NIM har gitt et kort innspill til justiskomiteens høring av totalberedskapsmeldingen. Den drøfter godt hvordan en rekke kritiske samfunnsinstitusjoner skal organiseres for å sikre tilgjengelighet av ressurser i en krise. NIM mener likevel at både denne og tidligere forslag knyttet til kriseregulering i manglende grad drøfter hvilken rolle Stortinget bør spille eller hvordan Stortingets rolle, prosedyrer og ressurser kan og må tilpasses for å opprettholde deres funksjon i krisetider.
NIM har skrevet høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge. Forslaget bidrar etter vårt syn til betryggende oppfyllelse av menneskerettighetene til personer med status som arbeidstakere eller næringsdrivende etter EØS-avtalen, som har opphold etter utlendingsloven § 112. Samtidig mener NIM det er behov for klargjøringer og utdypninger i regelverket og retningslinjer. Vi peker blant annet på behovet for veiledning og praktiske løsninger, samt klargjøring av når myndighetenes hjelpeplikt for personer i nød inntreffer og hva som typisk da forventes av myndighetene.
I dag er samenes nasjonaldag. En dag som markerer starten på den samiske rettighetskampen på tvers av landegrenser. Datoen 6. februar er til minne om det første samiske landsmøtet i 1917, hvor samer fra hele Norden samlet seg for å samarbeide om felles utfordringer og rettigheter. I Norge har denne kampen blant annet resultert i Grunnlovens § 108, som forplikter statens myndigheter til å sikre og utvikle det samiske språk, kultur og samfunnsliv.
Grunnlovfestingen av samenes rettigheter kom i kjølvannet av Alta-saken og var en viktig markør for anerkjennelsen av samenes status som urfolk. Som det ble fremholdt i stortingsforhandlingene, ville en grunnlovfesting endelig kunne bidra til å «rydde grunnen for at mistillit erstattes med tillit og felles tro på en framtid for det samiske folk».1Stortingsforhandlinger 1987–1988, s. 3021.
Utformingen av Grunnloven § 108 er i stor grad inspirert av, og reflekterer, de internasjonale menneskerettighetene som staten har forpliktet seg til. Både FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter, beskytter nettopp urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur.
Verdens urfolk står i dag overfor betydelige utfordringer som truer disse rettighetene, og den samiske befolkningen er intet unntak. Blant annet utgjør klimaendringer og naturinngrep en økende trussel mot samisk kulturutøvelse, noe Fosen-saken illustrerer. Samisk språk er også truet og krever beskyttelse.
I de siste årene har FN-erklæringen om urfolks rettigheter (UNDRIP) fra 2007 fått økende oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Erklæringen er til dags dato det mest utførlige internasjonale arbeidet på urfolks rettigheter og har bred internasjonal oppslutning. Erklæringen reflekterer i stor grad eksisterende folkerettslige prinsipper og har derfor betydning for samiske rettigheter i Norge.2Noe også Høyesterett understreker i HR-2018-456-P (Nesseby), avsn. 97.
Erklæringens legitimitet og betydning skyldes at den ble utformet i et tett samarbeid mellom FN, statene, urfolksorganisasjoner og urfolkseksperter fra alle kontinenter. Verdenssamfunnet så et behov for å forankre urfolks egne behov og perspektiver i et eget internasjonalt instrument. Erklæringens fortsatte relevans og globale betydning i dag understrekes ved at årets tema for FNs permanente forum for urfolkssaker er hvordan erklæringen kan implementeres og gjennomføres i FN-systemet og blant medlemslandene.
Samenes nasjonaldag er en viktig anledning til å feire samisk kultur og rette oppmerksomheten mot styrkingen av samiske rettigheter. Vi i NIM heier på denne utviklingen og ønsker alle til lykke med samenes nasjonaldag. NIM sávvá buohkaide lihkku sámeálbmot beivviin!
Regjeringen skriver i en pressemelding i dag at de foreslår å ta FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inn i menneskerettsloven. Dette er noe NIM har jobbet for lenge og denne utviklingen er svært velkommen.
Dette er virkelig en gledens dag, sier Gro Nystuen, fungerende direktør i NIM (Norges institusjon for menneskerettigheter). Funksjonshemmedes menneskerettigheter vil nå få større gjennomslag.
Inkorporering vil være egnet til å øke bevisstheten og oppmerksomheten om konvensjonen i offentlige organer, og på den måten bidra til å styrke gjennomføringen av CRPD i praksis. Endelig får funksjonshemmede den samme menneskerettslige beskyttelsen som andre minoriteter i Norge, sier Nystuen.
