Europarådet ekskluderer Russland permanent – ICJ beorder Russland å stoppe krigen

Dagen etter Russlands startet invasjonen av Ukraina besluttet Europarådet å suspendere Russlands medlemskap midlertidig

Les vår forrige oppdatering (2. mars 2022)

Europarådet har nå besluttet å ekskludere Russland permanent. Det betyr at Russland ikke lenger vil være medlem av organisasjonen, og dette omfatter også Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Russland ble medlem i Europarådet den 28 februar 1996, og er det første landet som har blitt ekskludert. I en felles uttalelse fordømmer lederne av Europarådet det urettmessige og uprovoserte angrepet på Ukraina, og uttrykker solidaritet med både Ukraina og den russiske befolkningen, som nå er fratatt beskyttelsen fra Europarådet og EMD.

Den internasjonale domstolen (ICJ) har i en midlertidig avgjørelse beordret Russland til å stanse sine militære operasjoner i Ukraina. Dommerne fra Kina og Russland stemte imot, mens de 13 øvrige dommerne stemte for. Avgjørelsen er bindende for partene, men domstolen har ingen sanksjonsmuligheter.

Les avgjørelsen fra ICJ her.

Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj har uttalt at avgjørelsen er en total seier.

Publisert

Onnee Kväänikansan päiväle!

I dag, 16. mars, er Kvenfolkets dag. NIM ønsker å gratulere alle kvener/norskfinner1Kvener og norskfinner regnes som én og samme minoritet, men grunnen til at myndighetene bruker betegnelsen kvener/norskfinner skyldes uenighet innad i minoriteten om hvilken betegnelse man skal bruke. med dagen!

Kvener/norskfinner er én av fem nasjonale minoriteter i Norge med kvensk/norskfinsk kultur- og språkbakgrunn.2I Norge finnes det ulike folkegrupper som har en lang tilknytning til landet, minst hundreår. I tillegg til den lange tilknytningen til Norge har folkegruppene etniske, religiøse eller språklige særtrekk som skiller dem fra majoritetsbefolkningen. Disse fem folkegruppene er kvener/norskfinner, romer, jøder, tater/romanifolket og skogfinner og er nasjonale minoriteter i Norge. Fordi folkegruppen er en nasjonal minoritet har kvener/norskfinner et ekstra vern, noe som følger av blant annet FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter og Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.

Kvener/norskfinner ønsker å lære og bruke både kvensk og finsk.3Når minst tre elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn ved grunnskoler i Troms og Finnmark krever det, har elevene rett til opplæring i kvensk eller finsk etter opplæringsloven § 2-7. I 2005 ble kvensk anerkjent som et eget språk i Norge. Det er i dag et truet språk og tiltak for å styrke det kvenske språket er ikke bare viktig for folkegruppen, men er også vesentlig for å kunne bevare kulturarven og det kulturelle mangfoldet i Norge.

Ekspertkomiteen for Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk la nylig frem sin åttende evalueringsrapport om Norge. Komiteen anbefaler myndighetene å styrke utviklingen av de mest truede minoritetsspråkene, deriblant kvensk. I rapporten heter det at det er rom for forbedring av undervisningsmateriale og å styrke lærerutdanninger samt rekruttering til lærerutdanninger som inkluderer minoritetsspråk.

Evalueringsrapporten ble offentliggjort 14. februar 2022 og kan leses her.

Videre påpeker komiteen at det er behov for å styrke bevisstgjøringen av kvensk og de andre minoritetsspråkene i Norge. Kunnskap om folkegruppene og kulturene de representerer bør være en del av mål og praksis for barnehager, grunnskoler, videregående opplæring, lærerutdanningen, journalistutdanningen og media i alle deler av landet. NIM mener oppfølgingen av disse anbefalingene blir viktig.

I mai 2021 sendte NIM et skriftlig innspill til Kunnskapsdepartementet om behovet for økt kunnskap om nasjonale minoriteter. I brevet peker NIM bl.a. på at kunnskap om nasjonale minoriteter i større grad kan tydeliggjøres og inkluderes i læreplanene for videregående opplæring.

