NIM har avgitt høringssvar til forslaget om å videreføre straffegjennomføringsloven kapittel 3A som omhandler regler om straffegjennomføring under utbruddet av en allmennfarlig smittsom sykdom, som covid-19. NIM mener at vurderingen av behovet for forlengelse må foretas i lys av et oppdatert faglig grunnlag. Dersom det er behov for å innføre regler av mer generelle beredskapshensyn, mener NIM at dette bør inngå i en større diskusjon om hvilke beredskapshjemler vi skal ha i norsk rett.
NIM har sendt et skriftlig innspill til høring om Dokument 8:236 (2021-2022) i Stortingets energi- og miljøkomité. Innspillet følger opp NIMs utredning om Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD). Innspillet fokuserer særlig på krav til konsekvensutredning av klimavirkninger fra eksportert norsk olje og gass på PUD-stadiet.
I dag overleverte Koronakommisjonen sin andre rapport om håndteringen av koronapandemien i Norge til statsministeren. Mange av læringspunktene fra første rapport ble bekreftet, men kommisjonen har også avdekket nye funn.
Koronakommisjonens første rapport ble lagt frem våren 2021, og det ble samtidig besluttet å utvide virketiden for kommisjonen. Kommisjonens andre rapport gransker myndighetenes håndtering til og med 31. oktober 2021.
Koronakommisjonens hovedfunn i den andre rapporten bekrefter flere av funnene fra den første rapporten, men kommer også med nye funn. Av generelle funn bekreftes det at landets befolkning og norske myndigheter samlet sett har håndtert pandemien godt, med lav dødelighet og lav tiltaksbyrde sammenliknet med andre land i Europa. Samtidig er et annet generelt funn, som er gjentatt fra den første rapporten, at myndighetene ikke var tilstrekkelig forberedt til å kunne møte og håndtere en pandemi av denne typen.
Et annet generelt funn er at arbeidet med beslutninger var organisert på en måte som førte til at beslutningsgrunnlaget ikke alltid var optimalt. I rapporten er dette beskrevet slik:
«Vi mener organisering, arbeids- og beslutningsprosesser i den overordnede krisehåndteringen medførte en klar fare for at beslutningene ikke ville ha god nok kvalitet. For eksempel at den smittevernfaglige begrunnelsen eller forholdet til menneskerettighetene ikke ble godt nok utredet, eller at beslutningene ble lite treffsikre, hadde utilsiktede konsekvenser eller ble vanskelige å gjennomføre.»
Dette funnet samsvarer med NIMs gjentatte budskap gjennom pandemien om at det er viktig å sørge for at forholdet til menneskerettighetene alltid blir vurdert når man setter inn tiltak, og NIMs etterlysning av synliggjøringen av disse vurderingene.
Barn og unge ble rammet hardt
Koronakommisjonen er kritisk til hvordan smitteverntiltakene over tid har rammet barn og unge hardt, og viser til at myndighetene ikke i tilstrekkelig grad har klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetning. Blant annet peker kommisjonen på at det ikke ser ut til å være noen instanser som har noen samlet oversikt over den totale tiltaksbyrden for barn og unge i ulike kommuner eller skolekretser. Kommisjonen uttrykker dette slik:
Dermed finnes det ingen som kan svare på hvor mange elever som er berørt av gjentatte skolestengninger, rødt nivå eller klasser i karantene. Det har også vært svært begrenset informasjon om hvilke «sårbare» elever som har vært på skolen, og hvilket tilbud de har hatt. Når krisetiltak varer i nærmere to år, ville det vært mulig å tilrettelegge for at slike analyser kunne bli gjort. Dette ville gitt bakgrunn for en mer kunnskapsbasert diskusjon om justering av tiltak.
Ett av funnene knyttet til ivaretakelsen av barn og unge er den manglende ivaretakelsen av barns rett til å bli hørt i saker som angår dem. I rapporten viser kommisjonen blant annet til et brev som NIM sendte til barne- og familieministeren og kunnskapsministeren om manglende ivaretakelse av barnets rett til å bli hørt, der vi viste til blant annet kartlegginger som viste at mange ungdomsråd lå nede under pandemien. Dette blir nøye gjennomgått av kommisjonen, som har fremmet følgende anbefaling:
«Kommisjonen anbefaler at beslutningstagere på alle nivåer etablerer gode prosedyrer for å involvere barn og unge i beslutninger som berører dem. Prosedyrene bør utformes med tanke på at de også skal fungere i kritiske situasjoner.»
Utfordringer ved regulering av inngripende tiltak mot importsmitte
Koronakommisjonen foretar i rapporten en grundig gjennomgang av inngrep i menneskerettighetene for å forebygge og begrense importsmitte. Kommisjonen vurderer i denne sammenheng ordningen med karantenehotell ved innreise til Norge. Karantenehotell utgjorde et inngrep i retten til privatliv som er beskyttet etter Grunnloven og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Inngrep av denne type må, for å være lovlige, bygge på et betryggende og klart regelverk, ivareta smittevern og være forholdsmessig, det vil si at tiltaket må bygge på en rimelig avveining mellom individets og samfunnets interesser.
Kommisjonen påpeker at så langt de kan bedømme har ikke myndighetene hatt tid til å gjennomføre grundige og helhetlige rettslige vurderinger. NIM vil vurdere dette i prosessen videre. Allerede nå vil NIM påpeke et bekymringsfullt funn: Kommisjonen påpeker at både politiet og individer har pekt på uklarheter ved regelverket rundt karantenehotell. Plikten til å oppholde seg på karantenehotell var straffesanksjonert og inngripende. Det er da særlig viktig at regelverket er presist og tilgjengelig for individene.
