Side 41 – Norges institusjon for menneskerettigheter

Innspill til representantforslag om endringer i straffeloven for å hindre seksuell utnyttelse av barn

NIM-B-2022-003

Innspill til representantforslag om endringer i straffeloven for å hindre seksuell utnyttelse av barn (pdf) 268.82 KB

NIM har gitt innspill til Stortingets justiskomité i forbindelse med behandlingen av et representantforslag med forslag til endringer i straffeloven. Representantforslaget var fremsatt på bakgrunn av en dom i lagmannsretten, som reiste debatt om hvorvidt straffeloven var dekkende for kriminaliseringsforpliktelsene Norge har etter Lanzarotekonvensjonen. NIM viser til at Norge er folkerettslig forpliktet etter Lanzarotekonvensjonen til å gjennomføre plikten til å kriminalisere en rekke handlinger, og er positiv til en gjennomgang av forholdet mellom straffeloven og kriminaliseringsforpliktelsene i konvensjonen.

Oppfølging – gjennomføring av retten til et effektivt rettsmiddel

NIM-B-2022-002

NIM brev EMK art. 13 (pdf) 261.64 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementetLovavdelingen

NIM sendte i 2019 et brev til Justis- og beredskapsdepartementet om gjennomføringen av et effektivt rettsmiddel etter EMK artikkel 13. NIM mente at departementet burde igangsette en utrednings- og lovgivningsprosess slik at mulighetene for å kreve erstatning for ikke-økonomisk tap som følge av menneskerettighetskrenkelser reguleres i lov. Det nye brevet minner om og fastholder denne anbefalingen, også i lys av nyere rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Brev om behov for offentliggjøring av begrunnelser for koronatiltak som griper inn i menneskerettighetene

NIM-B-2022-001

Brev til helse- og omsorgsdepartementet om begrunnelse for koronatiltak som griper inn i menneskerettighetene (pdf) 173.90 KB Brev til Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartemenet om begrunnelse av koronatiltak som rammer barns menneskerettigheter (pdf) 243.68 KB

Til: Barne- og familiedepartementetHelse- og omsorgsdepartementetKunnskapsdepartementet

NIM har i dag sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet om vårt syn på behov for offentliggjøring av begrunnelser når regjeringen fatter beslutninger om koronatiltak som griper inn i menneskerettighetene.

Det ene brevet, sendt til Helse- og omsorgsdepartementet, som er koordinerende departement for arbeidet med koronapandemien, viser til hvordan det gjennom pandemien har vært varierende grad av åpenhet om begrunnelser for koronatiltakene, og anbefaler at det gjøres mer for å gjøre disse begrunnelsene offentlige. NIM skriver i brevet at offentliggjøring av begrunnelser en forutsetning for utøvelsen av NIMs lovfestede rådgivningsoppgave overfor myndighetene, jf. lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter § 3 bokstav b. For individene er det også av betydning å kunne orientere seg om sine rettigheter, og hvordan myndighetene begrunner inngrep i disse.

Det andre brevet, sendt til Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, tar særlig for seg behovet for begrunnelser for tiltak som griper inn i barns menneskerettigheter. I brevet peker NIM på noen særskilte menneskerettigheter for barn som berøres av koronatiltak, og anbefales at det gjøres grundige vurderinger av disse hver gang man treffer tiltak som griper inn i barns rettigheter, og at disse gjøres offentlig tilgjengelig. I tillegg bør det også vurderes høring der det er mulig. NIM ber også departementene sørge for at barn og unge involveres i beslutninger om koronatiltak som angår dem.

Endringer i politiloven og politiregisterloven mv. – PSTs etterretningsoppdrag og behandling av åpent tilgjengelig informasjon

NIM-H-2022-002

NIMs høringsuttalelse - PSTs etteretningsoppdrag og behandling av åpent tilgjengelig informasjon (pdf) 392.26 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM har sendt inn høringsuttalelse til justis- og beredskapsdepartementet, i forbindelse med lovforslaget «Endringer i politiloven og politiregisterloven mv. – PSTs etterretningsoppdrag og behandling av åpent tilgjengelig informasjon»

NIM mener at departementet undervurderer hvor inngripende tiltaket er i retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Det foreslås at PST kan samle inn og lagre nær sagt alt som er publisert på internett, uavhengig av om det er publisert med den omhandledes samtykke eller ikke. Dette gjelder også informasjon publisert åpent i sosiale medier, og på det mørke nettet. Det vil også kunne omfatte sensitive opplysninger slik som personers legning, politiske eller religiøse ståsted, eller helseopplysninger. Forslaget legger heller ikke opp til forhåndskontroll om innsamlingen og bruken av opplysningene er tillatt eller ikke. NIM mener samtidig at etterhåndskontrollen ikke er betryggende.

