NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har sendt brev til Stortingets energi og miljøkomité som oppfølging etter høring om endring av klimaloven 13. juni, hvor vi gi mer utfyllende svar på spørsmålene som ble reist av komiteen.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har avgitt høringsuttalelse om forslag til endringer i offentleglova, og forskrifter, om at det ikke skal være nødvendig å journalføre organinterne dokumenter. NIM er kritisk til forslaget, og peker på at flere konsekvenser ikke er drøftet. NIM fremheve at dette ikke bare er et forvaltningsrettslig spørsmål, manglende journalføring kan også ha betydning for medienes arbeid, for parters mulighet til bevisførsel i domstolene og for øvrig kontrollvirksomhet.
Åpenhetsloven handler om virksomheters menneskerettighetsansvar. Loven (lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold) skal fremme større «virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.» Den trådte i kraft 1. juli 2022.
Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Hva som er en større virksomhet, defineres i åpenhetsloven § 3. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning. Om lag 9000 norske virksomheter antas å omfattes av loven.
Du kan lese åpenhetsloven på lovdata.no her.
Åpenhetsloven har to primære virkemidler for å realisere lovens formål.
For det første har virksomheter plikt til å utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger i tråd med åpenhetsloven §§ 4 og 5. Virksomhetene skal altså vurdere sin egen virksomhet og virksomheten til forretningspartnere og leverandører for å prøve å fange opp faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Virksomhetens redegjørelse skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider. Den skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år, og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.
For det andre gir åpenhetsloven § 6 enhver rett til å be virksomheter om informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.
Forbrukertilsynet både veileder om, og fører tilsyn med, åpenhetsloven.
Forbrukertilsynet har publisert mye relevant informasjon på sine nettsider. Blant annet har de publisert svar på ofte stilte spørsmål om åpenhetsloven.
Forbrukertilsynet svarer også på spørsmål på e-post eller telefon. Kontaktinfo er tilgjengelig på deres nettsider.
Arbeidet med å forhandle og ferdigstille «EUs åpenhetslov» (aktsomhetsdirektivet) går i skrivende stund fremover.1Directive of the European Parliament and of the Council on Corporate Sustainability Due Diligence and amending Directive (EU) 2019/1937. Se også Regjeringens foreløpige posisjonsnotat om aktsomhetsdirektivet. Forslaget er merket som EØS-relevant, og i forarbeidene til åpenhetsloven ble det presisert at «departementet legger opp til en evaluering av loven etter en tid», også i lys av dette forslaget, som hvis vedtatt vil «medføre behov for endringer i norsk rett». (Prop.150 L (2020–2021) punkt 7.2.3.3.) Ettersom forslaget på flere punkter er mer omfattende enn åpenhetsloven, er det grunn til å tro at åpenhetsloven vil måtte endres. Et eksempel er at virksomheters påvirkning på miljø og klima omfattes også der det ikke resulterer i negativ påvirkning på menneskerettighetene.2Se mer i Forbrukertilsynet, Klima, miljø og menneskerettigheter: Er virksomhetenes påvirkning på klima og miljø omfattet av åpenhetsloven?, 27.3.2023
Enhver kan be om informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold generelt, eller informasjon knyttet til særskilte varer eller tjenester som virksomheten tilbyr.
Denne retten har alle, enten er privatperson, journalist, ansatt i en sivilsamfunnsorganisasjon eller i en annen rolle. Du trenger ikke å oppgi hvorfor du ønsker informasjonen. Dersom du ønsker det, kan du be om informasjonen anonymt. Informasjonskravet sendes til virksomheten på epost, eller som brev. Det kan være lurt å se om virksomheten har oppgitt kontaktinformasjon for henvendelser om åpenhetsloven på deres nettsider.
Forbrukertilsynet gir nærmere veiledning til deg som vil be om informasjon etter åpenhetsloven, og til virksomheter som skal svare på informasjonskrav.
Du skal motta skriftlig informasjon, som skal være dekkende og forståelig. Dette betyr at du har krav på opplysninger som er presise nok til å svare på kravet om informasjon du har fremsatt. Virksomheter kan måtte foreta ytterligere undersøkelser dersom de ikke har nok kunnskap til å besvare henvendelsen.
Virksomheten skal gi deg informasjon innen rimelig tid. Senest skal du ha svar innen tre uker etter at virksomheten mottok informasjonskravet. Da skal du enten få informasjonen du har krav på, eller informasjon om at fristen er forlenget.
For dersom mengden eller typen informasjon gjør det uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å svare innen tre uker, kan virksomheten få to måneder på seg før den må gi deg et svar. For å få en forlenget frist må virksomheten opplyse deg skriftlig om at fristen er forlenget, grunnen til dette, og når du kan vente å få informasjonen.
