Side 26 – Norges institusjon for menneskerettigheter

Europakommisjonens forslag til European Media Freedom Act

NIM-H-2022-030

NIM-H-2022-030 (pdf) 190.83 KB

Til: Kultur- og likestillingsdepartementet

NIM har gitt innspill til Europakommisjonens forslag til forordning om pressefrihet, som også vil ha betydning for Norge. Et hovedsynspunkt er at dagens Norske regulering allerede verner pressefriheten sterkere enn i det foreslåtte regelverket. Norge kan opprettholde sitt sterkere vern, men høringsuttalelsen peker på noen hovedområder som bør få oppmerksomhet ved en fremtidig implementering og ved norske myndigheters arbeid frem til da.

Ny avgjørelse i EMD – ingen krenkelser av EMK i tomtefestesak

Tomtefestelovens regler om festeavgift er ikke i strid med det menneskerettslige eiendomsvernet, ifølge Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Torsdag denne uken avsa EMD i avdeling dom i en sak om tomtefeste som har versert for domstolene i femten år. Den gir svar på om endringene myndighetene gjorde i tomtefesteloven etter den ble ansett menneskerettighetsstridig i 2012, er tilstrekkelige.

I 2012 kom Domstolen i Lindheim-saken til at tomtefesteloven fra 2004 var i strid med EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 (EMK P1-1). Spørsmålet var da om reguleringen i tomtefesteloven om at fester kunne feste til evig tid for samme pris, kun oppjustert av konsumprisindeksen, var i strid med EMK P1-1. Domstolen mente den daværende lovgivningen utgjorde et brudd på EMK P1-1 fordi den ikke etablerte en «fair balance» mellom avtalepartene, men grep uforholdsmessig inn i den enes eiendomsrett.

Myndighetene innrettet seg etter dommen ved å endre loven i 2015. Etter de nye reglene i tomtefesteloven kan grunneierne justere festeavgiften med inntil to prosent av markedsverdien, oppad begrenset til 9000 kroner per dekar, justert etter konsumprisindeksen fra 2002.

Grunneieren til Ullern Terrasse, som Lindheim-saken dreide seg om, døde i 2018. Eiendommen ble arvet av stiftelsen Karibu. I den nylig avsagte dommen har stiftelsen Karibu klaget saken inn for Domstolen på nytt, etter at de ikke fikk medhold i norske domstoler for å øke festeavgiften utover det som fulgte av den reviderte tomtefesteloven § 15 fjerde ledd. De hevdet at dette utgjorde brudd på deres rettigheter etter EMK P1-1.

Spørsmålet i saken var om myndighetene, når de bestemte at klageorganisasjonen ikke kunne øke festeavgiften, sikret en rettferdig balanse mellom de motstridende interessene. I denne vurderingen er det sentralt om inngrepet innebærer en «individual and excessive burden» (avsnitt 74).

Domstolen vurderte viktigheten av forholdet mellom verdien av tomten og festeavgiften som et element i en større helhetsvurdering. De kom til at dette ikke utgjorde et avgjørende element i vurderingen (avsnitt 88). For det første ga ikke de nasjonale retningslinjene for å regne ut tomteverdien ubalanserte utslag (avsnitt 85). Det at det var særlig stor avstand mellom festeavgiften og tomteverdien i dette tilfellet var heller ikke et vektig argument, ettersom eierskap i eiendommen for stiftelsen Karibu er fordelaktig, ved at den er en risikofri, passiv investering, med mulighet for fremtidig økning i festeavgiften.

I den helhetlige avveiningen, påpekte Domstolen at det var foretatt en særlig grundig lovgivningsprosess, hvor målet var å finne en rettferdig balanse mellom de berørte partene med sikte på å ivareta eiendomsvernet etter EMK P1-1 (avsnitt 91-92). Hvordan myndighetene velger å gjøre dette, faller innunder deres skjønnsmargin. Den sosiale grunngivningen for reglene, herunder den generelle interessen i å unngå at festeavgiften blir for høy for festerne, ble tillagt vekt til tross for at dette ikke gjorde seg gjeldende i den konkrete saken (avsnitt 93).

