Vurdering av forslag om endring av Grunnloven § 89
Brev til Kontroll– og konstitusjonskomiteen fra Norges institusjon for menneskerettigheter.
Brev til Kontroll– og konstitusjonskomiteen fra Norges institusjon for menneskerettigheter.
NIM ferdigstilte den 9. august 2023 en vurdering av hvilke tiltak politietaten bør foreta for å sikre at forsamlingsfrihet og likebehandling ivaretas når myndighetene har informasjon om at det foreligger risiko for livstruende vold.
NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2023: 11 Raskt og riktig, der utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av klage– og ankesystemet i Arbeids– og velferdsetaten og Trygderetten. NIM gir innspill til hvordan man kan sikre reell tilgang til domstolsbehandling innen rimelig tid i saker om trygdeytelser. NIM er bekymret for at det høye kostnadsnivået […]
Skeiv rett
2.1 Innleiing Denne delen inneheld ein kort oppsummering av dei mest sentrale relevante menneskerettslege kjeldene, det vil seie dei nasjonale og internasjonale reglane som vernar om menneskerettane til skeive. Einskilde særleg sårbare eller utsette grupper har etter kvart fått eigne internasjonale menneskerettskonvensjonar, som inneheld særlege rettar som supplerer og penslar ut diskrimineringsvernet som følgjer av […]
NIM har avgitt høringsuttalelse til forslag fra Kunnskapsdepartementet om regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven. Etter NIMs syn er det nødvendig for å sikre en betryggende menneskerettslig oppfyllelse, blant annet av barnekonvensjonen, at skranker for adgangen til bruk av fysisk makt er presist og klart […]
I dette høringssvaret kommenterer NIM kun delen som omhandlet kunstig intelligens. Kunstig intelligens synes å tilby enorme muligheter for forbedringer for enkeltmenneskets helse, for vår kunnskap om helse generelt og for helsetilbudet i samfunnet som helhet. Kunstig intelligens vil trolig fungere bedre både for individet og samfunnet desto mer informasjon som samles om enkeltindivider. Derfor […]
Hvorfor dømmes Norge i EMD?
3.1. Balansering av kryssende menneskerettigheter Staten har en positiv menneskerettsforpliktelse, det vil si en handlingsplikt, til å sikre at barn ikke utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Som nevnt over under kapittel 2.2. og 2.4., følger denne plikten både av Grunnloven og av FNs barnekonvensjon. Plikten følger også av EMK artikkel 2 (retten til liv), […]
NIM mener at forslaget legger opp til at omsorgstilbudet til de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år fortsatt skal være langt dårligere, både når det gjelder lov– og forskriftsfestede rettigheter og kvaliteten på omsorgen, enn det alle andre barn under statens omsorg får. NIM savner gjennomgående en menneskerettslig og barnefaglig vurdering av forslaget. NIM støtter […]
NIM–B–2021–003
Veileder for utredning av menneskerettslige problemstillinger
3.1. Begreper De fleste menneskerettighetskonvensjoner inneholder både det en litt enkelt kan kalle «relative» og «absolutte» menneskerettigheter. Noen konvensjoner inneholder også ikke–derogerbare menneskerettigheter. I det følgende brukes begrepene inngrep og begrensninger som synonymer. EMK, SP og ØSK inneholder en rekke menneskerettigheter som inneholder begrensningsadgang (altså som tillater inngrep i rettigheten på visse vilkår). Slik adgang […]