Denne artikkelen er skrevet av vår praktikant Martine Berg Mefald.
Alles menneskerettigheter skal respekteres, også rettighetene til de som sitter i fengsel. Det ligger likevel visse begrensninger i frihetsberøvelsens natur. Begrensningene innebærer typisk et tap av retten til fri bevegelighet. Det innebærer derimot ikke en adgang til faktisk forskjellsbehandling av kvinner og menn som er usaklig, unødvendig eller uforholdsmessig.1
Både FN og Sivilombudet har slått fast at kvinner i Norge har dårligere soningsforhold enn menn. Det skyldes i første rekke strukturelle forhold, som gjør det vanskelig for kvinner å sone nærmere hjemmet fordi det er få kvinnefengsler. Kvinner som skal sone på lavsikkerhet, kan dermed måtte velge å sone på høysikkerhet for å få sone nærmere sine pårørende. I høysikkerhetsfengsel kan kvinner oppleve større restriksjoner enn menn fordi det er mindre ressurskrevende å stenge kvinneavdelingen.2 Særlig inngripende tvangstiltak som sikkerhetsseng brukes oftere overfor kvinner enn menn.3 Det tyder på at kvinner har alvorlige psykiske utfordringer som fengslene ikke klarer å ivareta.
NIM har fulgt denne utviklingen med bekymring, og jobber kontinuerlig med å rådgi norske myndigheter. Det er et behov for å gjennomgå lovgivning, forskrifter og retningslinjer som kan sikre kvinners rett til beskyttelse fra diskriminering i norske fengsler. De siste ukene har det blitt skrevet om hendelser som underbygger at det er kritisk med tiltak.
Høye tall over psykiske lidelser og selvmord hos kvinnelige innsatte
I forrige uke rapporterte VG om en kvinne som tok livet sitt i Bredtveit kvinnefengsel. Det skjedde på et fellesareal med andre innsatte og ansatte til stede. Kriminalomsorgsdirektoratet bekrefter i den forbindelse at de får stadig flere alvorlig syke fanger. Det har blant annet ført til en økning i selvmordsforsøk. Dette var det andre selvmordet i norske fengsler så langt i år. VG rapporterer om at 72 innsatte har tatt livet sitt bak murene siden 2008.
Den 2. mars 2023 publiserte Kvinnehelseutvalget sin utredning i NOU 2023:5 «Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse». Utvalget undersøkte hvordan norske soningsforhold påvirker kvinnelige innsattes fysiske og psykiske helse, og fremhevet at psykiske lidelser, utagerende atferd og selvskading øker i omfang hos kvinner i norske fengsler. Psykisk syke kvinner har blitt overført til fengsler for menn fordi det mangler sikkerhetsceller i kvinnefengslene. Utvalget viste også til en rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2017 som fant at det sjelden er plass til kvinner med psykiske plager på egen, skjermet avdeling. Dette er også til stor ulempe for de øvrige innsatte.
I en rapport fra Sivilombudet i 2016 ble det vist til at kvinner ofte har andre helseplager enn menn og derfor har behov for andre helsetjenester. Flere kvinnelige enn mannlige innsatte har vært utsatt for seksuelle overgrep og negative opplevelser med menn, som kan gjøre det vanskelig å motta hjelp fra mannlig helsepersonell. I tillegg finnes det fortsatt celler for kvinnelige innsatte uten toalett. Dette kan være belastende for kvinner med menstruasjon eller som er gravide.
Kvinnehelseutvalget konkluderte med at kvinnelige innsattes individuelle behov og rettigheter ikke blir ivaretatt på en god måte. Kvinner har ofte særlig belastende soningsforhold, for eksempel på grunn av langvarige rusmiddellidelser, følelser av skam, overgrep og angst. Dette leder ofte til selvskading, selvmordsforsøk, avvikende atferd, vold, utagering og trusler, som i mangel på andre alternativer, blir møtt med isolasjon og tvangsmiddelbruk. Som følge av dette utarbeidet utvalget tiltaksforslag nummer 48 til norske myndigheter: å sikre et likeverdig helsetilbud for de mest sårbare kvinnene i fengsel.4
Den siste tidens debatt om soningsudyktighet illustrerer at det finnes sikkerhetsventiler for psykisk syke i fengsel. Innsatte kan få innvilget soningsavbrudd i tilfeller der den domfelte er blitt utilregnelig på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand eller når vedkommendes helsetilstand ellers tilsier det. Når det for øvrig foreligger tungtveiende grunner som ikke kan avhjelpes på annen måte kan den innsatte få innvilget soningsavbrudd.5 Det skal mye til for at noen anses som soningsudyktig i Norge i dag. Når fengselssoning ikke tilpasses kvinners spesifikke behov, kan vi befinne oss i en situasjon der bestemmelsens anvendelsesområde ikke dekker det reelle behovet for å ta den i bruk.
