Merknader til utkastet til Norges 9. rapport til FNs torturkomité (CAT)

NIM-H-2022-008
NIM merknader til statens rapportutkast til CAT (pdf) 228.73 KB
Til: Justis- og beredskapsdepartementet

Rapportutkast til Norges niende rapportering under FNs torturkonvensjon (CAT). Rapporten svarer på den sakslisten Torturkomitéen har utarbeidet for å høre hvordan anbefalingene fra forrige periode har blitt fulgt opp. NIMs kommentarer fokuserer først og fremst på temaer hvor det er behov for mer informasjon. Det gjelder blant annet rettshjelp ved frihetsberøvelse, bruk av isolasjon i fengsel, spytthette, forholdene på Trandum utlendingsinternat og tvangsbruk i psykiatrien og i barnevernet. Staten skal levere sin rapport til CAT i mai 2022.

Publisert Sist oppdatert

Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster

NIM-B-2022-008-v002
Utredning om Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (pdf) 1.96 MBSammendrag av NIMs utredning til OED om Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (pdf) 142.22 KB
Til: Klima- og miljødepartementetOlje- og energidepartementet

Sammendrag av NIMs utredning til OED om Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster:

1. Bakgrunn

Som ledd i oppfølgningen av Høyesteretts dom av 22. desember 2020 (HR-2020-2472-P) og blant annet senere brev av 1.10.2021 fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til Olje- og energidepartementet (OED), har NIM utredet spørsmål om betydningen av dommen og Grunnloven § 112 for plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster.1Innholdet i første setning er endret den 21.09.2022 på bakgrunn av korrespondanse mellom OED og NIM den 31.05.2022 og 3.06.2022.

I dommen uttalte Høyesterett at staten vil ha plikt etter Grunnloven § 112 til å nekte å godkjenne plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) når hensynet til klima og miljøet ellers tilsier det. Høyesterett forutsatte at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp trekkes inn i vurderinger etter Grunnloven § 112, og at klimavirkningen av eksportutslippene vil bli konsekvensutredet før departementet avgjør søknader om PUD.

2. Tema og avgrensninger

NIM er bedt om å utrede når plikten til å nekte PUD av hensyn til klima og miljø inntrer, og hvordan en slik plikt skal operasjonaliseres ved saksbehandlingen av enkeltstående PUD-søknader. Dette beror særlig på en tolkning av Grunnloven § 112 og Høyesteretts dom.

Vi presiserer at NIMs råd gjelder departementets plikter etter Grunnloven § 112 så langt de rekker, og ikke terskelen for overprøving av Grunnloven § 112 i domstolene. Det er en svært høy terskel («grovt» pliktbrudd) før domstolene kan tilsidesette stortingsvedtak og andre vedtak som Stortinget har sluttet seg til. Denne terskelen kan ikke forveksles med rekkevidden av departementets selvstendige plikt til å følge Grunnloven § 112, som NIM er bedt om å utrede.

I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen per mars 2022, presiserer vi at NIMs råd gjelder godkjenning av ny olje- og gassproduksjon, der det erfaringsmessig vil gå 2-10 år før produksjon av olje og gass kommer i gang. Utredningen gjelder altså ikke kortsiktige justeringer av eksisterende gassproduksjon for å ivareta forsyningssikkerhet i Europa.

3. Plikten til å nekte PUD av hensyn til klima og miljø

NIM mener plikten etter Grl. § 112 til å nekte PUD av hensyn til klima og miljøet ellers inntrer når de territorielle og eksporterte forbrenningsutslipp som en godkjenning vil gi opphav til, ikke er forenelig med å begrense oppvarmingen til 1,5°C. Vurderingen må skje i lys av miljørettslige prinsipper som aktsomhet, føre var og generasjonssolidaritet. Videre er samlede historiske utslipp med opphav fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel og øvrige fremtidige utslipp som er i produksjon eller er gitt endelig godkjenning av norske myndigheter relevante i vurderingen. Antakelser om fremtidig markedsadferd fra aktører utenfor norsk jurisdiksjon er etter vårt syn neppe av rettslig betydning. I den utstrekning de likevel tillegges vekt, kan de ikke bygge på usikkerhet i disfavør av miljøet. Avbøtende tiltak som kompenserer for de konkrete forbrenningsutslippene, vil også kunne tillegges vekt.