Brevet kan du lese her.

NIM har hatt flere møter med Norske kveners forbund (som er en av organisasjonene for kvener/norskfinner). Andre utfordringer som løftes frem under disse møtene er mangelen på kjennskap til folkegruppen, negative holdninger og hets. I løpet av 2021 gjennomførte NIM en kvantitativ undersøkelse om kjennskap, holdninger og hatefulle ytringer mot kvener/norskfinner og de andre nasjonale minoritetene og samer. Formålet med undersøkelsen er å identifisere og måle holdninger blant den generelle befolkningen som kan påvirke menneskerettighetene til blant annet kvener/norskfinner og som kan bidra til mulig hatefulle ytringer og diskriminering. Rapporten vil lanseres i løpet av våren 2022.

Du kan lese mer om kvenene/norskfinnene og de andre nasjonale minoritetene og deres rettigheter i NIMs temarapport om nasjonale minoriteter i Norge.

NIM ønsker alle kvener/norskfinner en fin feiring!

Publisert Sist oppdatert

NIMs høringssvar om forlengelse av reglene om koronasertifikat

NIM har siden starten av pandemien arbeidet med flere menneskerettslige spørsmål knyttet til myndighetenes håndtering av pandemien, deriblant spørsmål om koronasertifikat.

Det å fastsette ulike restriksjoner basert på vaksinestatus og test reiser etiske og menneskerettslige spørsmål. For eksempel kan personer av religiøse eller helsemessige grunner velge å ikke vaksinere seg. Et sentralt premiss er likevel at koronasertifikat også kan bygge på gjennomført test eller nylig gjennomgått infeksjon. Også dette kan imidlertid reise enkelte problemstillinger, for eksempel der en dement person ikke forstår hva vaksine eller test innebærer og motsetter seg dette. Reglene om koronasertifikat sier ingenting om når det skal kunne skilles mellom tiltak ovenfor personer med og uten koronasertifikat, bare hvilken dokumentasjon som er gyldig, dersom myndighetene skulle beslutte at det er adgang til å skille. Slike tiltak fra myndighetenes side vil NIM løpende vurdere om ivaretar menneskerettslige krav. Dette har vært et viktig premiss for NIMs menneskerettslige vurderinger av regelverket om koronasertifikat.

4. mars avga NIM høringsuttalelse om forlengelse av reglene om koronasertifikat som dokumentasjon for vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19 og testresultat. NIM har også uttalt seg om de menneskerettslige sidene ved bruk av koronasertifikat da reglene først ble vedtatt, avgitt den 12. mai 2021.

Begge høringssvarene er tilgjengelig her.

I høringssvarene viser NIM i hovedsak til følgende:

  • Praksis fra EMD viser at myndighetenes bruk av data som har forbindelse til enkeltpersoners privatliv, omfattes av vernet etter EMK artikkel 8. Registrering og bruk av helseopplysninger i et system som myndighetene er ansvarlige for, vil dermed utgjøre et inngrep i retten til privatliv. Et slikt inngrep kan bare gjøres når såkalte inngrepsvilkår er oppfylt, dvs. at man har hjemmel i lov, og at tiltaket anses nødvendig i et demokratisk samfunn. Dette forutsetter med andre ord at det gjøres løpende vurderinger av om det er forholdsmessig å ha et system for koronasertifikat.
  • Et sentralt premiss er at forslaget ikke regulerer om og i hvilke tilfeller det kan iverksettes ulike tiltak forutsatt bruk av koronasertifikat. Adgangen til å skille på dette, basert på om en person har gjennomgått smitte, har en oppdatert test eller er vaksinert, vil bero på vurderinger av andre regler etter smittevernloven. Diskusjoner om i hvilke tilfeller det kan være aktuelt å distingvere mellom ulike tiltak, eller rettsgrunnlaget for dette, er derfor ikke en del av dette forslaget. Departementets forslag om videreføring innebærer med andre ord ikke endringer i vilkårene for å iverksette smitteverntiltak. Forslaget legger opp til å videreføre systemet for sikker og verifisert dokumentasjon av vaksinasjonsstatus, immunitet eller testresultat. Det understrekes også, i lys av en del kommentarer, at forslaget på ingen måte berører bruk av tvangsmedisinering.
  • I den tidligere høringen har NIM gitt innspill til hvilke menneskerettslige rammer og begrensninger som eventuelt må følge om dette vurderes. NIM har blant annet pekt på at regelverket bør inneholde klare avgrensninger for å forhindre formålsutglidning.
  • Innføringen av regler om differensiering i smitteverntiltak kombinert med krav om koronasertifikat som gyldig dokumentasjon kan også aktualisere diskrimineringsvernet som følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 26, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 2 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 14 samt Grunnloven § 98 annet ledd. Etter Den europeiske menneskerettighetsdomstolenes rettspraksis vil ikke all forskjellsbehandling være diskriminering. Domstolen benytter seg av en to-trinntest ved vurderingen av om forskjellsbehandling er diskriminering i konvensjonens forstand. Det første spørsmålet er om det foreligger forskjellsbehandling mellom mennesker i tilnærmet like situasjoner. Et koronasertifikat som differensierer tiltaksbyrde ut fra immunitetsstatus eller fravær av smitte, vil innebære forskjellsbehandling. For at slik forskjellsbehandling skal være lovlig, må den være saklig begrunnet, ha et legitimt formål og tiltak må stå i rimelig forhold til dette formålet (være proporsjonale). Når immunitet eller fravær av smitte ikke lenger kan begrunne restriksjoner, må restriksjonene opphøre. Ettersom forslaget ikke regulerer i hvilke tilfeller det kan gjøres lettelser i smitteverntiltak, ble den konkrete forholdsmessighetsvurderingen i første høringsrunde abstrakt. Det samme er tilfellet nå ved spørsmålet om videreføring – med den presisering at dette nå oppleves som enda mer abstrakt.
  • NIM vil likevel understreke viktigheten av at negativ test sidestilles med vaksinasjon. Det vil innebære at flest mulig som ikke representerer smittefare kan omfattes av ordningen med koronasertifikat uavhengig av vaksinasjon. Dette er også i tråd med ordningens begrunnelse – å oppheve restriksjoner hvor begrunnelsen ikke lenger gjelder.
  • NIM mener bruk av tiltak som har sider til personvernet og diskrimineringsforbudet må underlegges nøye vurderinger. Slik forslaget er innrettet, vil dette måtte gjøres ved den konkrete anvendelsen av de øvrige bestemmelser i smittevernloven. Vi forutsetter at eventuelle slike beslutninger underlegges grundige menneskerettslige vurderinger, og sendes på høring på vanlig måte.

Siden mars 2020 har NIM arbeidet mye med myndighetenes håndtering av koronapandemien. NIM har blant annet skrevet flere titalls høringsuttalelser og brev, skrevet kronikker, deltatt i møter med statsråder, departementer og ulike beslutningstakere, arrangert digitale panelsamtaler og deltatt i podkaster om temaet.

Les mer på vår temaside for covid-19 her.

Publisert

Norway Cup utestenger russiske og hviterussiske barn – kan være i strid med barnekonvensjonen

– Utestengelsen av barn fra enkelte nasjoner kan være i strid med barnekonvensjonen, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Ledelsen i Norway Cup vedtok denne uken at russiske og hviterussiske lag i år ikke får delta i den planlagte fotballturneringen på Ekebergsletta. Norway Cup samler hvert år fotballag med barn fra alle verdensdeler. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) reagerer på beslutningen:

– Barn har egne rettigheter. Det følger av barnekonvensjonen at alle som foretar handlinger som berører barn, også private aktører som idrettsforbund, må vurdere barnets beste som et grunnleggende hensyn. Vi kan ikke se hvordan dette er gjort her, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Ledelsen i Norway Cup har blant annet begrunnet vedtaket med at Norges Idrettsforbund og Norges Fotballforbund har vedtatt å utestenge russiske og hviterussiske lag, og at det ville være rart om Norway Cup gjorde det motsatte. Mestad er ikke enig:

– Det er jo nettopp fordi barn har egne rettigheter og at barnets beste skal vurderes særskilt, at vurderingene kan se annerledes ut for barn enn for voksne. Det er etter vårt syn ikke rart om man skulle komme til ulikt resultat. Det eneste som er rart her, er at det ikke foretas noen selvstendige vurderinger, sier Mestad.

Mestad forklarer også at barnekonvensjonen beskytter barn mot diskriminering, blant annet på bakgrunn av nasjonalitet:

– Derfor må også adgangen til slik forskjellsbehandling vurderes. Dersom den ikke har et legitimt formål og er forholdsmessig, kan det være diskriminering og dermed i strid med barnekonvensjonen.

Mestad oppfordrer nå ledelsen i Norway Cup til å se på saken på nytt.

– Vi oppfordrer også ledelsen i Norway Cup til å ta med i denne vurderingen at barn har rett til lek, fritid og kulturelle aktiviteter etter barnekonvensjonen, og hva det har å si for innfrielsen av den rettigheten at barn utestenges fra et idrettsarrangement på grunn av en krig igangsatt av de voksne. Et helt generelt utgangspunkt for dette må også være at barn ikke skal ha noe med krig å gjøre, og da heller ikke med noen av dens konsekvenser, avslutter Mestad.

Publisert Sist oppdatert

NIMs innspill til FNs barnekomité om barns rettigheter, miljø og klima etter barnekonvensjonen

NIM-B-2022-007
NIM – Submission to CRC General Comment no. 26 (pdf) 395.23 KB
Til: FNs barnekomité

NIM har sendt et innspill til FNs barnekomités arbeid med å utarbeide en ny generell kommentar som skal veilede tolkningen av barns rettigheter i et miljøperspektiv med et spesielt søkelys på klimaendringene.

FNs barnekomité utgir generelle kommentarer (General Comments) om tolkingen av barnekonvensjonen i særlig viktige spørsmål. Slike kommentarer er en rettskilde som veileder tolkningen og anvendelsen av barnekonvensjonen.

FNs barnekomité er nå i gang med å utarbeide sin 26. generelle kommentar, denne gangen om barns rettigheter og miljøet med et spesielt søkelys på klimaendringene. Begrunnelsen for dette er at miljøødeleggelser og klimaendringene påvirker og vil påvirke barns menneskerettigheter, i langt større grad enn voksne.

NIM har sendt et innspill til komiteens arbeid. Innspillet fokuserer først og fremst på statens forpliktelse til å avverge farlige klimaendringer. FNs klimapanel understreket i sin nyeste rapport publisert i forrige uke at en forsinkelse i utslippskutt vil føre til at verden ikke rekker å handle innenfor det gjenværende og raskt lukkende vinduet som fortsatt står på gløtt for å kunne sikre en levelig fremtid for alle.

Les FNs siste klimarapport her (pdf).

Mens dette vinduet fortsatt er åpent, må statene kutte klimagassutslipp for å beskytte barns rettigheter etter barnekonvensjonen, slik som retten til liv, forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling og urfolks rett til å ikke bli nektet sin kultur. I lys av den enorme trusselen klimaendringene utgjør for blant annet disse rettighetene, inviterer NIM barnekomiteen til å uttrykke klart at barnekonvensjonen forplikter statene til å vedta og iverksette en realistisk og spesifisert plan for å kutte utslipp årlig som er forenelig med å begrense oppvarmingen til 1.5°C. Denne kritiske tålegrensen bør ikke overstiges dersom verdens samlede klimagassutslipp ikke skal utløse irreversible vippepunkter som kan føre til en selvforsterkende oppvarming utenfor menneskelig kontroll.

