Den 16. og 17. mai avholdt Europarådet sitt fjerde toppmøte på Island. Toppmøtet resulterte i en felles erklæring, der medlemslandene både står samlet mot Russlands krig i Ukraina og i tillegg etablerer klare prioriteringer og retningen for Europarådets videre arbeid.
NIM har avgitt høring til Maktmiddelutvalgets utredning om politiets bruk av maktmidler. I dette høringssvaret har NIM valgt ut enkelte temaer som reiser menneskerettslige spørsmål, deriblant tiltak som bidrar til oppfyllelsen av menneskerettighetene i praksis gjennom ulike virkemidler, slik som presis og klar lovregulering. Høringssvaret er ikke uttømmende.
NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten, hvor Straffelovrådet har foreslått en rekke endringer i straffelovens kapittel 26 om seksuallovbrudd.
31. mars avsa Høyesterett en ny dom om sivil ulydighet og vernet etter Grunnloven og EMK. Dommen gir avklaringer om hvor sterkt myndighetene kan reagere mot fredelige demonstrasjoner, og frifinner miljøaktivisten.
NIM har avgitt høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementets høring om endring i utlendingsforskriftens regler om nemndmøtebehandling i utvisningssaker som berører barn. Etter NIMs syn er utkastet til bestemmelsen for tvetydig og skjønnsmessig. NIM mener at ved vedtak om utvisning som rammer barn der det foreligger langvarig familieliv i Norge, at barnet kan bli skilt fra en av sine nærmeste omsorgspersoner eller andre forhold som kan innebære at barnet vil være særlig sårbart for familiesplittelse, bør det gis en rett til at saken skal behandles i nemndmøte. Vi skisserer i høringsuttalelsen et alternativt forslag til forskriftsregulering.
NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2022: 15 om Utleverings- og arrestordreloven. Spørsmål om utlevering og overlevering reiser noen dilemmaer. Det kan tenkes at en sak blir best opplyst når den behandles i samme land som den kriminelle handlingen ble begått, og straffeforfølging av kriminalitet er viktig for å ivareta rettighetene til ofrene. På den andre siden kan forutsetningene for soningsforhold og andre forhold av betydning for rettighetene til personer som utleveres eller overleveres være vesentlig annerledes i andre land.
Menneskerettighetene, som forbudet mot nedverdigende behandling eller straff og kjernen i kravet til en retterferdig rettergang, er en del ganger til hinder for utlevering og overlevering. Samtidig er menneskerettighetene ikke alltid til hinder for overlevering ved risiko for alle krenkelser i mottakerlandet. Det kan gjelde alt fra f.eks. lang saksbehandlingstid ved domstolsbehandling og risiko for soningsforhold som ikke oppfyller EMK artikkel 8, retten til privat- og familieliv. NIM gir i høringen merknader til hvordan risikoen for menneskerettighetskrenkelser kan minimeres.
NIM har avgitt høringsuttalelse til Personvernkommisjonens utredning NOU 2022: 11 – Ditt personvern – vårt felles ansvar. NIM har gitt flere innspill, herunder om bruk av kunstig intelligens i forvaltningen, inngripende teknologi, personvern i justissektoren og klage-, tilsyns- og veiledningsordninger. NIM mener det er viktig at menneskerettslige konsekvenser av digitaliseringen i ulike samfunnssektorer utredes, og at det forskes mer på personvernkonsekvenser av ulike tiltak. NIM har også flere innspill når det gjelder barns rett til personvern.
NIM har sendt brev til Olje- og energiminister Terje Aasland. NIM mener den manglende oppfølgingen av dommen utgjør et pågående menneskerettighetsbrudd, og har bedt om et møte med statsråden. NIM er bekymret over
den økende tillitskrisen mellom samiske miljøer og myndighetene.
Kronikk av Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 11. februar 2023. Bør vi la provokatører med egne agendaer velte NATO-medlemskap? Rasmus Paludan og SIAN er provokatører med agendaer. Der andre prøver å snakke sammen, brenner de i stedet koraner. Handlingen er en ytring, i form av skjending av en hellig […]
NIM avga uttalelse til Stortingets justiskomité om endringer i politilov og politiregisterlov, forut for muntlig høring den 17. januar 2023. Forslaget går blant annet ut på at PST skal få hjemmel til å samle all åpent tilgjengelig informasjon som ledd i innenlands etterretning. Informasjonen skal kunne analyseres ved hjelp av kunstig intelligens. Informasjonen kan dessuten inngå etterforskning innen PSTs ansvarsområde. NIM pekte særlig på at ordningen griper inn i privatliv og ytringsfrihet, og at rettssikkerhet og kontroll er svakt ivaretatt.