NIMs innspill til FNs barnekomité om barns rettigheter, miljø og klima etter barnekonvensjonen

NIM-B-2022-007
NIM – Submission to CRC General Comment no. 26 (pdf) 395.23 KB

NIM har sendt et innspill til FNs barnekomités arbeid med å utarbeide en ny generell kommentar som skal veilede tolkningen av barns rettigheter i et miljøperspektiv med et spesielt søkelys på klimaendringene.

FNs barnekomité utgir generelle kommentarer (General Comments) om tolkingen av barnekonvensjonen i særlig viktige spørsmål. Slike kommentarer er en rettskilde som veileder tolkningen og anvendelsen av barnekonvensjonen.

FNs barnekomité er nå i gang med å utarbeide sin 26. generelle kommentar, denne gangen om barns rettigheter og miljøet med et spesielt søkelys på klimaendringene. Begrunnelsen for dette er at miljøødeleggelser og klimaendringene påvirker og vil påvirke barns menneskerettigheter, i langt større grad enn voksne.

NIM har sendt et innspill til komiteens arbeid. Innspillet fokuserer først og fremst på statens forpliktelse til å avverge farlige klimaendringer. FNs klimapanel understreket i sin nyeste rapport publisert i forrige uke at en forsinkelse i utslippskutt vil føre til at verden ikke rekker å handle innenfor det gjenværende og raskt lukkende vinduet som fortsatt står på gløtt for å kunne sikre en levelig fremtid for alle.

Les FNs siste klimarapport her (pdf).

Mens dette vinduet fortsatt er åpent, må statene kutte klimagassutslipp for å beskytte barns rettigheter etter barnekonvensjonen, slik som retten til liv, forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling og urfolks rett til å ikke bli nektet sin kultur. I lys av den enorme trusselen klimaendringene utgjør for blant annet disse rettighetene, inviterer NIM barnekomiteen til å uttrykke klart at barnekonvensjonen forplikter statene til å vedta og iverksette en realistisk og spesifisert plan for å kutte utslipp årlig som er forenelig med å begrense oppvarmingen til 1.5°C. Denne kritiske tålegrensen bør ikke overstiges dersom verdens samlede klimagassutslipp ikke skal utløse irreversible vippepunkter som kan føre til en selvforsterkende oppvarming utenfor menneskelig kontroll.

NIM gjennomgår også andre rettigheter etter barnekonvensjonen. For det første understreker NIM at barnets beste må vurderes som et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som påvirker barn, herunder beslutninger som handler om klimagassutslipp, slik som tillatelser til å utvinne olje- og gass. For det a­ndre minner NIM om at barn har en rett til å bli hørt i slike beslutninger. For det tredje viser NIM til at barn har en rett til å ikke bli diskriminert ut fra sin alder. Ettersom barn er svært mer utsatt for klimaendringene enn voksne, kan det hevdes at barn de facto diskrimineres dersom myndighetene ikke gjør nok for å avverge farlige klimaendringer. Derfor må også barnekonvensjonen tolkes i lys av prinsippet om rettferdighet mellom generasjoner. Slik en domstol i Australia har uttalt, innebærer klimaendringene «the greatest inter-generational injustice ever inflicted by one generation of humans upon the next».

NIM understreker til slutt at barn må ha tilgang på effektive rettsmidler, slik som domstoler eller andre klageorganer, der de kan realisere disse rettighetene.

NIMs innspill til barnekomiteen kan leses her.

Mer om barnekomiteens arbeid med tolkningskommentaren er tilgjengelig her.

Midlertidige endringer i smittevernloven (forlengelse av reglene om koronasertifikat)

NIM-H-2022-007
NIM - Høringssvar forlengelse av reglene om koronasertifikat (pdf) 158.67 KB

I dette høringssvaret kommenter NIM departementets forslag om å forlenge reglene om koronasertifikat som dokumentasjon for vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19 og testresultat for SARS-CoV-2. Departementet foreslår ikke endringer i vilkårene for å iverksette smitteverntiltak. Om de menneskerettslige sidene, viser NIM til vårt tidligere høringssvar, avgitt 12. mai 2021. NIM forutsetter at dersom det skulle bli aktuelt å ha forskjellige smitteverntiltak for ulike grupper, vil dette bli gjenstand for en ny høring ettersom det kan reise både etiske, politiske og menneskerettslige spørsmål av stor betydning for enhver.