NIM gjennomgår også andre rettigheter etter barnekonvensjonen. For det første understreker NIM at barnets beste må vurderes som et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som påvirker barn, herunder beslutninger som handler om klimagassutslipp, slik som tillatelser til å utvinne olje- og gass. For det a­ndre minner NIM om at barn har en rett til å bli hørt i slike beslutninger. For det tredje viser NIM til at barn har en rett til å ikke bli diskriminert ut fra sin alder. Ettersom barn er svært mer utsatt for klimaendringene enn voksne, kan det hevdes at barn de facto diskrimineres dersom myndighetene ikke gjør nok for å avverge farlige klimaendringer. Derfor må også barnekonvensjonen tolkes i lys av prinsippet om rettferdighet mellom generasjoner. Slik en domstol i Australia har uttalt, innebærer klimaendringene «the greatest inter-generational injustice ever inflicted by one generation of humans upon the next».

NIM understreker til slutt at barn må ha tilgang på effektive rettsmidler, slik som domstoler eller andre klageorganer, der de kan realisere disse rettighetene.

NIMs innspill til barnekomiteen kan leses her.

Mer om barnekomiteens arbeid med tolkningskommentaren er tilgjengelig her.

Publisert Sist oppdatert

Midlertidige endringer i smittevernloven (forlengelse av reglene om koronasertifikat)

NIM-H-2022-007
NIM - Høringssvar forlengelse av reglene om koronasertifikat (pdf) 158.67 KB
Til: Helse- og omsorgsdepartementet

I dette høringssvaret kommenter NIM departementets forslag om å forlenge reglene om koronasertifikat som dokumentasjon for vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19 og testresultat for SARS-CoV-2. Departementet foreslår ikke endringer i vilkårene for å iverksette smitteverntiltak. Om de menneskerettslige sidene, viser NIM til vårt tidligere høringssvar, avgitt 12. mai 2021. NIM forutsetter at dersom det skulle bli aktuelt å ha forskjellige smitteverntiltak for ulike grupper, vil dette bli gjenstand for en ny høring ettersom det kan reise både etiske, politiske og menneskerettslige spørsmål av stor betydning for enhver.

Høringsvar om midlertidige endringer i smittevernloven (koronasertifikat) avgitt 12. mai 2021

Publisert Sist oppdatert

Tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker

NIM-B-2022-006
Brev til Riksadvokaten om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker (pdf) 265.48 KB
Til: Riksadvokaten

Riksadvokaten publiserte den 14. februar 2022 en nasjonal rapport om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Rapporten var basert på en gjennomgang av politiets praksis i en treukersperiode i 2021, blant annet for å se om bruken av tvangsmidler var i tråd med gjeldende regler, og om det var behov for videre oppfølging. Både ransaking av person, mobiltelefon og husrom er tvangsmidler som hadde vært benyttet i mindre alvorlige narkotikasaker. Også kroppslig prøve, altså at det gjennomføres urinprøve eller blodprøve for å fastslå om en person har inntatt ulovlige rusmidler, ble undersøkt.

Slike former for tvangsmidler er alle inngrep i retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Riksadvokaten har varslet at det vil foretas en ny gjennomgang av praksis i løpet av året. NIM har derfor sendt et brev til Riksadvokaten om de menneskerettslige rammene for tvangsmiddelbruk. I brevet gjennomgås noen utvalgte menneskerettslige problemstillinger.

Forholdsmessighetsbegrensning

I norsk rett reguleres ulike former for ransaking av straffeprosesslovens kapittel 15, mens kroppslig undersøkelse reguleres av straffeprosessloven § 157. Felles for disse er at de stiller krav til mistanke, et relevant etterforskingsformål, samt regler om personell kompetanse, altså hvem som kan beslutte bruk av tvangsmiddelet. I tillegg gjelder en generell forholdsmessighetsbegrensning i straffeprosessloven § 170 a. Praktiseringen av disse reglene må holde seg innenfor rammene i blant annet Grunnloven, EMK artikkel 8 og praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Riksadvokatens rapport viser at det er klare rom for forbedringer når det gjelder politiets bruk av tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker. Rapporten inneholder flere eksempler på tvangsmidler som var besluttet uten at det var forholdsmessig, uten at det fremgikk hvorfor man hadde behov for å benytte tvangsmiddelet, eller der det manglet dokumentasjon slik at det ikke var mulig å vurdere om tvangsmiddelet ble besluttet på riktig grunnlag. Dette kan være problematisk etter norsk rett, og kan være i strid med EMK artikkel 8.