Du har alltid krav på informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold som virksomheten er kjent med. Det eneste unntaket er dersom informasjonen er gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttet etter åndsverkloven.
Virksomheten i kan noen flere tilfeller avslå kravet om å gi informasjonen om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser. Dette er når informasjonskravet ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å identifisere hva kravet gjelder, når kravet er åpenbart urimelig, eller når den etterspurte informasjonen gjelder personlige forhold eller forretningshemmeligheter.
Dersom du får avslag på et informasjonskrav, skal virksomheten informere deg om det rettslige grunnlaget for avslaget, adgangen og fristen for å kreve nærmere begrunnelse for avslaget og om Forbrukertilsynet som tilsyns- og veiledningsorgan. Når du får et avslag, kan du nemlig kreve å få en nærmere begrunnelse for avslaget fra virksomheten, så lenge du ber om dette innen tre uker fra du mottok avslaget.
Du kan klage til Forbrukertilsynet dersom du mener virksomheten ikke oppfyller sin informasjonsplikt etter åpenhetsloven, for eksempel på grunn av manglende svar innen fristen, avslag på informasjonskravet eller at svaret ikke er dekkende nok.
Du finner Forbrukertilsynets klageskjema her.
Ved brudd på informasjonsplikten kan Forbrukertilsynet innhente skriftlig bekreftelse på at det ulovlige forholdet skal opphøre, fatte vedtak, eller nedlegge forbud og gi påbud for å sikre at lovens plikter overholdes. Dette kan kombineres med tvangsmulkt. Ved gjentatte overtredelser av informasjonsplikten, kan Forbrukertilsynet også fatte vedtak om overtredelsesgebyrer.
Lhbti+-personar har, som alle andre, menneskerettsvern etter mellom anna anna Grunnlova og internasjonale konvensjonar. Blant desse er FNs konvensjon om sivile og politiske rettar (SP), FNs konvensjon om økonomiske og sosiale rettar (ØSK), og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Desse konvensjonane er bygde på ålmenne menneskerettslege prinsipp om likehandsaming og ikkje-diskriminering.
Samstundes har ikkje lhbti+-personar ein eigen menneskerettskonvensjon som gir dei vern på bakgrunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, slik fleire andre utsette og historisk diskriminerte grupper har. Dei er heller ikkje eksplisitt nemnde som eigne menneskerettslege subjekt i dei eksisterande internasjonale eller regionale menneskerettslege instrumenta.
Skeive har likevel eit breitt og omfattande menneskerettsvern på ei rekkje ulike samfunnsområde, på lik linje med andre. Innhaldet i skeive sitt menneskerettslege vern etter dei internasjonale menneskerettskonvensjonane har vakse gradvis fram, og har vore gjenstand for ei betydeleg utvikling Også i norsk rett har rettane til skeive vakse gradvis fram.
Ei følgje av denne gradvise utviklinga er at det nærare innhaldet i skeive sitt menneskerettslege vern er fragmentert og vanskeleg tilgjengeleg. Vidare er det nokre ulikskapar i det menneskerettslege kjeldebiletet og utfordringane til dei ulike gruppene som fell inn under lhbti+-forkortinga.
Føremålet med denne rapporten er å gjere greie for det nærare innhaldet i delar av det menneskerettslege vernet til skeive, for å auke kunnskapen om dette vernet og kva menneskerettslege plikter styresmaktene har overfor den skeive befolkninga på desse områda.
Rapporten gir ei overordna oversikt over det menneskerettslege vernet skeive har etter norsk rett og dei ulike internasjonale menneskerettskonvensjonane Noreg er bunden av, på fire utvalde område. Dei fire områda er:
Ein sentral del av menneskerettsvernet er at rettane vert sikra i praksis. Utan kunnskap om menneskerettane skeive har, er det vanskeleg å etterleve og handheve dei. Me vonar at denne rapporten kan vere eit verktøy for alle som arbeider med og er opptekne av skeive sine menneskerettar.
Les rapporten her:
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NOU 2023:7 inneholder 118 forslag som skal styrke rettsikkerheten for barn i barnevernet. Forslagene er bredt anlagt, og berører alle deler av barnevernet, fra undersøkelsessaker til adopsjon. I vårt høringssvar har vi prioritert å gå nærmere inn på forslagene som enten reiser særlig sentrale menneskerettslige spørsmål, eller hvor NIM kan bidra med supplering. NIM omtaler spesielt forslagene som gjelder barns partsrepresentasjon og retten til å bli hørt, forslag som gjelder urfolk, nasjonale minoriteter og enslige mindreårige asylsøkere og noen av forslagene som berører hensynet til stabilitet og gjenforeningsmålet. NIMs merknader er ikke uttømmende.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har avgitt høringsuttalelse til Riksadvokatens retningslinje for politiavhør av barn og særlig sårbare personer som mistenkt i straffesak mv. NIM fremholder blant annet at barn må gis offentlig oppnevnt forsvarer i flere saker. Videre fremholder NIM at det er vanskelig å se at sårbare barn gjennomgående kan ivaretas forsvarlig uten en ordning der de enten avhøres på barnehusene eller av fagpersoner med slik kompetanse som barnehusene besitter. NIM gir også innspill til retningslinjens virkeområde, med tanke på hvordan man skal avgjøre om en person er 18 år og om forholdet til CRPD.