I realiteten er det få begrensninger i forslaget på hva PST kan benytte opplysningene til, såfremt det har sammenheng med PSTs ansvarsområder. Opplysningene kan brukes både til etterretning, forebyggende sak og i etterforskingsøyemed. I tillegg foreslås det at opplysningene kan analyseres ved hjelp av automatiske systemer slik som kunstig intelligens, uten at det er nærmere spesifisert hvordan dette skal skje, eller hvordan man skal forhindre feilaktige eller diskriminerende resultater generert av slike automatiske systemer. Disse forholdene, sammen med den foreslåtte lagringstiden på hele 15 år, gjør at inngrepet i privatlivet er stort, og det ledsages etter NIMs syn ikke av tilstrekkelige rettssikkerhetsmekanismer. Dette kan også føre til en «nedkjølende effekt», ved at befolkningen vegrer seg for å publisere informasjon eller meninger i åpne fora. Samlet sett mener NIM at forslaget utgjør et uforholdsmessig inngrep i EMK artikkel 8, og at forslaget ikke kan vedtas i sin nåværende form.

Meld. St. 40 (2020-2021) – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030

NIM-H-2022-001

Høyringsinnspel - Meld. St. 40 (2020-2021) (pdf) 173.11 KB

Til: Stortingets kommunal og forvaltningskomité

NIM har sendt inn høringsinnspill til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, i forbindelse med høring av Meld. St. 40 (2020-2021) «Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030». I høringsinnspillet tar NIM opp at vi savner et tydelig skille i meldingen mellom politiske mål og folkerettslige forpliktelser, og etterlyser en forpliktelse til å gjøre menneskerettslige vurderinger i alle relevante politiske tiltak som kan påvirke menneskerettighetene.

Høringen kan du følge på Stortingets nettsider.

FNs barnekomité ber om innspill til tolkningskommentar om barns rettigheter, miljø og klima

FNs barnekomité er i gang med å utarbeide en tolkningskommentar (General Comment) om barns rettigheter og miljøet med et spesielt søkelys på klimaendringene. Komiteen tar sikte på å lansere tolkningskommentaren i mars 2023.

Konseptnotatet for tolkningskommentaren er tilgjengelig her.

Egen nettside

Barnekomiteen har laget en nettside for å informere om prosessen frem til dette. Komiteen har lagt opp til en bred og omfattende høringsprosess der barn og andre berørte aktører verden over skal få mulighet til å komme med sine innspill.

Nettsiden finner du på childrightsenvironment.org

For å sikre at barns rett til medvirkning og til å bli hørt, har barnekomiteen i første omgang besluttet å opprette et rådgivende utvalg av barn som skal gi innspill til komiteen. Utvalget vil bestå av 12 barn fra forskjellige regioner i verden og skal sikre at barns perspektiv tas med i tolkningskommentaren. Søknadsfristen for å sitte i utvalget går ut allerede 16. januar 2022. Det er verdt å merke seg at barn må søke sammen med en organisasjon og ikke kan fylle 18 år før slutten av 2022.

Informasjon om utvalget og hvordan man kan søke er tilgjengelig her.

Skjema for å søke finner du her.

Andre innspill

Barnekomiteen har også åpnet for at andre interesserte organisasjoner kan gi innspill gjennom følgende skjema frem til 15 februar 2022.

NIM har over flere år arbeidet med klima og menneskerettigheter, og følger rettsutviklingen – blant annet gjennom stadig flere klimasøksmål – på området tett. I det kommende året vil vi også følge arbeidet med barnekomiteens tolkningskommentar. NIM inviterer berørte aktører til et åpent møte om barns menneskerettigheter og klima og hvordan man kan spille inn til FNs barnekomité 24. januar 2022 kl. 12.15–13.45.