Høringsvar om midlertidige endringer i smittevernloven (koronasertifikat) avgitt 12. mai 2021

Tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker

NIM-B-2022-006
Brev til Riksadvokaten om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker (pdf) 265.48 KB

Riksadvokaten publiserte den 14. februar 2022 en nasjonal rapport om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Rapporten var basert på en gjennomgang av politiets praksis i en treukersperiode i 2021, blant annet for å se om bruken av tvangsmidler var i tråd med gjeldende regler, og om det var behov for videre oppfølging. Både ransaking av person, mobiltelefon og husrom er tvangsmidler som hadde vært benyttet i mindre alvorlige narkotikasaker. Også kroppslig prøve, altså at det gjennomføres urinprøve eller blodprøve for å fastslå om en person har inntatt ulovlige rusmidler, ble undersøkt.

Slike former for tvangsmidler er alle inngrep i retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Riksadvokaten har varslet at det vil foretas en ny gjennomgang av praksis i løpet av året. NIM har derfor sendt et brev til Riksadvokaten om de menneskerettslige rammene for tvangsmiddelbruk. I brevet gjennomgås noen utvalgte menneskerettslige problemstillinger.

Forholdsmessighetsbegrensning

I norsk rett reguleres ulike former for ransaking av straffeprosesslovens kapittel 15, mens kroppslig undersøkelse reguleres av straffeprosessloven § 157. Felles for disse er at de stiller krav til mistanke, et relevant etterforskingsformål, samt regler om personell kompetanse, altså hvem som kan beslutte bruk av tvangsmiddelet. I tillegg gjelder en generell forholdsmessighetsbegrensning i straffeprosessloven § 170 a. Praktiseringen av disse reglene må holde seg innenfor rammene i blant annet Grunnloven, EMK artikkel 8 og praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Riksadvokatens rapport viser at det er klare rom for forbedringer når det gjelder politiets bruk av tvangsmidler i mindre alvorlige narkotikasaker. Rapporten inneholder flere eksempler på tvangsmidler som var besluttet uten at det var forholdsmessig, uten at det fremgikk hvorfor man hadde behov for å benytte tvangsmiddelet, eller der det manglet dokumentasjon slik at det ikke var mulig å vurdere om tvangsmiddelet ble besluttet på riktig grunnlag. Dette kan være problematisk etter norsk rett, og kan være i strid med EMK artikkel 8.

Bruk av tvangsmidler uten rettslig kjennelse

Rapporten viser også at det hersker usikkerhet i politidistriktene om når polititjenestepersoner kan bruke hastekompetanse, det vil si at de selv beslutter bruk av tvangsmidler uten å avvente kjennelse fra domstolen eller kontakte påtalejurist. Etter straffeprosessloven er det kun unntaksvis at hastekompetanse kan benyttes. Rapporten viser at hastekompetanse benyttes i flesteparten av de mindre alvorlige narkotikasakene, men også at det var store regionale forskjeller.

EMD er særlig inngående i prøvingen av tvangsmidler når de har vært besluttet av polititjenestepersoner uten rettslig kjennelse. Det er viktig at menneskerettslige krav hensyntas i praksis, og at slik hastekompetanse ikke benyttes utover der det er strengt nødvendig.

Det er også viktig at det sikres god nok dokumentasjon ved bruk av tvangsmidler, særlig når tvangsmiddelet blir besluttet av polititjenesteperson selv. Dersom man ikke har tid til å avvente rettslig beslutning i forkant, er det særlig viktig at det sikres god dokumentasjon og notoritet i etterkant. Dette er blant annet viktig for at enkeltpersoner som mener seg utsatt for urettmessig tvangsmiddelbruk skal kunne få overprøvd beslutningen i ettertid, og er et viktig moment i EMDs vurdering. Riksadvokatens rapport viser at det var utfordringer i praksis også på dette punktet. Etter NIMs syn bør dette ha særlig fokus i det videre arbeidet.

Oppfølging av urettmessig tvangsmiddelbruk

I brevet knytter NIM også noen bemerkninger til oppfølgingen av de som har vært utsatt for urettmessig tvangsmiddelbruk. Riksadvokaten har presisert at kroppslig prøve slik som blodprøve og urinprøve ikke er forholdsmessig ved mistanke om bruk av ulovlige rusmidler alene. I løpet av tre uker forut for denne presiseringen hadde det blitt gjennomført 121 slike kroppslige prøver kun for å avkrefte eller bekrefte inntak av rusmidler.