I lys av statenes skjønnsmargin, kom Domstolen til at den gjeldende lovgivningen sikrer en rettferdig balanse mellom de motstridende interessene i saken. Det forelå følgelig ikke noe brudd på EMK P1-1.

Rus og menneskerettigheter: Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

LAR er en livreddende behandling for mange rusavhengige, og sparer årlig rundt hundre menneskeliv. Vi har tatt en prat med Gabrielle Welle-Strand, som er forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning. I denne videoen deler Gabrielle sine tanker om hva hun mener er noen av utfordringene med dagens LAR-behandling.

«Tengs-saken» – forrang i praksis

7. november 2022, startet rettssaken mot en ny tiltalt i saken om drapet på Birgitte Tengs i mai 1995. Tre dager før dette, 4. november 2022, opphevet Agder lagmannsrett siste rest av domstolenes behandling av «fetteren» som en mistenkt i saken. Lagmannsretten opphevet da dommen som påla fetteren å betale oppreisning for det drapet han ikke hadde begått.

Etter dette foreligger det ikke noe som kan så tvil om fetterens uskyld. Lagmannsrettens avgjørelse har også generell betydning, ved at den illustrerer hvordan domstolene kan løse konflikt mellom norske lovregler og menneskerettigheter som har rang over norsk lov. Ikke minst belyser den hvordan kravet på et «effektivt rettsmiddel» etter EMK artikkel 13 kan ha betydning.

Sakene om fetteren har en lang historie i rettsvesenet. Han ble først domfelt i Karmsund herredsrett i 1997. Deretter ble han frifunnet for drap, men likevel dømt til å betale oppreisning, av Gulating lagmannsrett i juni 1998. Det er denne dommen som nå er opphevet.

Høyesterett behandlet senere spørsmålet om lagmannsretten hadde krenket uskyldspresumsjonen. Lagmannsretten hadde både frifunnet fetteren for drap, og lagt til grunn at han sannsynligvis hadde begått handlingen da oppreisning ble idømt. Da dette temaet ble brakt inn for Høyesterett mente et mindretall på to dommere at man ikke kan innta slike uforenelige standpunkter, mens flertallet la til grunn at standpunktene var forenelige gitt en tilstrekkelig begrunnelse. Spørsmålet gikk videre til EMD som konstaterte at Høyesteretts egen begrunnelse var i samsvar med uskyldspresumsjonen, men at uskyldspresumsjonen likevel var krenket ved at lagmannsrettens uheldig formulerte dom ikke var opphevet.

Senere har det versert saker om erstatning for uberettiget straffeforfølgning, og saken er begjært gjenåpnet flere ganger. Slike begjæringer er også avvist fordi den absolutte fristen for gjenåpning er oversittet. Fristen etter den tidligere tvistelovens § 408 var opprinnelig fem år, senere forlenget til ti år.

Fristen var for lengst utløpt da ny begjæring innkom i 2021. Fristregelen er absolutt utformet. Etter lovens klare ord hadde ikke domstolene hjemmel til å ta begjæringen til følge.

Dette var imidlertid uforenlig med uskyldspresumsjonen etter EMK artikkel 6 og kravet på et effektivt rettsmiddel etter artikkel 13, la lagmannsretten til grunn. Begjæringen måtte derfor både behandles og tas til følge. Det forelå en direkte motstrid, og da måtte domstolen ha kompetanse likevel. Lagmannsretten uttalte blant annet:

Når situasjonen nå er at man i praksis kan se bort fra at han har begått drapet, og en annen person er tiltalt for handlingen, finner lagmannsretten at hensynet til hans behov for å bli renvasket veier så tungt at det ville stride mot hans rett til effektivt nasjonalt rettsmiddel mot krenkelsen å avvise begjæringen om gjenåpning med den begrunnelse at fristen i tvistemålsloven 1915 § 408 annet ledd er utløpt. Dommen i erstatningssaken som utpeker ham som drapsmann, kan ikke bli stående.