Bruk av tvangsmidler uten rettslig kjennelse

Rapporten viser også at det hersker usikkerhet i politidistriktene om når polititjenestepersoner kan bruke hastekompetanse, det vil si at de selv beslutter bruk av tvangsmidler uten å avvente kjennelse fra domstolen eller kontakte påtalejurist. Etter straffeprosessloven er det kun unntaksvis at hastekompetanse kan benyttes. Rapporten viser at hastekompetanse benyttes i flesteparten av de mindre alvorlige narkotikasakene, men også at det var store regionale forskjeller.

EMD er særlig inngående i prøvingen av tvangsmidler når de har vært besluttet av polititjenestepersoner uten rettslig kjennelse. Det er viktig at menneskerettslige krav hensyntas i praksis, og at slik hastekompetanse ikke benyttes utover der det er strengt nødvendig.

Det er også viktig at det sikres god nok dokumentasjon ved bruk av tvangsmidler, særlig når tvangsmiddelet blir besluttet av polititjenesteperson selv. Dersom man ikke har tid til å avvente rettslig beslutning i forkant, er det særlig viktig at det sikres god dokumentasjon og notoritet i etterkant. Dette er blant annet viktig for at enkeltpersoner som mener seg utsatt for urettmessig tvangsmiddelbruk skal kunne få overprøvd beslutningen i ettertid, og er et viktig moment i EMDs vurdering. Riksadvokatens rapport viser at det var utfordringer i praksis også på dette punktet. Etter NIMs syn bør dette ha særlig fokus i det videre arbeidet.

Oppfølging av urettmessig tvangsmiddelbruk

I brevet knytter NIM også noen bemerkninger til oppfølgingen av de som har vært utsatt for urettmessig tvangsmiddelbruk. Riksadvokaten har presisert at kroppslig prøve slik som blodprøve og urinprøve ikke er forholdsmessig ved mistanke om bruk av ulovlige rusmidler alene. I løpet av tre uker forut for denne presiseringen hadde det blitt gjennomført 121 slike kroppslige prøver kun for å avkrefte eller bekrefte inntak av rusmidler.

Etter EMK artikkel 13 har enhver krav på et effektivt rettsmiddel ved mulig krenkelse av EMK. Staten har også en plikt til å reparere menneskerettsbrudd. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl har uttalt at det ligger til Riksadvokaten å vurdere hvilke rettslige konsekvenser brudd på reglene for tvangsmiddelbruk har hatt for den enkelte. NIM forutsetter derfor at oppfølging av personer utsatt for urettmessig tvangsmiddelbruk vil være del av den fremtidige gjennomgangen hos Riksadvokaten.

NIM håper Riksadvokaten tar med seg disse perspektivene i neste gjennomgang av praksis, som skal foretas i løpet av 2022.

Publisert Sist oppdatert

Forslag til midlertidig hjemmel for pålegg om undersøkelse og tvangstesting for covid-19 mv

NIM-H-2022-006
Høringsuttalelse – forslag til midlertidig hjemmel for pålegg om undersøkelse og tvangstesting for covid-19 mv (pdf) 231.48 KB

NIM har avgitt høringsinnspill til Justis- og beredskapsdepartementets forslag om midlertidig lovhjemmel for pålegg om undersøkelse og tvangstesting for covid-19 mv. Forslaget går ut på at personer som skal uttransporteres til fremmed stat etter utlendingsloven, utleveringsloven eller arrestordreloven kan pålegges en undersøkelse og tvangstestes dersom dette er nødvendig for å gjennomføre uttransporteringen og tiltakene er forholdsmessige.