Forholdene til innsatte med nedsatt funksjonsevne møter ikke internasjonale standarder
Enkelte kvinnelige innsatte er mer utsatte enn andre. I ovennevnte rapport fra LDO fra 2017, vises det til utfordringer knyttet til utsatte gruppers soningsforhold, herunder personer med nedsatt funksjonsevne.6 Etter Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 14 nr. 2 skal myndighetene sikre at personer med nedsatt funksjonsevne som lovlig berøres skal behandles i samsvar med målene og prinsippene i konvensjonen, herunder ved gjennomføring av rimelig tilrettelegging.7 CRPD-komiteen har fremholdt at statene må treffe alle relevante tiltak for å sikre at personer med funksjonshemming som er innsatt kan leve selvstendig og delta fullt ut i dagliglivet på institusjonen.8 Heller ikke denne rettigheten sikres i tilstrekkelig grad gjennom gjeldende regelverk i Norge i dag.
FNs kvinnekomité har kommet med tiltaksanbefalinger til Norge
Norge har forpliktet seg, blant annet gjennom Kvinnekonvensjonen, til å iverksette tiltak for å motvirke forskjellsbehandling mellom kvinner og menn. FNs Kvinnekomité følger med på om medlemslandene lever opp til det som står i konvensjonen. I 2023 kom komiteen med sin tiende rapport med nye anbefalinger til hva norske myndigheter bør gjøre for å stoppe forskjellsbehandlingen.9
Rapporten er basert på en høring av Norge, som fant sted i februar i år. I forkant av høringen har norske styresmakter levert en egen rapport til komiteen, der de gjør rede for hvordan de mener den norske staten oppfyller pliktene etter konvensjonen samt svarer på spørsmål.10 I tillegg til myndighetenes egen rapport, leverer også andre organisasjoner og institusjoner supplerende skyggerapporter, deriblant NIM.11
Komiteen bemerket at Norge er blant de landene som rangerer høyest når det kommer til likestilling. Komiteen var likevel bekymret over følgende:
- At norske fengsler ikke er i stand til å beskytte kvinner i fengsel fra vold og misbruk,
- de psykiske helseplagene og helsetilbudet som ikke er laget for å møte kvinners spesifikke behov,
- at flere av kvinnefengslene er lokalisert i gamle og dårlig tilpassede bygninger, og
- den kjønnsbaserte diskrimineringen som ble funnet bevist i Tromsø fengsel i 2020, som følge av manglende separat seksjon for kvinner i høysikkerhetsavdeling12
Basert på bekymringene ble Norge anbefalt å innføre følgende tiltak:
- beskytte kvinnelige innsatte fra alle former for kjønnsbasert vold samt konfidensielle og effektive mekanismer for å rapportere slik vold,
- alltid separere kvinner fra menn. Dette skal ikke gå utover tilgangen deres på aktiviteter utenfor cellen og grunnleggende tjenester.
- gi kvinnelige innsatte full tilgang til kjønnssensitive helsetjenester, inkludert mental helsetjeneste
Ny rettskapende dom fra Hordaland tingrett
I en sak, først omtalt i advokatbladet.no, ble kvinners dårligere soningsforhold for første gang, så langt vi vet, tillagt vekt i domstolens straffeutmåling.13 I dommen, avsagt i Hordaland tingrett 28. februar 2023, var en kvinne tiltalt for grov narkotikaovertredelse. Påtalemyndigheten hadde lagt ned påstand om ubetinget fengsel i ni og et halvt år, men retten fastsatte en straff på seks år og ti måneder, hvorav fire av årene besto av betinget fengsel med vilkår om gjennomføring av narkotikaprogram. Retten valgte å legge noe vekt på tiltalte sin alder og hennes kjønn ved straffeutmålingen. Dommen er så vidt NIM vet ikke rettskraftig.
Hva nå?
Kvinners forhold i norske fengsler er i større grad enn før blitt satt på dagsorden. Det er kommet forslag om endring i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (fellesskap, utelukkelse og tvangsmidler i fengsel), som er ute på høring.14 Ifølge justisminister Emilie Enger Mehl skal lovforslaget sikre at de innsattes rettigheter og velferd ivaretas, samt sørge for at brudd på disse blir avdekket.15 I høringsnotatet fremkommer det likevel ikke at det nye lovforslaget skal være kjønnssensitivt. NIM er ikke kjent med at myndighetene har iverksatt tiltak for å gjennomføre en systematisk gjennomgang av straffegjennomføringsloven, forskrift om straffegjennomføring og tilhørende retningslinjer, med sikte på å sikre beskyttelse fra diskriminerende behandling.
I NIM sin supplerende rapport til FNs kvinnekomité fremholdt vi at det er behov for å utrede både lovverket, rammer og retningslinjer for å sikre at kvinner ikke diskrimineres i løpet av straffutmåling og at tilstrekkelige avbøtende tiltak iverksettes ved diskriminering.16 For å kunne gjennomføre nødvendige tiltak, vil trolig tilpasninger til bygningsmassen være nødvendig, og klarere lovregulering vil bidra til å avklare slike behov. Det er også behov for mer detaljerte regler om utetid for kvinner og menn på samme sikkerhetsnivå, og for å ivareta nærhetsprinsippet. NIM mener også det er et behov for å bedre soningsforholdene for personer med funksjonshemming.
Direktør i kriminalomsorgsdirektoratet, Lise Sannerud, opplyser om at det jobbes med en nasjonal plan for å bedre kvinners soningsforhold, som skal innebære både kortsiktige og langsiktige tiltak.17 NIM følger med på utviklingen og kommer til å fortsette å jobbe med innspill til myndighetene om hvordan vi sikrer kvinners rett til beskyttelse fra diskriminerende behandling i norske fengsler.
