydeligere og mer inngående rammene og innholdet i utilbørlighetsvurderingen i utkastet til straffeloven ny § 267 a bokstav b, med henblikk på menneskerettighetene.
Et straffebud mot «konverteringsterapi» bør ta høyde for hvordan myndighetene ved utøvelse av skjønn – typisk gjennom en rettsstridsreservasjon eller utilbørlighetsbegrensning – skal sørge for at det ikke gjøres et uforholdsmessig inngrep i menneskerettighetene. Det vil i sin tur sikre individenes forutberegnelighet.
Departementet bør redegjøre nærmere for om menneskerettighetene åpner for at det kan utformes et straffebud overfor den som utøver «konverteringsterapi» overfor voksne som har samtykket til det der behandlingen medfører skade eller fare for skade.
Forholdet til reglene om medvirkning og forsøk på medvirkning bør adresseres ytterligere i en eventuell proposisjon.
Forholdet til reglene om foretaksstraff bør adresseres i en eventuell proposisjon.
Det straffesanksjonerte forbudet mot konverteringsterapi, må ikke komme istedenfor eller bli en hvilepute for iverksettelsen av andre tiltak som kan forebygge eller hjelpe personer som har vært utsatt for «konverteringsterapi».
Det bør utvikles mer forskningsbasert kunnskap om omfanget av, formene for, og skadefølgene av «konverteringsterapi» slik det praktiseres i Norge.

Hele NIMs høringsuttalelse kan leses her.

Likestillings- og diskrimineringsombudet skal kartlegge diskriminering og rasisme mot tilreisende EU-borgere i Oslo

I norske byer oppholder det seg til enhver tid tilreisende EU-borgere som opplever diskriminering og rasisme og som oppholder seg i Norge i kortere perioder. Mange av dem er fra Romania, og en betydelig gruppe identifiserer seg som romer.¹ Det er begrenset forskning på denne gruppen EU-borgere i Norge, men den forskningen som foreligger viser at tilreisende utsettes for negative handlinger, ekskludering og at motvilje mot gruppen er høy.² EU har lenge understreket behovet for bedre inkludering av romer i Europa, men den generelle fremgangen har vært begrenset.

I romsk-nettverket fortelles det om tilreisende romers opplevelser av hets, urimelig forskjellsbehandling og vold. Nettverket koordineres av NIM og Kirkens Bymisjon og består av en rekke institusjoner og aktører som jobber med norske og tilreisende romer i Norge.

I lys av dette har LDO utformet en undersøkelse for å gi tilreisende EU-borgere mulighet til å melde om hva de opplever og gi ombudet og nettverket et utgangspunkt for videre arbeid. NIM har gitt innspill til utformingen av undersøkelsen.

Undersøkelsen er anonym, og vil ligge ute til mars 2022. Teksten er tilgjengelig på norsk, engelsk og rumensk. På den rumenske siden finner du også teksten på romanes.

For mer informasjon om undersøkelsen se: LDO – Spørreundersøkelse – opplevelser som tilreisende EU-borger i Oslo

Høyesterett: Vindkraftutbyggingen på Fosen krenker urfolks menneskerettigheter

I en nylig avsagt dom har Høyesterett i storkammer kommet til at to av vindkraftutbyggingene på Fosen, Storheia og Roan, krenker samenes rett til å utøve sin kultur og er brudd på SP artikkel 27.

Les hele dommen her.

Historisk avgjørelse

Det er en historisk avgjørelse, som ligger an til å få betydning for lignende saker fremover. Det første gang en så stor utbygging i tradisjonelle samiske områder vært behandlet i Høyesterett, og det er første gang berørte samiske parter vinner fram i en inngrepssak i Høyesterett gjennom å vise til menneskerettighetene.

Høyesterett gir nye og viktige presiseringer av hvordan retten til kulturutøvelse (i dette tilfellet tradisjonell næringsutøvelse) skal legges til grunn i norsk rett i inngrepssaker. Tidligere har Høyesterett sagt at det skal «en god del til», før inngrep blir så alvorlige at SP 27 blir krenket, uten at dette har vært konkretisert. I denne saken presiserer Høyesterett at det vil foreligge en krenkelse dersom inngrepet fører til vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse.

Høyesteretts konklusjon er at myndighetenes konsesjonsvedtak er ugyldig. Dette fordi utbyggingene på Roan og Storheia, sammen med den samlede effekten av andre tidligere og planlagte utbygginger i området vil ha vesentlige negative konsekvenser på reineiernes mulighet til å utøve sin kultur, og da vil reineiernes rettigheter være krenket hvis det ikke settes inn avbøtende tiltak som gjør at de negative effektene opphører. Kompenserende tiltak i form av vinterforing, slik lagmannsretten tidligere vurderte saken, var ifølge Høyesterett ikke tilstrekkelig.

To andre viktige vurderingstemaer var reindriftens mulighet til å fortsette med næringsutøvelse, og den særlige sårbarheten i sørsamisk kultur.

Høyesterett legger til grunn at SP artikkel 27 i utgangspunktet ikke åpner for forholdsmessighetsvurderinger hvor andre samfunnsinteresser veies mot minoritetens interesser. Det kan likevel foretas en avveining hvis rettighetene etter SP artikkel 27 står mot andre grunnleggende rettigheter, som retten til miljø. Men i dette tilfellet var det ikke tale om en kollisjon mellom to grunnleggende rettigheter, fordi det før utbyggingen fantes andre utbyggingsalternativer som kunne ivaretatt miljøhensynet på en annen måte.

Hva Høyesteretts dom vil bety i praksis er så langt usikkert. Konsesjonsvedtaket er ugyldig, og menneskerettighetsbruddet kan sies å bestå så lenge som de negative effektene for reindriften er der. Saken viser at både utbygger og myndigheter tar en risiko når vindmøllene står ferdigbygget i full drift, før konsesjonens gyldighet er endelig avgjort i rettssystemet.