I år feirer vi for første gang skogfinnenes dag den 21. juni.
Skogfinnene er etterkommere av en folkegruppe som utvandret fra Savolax-området øst i Finland, og som på 1500-tallet flyttet til barskogområdene i Värmland i Sverige og deretter fra begynnelsen av 1600-tallet videre til det sørøstlige Norge. Skogfinnene slo seg i hovedsak ned langs svenskegrensen, og særlig i områdene som etter hvert ble kalt Finnskogene.
Skogen står sentralt i den skogfinske kulturen. Svijordbruket, altså felling og nedbrenning av skogsarealer og dyrking av svedjerug i den næringsrike asken, har vært et viktig kjennetegn. Den skogfinske kulturtradisjonen skiller seg også fra den norske gjennom byggeskikken med røykovner, så vel som gjennom mattradisjoner, musikk og litteratur. Skogfinnene snakket opprinnelig en finsk dialekt, men i dag finnes det ikke lenger skogfinske morsmålstalere.
Skogfinnene har vært utsatt for statlig diskriminering og assimileringspress som ledd i tidligere fornorskningspolitikk, og fornorskningen har gått hardt utover den skogfinske kulturen. Sannhets- og forsoningskommisjonen, som nylig leverte sin rapport til Stortinget, fant at store deler av norske myndigheters politikk overfor skogfinnene etter andre verdenskrig har vært preget av usynliggjøring og passivitet. Allikevel har det funnet sted en revitalisering av skogfinsk kultur siden 1970-årene, og i dag er organisasjoner, museer, historielag, så vel som skogfinsk litteratur og musikk med på å videreføre den skogfinske kulturen.
Skogfinner er en av Norges fem nasjonale minoriteter. Det betyr at deres kultur, språk og identitet har et særlig vern etter menneskerettighetene. I NIMs undersøkelse om nordmenns holdninger til samer og nasjonale minoriteter, fant vi at befolkningen har svært liten kunnskap om flere av disse gruppene, og at skogfinner er den nasjonale minoriteten befolkningen visste aller minst om.
Derfor har NIM utviklet et nytt undervisningsopplegg om samer og nasjonale minoriteter. Opplegget passer til elever på ungdomsskole og videregående skole, og er tilgjengelig på våre nettsider.
NIMs undervisningsopplegg, og andre publikasjoner fra NIM om skogfinner, finner du her:
Hvordan står det til med skeives menneskerettigheter? Programleder Morten Hegseth, FRIs leder Inge Alexander Gjestvang og NIMs Adele Matheson Mestad og Anine Kierulf diskuterer spørsmålet i denne rykende ferske sendingen av «Menneskerettigheter i hagen».
Se flere sendinger av «Menneskerettigheter i hagen» her:
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Rapportutkast til Norges neste rapport under FNs rasediskrimineringskonvensjon har vært på høring. Rapporten skal være bredt anlagt og svare ut hvordan anbefalingene fra forrige periode har blitt fulgt opp. CERD tilbyr ikke enda forenklet rapporteringsprosedyre som ellers er vanlig. NIMs kommentarer fokuserer først og fremst på temaer hvor det er behov for mer informasjon. Det gjelder blant annet om samisk statistikk, klager om rasediskriminering, situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere. Staten skal levere sin rapport til CERD i september 2023.
Mange eldre opplever å ikke få realisert rettighetene de har krav på. Hva kan du selv gjøre for å sikre egne rettigheter? Her er seks råd fra NIM.
16. juni lanserte regjeringen sin nye eldrereform, «Felleskap og mestring – Bu trygt heime». Reformen skal bidra til et mer aldersvennlig samfunn. Utfordringene som adresseres i reformen, berører en rekke ulike menneskerettigheter.
Eldre har de samme menneskerettighetene som alle andre. Men å ha rett betyr dessverre ikke alltid at man får rett.
Brennpunkt-serien «Omsorg bak lukkede dører» har fått frem nettopp dette. I serien ble det avdekket tilfeller av underernæring, feilmedisinering, manglende stell og omsorg og ulovlig tvangsmiddelbruk i eldreomsorgen.