Lagmannsretten uttaler at den ikke ved dette har utformet noen ny rettssetning, det er det lovgiver som eventuelt må gjøre. Den nøyer seg med å konstatere at fetterens «individuelle rettigheter etter bestemmelsene» vil bli krenket dersom fristbestemmelsen legges til grunn.

Muligheten for at det kan ligge slik an, er imidlertid et generelt fenomen. Lagmannsrettens avgjørelse er derfor illustrerende for hvordan menneskerettighetene kan etablere interne hjemmelsgrunnlag når det er nødvendig.

NIM deltar på FNs klimatoppmøte i Egypt

Mellom 6. og 18. november skal delegasjoner fra hele verden samles for å forhandle om løsninger på klimakrisen under FNs klimatoppmøte (COP27) i Egypt. Dette haster. Verden er allerede 1,1°C varmere enn preindustriell tid, og klimaendringene er allerede tydelige.

Uten klimaendringene ville de dødelige hetebølgene i Storbritannia i sommer tatt færre liv. Sommerens striregn i Pakistan var i visse perioder var opp mot 50 % verre på grunn av klimaendringene, som førte til enorme flommer der minst 1500 mennesker mistet livet. Folkehelseinstituttet mener at klimaendringene er en av de største truslene mot folkehelsen i Norge, og ifølge Høyesterett er det «ikkje tvilsamt at fylgjene av klimaendringar i Noreg vil kunne føre til tap av menneskeliv, til dømes ved flaum eller jordras».

Dette påvirker menneskerettighetene. Et skadet klimasystem vil føre til mer ekstremvær som truer menneskers liv, hjem, helse, biologisk mangfold og naturen vi avhenger av. Menneskerettighetene forplikter stater til å beskytte sine innbyggere mot slike trusler ved å kutte utslipp etter menneskerettigheter som retten til liv, privatliv, helse, eiendom og et levelig miljø. Klimaendringene er med rette beskrevet som en av de største truslene mot menneskerettighetene av 161 land i en resolusjon fra FNs generalforsamling.

For å fremme dette perspektivet, reiser NIMs fagdirektør Jenny Sandvig og rådgiver Hannah Cecilie Brænden til COP27 på søndag. Under klimatoppmøtet vil NIM arbeide for at de nasjonale delegasjonene er bevisste på sine menneskerettslige forpliktelser til å avverge klimaendringene for å sikre nåværende og fremtidige generasjoners rett til liv og helse, og NIM har tre hovedformål med deltakelsen:

1. Fremme oppfordringer fra 119 nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner til delegasjonene

Sammen med vår globale allianse GANHRI av 119 nasjonale institusjoner for menneskerettigheter, har vi gått sammen om et felles brev med åtte oppfordringer til alle delegasjonene.

Brevets hovedbudskap er at alle land må gjennomgå og styrke sine mål for å kutte klimagassutslipp innen 2030, slik de forpliktet seg til i Glasgow-pakten. FNs miljøprogram advarte i forrige uke om at verden er på vei mot en katastrofal oppvarming på 2,5°C, og FNs klimapanel har advart om at vinduet for å sikre en levelig fremtid for alle er i ferd med å lukkes. For å kunne effektivt og tilstrekkelig beskytte menneskerettighetene, må alle stater derfor gjøre mer for å begrense oppvarmingen til 1.5°C. Dette er særlig viktig når vi vet at oppvarming over 1.5°C kan føre til at irreversible vippepunkter utløses, som innebærer alt fra kollaps av Grøndlandsisen med potensielt syv meter havstigning, til brå tining av boreal permafrost og dermed ukontrollerbare metangassutslipp. GANHRI understreker også at nye olje- og gasstillatelser ifølge det internasjonale energibyrået er uforenelig med å begrense oppvarmingen til 1.5°C.