Oppdaterte vitenskapelige kilder tilsier at det ikke er rom for å godkjenne ny produksjon av olje og gass innenfor det gjenværende karbonbudsjettet for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Ut fra foreliggende kilder, er det derfor nærliggende at plikten til å nekte PUD av hensyn til klima og miljø har inntrådt, med mindre departementet etter føre var-prinsippet konkret kan påvise at en PUD i det enkelte tilfellet likevel er forenelig med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

4. Plikten til konsekvensutredning av eksporterte forbrenningsutslipp

NIM mener petroleumsloven § 4-2 tolket i lys av Grl. § 112 annet ledd krever at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp konsekvensutredes på PUD-stadiet. Vi viser til at Høyesterett forutsetter at konsekvensutredningen på PUD-stadiet omfatter disse utslippene. Tilsvarende krav følger etter NIMs syn også av EUs prosjektdirektiv. Departementet har imidlertid så langt vi kan se ikke fulgt opp dette kravet. Departementets PUD-veileder er ikke endret etter Høyesteretts dom. Til illustrasjon viser konsekvensutredningen av Wisting-feltet, utarbeidet etter Høyesteretts dom, at klimavirkningen av forbrenningsutslipp i utlandet ikke er utredet.

Det er NIMs syn at Grl. § 112 annet ledd forplikter staten til å foreta slike konsekvensvurderinger som er nødvendige for å ta stilling til om Grunnlovens krav til å begrense klimavirkninger oppfylles. Grl. § 112 må, sammenholdt med øvrige faktorer, forstås slik at det ikke er anledning til å gi tillatelse som ikke er forenelig med å begrense oppvarmingen til 1,5°C. Ved denne vurderingen må både territorielle og eksporterte forbrenningsutslipp medregnes. Dette innebærer at dersom konsekvensvurderinger viser at tillatelser ikke er forenelige med denne forpliktelsen, må PUD-søknad avslås. Av dette følger også NIMs syn om at det heller ikke kan innvilges PUD uten at det foretas slik konsekvensvurdering. Resultatet må bli det samme dersom det allerede ut fra foreliggende generell kunnskap kan konkluderes med at ytterligere tillatelse ikke er forenelig med den plikten til begrensning som staten har etter Grunnloven § 112.

5. Konklusjoner

Etter NIMs syn er PUD-godkjenninger som er gitt uten forutgående konsekvensutredning av klimavirkningen av forbrenningsutslippene, i strid med Grunnloven § 112 annet ledd og EUs prosjektdirektiv. Gitt denne vurderingen bør godkjennelser gitt etter 22. desember 2020 behandles på nytt, og ytterligere PUD-søknader stilles i bero, slik at plikten til å foreta konsekvensutredning kan ivaretas.  Dersom departementet ikke skulle dele NIMs syn på vurderingen som må foretas etter Grl. § 112, anbefales departementet uansett å stille behandlingen av ytterligere PUD-søknader i bero for å avklare når myndighetene mener plikten til å nekte PUD etter Grl. § 112 inntrer.

Publisert Sist oppdatert

Europarådet ekskluderer Russland permanent – ICJ beorder Russland å stoppe krigen

Dagen etter Russlands startet invasjonen av Ukraina besluttet Europarådet å suspendere Russlands medlemskap midlertidig

Les vår forrige oppdatering (2. mars 2022)

Europarådet har nå besluttet å ekskludere Russland permanent. Det betyr at Russland ikke lenger vil være medlem av organisasjonen, og dette omfatter også Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Russland ble medlem i Europarådet den 28 februar 1996, og er det første landet som har blitt ekskludert. I en felles uttalelse fordømmer lederne av Europarådet det urettmessige og uprovoserte angrepet på Ukraina, og uttrykker solidaritet med både Ukraina og den russiske befolkningen, som nå er fratatt beskyttelsen fra Europarådet og EMD.