Dersom du eller din organisasjon ønsker å delta, kan dere sende en e-post til hannah.braenden@nhri.no senest innen 17. januar 2022.

Klimasøksmålet går videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg

I dag kom nyheten om at klagen over Høyesteretts avgjørelse i klimasøksmålet (HR-2020-2472-P) er kommunisert til norske myndigheter av Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). Domstolen har gitt myndighetene frist for å uttale seg innen 13. april 2022.

Dermed er klagen en av svært få saker som slippes inn til behandling av EMD. Av 41,700 klager som ble forelagt domstolen i 2020, ble hele 37,289 avvist.

Klagens bakgrunn

Klagen er sendt inn av seks unge klimaaktivister, Natur og Ungdom og Greenpeace. Klagerne mener deres rett til liv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 2 og rett til fysisk integritet etter artikkel 8 er brutt ved at norske myndigheter åpnet Barentshavet sør og sørøst for oljeutvinning. Dette skyldes at klagerne mener klimagassutslippene utvinningstillatelsene vil kunne føre til utgjør en alvorlig trussel for liv og helse. Saken reiser også spørsmål om de unge klimaaktivistene er indirekte diskriminert ettersom de over deres levetid må bære en uforholdsmessig byrde av skadene klimagassutslippene vil kunne føre til, jfr. EMK artikkel 2, 8 og 14.

Selv om EMD ber norske myndigheter om å svare på klagen, kan den fortsatt bli avvist senere av prosessuelle grunner. Et av spørsmålene i saken er nemlig om klagerne har rettslig interesse til å fremme saken etter EMK artikkel 34, som bestemmer at domstolen bare kan motta klager der klagerne kan hevde å være ofre («victim») for en krenkelse av EMK. Dette er et generelt spørsmål i klimasaker, diskutert av NIM tidligere i intervensjonen i KlimaSeniorinnen mot Sveits og i rapporten «Klima og menneskerettigheter».

Dette er den tredje klimaklagen EMD har sluppet inn til behandling. Sammen med det europeiske nettverket for menneskerettslige institusjoner (ENNHRI), har NIM tidligere intervernet i saken KlimaSeniorinnen mot Sveits. Denne saken gjelder ikke oljeboring, men om Sveits har tilstrekkelig ambisiøse klimamål eller gjør nok for å kutte klimagassutslipp i lys av sine menneskerettslige forpliktelser. Likevel har sakene visse likhetstrekk ettersom de reiser spørsmålet om en stat etter EMK kan holdes ansvarlig for effektene deres klimagassutslipp har for menneskers liv og helse. I intervensjonen kom ENNHRI til at stater er menneskerettslig forpliktet til å beskytte retten til liv og fysisk integritet ved å kutte sine klimagassutslipp. Intervensjonen er tilgjengelig her.

«Impact case»

Nytt er det likevel at EMD åpner for at klimasaken mot Norge kan bli en såkalt «impact case». Dette innebærer at EMD vil kunne prioritere behandlingen av saken. Valget av slike saker skjer ut fra kriterier definert av domstolen i en ny strategi vedtatt i 2021. Særlig viktig er det om saken reiser viktige menneskerettslige spørsmål av generell interesse som enda ikke er vurdert av domstolen eller om saken kan få stor betydning for nasjonale rettssystemer. At EMD åpner for å prioritere saken, tyder på at domstolen vurderer klimaendringene som et viktig menneskerettslig spørsmål det haster å få en avklaring på.

Les mer om klima og menneskerettigheter i NIMs tidligere rapporter.

Forslag om elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud mv.

NIM-H-2021-049

forslag-om-elektronisk kontroll-ved-brudd-pa-besoksforbud (pdf) 312.40 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM mener at adgang for påtalemyndigheten til å ilegge elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud kan bidra til å oppfylle myndighetenes menneskerettslige forpliktelser til å forebygge vold og overgrep, og til å verne om utsatte personers privat- og familieliv. Samtidig berører forslaget visse spørsmål hva gjelder retten til privatliv, bevegelsesfriheten og uskyldspresumsjonen for den som underlegges slik kontroll. NIMs merknader til høringen har som siktemål at et lovforslaget bygger på en betryggende regulering med tanke på oppfyllelse av menneskerettighetene, både for den som underlegges elektronisk kontroll, og gjennom at det sikrer en effektiv forebygging av straffbare handlinger og vern av fornærmede.