Etter EMK artikkel 13 har enhver krav på et effektivt rettsmiddel ved mulig krenkelse av EMK. Staten har også en plikt til å reparere menneskerettsbrudd. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl har uttalt at det ligger til Riksadvokaten å vurdere hvilke rettslige konsekvenser brudd på reglene for tvangsmiddelbruk har hatt for den enkelte. NIM forutsetter derfor at oppfølging av personer utsatt for urettmessig tvangsmiddelbruk vil være del av den fremtidige gjennomgangen hos Riksadvokaten.

NIM håper Riksadvokaten tar med seg disse perspektivene i neste gjennomgang av praksis, som skal foretas i løpet av 2022.

Forslag til midlertidig hjemmel for pålegg om undersøkelse og tvangstesting for covid-19 mv

NIM-H-2022-006
Høringsuttalelse – forslag til midlertidig hjemmel for pålegg om undersøkelse og tvangstesting for covid-19 mv (pdf) 231.48 KB

NIM har avgitt høringsinnspill til Justis- og beredskapsdepartementets forslag om midlertidig lovhjemmel for pålegg om undersøkelse og tvangstesting for covid-19 mv. Forslaget går ut på at personer som skal uttransporteres til fremmed stat etter utlendingsloven, utleveringsloven eller arrestordreloven kan pålegges en undersøkelse og tvangstestes dersom dette er nødvendig for å gjennomføre uttransporteringen og tiltakene er forholdsmessige.

NIM fremholder i vårt høringsinnspill at innholdet i kravet til forholdsmessighet ved bruk av tvangstesting bør presiseres ytterliggere. Videre bør det ikke åpnes opp for bruk av tvang overfor barn under 16 år. Domstolskontrollen bør legges opp slik at den ligger nær i tid til når tvangen er aktuell. Det vil gi et bedre grunnlag for en betryggende vurdering fra rettens side av hvorvidt tvangen er forholdsmessig.

Ukraina-krisen – hva gjøres internasjonalt?

Russlands invasjon av Ukraina har allerede ført til omfattende tap av sivile liv. Eksakte tall finnes ikke, men FNs høykommissær for menneskerettigheter melder om 136 sivile dødsfall siden invasjonen startet. Av disse var 13 barn. Situasjonen er uoversiktlig, og det er trolig store mørketall.

Væpnet konflikt er av de aller største truslene mot menneskerettighetene. Retten til liv og retten til å ikke utsettes for tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling er særlig under press. Barn, personer med funksjonsnedsettelser og andre sårbare grupper er spesielt utsatt.

Midlertidig forføyning fra EMD

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) avsa i går en avgjørelse mot Russland, en såkalt midlertidig forføyning. En midlertidig forføyning  er en rask og midlertidig avgjørelse i et omstridt rettsforhold. EMD ber i forføyningen om at Russland avstår fra militære angrep på sivile og sivile mål, inkludert boliger, utrykningskjøretøy, skoler og sykehus. De ber også om at Russland umiddelbart ivaretar sikkerheten til medisinske institusjoner, utrykningskjøretøy og personell i områder under angrep av russiske tropper. EMD understreker at invasjonen innebærer en reell og vedvarende risiko for alvorlige brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen, spesielt retten til liv, forbudet mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling, og retten til privatliv. Russiske myndigheter bes om å gi domstolen tilbakemelding på tiltak de iverksetter for å beskytte konvensjonsrettighetene så snart som mulig.

Klager til domstolene i Haag

Den internasjonale domstolen

Den internasjonale domstolen (ICJ) har mottatt en klage med en begjæring om midlertidig forføyning fra Ukraina. ICJ er en domstol opprettet i medhold av FN-pakten i 1945, og har sete i Haag.

Ukraina innleder begjæringen med å tilbakevise at Russlands begrunnelse for invasjonen, som var at det skal ha foregått folkemord i områdene Luhansk og Donetsk. Ukraina fremholder videre at Russland planlegger folkemord i Ukraina, og at de bevisst dreper og påfører alvorlig skade på ukrainere i strid med folkemordkonvensjonens artikkel 2. De ber derfor om at ICJ tar begjæringen til følge for å forhindre uopprettelig skade og for å unngå en forverring av konflikten. ICJ skal avholde høringer i saken den 7. og 8. mars, som kan følges på domstolens nettsider.

Nettsidene til Den internasjonale domstolen i Haag.