NIM fremholder i vårt høringsinnspill at innholdet i kravet til forholdsmessighet ved bruk av tvangstesting bør presiseres ytterliggere. Videre bør det ikke åpnes opp for bruk av tvang overfor barn under 16 år. Domstolskontrollen bør legges opp slik at den ligger nær i tid til når tvangen er aktuell. Det vil gi et bedre grunnlag for en betryggende vurdering fra rettens side av hvorvidt tvangen er forholdsmessig.

Publisert Sist oppdatert

Ukraina-krisen – hva gjøres internasjonalt?

Russlands invasjon av Ukraina har allerede ført til omfattende tap av sivile liv. Eksakte tall finnes ikke, men FNs høykommissær for menneskerettigheter melder om 136 sivile dødsfall siden invasjonen startet. Av disse var 13 barn. Situasjonen er uoversiktlig, og det er trolig store mørketall.

Væpnet konflikt er av de aller største truslene mot menneskerettighetene. Retten til liv og retten til å ikke utsettes for tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling er særlig under press. Barn, personer med funksjonsnedsettelser og andre sårbare grupper er spesielt utsatt.

Midlertidig forføyning fra EMD

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) avsa i går en avgjørelse mot Russland, en såkalt midlertidig forføyning. En midlertidig forføyning  er en rask og midlertidig avgjørelse i et omstridt rettsforhold. EMD ber i forføyningen om at Russland avstår fra militære angrep på sivile og sivile mål, inkludert boliger, utrykningskjøretøy, skoler og sykehus. De ber også om at Russland umiddelbart ivaretar sikkerheten til medisinske institusjoner, utrykningskjøretøy og personell i områder under angrep av russiske tropper. EMD understreker at invasjonen innebærer en reell og vedvarende risiko for alvorlige brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen, spesielt retten til liv, forbudet mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling, og retten til privatliv. Russiske myndigheter bes om å gi domstolen tilbakemelding på tiltak de iverksetter for å beskytte konvensjonsrettighetene så snart som mulig.

Klager til domstolene i Haag

Den internasjonale domstolen

Den internasjonale domstolen (ICJ) har mottatt en klage med en begjæring om midlertidig forføyning fra Ukraina. ICJ er en domstol opprettet i medhold av FN-pakten i 1945, og har sete i Haag.

Ukraina innleder begjæringen med å tilbakevise at Russlands begrunnelse for invasjonen, som var at det skal ha foregått folkemord i områdene Luhansk og Donetsk. Ukraina fremholder videre at Russland planlegger folkemord i Ukraina, og at de bevisst dreper og påfører alvorlig skade på ukrainere i strid med folkemordkonvensjonens artikkel 2. De ber derfor om at ICJ tar begjæringen til følge for å forhindre uopprettelig skade og for å unngå en forverring av konflikten. ICJ skal avholde høringer i saken den 7. og 8. mars, som kan følges på domstolens nettsider.

Nettsidene til Den internasjonale domstolen i Haag.

Den Internasjonale straffedomstolen

Også den Internasjonale straffedomstolen (ICC) har mottatt en begjæring i Ukraina-konflikten. ICC ble etablert i medhold av Roma-vedtektene i 2002 for å straffeforfølge mennesker for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Også ICC har sete i Haag. Flere land, inkludert Norge, sendte en begjæring til ICC hvor de ber om at det iverksettes etterforskning av om det har forekommet krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Ukraina fra 2013 og fremover.

I en pressemelding har aktor i ICC uttalt at det er rimelig grunn til å tro at rettsstridige handlinger som kan behandles av ICC har funnet sted i Ukraina, og at det derfor innledes etterforsking. Ukraina har ikke ratifisert Roma-vedtektene, men har valgt å akseptere domstolens jurisdiksjon hva gjelder krigsforbrytelser, forbrytelser mot neneskeheten og folkemord. Ukraina har ikke gitt domstolen jurisdiksjon i forhold til aggresjonsforbrytelsen, som ble lagt til i ICC-statuttene i 2018.

