Side 29 – Norges institusjon for menneskerettigheter

Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge

NIM-F-2022-001

Last ned faktaark: Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge (pdf) 51.51 KB

NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Her er hovedfunnene:

Selvrapportert kunnskap

9 av 10 oppgir at de lærte ingenting eller lite om kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere på skolen. 50 % av befolkningen oppgir det samme om samer, og 1 av 3 oppgir det samme om jøder.

1 av 3 har aldri hørt om skogfinner.

1 av 6 har aldri hørt om kvener/norskfinner.

Holdninger

1 av 3 rapporterer at de har et negativt inntrykk av romer og romani/tatere.

1 av 10 i Nord-Norge rapporterer at de har et negativt inntrykk av samer og kvener/norskfinner.

1 av 10 er uenig i en påstand om at jøder har opplevd stor historisk urett fra den norske stat.

Observert hatprat de siste 12 månedene

19 %
har observert hatprat mot jøder.

15 %
har observert hatprat mot samer.

12 %
har observert hatprat mot romani/tatere.

10 %
har observert hatprat mot romer.

Andelen av befolkningen som har observert hatprat mot samer øker til 33 % i Nord-Norge. 58 % av de som observerte hatprat, gjorde ingenting for å gripe inn eller hjelpe offeret. Dette gjelder alle gruppene i undersøkelsen.

Befolkningens holdninger til kvener/norskfinner

NIM-F-2022-007

Last ned faktaarket: Befolkningens holdninger til kvener/norskfinner (pdf) 49.40 KB

NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om kvener/norskfinner:

17 %
har aldri hørt om kvener/norskfinner.

87 %
sier de lærte ingenting eller lite om kvener/norskfinner på skolen.

79 %
har ingen eller lite kunnskap om kvener/norskfinner i dag.

Om kvener/norskfinner

Kvener/norskfinner er en av Norges fem nasjonale minoriteter og deres kultur, språk og identitet har et særlig vern etter menneskerettighetene. De har lang tilknytning til Norge og har en egen kultur, språk og identitet. Kvener/norskfinner har historisk vært knyttet til tradisjonelle bosettingsområder i Nord-Norge, men bor i dag også i andre deler av landet. De har historisk erfaring med statlig diskriminering og assimileringspress som ledd i tidligere fornorskningspolitikk.

Holdninger

1 av 10 er uenige i påstander om at:

staten bør støtte kvener/norskfinner i å sikre og utvikle kvensk kultur, språk og tradisjoner.
det er viktig for den norske befolkningen å lære om kvensk historie og kultur.
kvenske/norskfinske barn bør ha mulighet til å lære kvensk eller finsk språk på skolen.

Geografiske forskjeller

Personer bosatt i Nord-Norge har både mer kunnskap og hyppigere kontakt med kvener/norskfinner enn befolkningen for øvrig. Samtidig har også folk i Nord-Norge et mer negativt inntrykk av gruppen.

Befolkningens holdninger til skogfinner

NIM-F-2022-004

Last ned faktaarket: Befolkningens holdninger til skogfinner (pdf) 49.63 KB

NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om skogfinner:

Selvrapportert kunnskap

38 %
har aldri hørt om skogfinner.

90 %
lærte ingenting eller lite om skogfinner på skolen.

84 %
har ingen eller lite kunnskap om skogfinner i dag.

Om skogfinner

Skogfinner er en av Norges fem nasjonale minoriteter og deres kultur og identitet har et særlig vern etter menneskerettighetene. Skogfinnene har lang tilknytning til Norge og har felles kultur og identitet. Skogfinnene har historisk vært knyttet til tradisjonelle bosettingsområder på Østlandet. De har vært utsatt for statlig diskriminering og assimileringspress som ledd i tidligere fornorskningspolitikk.

Holdninger

1 av 10 er uenige i påstander om at:

- staten bør støtte skogfinnene i å sikre og utvikle skogfinsk kultur og tradisjoner.
- det er viktig for den norske befolkningen å lære om skogfinsk historie og kultur.

32 % er enige i et stereotypisk utsagn om at skogfinner er for like nordmenn og for integrert i det øvrige samfunnet til å bli kalt et eget folkeslag.

52 % mener det er «umulig å svare» på et spørsmål om skogfinnene har opplevd historisk urett fra den norske stat, noe som indikerer at de fleste ikke er klar over den historiske uretten mot denne gruppen.

Befolkningens holdninger til samer

NIM-F-2022-002

Last end: Befolkningens holdninger til samer (pdf) 45.71 KB

NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om samer:

Selvrapportert kunnskap

49 % lærte ingenting eller lite om samer på skolen.

33 % har ingen eller lite kunnskap om samer i dag.

54 % av de som er bosatt i Nord-Norge sier at de har mye kunnskap om samer.