Den Internasjonale straffedomstolen

Også den Internasjonale straffedomstolen (ICC) har mottatt en begjæring i Ukraina-konflikten. ICC ble etablert i medhold av Roma-vedtektene i 2002 for å straffeforfølge mennesker for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Også ICC har sete i Haag. Flere land, inkludert Norge, sendte en begjæring til ICC hvor de ber om at det iverksettes etterforskning av om det har forekommet krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Ukraina fra 2013 og fremover.

I en pressemelding har aktor i ICC uttalt at det er rimelig grunn til å tro at rettsstridige handlinger som kan behandles av ICC har funnet sted i Ukraina, og at det derfor innledes etterforsking. Ukraina har ikke ratifisert Roma-vedtektene, men har valgt å akseptere domstolens jurisdiksjon hva gjelder krigsforbrytelser, forbrytelser mot neneskeheten og folkemord. Ukraina har ikke gitt domstolen jurisdiksjon i forhold til aggresjonsforbrytelsen, som ble lagt til i ICC-statuttene i 2018.

Les pressemeldingen fra aktor i ICC her.

NIMs arbeid vedrørende Ukraina-konflikten

NIM følger situasjonen nøye, og har gjennom det europeiske nettverket for menneskerettsinstitusjoner (ENNHRI) sendt et brev til Ukrainas parlamentariske ombudsmann for menneskerettigheter.

Les brevet her.

Onsdag 2. mars publiserte ENNHRI også en uttalelse som oppfordrer til umiddelbar stans i det væpnede angrepet på Ukraina, og til å implementere den midlertidige forføyningen fra EMD. ENNHRI er bekymret for sikkerheten til den Ukrainske parlamentariske ombudsmannen, de ansatte, og alle individer berørt av konflikten. ENNHRI ber om at alle Europarådets medlemsstater utviser solidaritet med Ukraina og yter humanitær bistand, gir en trygg havn for flyktninger, og samarbeider med europeiske menneskerettsinstitusjoner i arbeidet.

Uttalelsen fra ENNHRI kan leses her.

NIM støtter uttalelsen og vil igjen uttrykke vår solidaritet med Ukrainas parlamentariske ombudsmann og det ukrainske folk.

Stortinget sier nei til å la norske barn klage til FN

– Det er uheldig at Stortinget enda en gang ligger an til å si nei til barns klagerett til FN. Norge burde vært et foregangsland for rettighetsvernet til barn, sier direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad.

Et representantforslag om å gi barn i Norge klagerett til FNs barnekomité når de opplever brudd på barnekonvensjonen er til behandling i Stortinget. Innstillingen fra Utenriks- og forsvarskomiteen viser at det ikke er flertall for forslaget. Bare partiene som fremmet forslaget – Venstre, Rødt og SV – støtter forslaget i komitéinnstillingen.

– Dette var skuffende. Norge har i årevis vært kjent som en forkjemper for barns rettigheter internasjonalt. Nå er det 48 stater som har sluttet seg til denne ordningen, men Norge er ikke en av dem, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Hun forklarer at Norge har både ratifisert og gjennomført konvensjonen med forrang i norsk rett, og er dermed fullt ut bundet av konvensjonsvernet. Men forrige gang forslaget om tilslutningen til klageordningen ble behandlet av Stortinget, hadde ikke barnekomiteen behandlet noen klagesaker, og at det derfor var usikkerhet om ordningen som gjorde at det ikke ble flertall.

– Men nå vet vi jo mye mer. NIM har gjennomgått alle klagesakene fra komiteen, og vi kan ikke se at komiteens tolkninger innskrenker handlingsrommet til statene utover det som jo følger av konvensjonsvernet, som altså er gjeldende rett i Norge. Komiteen legger for eksempel stor vekt på at myndighetene alltid må vurdere barnets beste som et grunnleggende hensyn. Akkurat dette har også vår egen Høyesterett vært opptatt av, i likhet med sentrale myndigheter.

Mestad mener det er synd at ikke norske barn får anledning til å prøve sakene sine internasjonalt:

­– Barnekonvensjonen gir barn helt særegne rettigheter som bare finnes i denne konvensjonen. Norge er tilsluttet en rekke andre klageordninger og internasjonale domstoler, men disse er stort sett dominert av voksne som vil prøve sine saker. En klageordning for barn vil kunne balansere rettighetsvernet mellom barn og voksne bedre.