Videre løfter GANHRI frem i brevet at stater må sørge for at sivilsamfunnet kan delta fritt i klimaforhandlingene, og at miljøforsvarere beskyttes før, under og etter COP27. Fem av FNs spesialrapportører har slått alarm om restriksjoner på sivilsamfunnets deltagelse på klimatoppmøtet.

NIM vil arbeide for å fremme GANHRIs oppfordringer i forhandlingene som pågår. Vårt åpne brev kan lastes ned her.

2. Bidra til gode diskusjoner om klima og menneskerettigheter

NIM skal arrangere panelsamtalen «Taking stock of climate change and human rights – what’s new since COP26, and what to expect going forward?” torsdag 10. november på Bellonas Pavilion i Blue. Mer informasjon om panelsamtalen er tilgjengelig her: https://www.nhri.no/en/kalender/taking-stock-of-climate-change-and-human-rights-whats-new-since-cop26-and-what-to-expect-going-forward/

3. Observere pågående forhandlinger

NIM vil også delta på en rekke andre arrangementer og være observatør til de pågående forhandlingene, med sikte på å fremme menneskerettighetene i diskusjonene som pågår.

Vil du komme i kontakt med oss?

Dersom noen ønsker å komme i kontakt med NIM i Egypt, kan fagdirektør Jenny Sandvig nås på telefon 0047 993 73 602 eller e-post jenny.sandvig@nhri.no.

Rådgiver Hannah Cecilie Brænden er tilgjengelig på telefon 0047 468 97 943 eller e-post hannah.braenden@nhri.no.

Skriftlig innspill til Dokument 8:158 S (2021-2022)

NIM-H-2022-029

NIM-H-2022-029 (pdf) 163.90 KB

Til: Stortingets justiskomité

NIM har gitt skriftlig innspill til justiskomiteen på Stortinget i forbindelse med et representantforslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lovgivning. I innspillet oversendes NIMs rapport «Inkorporering av CRPD i norsk rett», og rapportens hovedkonklusjoner oppsummeres.

FNs menneskerettskomité har avgjort at Australia krenker urfolks rettigheter i klimasak

I en klage fra medlemmer av urfolksgruppen Torres Strait Islanders mot Australia, har FNs menneskerettskomité, (som overvåker konvensjonen om sivile og politiske rettigheter), konkludert med at Australia har krenket både retten til privat- og familieliv etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 17 og retten til å utøve sin kultur og tradisjonelle næringer etter konvensjonens artikkel 27. Et mindretall konkluderte med at også artikkel 6 om retten til liv var krenket.

Torres Strait Islands ligger lavt og er spesielt sårbare for klimaendringer. Komiteen legger til grunn at klimaendringer truer levebrødet og den spesielle kulturen til urfolkene på øyene. Det vises i denne forbindelse til flom og erosjon, flytting av strandlinjer, tap av jordbruksarealer og fiskeressurser.

Selv om Australia har iverksatt en rekke tiltak for motvirke effektene av klimaendringene, mener komiteen at disse ikke er tilstrekkelige, og at de ikke representerer et passende svar på klagernes utfordringer, som også omfatter mangel på alternative næringsveier. Komiteen fastslår også at følgene av klimaendringene burde vært forutsett tidligere av staten, blant annet fordi dette ble tatt opp av klagerne allerede på 1990-tallet. Det vises i denne forbindelse til at staten ikke har kommentert klagernes påstander om at de over flere tiår har bedt om tilpasningstiltak, særlig oppgradering av voller som er bygget for å beskytte mot økt vannstand. Staten har først i de senere årene iverksatt tiltak, og de har ikke bestridt klagernes påstander om klimaendringenes innvirkning på deres hjem, privat- og familieliv.