Den internasjonale domstolen (ICJ) har i en midlertidig avgjørelse beordret Russland til å stanse sine militære operasjoner i Ukraina. Dommerne fra Kina og Russland stemte imot, mens de 13 øvrige dommerne stemte for. Avgjørelsen er bindende for partene, men domstolen har ingen sanksjonsmuligheter.

Les avgjørelsen fra ICJ her.

Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj har uttalt at avgjørelsen er en total seier.

Publisert

Onnee Kväänikansan päiväle!

I dag, 16. mars, er Kvenfolkets dag. NIM ønsker å gratulere alle kvener/norskfinner1Kvener og norskfinner regnes som én og samme minoritet, men grunnen til at myndighetene bruker betegnelsen kvener/norskfinner skyldes uenighet innad i minoriteten om hvilken betegnelse man skal bruke. med dagen!

Kvener/norskfinner er én av fem nasjonale minoriteter i Norge med kvensk/norskfinsk kultur- og språkbakgrunn.2I Norge finnes det ulike folkegrupper som har en lang tilknytning til landet, minst hundreår. I tillegg til den lange tilknytningen til Norge har folkegruppene etniske, religiøse eller språklige særtrekk som skiller dem fra majoritetsbefolkningen. Disse fem folkegruppene er kvener/norskfinner, romer, jøder, tater/romanifolket og skogfinner og er nasjonale minoriteter i Norge. Fordi folkegruppen er en nasjonal minoritet har kvener/norskfinner et ekstra vern, noe som følger av blant annet FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter og Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.

Kvener/norskfinner ønsker å lære og bruke både kvensk og finsk.3Når minst tre elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn ved grunnskoler i Troms og Finnmark krever det, har elevene rett til opplæring i kvensk eller finsk etter opplæringsloven § 2-7. I 2005 ble kvensk anerkjent som et eget språk i Norge. Det er i dag et truet språk og tiltak for å styrke det kvenske språket er ikke bare viktig for folkegruppen, men er også vesentlig for å kunne bevare kulturarven og det kulturelle mangfoldet i Norge.

Ekspertkomiteen for Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk la nylig frem sin åttende evalueringsrapport om Norge. Komiteen anbefaler myndighetene å styrke utviklingen av de mest truede minoritetsspråkene, deriblant kvensk. I rapporten heter det at det er rom for forbedring av undervisningsmateriale og å styrke lærerutdanninger samt rekruttering til lærerutdanninger som inkluderer minoritetsspråk.

Evalueringsrapporten ble offentliggjort 14. februar 2022 og kan leses her.

Videre påpeker komiteen at det er behov for å styrke bevisstgjøringen av kvensk og de andre minoritetsspråkene i Norge. Kunnskap om folkegruppene og kulturene de representerer bør være en del av mål og praksis for barnehager, grunnskoler, videregående opplæring, lærerutdanningen, journalistutdanningen og media i alle deler av landet. NIM mener oppfølgingen av disse anbefalingene blir viktig.

I mai 2021 sendte NIM et skriftlig innspill til Kunnskapsdepartementet om behovet for økt kunnskap om nasjonale minoriteter. I brevet peker NIM bl.a. på at kunnskap om nasjonale minoriteter i større grad kan tydeliggjøres og inkluderes i læreplanene for videregående opplæring.

Brevet kan du lese her.

NIM har hatt flere møter med Norske kveners forbund (som er en av organisasjonene for kvener/norskfinner). Andre utfordringer som løftes frem under disse møtene er mangelen på kjennskap til folkegruppen, negative holdninger og hets. I løpet av 2021 gjennomførte NIM en kvantitativ undersøkelse om kjennskap, holdninger og hatefulle ytringer mot kvener/norskfinner og de andre nasjonale minoritetene og samer. Formålet med undersøkelsen er å identifisere og måle holdninger blant den generelle befolkningen som kan påvirke menneskerettighetene til blant annet kvener/norskfinner og som kan bidra til mulig hatefulle ytringer og diskriminering. Rapporten vil lanseres i løpet av våren 2022.