NIM skrev i 2022 rapporten «Inkorporering av CRPD i norsk rett», og i 2024 en lengre utredning om inkorporering som høringssvar til Kultur- og likestillingsdepartementets ekspertutredningen om CRPD. De kan du lese her:
NIM har avgitt høringsuttalelse til forslag om undersøkelsesordning for drap og andre alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn mv. Etter NIMs syn vil en undersøkelsesordning kunne bidra til bedre etterlevelse av Norges internasjonale forpliktelser etter bl.a. barnekonvensjonen, Istanbulkonvensjonen, Lanzarotekonvensjonen og EMK, fordi den gjennom avdekking av feil og mangler i eksisterende lovverk og praksis vil kunne videreutvikle og forsterke forebyggingsarbeidet mot drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. NIM ber for øvrig blant annet departementet om å vurdere forslagets regler om tilgang til taushetsbelagte opplysninger grundigere opp mot Grunnloven og EMK.
Amnesty og Samerådet har lansert rapporten «Just Transition or ‘Green colonialism’». Rapporten beskriver hvordan klimaendringene truer samenes kultur og eksistens på to måter:
Direkte gjennom miljøpåvirkninger som endringer i værforhold og økosystemer.
Indirekte gjennom økning i energi- og ressursutvinningsprosjekter i Sápmi, som kalles «grønn» utvikling og «ren» energiomstilling.
Rapporten fremhever viktigheten av konsultasjoner og retten til fritt forhåndsinformert samtykke (Free Prior and Informed Consent – FPIC) for å identifisere og forhindre mulige menneskerettighetsbrudd på et tidlig stadium. Prinsippet om FPIC fremgår av flere bestemmelser i FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP).
Gjennom case-studier fra Norge, Sverige og Finland undersøker rapporten hvordan beslutningsprosessene i energiprosjekter har vært. Sakene er vindkraftverkene på Fosen, en planlagt nikkel-gruve Rönnbäck og søknader om mineralutvinning i Käsivarsi. Rapporten konkluderer med at alle tre statene svikter i å gi samiske representanter tilstrekkelige ressurser til å delta effektivt i konsultasjoner, og at de samiske samfunnene som blir påvirket av energiutbyggingen blir tvunget til å ta saken til domstolene og internasjonale menneskerettighetsorganer. Ifølge rapporten er det derfor avgjørende at staten sikrer materiell og prosessuell beskyttelse for å forhindre potensielle menneskerettighetsbrudd.
I rapporten fremmes det anbefalinger samlet og enkeltvis til Norge, Sverige og Finland. Blant anbefalinger til Norge er:
Krav om uavhengige konsekvensutredninger som inkludere samisk tradisjonell kunnskap.
Utvikle prosedyrer for vurderinger knyttet til FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter artikkel 27, for å beskytte samenes rett til å utøve sin kultur.
Kartlegge og overvåke naturgrunnlaget for samisk kultur i samarbeid med samene.
Avverge muligheten for forhåndstiltredelse før gyldigheten av en tillatelse er rettslig avklart.
Bidra til forskning på kumulative konsekvenser av vindkraftutvikling i samiske områder på samisk kultur og næringer.
NIM har tidligere skrevet én rapport om menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder og én om samiske rettigheter og klimaendringer. Rapportene kan leses her:
NIM har også nylig sendt brev til Energidepartementet om evalueringen av Fosen-saken, hvor NIM etterlyser konkrete tiltak for å forhindre fremtidige brudd på urfolks menneskerettigheter. Les brevet her:
NIM har sendt brev til UNE hvor vi redegjør for hvorfor vi mener det er behov for retningslinjer om returhindringer til hjemlandet på grunn av statsløshet i saker etter utlendingsloven § 38, og hva vi mener slike retningslinjer bør inneholde. Slike retningslinjer vil også kunne oppfylle hensynene bak anbefalinger UNHCR, FNs barnekomité og FNs menneskerettighetskomite har gitt til Norge om statsløse.
NIM har sendt innspill til Norges Bank Investment Management (NBIM) der vi deler noen refleksjoner rundt rettslige aspekter ved selskapers håndtering av risiko knyttet til klima og menneskerettigheter. Innspillet kommer i lys av at NBIM har overtatt ansvaret for håndteringen av klimakriteriet i de etiske retningslinjene for SPU.
I USA har Høyesterett godkjent et lovforslag om å forby TikTok, men nylig tiltrådte president Trump har utsatt avgjørelsen i 75 dager for å legge press på Kina. I en tid der sosiale medier stadig påvirker vårt demokratiske samfunn og nasjonale sikkerhet, står Norge overfor et kritisk spørsmål: Kan vi forby plattformer som TikTok?