Komiteen konkluderer med at artikkel 17 og artikkel 27 er krenket fordi staten ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å beskytte klagerne mot de omfattende negative konsekvensene klimaendringene har ført til for dem. Dette inkluderer tap av tradisjonelle landområder og fiskeressurser, som de er avhengige av for å utøve sine næringer og kultur. Det vises også til oversvømmelser av landsbyer og gravplasser mv. Det understrekes at både retten til privat- og familieliv og retten til kultur ikke bare beskytter mot inngrep i disse rettighetene, men også krever at det iverksettes positive tiltak for å beskytte rettighetene. Beskyttelse av den kollektive evnen til å videreføre kulturen til framtidige generasjoner, ble også vektlagt. Staten har vist til sine tiltak for å kutte utslipp, samt andre fysiske tiltak. Komiteens flertall mener imidlertid at for å møte de truslene klagerne har stått overfor i flere år, skulle staten allerede ha iverksatt mer omfattende tilpasningstiltak, som fortgang i oppgradering av beskyttelsesvoller og andre fysiske installasjoner for å beskytte mot de negative konsekvensene av klimaendringene.

Komiteen viser også til at Australia kan holdes ansvarlig for klimaendringer, blant annet fordi de står for store klimagassutslipp. Flertallet tok imidlertid ikke stilling til om utslippene førte til brudd på konvensjonen fordi de manglende tilpasningstiltakene allerede var tilstrekkelig til å konstatere brudd. Et mindretall av komiteen påpekte at tilpasning allerede nå var utilstrekkelig; hvis ikke roten til problemet – klimagassutslipp – adresseres nå, vil skaden – her havstigning – bare forverres, og tilpasningstiltak vil med tiden bli umulig.

Komiteen viser til at staten etter artikkel 2 (3) har en reparasjonsplikt ved menneskerettighetsbrudd, og ber Australia om å gi passende kompensasjon til de skadelidte så snart dette er praktisk mulig. Komiteen ber videre myndighetene konsultere med klagerne for å vurdere behov, fortsette å iverksette tiltak for å sikre en trygg tilværelse på øyene, rette mangler og forhindre lignende fremtidige brudd.

Australia bes om å informere om hvilke tiltak som er tatt for å følge opp komiteens avgjørelse innen 180 dager.

Komiteens avgjørelse kan du lese i sin helhet her.

Skriftlige innspill til Prop. 141 L (2021–2022) Endringer i vergemålsloven mv. (vergemål som frivillig støttetiltak mv.)

NIM-H-2022-028

Skriftlige innspill til Prop. 141 L (2021–2022) (pdf) 216.04 KB

Til: Stortingets justiskomité

NIM har gitt skriftlige innspill til forslag om endringer i vergemålsloven. NIMs innspill kan oppsummeres på følgende måte:

Samlet sett inneholder lovproposisjonen etter NIMs syn gode og velfunderte menneskerettslige vurderinger.
De forslåtte endringene er bedre egnet til å ivareta vergehavers rett til selvbestemmelse og personlig autonomi, og er i større grad i tråd med Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
NIM vil samtidig understreke at CRPD artikkel 12 innebærer at det må innføres et system for beslutningsstøtte. Vi ser derfor frem til at departementet kommer tilbake med et forslag til helhetlig gjennomgang av vergemålsloven, i tråd med paradigmeskiftet i CRPD.

Rus og menneskerettigheter: Forskjellsbehandling i helsevesenet

Mange rusavhengige opplever å bli forskjellsbehandlet i møte med helsevesenet. En av dem som har erfart dette er Janne Bøhmer Killingstad. I denne videoen forteller hun om sine erfaringer i møte med helsevesenet.

Sikkert for frihet. Fri for sikkerhet?

Kronikk av Anine Kierulf, spesialrådgiver i NIM og førsteamanuensis ved UIO. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 29. september 2022.

Hvor godt snakker egentlig sikkerhets- og frihetssfærene våre sammen? Jeg tror det er rom for forbedring.

Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik skapte bruduljer da han først nektet å publisere en rapport han hadde bestilt fra Forsvarets forskningsinstitutt Et av scenarioene om hvordan fremmede makter kan påvirke norske valg handlet nemlig om hvordan russerne kan trolle Nei til EØS-grupper på nett.