Du kan lese mer om kvenene/norskfinnene og de andre nasjonale minoritetene og deres rettigheter i NIMs temarapport om nasjonale minoriteter i Norge.

NIM ønsker alle kvener/norskfinner en fin feiring!

Publisert Sist oppdatert

NIMs høringssvar om forlengelse av reglene om koronasertifikat

NIM har siden starten av pandemien arbeidet med flere menneskerettslige spørsmål knyttet til myndighetenes håndtering av pandemien, deriblant spørsmål om koronasertifikat.

Det å fastsette ulike restriksjoner basert på vaksinestatus og test reiser etiske og menneskerettslige spørsmål. For eksempel kan personer av religiøse eller helsemessige grunner velge å ikke vaksinere seg. Et sentralt premiss er likevel at koronasertifikat også kan bygge på gjennomført test eller nylig gjennomgått infeksjon. Også dette kan imidlertid reise enkelte problemstillinger, for eksempel der en dement person ikke forstår hva vaksine eller test innebærer og motsetter seg dette. Reglene om koronasertifikat sier ingenting om når det skal kunne skilles mellom tiltak ovenfor personer med og uten koronasertifikat, bare hvilken dokumentasjon som er gyldig, dersom myndighetene skulle beslutte at det er adgang til å skille. Slike tiltak fra myndighetenes side vil NIM løpende vurdere om ivaretar menneskerettslige krav. Dette har vært et viktig premiss for NIMs menneskerettslige vurderinger av regelverket om koronasertifikat.

4. mars avga NIM høringsuttalelse om forlengelse av reglene om koronasertifikat som dokumentasjon for vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19 og testresultat. NIM har også uttalt seg om de menneskerettslige sidene ved bruk av koronasertifikat da reglene først ble vedtatt, avgitt den 12. mai 2021.

Begge høringssvarene er tilgjengelig her.

I høringssvarene viser NIM i hovedsak til følgende:

  • Praksis fra EMD viser at myndighetenes bruk av data som har forbindelse til enkeltpersoners privatliv, omfattes av vernet etter EMK artikkel 8. Registrering og bruk av helseopplysninger i et system som myndighetene er ansvarlige for, vil dermed utgjøre et inngrep i retten til privatliv. Et slikt inngrep kan bare gjøres når såkalte inngrepsvilkår er oppfylt, dvs. at man har hjemmel i lov, og at tiltaket anses nødvendig i et demokratisk samfunn. Dette forutsetter med andre ord at det gjøres løpende vurderinger av om det er forholdsmessig å ha et system for koronasertifikat.
  • Et sentralt premiss er at forslaget ikke regulerer om og i hvilke tilfeller det kan iverksettes ulike tiltak forutsatt bruk av koronasertifikat. Adgangen til å skille på dette, basert på om en person har gjennomgått smitte, har en oppdatert test eller er vaksinert, vil bero på vurderinger av andre regler etter smittevernloven. Diskusjoner om i hvilke tilfeller det kan være aktuelt å distingvere mellom ulike tiltak, eller rettsgrunnlaget for dette, er derfor ikke en del av dette forslaget. Departementets forslag om videreføring innebærer med andre ord ikke endringer i vilkårene for å iverksette smitteverntiltak. Forslaget legger opp til å videreføre systemet for sikker og verifisert dokumentasjon av vaksinasjonsstatus, immunitet eller testresultat. Det understrekes også, i lys av en del kommentarer, at forslaget på ingen måte berører bruk av tvangsmedisinering.
  • I den tidligere høringen har NIM gitt innspill til hvilke menneskerettslige rammer og begrensninger som eventuelt må følge om dette vurderes. NIM har blant annet pekt på at regelverket bør inneholde klare avgrensninger for å forhindre formålsutglidning.
  • Innføringen av regler om differensiering i smitteverntiltak kombinert med krav om koronasertifikat som gyldig dokumentasjon kan også aktualisere diskrimineringsvernet som følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 26, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 2 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 14 samt Grunnloven § 98 annet ledd. Etter Den europeiske menneskerettighetsdomstolenes rettspraksis vil ikke all forskjellsbehandling være diskriminering. Domstolen benytter seg av en to-trinntest ved vurderingen av om forskjellsbehandling er diskriminering i konvensjonens forstand. Det første spørsmålet er om det foreligger forskjellsbehandling mellom mennesker i tilnærmet like situasjoner. Et koronasertifikat som differensierer tiltaksbyrde ut fra immunitetsstatus eller fravær av smitte, vil innebære forskjellsbehandling. For at slik forskjellsbehandling skal være lovlig, må den være saklig begrunnet, ha et legitimt formål og tiltak må stå i rimelig forhold til dette formålet (være proporsjonale). Når immunitet eller fravær av smitte ikke lenger kan begrunne restriksjoner, må restriksjonene opphøre. Ettersom forslaget ikke regulerer i hvilke tilfeller det kan gjøres lettelser i smitteverntiltak, ble den konkrete forholdsmessighetsvurderingen i første høringsrunde abstrakt. Det samme er tilfellet nå ved spørsmålet om videreføring – med den presisering at dette nå oppleves som enda mer abstrakt.
  • NIM vil likevel understreke viktigheten av at negativ test sidestilles med vaksinasjon. Det vil innebære at flest mulig som ikke representerer smittefare kan omfattes av ordningen med koronasertifikat uavhengig av vaksinasjon. Dette er også i tråd med ordningens begrunnelse – å oppheve restriksjoner hvor begrunnelsen ikke lenger gjelder.
  • NIM mener bruk av tiltak som har sider til personvernet og diskrimineringsforbudet må underlegges nøye vurderinger. Slik forslaget er innrettet, vil dette måtte gjøres ved den konkrete anvendelsen av de øvrige bestemmelser i smittevernloven. Vi forutsetter at eventuelle slike beslutninger underlegges grundige menneskerettslige vurderinger, og sendes på høring på vanlig måte.

Siden mars 2020 har NIM arbeidet mye med myndighetenes håndtering av koronapandemien. NIM har blant annet skrevet flere titalls høringsuttalelser og brev, skrevet kronikker, deltatt i møter med statsråder, departementer og ulike beslutningstakere, arrangert digitale panelsamtaler og deltatt i podkaster om temaet.

Les mer på vår temaside for covid-19 her.

Publisert

Norway Cup utestenger russiske og hviterussiske barn – kan være i strid med barnekonvensjonen

– Utestengelsen av barn fra enkelte nasjoner kan være i strid med barnekonvensjonen, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Ledelsen i Norway Cup vedtok denne uken at russiske og hviterussiske lag i år ikke får delta i den planlagte fotballturneringen på Ekebergsletta. Norway Cup samler hvert år fotballag med barn fra alle verdensdeler. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) reagerer på beslutningen:

– Barn har egne rettigheter. Det følger av barnekonvensjonen at alle som foretar handlinger som berører barn, også private aktører som idrettsforbund, må vurdere barnets beste som et grunnleggende hensyn. Vi kan ikke se hvordan dette er gjort her, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Ledelsen i Norway Cup har blant annet begrunnet vedtaket med at Norges Idrettsforbund og Norges Fotballforbund har vedtatt å utestenge russiske og hviterussiske lag, og at det ville være rart om Norway Cup gjorde det motsatte. Mestad er ikke enig:

– Det er jo nettopp fordi barn har egne rettigheter og at barnets beste skal vurderes særskilt, at vurderingene kan se annerledes ut for barn enn for voksne. Det er etter vårt syn ikke rart om man skulle komme til ulikt resultat. Det eneste som er rart her, er at det ikke foretas noen selvstendige vurderinger, sier Mestad.