Om samer

Samene har status som urfolk i Norge og har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland (Sápmi). Samene har sine egne språk, kulturer, tradisjoner, samfunnsliv og næringer basert på et nært forhold til naturen. Samenes tradisjonelle levemåter omfatter blant annet reindrift, jakt og fiske. De har vært utsatt for statlig diskriminering og assimileringspress som ledd i tidligere fornorskningspolitikk. Samenes språk, kultur og samfunnsliv er særlig vernet i Grunnloven og menneskerettighetene.

Holdninger og hatprat

11 %
av de som er bosatt i Nord-Norge har et negativt inntrykk av samer.

15 %
har observert hatprat mot samer det siste året. Tallet øker til 24 % i sørsamiske områder og til 33 % i Nord-Norge.

27 %
er enige i et stereotypiske utsagn om at samer er for like nordmenn og for integrert i det øvrige samfunnet til å bli kalt urfolk.

Befolkningens holdninger til romer

NIM-F-2022-005

Last ned: Befolkningens holdninger til romer (pdf) 44.06 KB

NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om romer:

Selvrapportert kunnskap

87 % lærte ingenting eller lite om romer på skolen.

77 % har ingen eller lite kunnskap om romer i dag.

Om romer

Romer er en av Norges fem nasjonale minoriteter og deres kultur, språk og identitet har et særlig vern etter menneskerettighetene. Romene har lang tilknytning til Norge, og de fleste som i dag omtaler seg som «romer», er etterkommere etter familier som kom til Norge fra 1800-tallet og senere. Gjennom historien har romer vært utsatt for statlig diskriminering, assimileringspress og ekskludering. Mange ble deportert til tyske utrydningsleirer av norske myndigheter under krigen.

Holdninger og hatprat

32 %
rapporterer at de har et negativt inntrykk av romer.

12 %
ville mislike å ha romer som nabo.

23 %
ville mislike å ha romer som nært familiemedlem.

1 av 10 mener at et hypotetisk eksempel på hatprat/hets mot romer er akseptabelt.

Befolkningens holdninger til romani/tatere

NIM-F-2022-006

Last ned: Befolkningens holdninger til romani/tatere (pdf) 44.35 KB

NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om romani/tatere:

Selvrapportert kunnskap

86 % lærte ingenting eller lite om romani/tatere på skolen.

75 % har ingen eller lite kunnskap om romani/tatere i dag.

Om romani/tatere

Romani/tatere er en av Norges fem nasjonale minoriteter og deres kultur, språk og identitet har et særlig vern etter menneskerettighetene. Romani/tatere har lang tilknytning til Norge og felles kultur, språk og identitet. De fleste som i dag omtaler seg som romani/tatere, er etterkommere etter familier som kom til Norge fra 1500- tallet og senere. Gjennom historien har de vært utsatt for statlig diskriminering, assimileringspress, tvangssterilisering, internering og ekskludering.

Holdninger og hatprat

33 %
rapporterer at de har et negativt inntrykk av romani/tatere.

12 %
ville mislike å ha romani/tatere som nabo.

20 %
ville mislike å ha romani/tatere som nært familiemedlem.

1 av 10 mener at et hypotetisk eksempel på hatprat/hets mot romani/tatere er akseptabelt.

Befolkningens holdninger til jøder

NIM-F-2022-003

Last ned: Befolkningens holdninger til jøder (pdf) 55.46 KB

NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om jøder:

Selvrapportert kunnskap

30 %
har ingen eller lite kunnskap om jøder i dag.

38 %
lærte ingenting eller lite om jøder på skolen.

58 %
har lest, sett eller hørt saker i media om jøder det siste året.

Om jøder

Jøder er en av Norges fem nasjonale minoriteter, og deres kultur, språk og identitet har et særlig vern etter menneskerettighetene. Jødene har lang tilknytning til Norge og har felles identitet basert på religiøs tro og tradisjon, kultur og historie. I tillegg til å være en nasjonal minoritet, er jødene også en religiøs minoritet i Norge. Jøder i Norge har gjennom historien vært utsatt for diskriminering, og først i 1851 ble Grunnlovs- paragrafen som forbød jøder å komme til Norge opphevet. Et flertall av norske jøder ble deportert til tyske utrydningsleirer av norske myndigheter under krigen.

Holdninger og hatprat

19 % har observert hatprat/hets mot jøder det siste året.

28 % er uenig i en påstand om at staten bør støtte jøder i å sikre og utvikle jødisk kultur og jødiske tradisjoner.

13 % er uenig i en påstand om at jøder har opplevd stor historisk urett fra den norske stat.

NIM lanserer idébank for masteroppgaver

NIM har utarbeidet en idébank med relevante problemstillinger for masteroppgaver innen flere fag. Behovet for mer kunnskap på menneskerettighetsfeltet er stort og NIM ønsker å bidra til at flere studenter skriver om problemstillinger som berører menneskerettigheter.

Idébanken inneholder problemstillinger som er relevante for studenter som går på ulike studier, men er særlig relevant for studenter som studerer jus, statsvitenskap, sosiologi, medievitenskap, kommunikasjon og journalistikk.

