Side 24 – Norges institusjon for menneskerettigheter

NOU: 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale

NIM-H-2023-002

NIM-H-2023-002-v02 (pdf) 478.21 KB

Til: Kultur- og likestillingsdepartementet

NIM har skrevet høringsuttalelse om Ytringsfrihetskommisjonens utredning «En åpen og opplyst samtale». Uttalelsen drøfter utvalgets forslag om endringer i straffeloven § 185 om hatefulle ytringer, og de viktigste hensynene som må tas i betraktning hvis bestemmelsen skal presiseres.

NIM har også ønsket å utfylle utredningen på noen punkter, for eksempel når det gjelder ytringsfrihet i organisasjonslivet og ytringsfrihet for enkelte sårbare grupper som funksjonshemmede, eldre, innsatte, barn, urfolk og nasjonale minoriteter.

Endringer i politiloven og politiregisterloven

NIM-H-2023-001

NIM-H-2023-001 (pdf) 209.16 KB

Til: Stortingets justiskomité

Kort oppsummert:

NIM avga uttalelse til Stortingets justiskomité om endringer i politilov og politiregisterlov, forut for muntlig høring den 17. januar 2023. Forslaget går blant annet ut på at PST skal få hjemmel til å samle all åpent tilgjengelig informasjon som ledd i innenlands etterretning. Informasjonen skal kunne analyseres ved hjelp av kunstig intelligens. Informasjonen kan dessuten inngå etterforskning innen PSTs ansvarsområde. NIM pekte særlig på at ordningen griper inn i privatliv og ytringsfrihet, og at rettssikkerhet og kontroll er svakt ivaretatt.

Høringen kan følges på stortingets nettsider her.

1. Innledning

Nærværende uttalelse et begrenset til PSTs bruk av åpent tilgjengelig informasjon.

NIM fremhevet i sin høringsuttalelse av januar 2022 at den vide innsamlingsadgangen, den lange lagringstiden, de vide rammene for bruk, kombinert med bruken av automatiserte analyseverktøy, tilsa at forslaget måtte møtes med strengere regler for lagring og andre rettssikkerhetsgarantier. Flere andre høringsinstanser hadde tilsvarende kritiske innvendinger.

Proposisjonens forslag imøtekommer i begrenset grad disse innvendingene, og NIM viser til den avgitte høringsuttalelsen for utdyping.

Staten har en plikt til å beskytte innbyggernes liv og helse, og NIM anerkjenner at staten har behov for verktøy som gjør den i stand til å oppfylle denne plikten. Når dette innebærer inngrep i menneskerettigheter, må likevel inngrepene være forholdsmessige. Forslaget hjemler inngrep i privatlivet og i ytringsfriheten.

Verken EU-domstolen eller den Europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har tatt eksplisitt stilling til et forslag som det foreliggende. Departementet legger til grunn at de dommene som foreligger fra EMD om etterretningstjenestenes bulkinnsamlingsregimer, som oppstiller svært strenge kontrollmekanismer, ikke har overføringsverdi til forslaget, fordi det er tale om åpent tilgjengelig informasjon. Dette er rettslig uavklart. Under enhver omstendighet mener NIM at kontroll- og rettsikkerhetsmekanismer, er sentrale i forholdsmessighetsvurderingen.

Forslaget synes å bygge på at inngrepet er beskjedent, herunder at den enkelte ikke har en «berettiget forventning» om vern ved åpent tilgjengelig informasjon (side 32). NIM mener at inngrepet er betydelig, og at samfunnsmessige virkninger burde utredes og vektlegges sterkere (pkt. 2 nedenfor). Kontroll- og rettssikkerhet er etter NIMs syn svakt ivaretatt (pkt. 3 nedenfor).

2. Inngrepets art

Forslaget hjemler adgang til å samle inn all informasjon, som er åpent tilgjengelig. Det vil si at all form for sensitiv informasjon omfattes, for eksempel informasjon om barn, uriktig informasjon og informasjon som andre har lagt ut i trakasserende hensikt.

Når denne informasjonen kan bearbeides automatiserte analyseverktøy, kan reelt ny informasjon fremkomme, og individer kan frykte «krysspeiling» av informasjon. Muligheten for at fremtidig informasjon kan koples med dagens eller fortidens informasjon, kan også virke nedkjølende. At informasjonen er «åpen» er med andre ord ikke synonymt med at inngrepet er begrenset. Virkningen for ytringsfriheten – den «nedkjølende effekt» – kan bli alvorlig hvis den åpne og frie debatt blir skadelidende. Etter NIMs syn foretas det ingen egentlig drøftelse av dette, selv om proposisjonen nevner slike mulig effekter (side 33).