Akkurat den tanken falt den EØS-kritiske ministeren så tungt for brystet at han sa rett ut at han ikke ville ha slike argumenter for EU og EØS pakket inn i en forskningsrapport, forskerne burde heller melde seg inn i et politisk parti og fremme dem der.

Påstander fra sittende statsråder om at fagfolk bare later som de driver med fag, men egentlig driver politikk, er egnet til å undergrave tilliten til vitenskapen. Den tilliten er regjeringen i sin langtidsplan for forskning ellers bekymret for. Påstander som avdekker så lite forståelse for scenarietenkning som her, er kanskje vel så egnet til å undergrave tilliten til statsråden.

Ikke fordi man ikke forstår modellering og prediksjon (hvem gjør vel det), men at dette scenarioet fremstod så fullstendig fremmed. For det er jo en fordel om de som styrer landet vårt har vært borti de trusselbildene som Norge står overfor. I de bildene er ikke dette scenarioet fullstendig fremmed.

Egentlig ville det vært en fordel om vi alle hadde vært borti disse trusselbildene. Også vi Vanlige Folk (det er vår tur nå). Det er jo vi som er motivet i disse bildene. Det er oss som er sårbare for truslene – det er nettopp fordi de manipulerer våre følelser og vårt engasjement og kan sulte eller plage eller ta livet av oss at de er trusler. Når sykehusene og nødetatene ikke lenger kan kommunisere fordi nettet er hacket, når vannet vårt forgiftes, når strømmen blir borte fordi vår lett-å-kartlegge kraftforsyning tas ut, når vi overveldes av migranter ad nye veier, når et atomkraftverk sprenges med vindretning Norge, når vår idealistiske kunnskapssektor infiltreres, når samfunnsdebattene våre trolles og polariseres enda mer enn vi greier selv – og når valgene våre manipuleres.

Vi mennesker trenger både trygghet og frihet. Våre demokratiske rettsstater beror på en ganske finstemt avveining av disse to nødvendige, tidvis motstridende, men gjensidig avhengige størrelsene. Avhengigheten forutsetter god forståelse av denne sammenhengen, i hele samfunnet. Har vi den?

Hvor godt snakker egentlig sikkerhets- og frihetssfærene våre sammen? Jeg tror det er rom for forbedring.

Hvis politiet hadde litt større forståelse for at Vanlige Folk tar ytrings- og demonstrasjonsfriheten for gitt, og at sikkerheten som skal til for at den friheten kan utøves er noe de sjelden tenker på. Og hvis Vanlige Folk hadde litt større forståelse for hva som egentlig skal til for at demonstrasjoner stort sett er trygge og hva det betyr at trusselnivået er økt til høyeste trinn. Hadde politiets kommunikasjon om at de ikke kunne garantere sikkerheten for pridetog etter terrorangrepet i sommer vært bedre? Og lettere for oss å forstå, og dermed akseptere?

Hvis de sikkerhetstenkerne som foreslår nye etterretningstjenestelover om tilrettelagt innhenting, nye hjemler for at PST skal kunne lagre opplysninger fra åpne kilder og ny eksportkontrollforskrift som griper inn i kunnskapssektorens frie flyt av personer med tanker og ideer: Hvis de hadde satt seg littegrann mer inn i hvordan Vanlige Folk tenker, og hvorfor – ville forslagene vært bedre, bedre forklart og bedre begrunnet da? Og ville de vært bedre besvart, hvis Vanlige Folk hadde hatt vært litt mer opptatt av de truslene forslagene var ment å demme opp for, enn bare av (den akademiske) frihetens uutholdelige letthet?

Det er flott med tykke vurderinger som forklarer hvilke mørke muligheter som truer. Det er ikke fullt så flott hvis vi tror at det at de finnes er nok til å forhindre at vi sender spionmistenkte gjesteforskere på konferanse for å trene på hvordan sivile vil reagere når gassrørledningene våre sprenges. Det er flott med brosjyrer og kronikker som sier vi må ta ansvar selv, og ha vann og havregryn og jod-tabletter i skapet. Men er det nok?