Les pressemeldingen fra aktor i ICC her.

NIMs arbeid vedrørende Ukraina-konflikten

NIM følger situasjonen nøye, og har gjennom det europeiske nettverket for menneskerettsinstitusjoner (ENNHRI) sendt et brev til Ukrainas parlamentariske ombudsmann for menneskerettigheter.

Les brevet her.

Onsdag 2. mars publiserte ENNHRI også en uttalelse som oppfordrer til umiddelbar stans i det væpnede angrepet på Ukraina, og til å implementere den midlertidige forføyningen fra EMD. ENNHRI er bekymret for sikkerheten til den Ukrainske parlamentariske ombudsmannen, de ansatte, og alle individer berørt av konflikten. ENNHRI ber om at alle Europarådets medlemsstater utviser solidaritet med Ukraina og yter humanitær bistand, gir en trygg havn for flyktninger, og samarbeider med europeiske menneskerettsinstitusjoner i arbeidet.

Uttalelsen fra ENNHRI kan leses her.

NIM støtter uttalelsen og vil igjen uttrykke vår solidaritet med Ukrainas parlamentariske ombudsmann og det ukrainske folk.

Publisert Sist oppdatert

Stortinget sier nei til å la norske barn klage til FN

– Det er uheldig at Stortinget enda en gang ligger an til å si nei til barns klagerett til FN. Norge burde vært et foregangsland for rettighetsvernet til barn, sier direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad.

Et representantforslag om å gi barn i Norge klagerett til FNs barnekomité når de opplever brudd på barnekonvensjonen er til behandling i Stortinget. Innstillingen fra Utenriks- og forsvarskomiteen viser at det ikke er flertall for forslaget. Bare partiene som fremmet forslaget – Venstre, Rødt og SV – støtter forslaget i komitéinnstillingen.

– Dette var skuffende. Norge har i årevis vært kjent som en forkjemper for barns rettigheter internasjonalt. Nå er det 48 stater som har sluttet seg til denne ordningen, men Norge er ikke en av dem, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Hun forklarer at Norge har både ratifisert og gjennomført konvensjonen med forrang i norsk rett, og er dermed fullt ut bundet av konvensjonsvernet. Men forrige gang forslaget om tilslutningen til klageordningen ble behandlet av Stortinget, hadde ikke barnekomiteen behandlet noen klagesaker, og at det derfor var usikkerhet om ordningen som gjorde at det ikke ble flertall.

– Men nå vet vi jo mye mer. NIM har gjennomgått alle klagesakene fra komiteen, og vi kan ikke se at komiteens tolkninger innskrenker handlingsrommet til statene utover det som jo følger av konvensjonsvernet, som altså er gjeldende rett i Norge. Komiteen legger for eksempel stor vekt på at myndighetene alltid må vurdere barnets beste som et grunnleggende hensyn. Akkurat dette har også vår egen Høyesterett vært opptatt av, i likhet med sentrale myndigheter.

Mestad mener det er synd at ikke norske barn får anledning til å prøve sakene sine internasjonalt:

­– Barnekonvensjonen gir barn helt særegne rettigheter som bare finnes i denne konvensjonen. Norge er tilsluttet en rekke andre klageordninger og internasjonale domstoler, men disse er stort sett dominert av voksne som vil prøve sine saker. En klageordning for barn vil kunne balansere rettighetsvernet mellom barn og voksne bedre.

Mestad mener også at den norske motstanden kan være uheldig i et internasjonalt perspektiv:

­– Mange stater har sett opp til Norge. Vi hadde verdens første barneombud, er verdenskjent for de Castebergske barnelovene, og har gjort mye for barns rettigheter internasjonalt. Norge blir nå en bremsekloss fremfor en pådriver for utviklingen av rettighetsvernet til barn avslutter Mestad.

Publisert Sist oppdatert