Mestad mener også at den norske motstanden kan være uheldig i et internasjonalt perspektiv:

­– Mange stater har sett opp til Norge. Vi hadde verdens første barneombud, er verdenskjent for de Castebergske barnelovene, og har gjort mye for barns rettigheter internasjonalt. Norge blir nå en bremsekloss fremfor en pådriver for utviklingen av rettighetsvernet til barn avslutter Mestad.

Revisjon og forlengelse av midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen

NIM-H-2022-004
NIM – høringssvar: midlertidig lov om innreiserestriksjoner (pdf) 220.57 KB

NIM har avgitt høringssvar til høring om revisjon og forlengelse av midlertidig lov om innreiserestriksjoner. NIM er positive til at departementet foreslår å revidere loven, og mener at et utgangspunkt om at innreise er tillatt bedre reflekterer dagens situasjon. Samtidig gir den foreslåtte loven fullmakter til forvaltningen til å innføre innreiserestriksjoner. NIM har enkelte kommentarer til lovbestemmelsene som etter NIMs syn bedre kan ramme inn den myndighetsutøvelsen som loven legger opp til.

Russland suspendert fra Europarådet

I møte den 25. februar besluttet Europarådets ministerkomité å suspendere Russlands representasjonsrett, med umiddelbar virkning. Suspensjonen ble vedtatt på grunn av Russlands angrep på Ukraina. Dette betyr blant annet at Russland ikke lenger har representasjonsrett i ministerkomitéen og parlamentarikerforsamlingen.

Les Europarådets avgjørelse om å suspandere Russland her.

Europarådet er en organisasjon som ble opprettet i 1949 for å verne om menneskerettighetene, rettsstaten og demokratiet. Europarådet har 47 medlemsland, som inkluderer alle europeiske land unntatt Kosovo og Hviterussland. Europarådet er ikke underlagt eller tilknyttet EU.

Gjennom Europarådet har medlemsstatene inngått en rekke internasjonale avtaler for å fremme målet om demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) er en av disse. Andre konvensjoner er for eksempel konvensjonen for bekjempelse av terrorisme, konvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter og konvensjonen om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner

Europarådets ministerkomité er Europarådets politiske organ, og består av faste ambassadørrepresentanter fra medlemsstatene som har møte hver uke. Medlemsstatenes utenriksministre møtes en gang i året. Parlamentarikerforsamlingen (PACE) har 324 representanter fra medlemsstatene og enkelte andre stater, og har fire sesjoner i året.

Suspensjonen betyr at Russland ikke får representasjonsrett i disse organene i Europarådet. Dette innebærer blant annet at de ikke har stemmerett eller kan være representert her. At de kun er suspendert, og ikke ekskludert, betyr imidlertid at suspensjonen kan oppheves om situasjonen endrer seg. Russland ble fratatt stemmerett i Europarådet i 2014 etter annekteringen av Krim, men fikk den tilbake i 2019.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) er et organ underlagt Europarådet, og domstolens avgjørelser har bindende virkning for medlemsstatene. Suspensjonen av Russland omfatter ikke Den europeiske menneskerettsdomstolen. Det betyr at den russiske dommeren i EMD fortsatt er virksom, og at domstolen fortsatt kan behandle klager mot Russland.

Brev fra ENNHRI til den ukrainske NHRIen

ENNHRI Official Letter to the Ukrainian Parliament Commissioner for Human Rights (pdf) 106.74 KB

I dag uttrykte ENNHRI (den europeiske sammenslutningen av nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner) sin støtte til Ukrainas parlamentariske ombudsmann for menneskerettigheter i et brev.

NIM vil gjerne på samme måte uttrykke solidaritet med ombudsmannen, vår søsterinstitusjon i Kiev, i denne kritiske og farlige tiden. Våre tanker går til alle medarbeiderne og deres familier og til det ukrainske folk. ENNHRI forsøker å være i løpende kontakt med lederen for NHRIen, Lyudmyla Denisova, men dette er utfordrende på grunn av situasjonen i landet.

Representantforslag om helsehjelp til papirløse migranter i Norge

NIM-H-2022-005
Høringsinnspill NIM - Representantforslag om helsehjelp til papirløse migranter i Norge (pdf) 200.26 KB

Representantforslaget gjelder papirløse migranters tilgang på helsehjelp i Norge. NIM mener at myndighetene bør iverksette tiltak for å sørge for at papirløse migranter har reell tilgang til nødvendig helsehjelp, og at forslaget vil kunne bidra til å oppfylle statens plikt til å sikre denne gruppens rett til helse etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12.