Mens USA heller mot et forbud, og EU innfører strenge reguleringer, møter Norge unike utfordringer på grunn av sterkt konstitusjonelle vern og manglende nasjonale regler. Denne artikkelen dykker ned i de juridiske og politiske barrierene, samt mulighetene for å holde SoMe-plattformer ansvarlige i det norske landskapet.
Innledning
Sosiale medier (SoMe) skiller seg fra andre medier på to måter som er viktige for regulering. For det første er sosiale medier ikke redaktørstyrte, men inneholder en blanding av offentlig informasjon og brukernes eget private innhold. For det andre er SoMe-plattformer et internasjonalt fenomen, og utgjør en form for global ytringsinfrastruktur. Det skaper utfordringer og behov for regulering.
SoMe har brakt mange fordeler. De fleste kan enklere skaffe seg kunnskap og underholdning, og enkelt ytre seg til mange. Men utfordringene er også mangfoldige og fundamentale. Sosial medier kan påvirke hva vi velger å bruke vår tid og derved våre liv til. De kan påvirke våre verdier, vårt politiske syn og vår helse. Disse virkningen kan forplante seg til samfunnsnivå, for eksempel gjennom å påvirke valg. Vi gir fra oss data om oss selv, noe som utfordrer vårt personvern. Vi kan kvie oss for å uttale hva vi vil, vår ytringsfrihet utfordres. Disse effektene kan utnyttes, og det gjøres. For eksempel kan plattformene brukes til påvirkningskampanjer, fremmede makter kan bedrive etterretning og vi kan utsettes for uønsket persontilpasset markedsføring.
Det fins ingen egen internasjonal traktat for sosiale medier, og relevante internasjonale regler er fragmenterte. Det betyr at mesteparten av reguleringen av SoMe-selskapene foregår nasjonalt eller regionalt, og det er bare nylig at man i det hele tatt har fått mer omfattende regulering. SoMe-selskapene har historisk vært drevet i stor grad av selvregulering.
I Europa skjer regelutviklingen av det digitale rommet særlig i EU. I tillegg spiller menneskerettighetene en viktig rolle. Særlig menneskerettighetene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) begrenser hvilke inngrep europeiske stater kan foreta i ytringsfriheten, for eksempel under henvisning til nasjonal sikkerhet. Internt i Norge spiller Grunnloven en liknende rolle.
Regulering av sosiale medier
Situasjonsbildet for regulering av sosiale medier kan deles inn i to kategorier
Stater hvor selskapene er hjemmehørende. Den viktigste reguleringen av SoMe-selskaper skjer i deres egen stater. De fleste selskaper er hjemmehørende i USA, for eksempel Meta, Alphabet, Apple og X. Her er USA er i førersetet. TikTok er kinesiskeid, via moderselskapet ByteDance. I USA ser man en særlig skepsis mot ikke-amerikanske selskap, noe som var del av bakgrunnen for forbudet mot TikTok, som president Trump nå har utsatt midlertidig. For øvrig er det lite regulering av SoMe i USA.
Stater der brukere er hjemmehørende. Statene der brukerne befinner seg kan også måtte regulere sosiale medier for å beskytte brukerne som er deres borgere. Det skjer gjennom regulering av selskapets handlinger i deres markeder. De fleste land i verden må regulere sosiale medier på denne måten, og særlig EU har vedtatt en rekke omfattende forordninger som tar sikte på å regulere både store sosiale medier, kunstig intelligens og å beskytte personvernet.
Forenklet kan man si at USA er sterke på innovasjon og svakere på regulering, mens EU er svakere på innovasjon og sterkere på regulering.
Regulering av sosiale medier kan gjøres på mange måter. Det mest ekstreme er å vedta forbud mot visse sosiale medier. Det mulige forbudet mot TikTok i USA er et eksempel, og det reiser komplekse spørsmål om avveining mellom ytringsfrihet og nasjonal sikkerhet. TikTok hevdet at pålegget i loven brøyt med den amerikanske grunnlovens vern av ytringsfrihet i First Amendment som verner både amerikanske brukere og selskapet TikTok mot slike inngrep. TikTok mente også at omlegging av eierstruktur og endringer av tempo på plattformen ville svekke ytringsfriheten til amerikanske brukere. Amerikanske myndigheter hevdet at utenlandske selskaper ikke er beskyttet av den amerikanske grunnlovens First Amendment. Myndighetene fikk medhold i USAs høyesterett, men den konstitusjonelle beskyttelsen kan variere fra land til land.