Mestad forklarer også at barnekonvensjonen beskytter barn mot diskriminering, blant annet på bakgrunn av nasjonalitet:

– Derfor må også adgangen til slik forskjellsbehandling vurderes. Dersom den ikke har et legitimt formål og er forholdsmessig, kan det være diskriminering og dermed i strid med barnekonvensjonen.

Mestad oppfordrer nå ledelsen i Norway Cup til å se på saken på nytt.

– Vi oppfordrer også ledelsen i Norway Cup til å ta med i denne vurderingen at barn har rett til lek, fritid og kulturelle aktiviteter etter barnekonvensjonen, og hva det har å si for innfrielsen av den rettigheten at barn utestenges fra et idrettsarrangement på grunn av en krig igangsatt av de voksne. Et helt generelt utgangspunkt for dette må også være at barn ikke skal ha noe med krig å gjøre, og da heller ikke med noen av dens konsekvenser, avslutter Mestad.

Publisert Sist oppdatert

NIMs innspill til FNs barnekomité om barns rettigheter, miljø og klima etter barnekonvensjonen

NIM-B-2022-007
NIM – Submission to CRC General Comment no. 26 (pdf) 395.23 KB
Til: FNs barnekomité

NIM har sendt et innspill til FNs barnekomités arbeid med å utarbeide en ny generell kommentar som skal veilede tolkningen av barns rettigheter i et miljøperspektiv med et spesielt søkelys på klimaendringene.

FNs barnekomité utgir generelle kommentarer (General Comments) om tolkingen av barnekonvensjonen i særlig viktige spørsmål. Slike kommentarer er en rettskilde som veileder tolkningen og anvendelsen av barnekonvensjonen.

FNs barnekomité er nå i gang med å utarbeide sin 26. generelle kommentar, denne gangen om barns rettigheter og miljøet med et spesielt søkelys på klimaendringene. Begrunnelsen for dette er at miljøødeleggelser og klimaendringene påvirker og vil påvirke barns menneskerettigheter, i langt større grad enn voksne.

NIM har sendt et innspill til komiteens arbeid. Innspillet fokuserer først og fremst på statens forpliktelse til å avverge farlige klimaendringer. FNs klimapanel understreket i sin nyeste rapport publisert i forrige uke at en forsinkelse i utslippskutt vil føre til at verden ikke rekker å handle innenfor det gjenværende og raskt lukkende vinduet som fortsatt står på gløtt for å kunne sikre en levelig fremtid for alle.

Les FNs siste klimarapport her (pdf).

Mens dette vinduet fortsatt er åpent, må statene kutte klimagassutslipp for å beskytte barns rettigheter etter barnekonvensjonen, slik som retten til liv, forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling og urfolks rett til å ikke bli nektet sin kultur. I lys av den enorme trusselen klimaendringene utgjør for blant annet disse rettighetene, inviterer NIM barnekomiteen til å uttrykke klart at barnekonvensjonen forplikter statene til å vedta og iverksette en realistisk og spesifisert plan for å kutte utslipp årlig som er forenelig med å begrense oppvarmingen til 1.5°C. Denne kritiske tålegrensen bør ikke overstiges dersom verdens samlede klimagassutslipp ikke skal utløse irreversible vippepunkter som kan føre til en selvforsterkende oppvarming utenfor menneskelig kontroll.

NIM gjennomgår også andre rettigheter etter barnekonvensjonen. For det første understreker NIM at barnets beste må vurderes som et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som påvirker barn, herunder beslutninger som handler om klimagassutslipp, slik som tillatelser til å utvinne olje- og gass. For det a­ndre minner NIM om at barn har en rett til å bli hørt i slike beslutninger. For det tredje viser NIM til at barn har en rett til å ikke bli diskriminert ut fra sin alder. Ettersom barn er svært mer utsatt for klimaendringene enn voksne, kan det hevdes at barn de facto diskrimineres dersom myndighetene ikke gjør nok for å avverge farlige klimaendringer. Derfor må også barnekonvensjonen tolkes i lys av prinsippet om rettferdighet mellom generasjoner. Slik en domstol i Australia har uttalt, innebærer klimaendringene «the greatest inter-generational injustice ever inflicted by one generation of humans upon the next».