Ved besøksforbud er det etter forslaget påtalemyndigheten som skal ha adgang til å pålegge elektronisk kontroll ved brudd. I dag er det slik at det bare er i en straffesak der det adgang til å ilegge elektronisk kontroll for å sikre etterlevelse av et kontaktforbud. Behandling av retten i en straffesak gir en vesentlig mer rettssikker behandling. NIM mener at lov og forarbeider bør gi mer presise føringer for når elektronisk kontroll kan være aktuelt, og at prosessen må tilpasses for å ivareta uskyldspresumsjonen. NIM mener også at det bør oppnevnes forsvarer for den som skal underlegges slik kontroll. Videre ba NIM departementet om det også bør være adgang for påtalemyndigheten til å ilegge besøksforbud ved brudd på kontaktforbud ilagt av retten, og ikke bare ved brudd på besøksforbud ilagt av påtalemyndigheten.

Påminnelse: Smitteverntiltak må være i tråd med menneskerettighetene

Med strengere tiltak, nye mutasjoner og vår andre jul med pandemi, står vi igjen med en situasjon hvor ulike smitteverntiltak kan gripe inn i menneskerettigheter.

Staten og kommunene har en menneskerettslig plikt til å yte helsehjelp og sikre retten til liv. Samtidig må myndighetene respektere andre rettigheter og friheter. Under hele pandemien har det oppstått krevende problemstillinger om hva som er nødvendige og forholdsmessige tiltak for å beskytte befolkningens liv og helse, fordi slike tiltak ofte griper inn i andre rettigheter som for eksempel retten til privat- og familieliv og bevegelsesfriheten. Ulike pandemitiltak krever derfor at det gjøres fortløpende menneskerettslige avveininger fra både stat og kommune. Transparente og etterprøvbare menneskerettslige forholdsmessighetsvurderinger er sentralt for å sikre tillit til myndighetenes tiltak, og oppslutning om dem.

Kommuner har en helt sentral rolle i å løse grunnleggende samfunnsoppgaver og i den nasjonale gjennomføringen av menneskerettighetene. I smittevernsarbeidet har kommunene hatt et særlig ansvar. Koronakommisjonsrapporten viser til at ansatte i helse- og omsorgstjenestene, på skolene, i kommunene i statsforvaltningen og andre offentlige og private virksomheter har vist en formidabel omstillingsevne og innsats. Samtidig viser erfaringene fra pandemihåndteringen at mange kommuner har et forbedringspotensial når det gjelder det å sikre tilstrekkelige forholdsmessighetsvurderinger ved tiltak som griper inn i menneskerettigheter. Dette krever blant annet gode vurderinger av fordeler og ulemper ved ulike tiltak, vurderinger av hvorvidt samme effekt kunne vært oppnådd ved mindre inngripende tiltak for å ivareta det menneskerettslige viktige prinsipp om minste inngrep, osv. Uten dette, er det krevende for innbyggerne å vurdere forholdsmessigheten av smitteverntiltakene på en tilfredsstillende måte. NIM har utarbeidet et notat med innspill til kommunenes ivaretakelse av menneskerettigheter ved håndteringen av covid-19-pandemien, og håper denne blir lest av landets kommuner og øvrige myndigheter, nå som nye tiltak vurderes gjennomført.

På våre hjemmesider har vi dessuten en egen temaside hvor vi har samlet våre høringsuttalelser, rapporter, brev og artikler om covid-19 og menneskerettigheter.

Forespørsel om møte med kommunal- og distriktsminister

NIM-B-2021-027

Brev til kommunal- og distriktsminister (pdf) 147.48 KB

Til: Kommunal- og distriksminister Bjørn Arild Gram

NIM har sendt brev til kommunal- og distriksminister Bjørn Arild Gram hvor vi ber om et møte for å overlevere og presentere rapporten «Kommuner og menneskerettigheter» og dens anbefalinger.