Mindre inngripende eksempler er delvise forbud eller autoritative råd, for eksempel mot TikTok på tjenestetelefoner, noe en rekke land – inkludert Norge – har gitt. Det fins også en rekke eksempler på midlertidige forbud mot forskjellige sosiale medier, for eksempel vedtok India en rekke midlertidige forbud mot kinesiske sosiale medier da konflikten mellom landene tilspisset seg i 2020.
En annen mulighet til å begrense risiko knyttet til utenlandsk eierskap eller at fremmede stater regulerer SoMe-selskapene, er å kreve ulike typer mellomledd som fungerer som buffer eller kommunikasjon mellom brukerland og selskap/stat som er eier.
Ettersom en vesentlig bekymring knyttet til SoMe-plattformer dreier seg om utenforstående myndigheters tilgang til brukerdata, har en del land forsøkt å begrense risikoen ved sosiale medier gjennom reguleringer og tiltak for lagring og besørge datalokalisering, enten i eget land eller i tredjeland som anses trygge. I EU må data lagres i europeiske land og kan bare føres ut på visse vilkår eller etter avtale.
For Norge sin del er det særlig en lang rekke reguleringer fra EU som er relevante. EU skiller seg fra USA ved at de europeiske statene selv rår over spørsmål om nasjonal sikkerhet. Brussel har få muligheter til å regulere ut fra sikkerhetshensyn. I USA anses nasjonal sikkerhet som et føderalt anliggende. Dette fører til den noe paradoksale situasjonen at mens USA løser markeds- og handelsproblemer med sikkerhetslovgivning, løser EU sikkerhetsproblemer med markeds- og handelslovgivning.
EU har vedtatt personvernforordningen (GDPR), som særlig skal sikre og beskytte privatlivet og personopplysninger og derfor begrenser hva blant annet sosiale medier kan bruke dem til. I tillegg har EU vedtatt forordningen om digitale tjenester (DSA) og forordningen om digitale markeder (DMA), som skal begrense markedsmakten til store teknologiselskaper og sosiale medier, og gir selskapene et særskilt ansvar for å vurdere og minimere den systemiske risikoen de utgjør for blant annet grunnleggende rettigheter som ytringsfriheten. I tillegg er nylig en forordning om kunstig intelligens (AI Act) vedtatt. AI Act tar sikte på å minimere risikoen for brudd på rettigheter og systemisk risiko ved bruk av kunstig intelligens, som også er viktig for sosiale medier.
EU har også en viss kompetanse i utenrikspolitikken, hvis alle medlemsstatene er enige. Tidligere har denne kompetansen blitt brukt til å forby de russiske statsmediene Russia Today og Sputnik, i etterkant av invasjonen av Ukraina. Så langt er ikke sosiale medier forbudt, men EU har viss en mulighet til å agere utenrikspolitisk hvis det er enighet og nødvendig, også med forbud.
Det menneskerettslige vernet
I Europa setter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 grenser for myndighetenes adgang til å gripe inn i borgernes ytringsfrihet. EMK pålegger også myndighetene en viss plikt til å verne ytringsfriheten fra inngrep fra andre, og å sikre felles ytringsfrihetsinfrastruktur. Ytringsfriheten omfatter både retten til selv å ytre seg («meddelelsesfriheten») og retten til å motta ytringer («informasjonsfriheten»).
Forbud mot eller regulering av SoMe-plattformer vil lett anses for å være inngrep i ytringsfriheten. Det betyr at vilkårene for å gjøre slike inngrep må være oppfylt for at reguleringen skal være i tråd med ytringsfriheten. Kort sagt innebærer det et krav om at inngrepene må være hjemlet i lov, forfølge et akseptabelt formål og være egnede, nødvendige og forholdsmessige veid opp mot formålet.
Antakeligvis er rommet for regulering av hensyn til nasjonal sikkerhet ganske stort, men samtidig avhenger det av typen regulering. Det skal mer til for å forby innhold ved å forhåndsblokkering enn for eksempelvis ved straff for en publikasjon og spredning i etterkant. Det er fordi blokkering av informasjon før den gis ut til offentligheten er et større inngrep i ytringsfriheten, slikt er eller nærmer seg forhåndssensur.
I den Norske Grunnloven er ytringsfrihet vernet i § 100, som i stor grad er regulert over samme lest som menneskerettighetene i EMK. Et vesentlig unntak er at Grunnloven inneholder et strengere forbud mot forhåndssensur, som kan sette begrensninger for enkelte tiltak mot SoMe-plattformer som TikTok, også dersom begrunnelsen er nasjonal sikkerhet.