Videre oppfølging
NIM vil komme tilbake til med en grundigere vurdering av de relevante punktene i rapporten ved en senere anledning når den blir sendt ut på høring.
NIM har avgitt høringsuttalelse om forslaget til endring i domstolstruktur.
Etter NIMs syn – holdt opp mot begrunnelsen for domstolsreformen av 2021, som blant annet var å sikre kvalitet i domstolene og dermed rettssikkerheten – er forslaget til endring i domstolstruktur (reversering av domstolsreformen) ikke egnet til å styrke oppfyllelsen av menneskerettighetene.
Domstolsreformen var motivert av utfordringer som ble påpekt, herunder at saksbehandlingstiden hadde økt, og at det var ønskelig med en styrket kompetanse i saker som gjelder barn. Dette er utfordringer som innebærer en risiko for at menneskerettigheter ikke sikres godt nok. Ved en reversering av domstolsreformen gjeninnføres også dette utfordringsbildet som reformen skulle avbøte. Gjennomgangen i høringsnotatet av mulige avbøtende tiltak ved en reversering er lite konkret. Spørsmålet om reversering likevel kan gjennomføres på en forsvarlig måte og ivareta nevnte utfordringer, kan først vurderes om det fremmes et helhetlig forslag til endring. Begrunnelsen for forslaget er svært knapp. NIM har utdypet temaer som må vurderes nærmere ved en ny og grundigere gjennomgang.
Enkelte spørsmål knyttet til regjeringens vide myndighet etter domstolloven til å bestemme over domstolenes geografiske organisering bør avklares. Det har en side til domstolenes uavhengighet og upartiskhet.
Uavhengig av spørsmålet om reversering, er det viktig å vurdere tiltak som kan styrke kompetansen i de små og dermed sårbare rettsstedene. Alle rettssteder bør, etter NIMs syn, ha størrelse som sikrer et fagmiljø i det daglige virke ved rettsstedet og som ivaretar en betryggende behandling av alle saker som reiser menneskerettslige spørsmål. Det bør vurderes mer inngående hvor stort fagmiljøet ved et rettssted som minimum bør være. Blant annet bør det sikres tilstrekkelig barnefaglig kompetanse i alle saker med en vesentlig barnedimensjon, slik som saker etter barneloven og barnevernloven. Videre bør behovet for kompetanse i andre saker som berører menneskerettighetene, slik som saker om tvang etter helse- og omsorgslovgivningen, inngå.
NIM har dessuten fremhevet at det må tas særlig hensyn til den samiske dimensjonen. NIM peker særlig på at sikring av samenes rettigheter krever kjennskap til samerett, samisk rettskultur, samisk språk, sedvaner og samfunnsliv blant de ansatte i domstolene. Kompetansen som er opparbeidet ved rettssted Tana i Sis-ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi/Indre og Østre Finnmark tingrett bør opprettholdes og videreutvikles på en måte som sikrer best mulig ivaretakelse av den samiske dimensjonen.
Den 21. april 2022 er det 50 år sidan homofili vart avkriminalisert i Noreg. Dagen er ei viktig markering av kor langt kampen for lhbti-personar sine menneskerettar har kome, og ei påminning om kampane som framleis står att.
Den 21. april 1972 oppheva Stortinget § 213 i straffelova. Paragrafen slo fast at:
«Finder utugtig omgjængelse sted mellem personer af mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige, eller som medvirker dertil, med fængsel indtil 1 aar».
Opphevinga av § 213 var ein viktig siger for den skeive rettigheitsrørsla, og eit viktig steg nærare like rettar for alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsutrykk.
Det er óg 40 år sidan Den europeiske menneskerettsdomstolen slo fast at forbod mot homofili er eit brot på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). I saka Dudgeon mot Storbritannia, slo domstolen fast at at straffeføresegner som kriminaliserer homofili, som til dømes den norske § 213, er brot på retten til privatliv etter EMK.Nyleg kom óg FNs kvinnekomité med ei avgjerd i ei klagesak mot Sri Lanka, der komiteen uttalte at kriminalisering av seksuelt samkvem mellom kvinner ikkje var i tråd med FNs kvinnekonvensjon.
Avkriminaliseringsdagen er derfor er ei viktig markering av like menneskerettar for alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dagen er óg ei påminning om kampane som framleis står att, og at ingen kampar er vunne for godt.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har avgitt høringssvar til regjeringens forslag om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse.
NIM har særlig merknader til enkelte deler av forslaget som berører barns rettigheter. Regjeringen foreslår blant annet tilpasninger i regelverket for tilsyn med omsorgsinstitusjoner og fosterhjem. NIM har også innspill til fristen for å tilby barn grunnskoleopplæring, og anbefaler at denne fristen ikke utvides lenger enn absolutt nødvendig.
NIM har på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet utredet det menneskerettslige handlingsrommet for spørsmålet om et forbud mot søskenbarnekteskap i norsk rett.
En av regjeringens nye satsninger er tillitsreform i offentlig sektor.Reformens formål er å sikre mer innflytelse og frihet til den enkelte ansatte ved utøvelsen av offentlig myndighet, samt færre kontrolltiltak. En slik reform vil imidlertid også ha sider til rettssikkerhetsspørsmål, ettersom rapportering og kontrollrutiner kan være nødvendig for å fange opp svikt. Det slår særlig inn ved myndighetshandlinger som har en side til menneskerettighetene. NIM har drøftet hvordan hensynet til rettssikkerhet og garantier for å sikre menneskerettighetene kan ivaretas i en tillitsreform.