Forslagene til problemstillinger kan brukes fritt uten samtykke fra NIM. Av kapasitetshensyn kan vi dessverre ikke tilby veiledning på alle problemstillingene i idébanken.

Idébanken er tilgjengelig her.

Skriveplass for masterstudenter

NIM tilbyr også skriveplass og veiledning til aktuelle studenter som planlegger å skrive masteroppgave om menneskerettigheter. Studenter som skriver masteroppgave hos NIM, får utdelt en veileder blant en av våre menneskerettighetseksperter. I tillegg får du tilgang til alt av kontorfasiliteter, inkludert juridiske databaser og bibliotek.

For aktuelle kandidater kan NIM være behjelpelig med innspill til endelig problemstilling.

NIM tar fortløpende imot søknader fra studenter som skal skrive masteroppgave som er relevant for NIM. Dette gjelder hovedsakelig studenter innenfor rettsvitenskap, men fagområder som for eksempel statsvitenskap, sosialantropologi og sosiologi kan også være aktuelle.

Krav for å bli vurdert

Relevant tema/problemstilling for NIMs arbeid.
Meget gode resultater fra studiet.

Slik søker du skriveplass

Send din søknad til info@nhri.no
Skriv litt om tema og foreløpig problemstilling, samt tidspunkt for oppstart/levering (søk gjerne i god tid før oppstart)
Legg også ved vitnemål og CV
Arbeidssted: NIMs kontor i Oslo eller Kautokeino. Skriv i søknaden hvor du ønsker å ha skriveplass

Eksempler på tidligere masteroppgaver:

«Kan praksis fra EMD gi den norske merinnsynsregelen realitet? – Innsynsretten i EMK artikkel 10 og offentleglova § 11 i lys av denne» av Sylvia Hele Lind – 03.05.2022.
«Fravikelse av grunnlovfestede menneskerettigheter i krisetider – i lys av koronapandemien» av Sunniva Aksnes – 25.11.2020.
«Grenseoverskridende overvåking» av Mathilde Mehren – 24.04.2019.
«Hatefulle ytringer fremsatt overfor noen på grunn av deres etnisitet eller religion» av Vilde Jalleni Tennfjord – 10.12.2018.

NIM inviterer til frokostseminarer om rusbrukeres menneskerettigheter

21. september lanserte NIM rapporten «Rus og menneskerettigheter». Rapporten viser at det er flere utfordringer knyttet til realiseringen av menneskerettighetene til personer som bruker ulovlige rusmidler i Norge. Dette ønsker NIM å sette søkelys på. Derfor inviterer NIM til tre seminarer om rus og menneskerettigheter:

«Barn og rus: Er hjelpetilbudet godt nok?»
Avholdt: Fredag 21. oktober, kl. 09.00–10.00.

«Rus og rettigheter: Får rusavhengige den hjelpen de trenger?»
Tirsdag 15. november, kl. 09.00–10.00.

«Straff og rus: Hva sier menneskerettighetene?»
Tirsdag 6. desember, kl. 09.00–10.00.

Frokostseminarene vil bestå av en innledning fra NIM, etterfulgt av innledninger/panelsamtale med brukerorganisasjoner, forskere/fagpersoner og myndighetsaktører. Endelig program for hvert enkelt arrangement kommer etter hvert. Det vil bli enkel servering.

Samtlige arrangementer vil foregå i NIMs lokaler i Akersgata 8 i Oslo sentrum.

Ønsker du å delta? Klikk deg inn på de respektive arrangementene og meld deg på. Arrangementene er åpne for alle som ønsker å delta. Vi har begrenset plass, så det er lurt å melde seg på så tidlig som mulig for å være sikret plass.

Endringer i etterretningstjenesteloven

NIM-H-2022-022

Høringsuttalelse - høring om endringer i etterretningstjenesteloven (pdf) 287.08 KB

Til: Forsvarsdepartementet

NIM har levert svar på høringen om endringer i etterretningstjenesteloven, som særlig gjelder endringer i beslutningsprosedyrene for tilrettelagt innhenting, blant annet i den nevnte § 7-3. Høringsuttalelsen til NIM konsentrerer seg særlig om regelverkets betydning for kildevernet. NIM fremhever at reelle spørsmål om kildevern nok kan oppstå i flere tilfeller enn det lovteksten og høringsnotatet forutsetter. Videre merker NIM seg at departementet i større grad enn tidligere går inn for domstolskontroll ved søk og innhenting. Dette er klart en endring i retning av de kriteriene som EMD etterspør, og som bedre ivaretar hensynene til uavhengighet. Etter NIMs syn gir imidlertid ikke loven og høringsnotatet tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til om domstolsprøvingen vil innebære tilstrekkelig og effektiv rettsikkerhetsgaranti. NIM knytter også noen kommentarer til EOS-utvalgets kontrollfunksjon og at følgene av at regjeringen har besluttet å sette § 7-3 i kraft for test og utviklingsformål.