Det er et generelt problem at slike forslag gjerne er svakt begrunnet og ikke basert på forskning om samfunnsmessige virkninger, noe Personvernkommisjonen fremhever i sin rapport, NOU 2022: 11, særlig pkt. 7.3.4. På side 99 i utredningen trekker Personvernkommisjonen frem nærværende forslag som et av flere eksempler på «tydelige mangler» ved vurderinger av personvernkonsekvenser i lov- og forskriftsarbeid. På side 95/96 fremhever Personvernkommisjonen at

«[d]et har vært en utvikling over tid med utvidelser av politimyndighetenes hjemler til å bedrive skjult kontroll med, og overvåkning av, blant annet borgernes elektroniske kommunikasjon. Utvidelsene har i stor grad kommet stykkevis og delt. Dette har trolig medført at hverken myndighetene eller borgerne har vært i stand til å overskue sammenhengen mellom alle de ulike hjemlene og konsekvensene av utvidelsene.»

Personvernkommisjonens uttaler også (side 99) at det er nødvendig med «forsking på samfunnsmessige konsekvenser av overvåkningstiltak i justissektoren».

Personvernkommisjonens utredning er publisert 22. september 2022, men er så vidt vi kan se ikke nevnt i proposisjonen som nå behandles.

3. Rettssikkerhet og kontroll

Etter forslaget er inngangskriteriet for behandling av informasjon om det «antas å være nødvendig for utarbeidelse av analyser og etteretningsvurderinger». Det er PST som skal vurdere dette. Kriteriet kan neppe anses som en effektiv begrensning. Det er skjønnsmessig og etablerer en svært lav terskel som ikke er egnet til ekstern kontroll.

Forslaget gir anvisning på hvordan innhentet informasjon så kan behandles i videre trinn etter lagring. Informasjonen kan etter innhenting behandles ved automatisert analyseverktøy. Hvordan denne behandlingen kan skje er ikke nærmere regulert, og det er ikke oppstilt vilkår for slik behandling. Informasjonen kan også brukes til opprettelse av eller bruk i forebyggende sak som gjelder individer. Heller ikke dette er nærmere regulert. Informasjonen kan også brukes i etterforskning av lovbrudd, uten at det er oppstilt vilkår for dette.

Lagringstiden kan forlenges fra 5 til 15 år etter en «konkret vurdering» av om det fortsatt anses nødvendig.

Lovforslaget oppstiller ikke krav til dokumentasjon av de forskjellige beslutningene. Lovforslaget inneholder ikke krav om beslutning fra domstoler, eller adgang til etterfølgende kontroll. Det vises i proposisjonen til at PSTs internkontroll er styrket (side 52). I proposisjonen uttales at kravet til effektive rettsmidler anses «…ivaretatt med det alminnelige systemet med EOS-utvalgets kontroll og mulighet til å reise sak for domstolene» (side 34).

Proposisjonen forutsetter at EOS-utvalget kan utføre kontroll innen tildelte budsjettrammer (side 60), mens EOS-utvalget i sin høringsuttalelse av 17.12.2021 blant annet uttalte at «Legges nye og krevende oppgaver til EOS-utvalget, vil det imidlertid også utfordre rammene for selve utvalgets arbeid og involvering i de ulike deler av kontrollen» (pkt. 2.8).

Effektive kontrollordninger er i seg selv viktige, og tillit til slike er viktig for å unngå nedkjølende effekt. Når dette regimet vurderes som en helhet, fremstår kontrollen etter NIMs syn som svak.

4. Forslag

Samlet sett mener NIM at forslaget er mangelfullt. Vi fremmer følgende anbefalinger:

Det bør vurderes å oppstille et strengere og etterprøvbart inngangskriterium for behandling.
Bruk av automatisert analyseverktøy bør reguleres nærmere. Det det også vurderes om bruk av informasjonen i saker mot individer tillates, eventuelt om etterprøvbare kriterier bør oppstilles.
Det bør vurderes å regulere domstolskontroll, tilsvarende det som etter liknende kritikk ble foreslått i etterretningstjenesteloven § 9-6 flg. EOS-utvalget må uansett ha reell mulighet til kontroll, hvilket forutsetter både etterprøvbare kriterier og tilstrekkelig kapasitet.
De temaer som Personvernkomiteen peker på, bør ivaretas bedre. Dette innebærer både at de negative konsekvensene av dette forslaget isolert, og de samlede samfunnsmessige virkningene av inngripende tiltak i justissektoren sett i sammenheng, bør utredes grundigere.
Det bør sikres evaluering av forslagets implikasjoner og effekt etter en viss tid.
Det bør sørges for at det forskes på den samfunnsmessige effekten av slike systemer.

Vennlig hilsen
for Norges institusjon for menneskerettigheter

Vidar Strømmer
Fagdirektør

Adele Matheson Mestad
Direktør

Er «morsom» rasisme lov?

Kronikk av Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 13. januar 2023.