NIM understreker til slutt at barn må ha tilgang på effektive rettsmidler, slik som domstoler eller andre klageorganer, der de kan realisere disse rettighetene.

NIMs innspill til barnekomiteen kan leses her.

Mer om barnekomiteens arbeid med tolkningskommentaren er tilgjengelig her.

Publisert Sist oppdatert

Midlertidige endringer i smittevernloven (forlengelse av reglene om koronasertifikat)

NIM-H-2022-007
NIM - Høringssvar forlengelse av reglene om koronasertifikat (pdf) 158.67 KB
Til: Helse- og omsorgsdepartementet

I dette høringssvaret kommenter NIM departementets forslag om å forlenge reglene om koronasertifikat som dokumentasjon for vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19 og testresultat for SARS-CoV-2. Departementet foreslår ikke endringer i vilkårene for å iverksette smitteverntiltak. Om de menneskerettslige sidene, viser NIM til vårt tidligere høringssvar, avgitt 12. mai 2021. NIM forutsetter at dersom det skulle bli aktuelt å ha forskjellige smitteverntiltak for ulike grupper, vil dette bli gjenstand for en ny høring ettersom det kan reise både etiske, politiske og menneskerettslige spørsmål av stor betydning for enhver.

Høringsvar om midlertidige endringer i smittevernloven (koronasertifikat) avgitt 12. mai 2021

Publisert Sist oppdatert

Tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker

NIM-B-2022-006
Brev til Riksadvokaten om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker (pdf) 265.48 KB
Til: Riksadvokaten

Riksadvokaten publiserte den 14. februar 2022 en nasjonal rapport om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Rapporten var basert på en gjennomgang av politiets praksis i en treukersperiode i 2021, blant annet for å se om bruken av tvangsmidler var i tråd med gjeldende regler, og om det var behov for videre oppfølging. Både ransaking av person, mobiltelefon og husrom er tvangsmidler som hadde vært benyttet i mindre alvorlige narkotikasaker. Også kroppslig prøve, altså at det gjennomføres urinprøve eller blodprøve for å fastslå om en person har inntatt ulovlige rusmidler, ble undersøkt.

Slike former for tvangsmidler er alle inngrep i retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Riksadvokaten har varslet at det vil foretas en ny gjennomgang av praksis i løpet av året. NIM har derfor sendt et brev til Riksadvokaten om de menneskerettslige rammene for tvangsmiddelbruk. I brevet gjennomgås noen utvalgte menneskerettslige problemstillinger.

Forholdsmessighetsbegrensning

I norsk rett reguleres ulike former for ransaking av straffeprosesslovens kapittel 15, mens kroppslig undersøkelse reguleres av straffeprosessloven § 157. Felles for disse er at de stiller krav til mistanke, et relevant etterforskingsformål, samt regler om personell kompetanse, altså hvem som kan beslutte bruk av tvangsmiddelet. I tillegg gjelder en generell forholdsmessighetsbegrensning i straffeprosessloven § 170 a. Praktiseringen av disse reglene må holde seg innenfor rammene i blant annet Grunnloven, EMK artikkel 8 og praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Riksadvokatens rapport viser at det er klare rom for forbedringer når det gjelder politiets bruk av tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker. Rapporten inneholder flere eksempler på tvangsmidler som var besluttet uten at det var forholdsmessig, uten at det fremgikk hvorfor man hadde behov for å benytte tvangsmiddelet, eller der det manglet dokumentasjon slik at det ikke var mulig å vurdere om tvangsmiddelet ble besluttet på riktig grunnlag. Dette kan være problematisk etter norsk rett, og kan være i strid med EMK artikkel 8.