Forbudet mot forhåndssensur er etter sin ordlyd absolutt, bortsett fra det som omfattes av to unntak om å beskytte barn og unge og sensur i anstalter. Bestemmelsen åpner ikke for noe inngrep som omfattes av forbudet selv om det vedtas et lovgrunnlag og anses nødvendig og forholdsmessig. Det er altså en vesentlig forskjell på det alminnelige og relative vernet av ytringsfriheten etter EMK, og det absolutte forbudet mot forhåndssensur, som står svært sterkt i Norge. Forbudet fremstår både omfattende og ufravikelig, men i praksis er det noe usikkerhet ved om det åpnes for en viss interesseavveining.
Mulige tiltak som kan tenkes gjennomført i Norge
Hvordan kan SoMe tenkes regulert, helt konkret? Nedenfor nevner vi noen aktuelle måter. Vi gir også noen korte kommentarer, som ikke må oppfattes som uttømmende eller noen fasit.
Forbud, blokkering eller konsesjonskrav. Et direkte forbud mot å tilby en SoMe-plattform i Norge, eventuelt i kombinasjon med krav om konsesjon, faller inn under det strenge forbudet mot forhåndssensur i Grunnloven § 100, men grensene er ikke helt klare.
Forbud rettet mot enkeltpersoner. Det kan tenkes at enkeltpersoner som misbruker sosiale medier kan dømmes der en straffereaksjon er et forbud mot bruk. Dette vil også riktignok kunne støte mot forbudet mot forhåndssensur i Grunnloven § 100.
Statlig pålagt innholdsmoderering. Myndighetene kan generelt pålegge sosiale medier å foreta moderasjon. Slike krav følger delvis av den nye europeiske lovgivningen.
Innføring av statlige innholdsfiltre. Bruk av innholdsfiltre er inngrep i ytringsfriheten, og må også regnes som forhåndssensur. Det betyr at Grunnlovens §100 setter grenser. Grunnloven åpner for sensur av hensyn til barn og unge. Et eksempel på et filter som må anses akseptabelt er Kripos’ filter mot overgrepsbilder mot barn («CSAADF»).
Aldersgrenser. Innføring av aldersgrenser er en form for forhåndskontroll, men regnes for å være mer akseptabelt under Grunnloven § 100.
Krav til beskyttelse av data i datasentre. Krav til bruk, og standarder for beskyttelse av, datasentre, slik at vi kan være sikre på at data fra sosiale medier forblir i Norge, er et mulig sikkerhetstiltak.
Implementering og effektiv håndheving av EU-regulering i Norge. EU-reguleringen vil begrense sikkerhetsutfordringer med sosiale medier, både når det gjelder datainnsamling og fare for at algoritmer misbrukes til å påvirke innbyggerne
Hvordan vil ytringsfriheten rammes av forbud
I USA er forbudsdiskusjonen om TikTok preget av to leire som begge benytter ytringsfrihet som begrunnelse for sitt syn. På den ene siden hevdes det at ytringsfriheten tilsier at man bør unngå trusler og påvirkning fra Kina. På den andre siden hevdes det at slike forbud i seg selv er inngrep i ytringsfriheten.
Her hjemme vil et forbud mot SoMe-plattformer verne mot at enkelte andre staters myndigheter har en viss grad av kontroll over ytringsfrihetsinfrastrukturen. Det kan motvirke de negative virkninger som påvirkning, desinformasjonskampanjer eller sensur av grunner som vil bryte med ytringsfriheten til norske borgere. Det er riktignok slik at alle slike forbud, også fremtidige, må oppfylle EMKs krav om nødvendighet og proporsjonalitet, samt gå klar av det særlig strenge forbudet mot forhåndssensur i Grunnloven. Det er også et spørsmål om et forbud er effektivt, eller om for eksempel etterretningstjenester kan skaffe seg informasjonen på annen måte
I andre stater har man sett at tidspunkt for midlertidige eller permanente forbud gjerne er knyttet til politisk utvikling (valg, folkeavstemninger, upopulære politiske beslutninger), og kan fremstå som politisk sensur uten at begrunnelsene er enkle å etterprøve.
I Norge er trolig det viktigste grepet å implementere de europeiske reglene så raskt som mulig, og etablere den forvaltningsstrukturen (organer som skal gjennomføre og overvåke) som er nødvendig. Det er derfor all grunn til å påskynde dette arbeidet.
Disse temaene har NIM sammen med Teknologirådet utforsket i større bredde og dybde i rapporten Sosiale medier, ytringsfrihet og nasjonal sikkerhet fra 2024, som kan leses her:
