Av Kirsten Kolstad Kvalø og Maren Irene G. Bakkevoll.
Gratulerer til alle barn! I dag har FNs barnekonvensjon bursdag. Det er den viktigste avtalen for barn i hele verden. Den gir alle under 18 år rett til ekstra beskyttelse og noen helt egne rettigheter.
Selv om barnekonvensjonen er den FN-konvensjonen som har bredest tilslutning verden over, opplever barn brudd på sine rettigheter hver dag. Derfor vedtok FN i 2011 en tilleggsprotokoll som ga barn rett til å klage til FNs barnekomité om et land ikke fulgte barnekonvensjonen. Norge har foreløpig sagt nei til å være med på denne tilleggsprotokollen. Det var et nei til å styrke barns menneskerettigheter.
Norge har lenge vært kjent som forkjempere for barns rettigheter. For de fleste er det trygt og godt å vokse opp i Norge. Likevel er det flere barn som opplever rettighetsbrudd. Et eksempel på hvordan barn i Norge kan oppleve brudd på barnekonvensjonen er mobbing på skolen. Nylig kunne vi lese i VG at adoptivbarn, særlig de med mørkest hudfarge, opplever forskjellsbehandling. Det er et brudd på barnekonvensjonen hvis staten ikke gjør nok for å hindre dette. Et annet eksempel er at mange barn mistet spesialundervisningen sin da det var mye koronasmitte og skolene måtte stenge og ha fjernundervisning. Det finnes mange flere eksempler på hvordan barn i Norge ikke får sine rettigheter innfridd.
Uansett hva som gjør at barn i Norge ikke får sine rettigheter innfridd, er det til slutt staten sitt ansvar. Det samme gjelder i Danmark, Finland, Tysland, Spania, Portugal og 43 andre land. Forskjellen mellom barn i Norge og disse andre landene, er at der har barn rett til å klage til FN hvis staten krenker deres rettigheter.
Da Stortinget sist tok stilling til barns klagerett til FN var et av hovedargumentene mot at man fryktet et redusert handlingsrom for politiske myndigheter. Spesielt var man bekymret for hva det kunne få å si for asyl- og flyktningpolitikken til Norge. I tillegg var man usikker på hvordan klageordningen kom til å fungere, siden den var ny.
Realiteten er at Norge må forholde seg til FNs tolking av barnekonvensjonen uansett om vi er knyttet klageordningen eller ikke. Barns rettigheter må oppfylles i Norge i tråd med folkeretten. Det gjelder uavhengig av hvor barnet kommer fra, eller hvordan barnet har endt opp i Norge.
Det finnes mange andre land hvor barn langt oftere opplever rettighetsbrudd enn i Norge. I disse landene kan det være kjempeviktig med en klageordning. Det er vanskelig å mene at disse landene skal følge tilleggsprotokollen om klagerett, når ikke Norge gjør det. Norge bør gå foran med et godt eksempel for å sikre god oppslutning om klageordningen også i resten av verden.
Stortinget glemte en vesentlig del av vurderingen da de sist gang tok stilling til saken i 2017. Etter barnekonvensjonen artikkel 3 skal hensynet til barnets beste alltid være en del av vurderingen når man tar avgjørelser som handler om barn. Det gjorde ikke Stortinget i denne saken. I 2017 hadde barnekomiteen behandlet svært få saker. Nå har de behandlet flere titalls saker. Og i høst fikk vi nye politikere på Stortinget. Derfor er det på tide å ta opp saken igjen. Vi håper at neste gang barnekonvensjonene har bursdag, så kan vi også feire at barn kan klage til FN!