Bruk av tvangsmidler uten rettslig kjennelse

Rapporten viser også at det hersker usikkerhet i politidistriktene om når polititjenestepersoner kan bruke hastekompetanse, det vil si at de selv beslutter bruk av tvangsmidler uten å avvente kjennelse fra domstolen eller kontakte påtalejurist. Etter straffeprosessloven er det kun unntaksvis at hastekompetanse kan benyttes. Rapporten viser at hastekompetanse benyttes i flesteparten av de mindre alvorlige narkotikasakene, men også at det var store regionale forskjeller.

EMD er særlig inngående i prøvingen av tvangsmidler når de har vært besluttet av polititjenestepersoner uten rettslig kjennelse. Det er viktig at menneskerettslige krav hensyntas i praksis, og at slik hastekompetanse ikke benyttes utover der det er strengt nødvendig.

Det er også viktig at det sikres god nok dokumentasjon ved bruk av tvangsmidler, særlig når tvangsmiddelet blir besluttet av polititjenesteperson selv. Dersom man ikke har tid til å avvente rettslig beslutning i forkant, er det særlig viktig at det sikres god dokumentasjon og notoritet i etterkant. Dette er blant annet viktig for at enkeltpersoner som mener seg utsatt for urettmessig tvangsmiddelbruk skal kunne få overprøvd beslutningen i ettertid, og er et viktig moment i EMDs vurdering. Riksadvokatens rapport viser at det var utfordringer i praksis også på dette punktet. Etter NIMs syn bør dette ha særlig fokus i det videre arbeidet.

Oppfølging av urettmessig tvangsmiddelbruk

I brevet knytter NIM også noen bemerkninger til oppfølgingen av de som har vært utsatt for urettmessig tvangsmiddelbruk. Riksadvokaten har presisert at kroppslig prøve slik som blodprøve og urinprøve ikke er forholdsmessig ved mistanke om bruk av ulovlige rusmidler alene. I løpet av tre uker forut for denne presiseringen hadde det blitt gjennomført 121 slike kroppslige prøver kun for å avkrefte eller bekrefte inntak av rusmidler.

Etter EMK artikkel 13 har enhver krav på et effektivt rettsmiddel ved mulig krenkelse av EMK. Staten har også en plikt til å reparere menneskerettsbrudd. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl har uttalt at det ligger til Riksadvokaten å vurdere hvilke rettslige konsekvenser brudd på reglene for tvangsmiddelbruk har hatt for den enkelte. NIM forutsetter derfor at oppfølging av personer utsatt for urettmessig tvangsmiddelbruk vil være del av den fremtidige gjennomgangen hos Riksadvokaten.

NIM håper Riksadvokaten tar med seg disse perspektivene i neste gjennomgang av praksis, som skal foretas i løpet av 2022.

Publisert Sist oppdatert

Forslag til midlertidig hjemmel for pålegg om undersøkelse og tvangstesting for covid-19 mv

NIM-H-2022-006
Høringsuttalelse – forslag til midlertidig hjemmel for pålegg om undersøkelse og tvangstesting for covid-19 mv (pdf) 231.48 KB

NIM har avgitt høringsinnspill til Justis- og beredskapsdepartementets forslag om midlertidig lovhjemmel for pålegg om undersøkelse og tvangstesting for covid-19 mv. Forslaget går ut på at personer som skal uttransporteres til fremmed stat etter utlendingsloven, utleveringsloven eller arrestordreloven kan pålegges en undersøkelse og tvangstestes dersom dette er nødvendig for å gjennomføre uttransporteringen og tiltakene er forholdsmessige.

NIM fremholder i vårt høringsinnspill at innholdet i kravet til forholdsmessighet ved bruk av tvangstesting bør presiseres ytterliggere. Videre bør det ikke åpnes opp for bruk av tvang overfor barn under 16 år. Domstolskontrollen bør legges opp slik at den ligger nær i tid til når tvangen er aktuell. Det vil gi et bedre grunnlag for en betryggende vurdering fra rettens side av hvorvidt tvangen er forholdsmessig.

Publisert Sist oppdatert