I disse dager er det mange eldre som gruer seg til de kommer til å trenge tjenester fra kommunen. Andre opplever allerede krenkelser av sine rettigheter.
Det er derfor viktig å kjenne til sine egne rettigheter, og vite hva man kan gjøre for å få tjenestene man har krav på. Her er seks råd til hva du kan gjøre hvis dine eller nærståendes rettigheter ikke blir oppfylt:
Eldre har en rekke lovfestede rettigheter både etter helselovgivningen og annen lovgivning. Norge har også sluttet seg til flere menneskerettighetskonvensjoner, som er gjort til norsk lov. Eldre har for eksempel rett til liv, helse, privat- og familieliv, bevegelsesfrihet, ytringsfrihet og rett til å motta informasjon, rett til å ikke bli diskriminert på grunn av alder og ikke minst beskyttelse mot nedverdigende og umenneskelig behandling. Spør hvordan tjenestetilbudet er vurdert opp mot disse rettighetene. Grunnloven § 92 forplikter både stat og kommuner til å følge menneskerettighetene.
Dersom du mener at statlige eller kommunale myndigheter ikke ivaretar rettighetene dine i en konkret sak, bør du i første omgang forsøke å løse problemet direkte med organet eller institusjonen der problemet har oppstått.
Etter forvaltningsloven § 24 har du krav på en skriftlig begrunnelse i alle enkeltvedtak. I tillegg kan du be om begrunnelse for hvorfor tjenestetilbudet er innrettet som det er. Spør om hvilken avveiing som er foretatt opp mot menneskerettighetene hvis tjenestetilbudet er så mangelfullt at det er fare for menneskerettighetsbrudd.
Om myndighetene gjør et inngrep i dine eller et familiemedlems rettigheter, for eksempel ved bruk av tvang, bør du be om lovhjemmel. Du bør også etterspørre hvilke andre og mindre inngripende tiltak som har blitt forsøkt. Svaret kan du anvende i en eventuell klage.
Om dialog med tjenesteyteren ikke gir resultater og du er misfornøyd med et enkeltvedtak eller en tjeneste, kan du klage til et overordnet organ. Hvilket organ du kan klage til, avhenger av hvilken sakstype det dreier seg om. Undersøk hva som skal til for at du kan klage, og send klagen innen fristen. Husk også å beskrive hvorfor du klager, og hvordan tilbudet påvirker livet ditt.
Det kan være vanskelig å få oversikt over hvor og hvordan man går frem for å klage på at man ikke får rettighetene sine oppfylt. Ta kontakt med pasient- og brukerombudet i ditt fylke (pasientogbrukerombudet.no), eller andre aktører som kan hjelpe deg med å klage.
Her er en oversikt over noen av aktørene du kan kontakte for bistand, eller sende klage til, om du har opplevd brudd på dine rettigheter:
Kommunen: Du har rett til å klage på et enkeltvedtak fattet av kommunen. Hvem du skal sende klagen til, står som oftest av vedtaket. Ellers kan du få opplysninger om hvordan du klager ved å ta kontakt med organet du allerede er i dialog med.
Statsforvalteren: Statens representant i ditt fylke. En av oppgavene til statsforvalteren er å sørge for at kommunene oppfyller lover og regler, og ta imot klager på enkeltvedtak fattet av kommunen innenfor en rekke områder.
Sivilombudet: Tar imot klager fra innbyggere som opplever seg utsatt for urett eller feil fra den offentlige forvaltningen. For å klage til ombudet, må du først ha benyttet klagemulighetene i forvaltningen. Les mer på www.sivilombudet.no
Diskrimineringsnemnda: Behandler klager om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse. Tar blant annet imot klager om diskriminering på grunn av alder. Les mer på www.diskrimineringsnemnda.no
Norsk pasientskadeerstatning: Behandler erstatningskrav til pasienter som mener de har fått en skade eller behandlingssvikt i helsetjenesten. Les mer på www.npe.no
Domstolene: Du kan også velge å gå til søksmål mot kommunen eller staten for brudd på rettigheter. Merk at et søksmål kan være langvarig og kostnadsfullt. Det er derfor lurt å få råd fra en advokat i forkant for råd om sannsynligheten for at kravet vil føre frem.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen: En internasjonal domstol som vurderer påståtte brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. For at klagen din skal bli vurdert, må du ha forsøkt å nå frem med kravet ditt i alle klageinstanser som er tilgjengelige i Norge, inkludert domstolene. Les mer om klager til EMD her.
Høringssvar - forslag til endringer i offentleglova m.m. - innsyn i journalinnførineger m.m. som gjelder organinterne dokumenter (pdf) 