«Jeg bare tullet» er ikke noe frikort til å være drittsekk. Men humor bør bedømmes sosialt, ikke rettslig.

Nei. «Morsom» rasisme er ikke lov. Den kan være straffbar, også hvis den faktisk er morsom. Umorsom komikerhybris som ikke er rasistisk, er imidlertid lov. Det er grunnen til at riksadvokaten i forrige uke fastslo at Atle Antonsen ikke skulle tiltales for hatefulle ytringer.

Men hvordan kan brølingen «du er for mørk til å være her», til en mørkhudet ung dame på bar, være ikke rasistisk? Når alle uten stenhjerter fikk bakoversveis av hvordan brutalismen slo henne ut? Når selv Antonsens misjonskompanjong Johan Golden har fastslått at den var «100% rasistisk»?

Hvis det Antonsen sa hadde vært «en seriøs meningsytring» ville det vært både diskriminerende og rasistisk, sier riksadvokaten. Men bevisene støttet ikke det. Både vitneutsagn, Antonsens tidligere oppførsel og klagen på henleggelsen tilsa i stedet at utsagnet var «et lite vellykket forsøk på satire over rasisme» [«lite vellykket» er jussisk for «helt rævva», forf.anm.].

Vurderingstemaet i spørsmål om rasistiske hatytringer er straffbare, er ikke hvor fæle de er for den de direkte rammer. Bestemmelsen verner nemlig ikke mot personlige krenkelser. Den verner samfunnet mot det hat ytringer kan skape mot minoriteter. Spørsmålet er derfor om «den alminnelige tilhører» vil oppfatte dem som grovt hatefulle, i sammenhengen de er fremsatt.

Det er språktolkning, ikke lovtolkning. Men fordi straff er vårt strengeste maktmiddel, må vi være forsiktig med å «legge mer i utsagnene enn det klart er grunnlag for». Det er også en «relativt rommelig margin for smakløse, sårende og fornærmende ytringer». Uten forsiktighetsprinsippet og smakløshetsmarginen hadde vi risikert å straffe flere frie ytringer enn det Stortinget har ment. Humor i form av satire, ironi, overdrivelse, imitasjon og absurdisme byr på langt mer tolkningstvil enn vanlige ytringer – det skal mer til at et meningsinnhold er «klart». Å anse Antonsens ytring som seriøs, ville ut fra bevisene være å legge et mer alvorlig meningsinnhold i hans komikkforsøk enn det klart var grunnlag for.

Så ikke-morsom ikke-rasisme er lov. Rettslig sett, altså. Sosialt kan slikt være så strengt forbudt at det leder til full isolasjon på ubestemt tid. Uten lov og dom. Folkedomstolen kan være nådeløs. Men den foranlediger langt mer debatt enn jusdomstolene. Debattene om hva som er greit og ikke greit er oftest langt mer opplysende og dannende enn de om hva som er lov og ikke lov.

Morsom rasisme er hverken greit eller lov. Menneskerettsdomstolen var ikke imponert over den franske komikeren M’Bala M’Balas antisemittisme «disguised as an artistic production». Riksadvokaten understreker at ytringer kan straffes selv om de er «ikledd et skinn av humor». Dette er viktig: Hvis den alminnelige tilhører oppfatter din «artige» rasisme som seriøs – og du skjønte eller måtte skjønne at hen ville det – så hjelper det ikke å si at du bare tullet. Det hjelper ikke om du faktisk bare tullet heller, men helt feilberegnet ditt publikum, for eksempel i din beruselse over egne humoristiske evner på byen.

Men jusen kommer bare inn hvis rasismen en grovt nok hatefull. Med henvisning til FNs rasediskrimineringskomite understreker riksadvokaten at «mindre alvorlige ytringer med et rasistisk innhold ikke rammes». Dette er det viktigste:

For også morsom humor, som sparker oppover istedenfor nedover, kan oppfattes som rasisme. Som Robert Stoltenbergs og Espen Eckboes blackfacefigurer. Slikt er alltid og uansett rasistisk, mener noen. Og ikke bare fra blendahvite komikere. Et unisont Norge (minus noen mørkemenn i Islam Net) er nå enige om at Shabana Rehman var en helt, ikke minst for med humor å ha avkledd autoritære krefter. Men det er ikke så lenge siden Stovnerrevyen i 2019, der den eksplisitt maktkritiske satiren hun, minoritetsungdommer og Zahid Ali laget, ble kritisert for egentlig å være rasisme. Kritikerne fikk velbegrunnet motstand, og argumentene fra begge sider var egnet til å gjøre oss både mer opplyst og klokere. Ville vi fått den, om saken hadde vært rettsliggjort ut av den demokratiske offentlighet, og løst av domstolene i stedet?

Forslag til endringer i konfliktrådsloven, straffeloven mv. – strafferettslige reaksjoner og tvangsmidler for ungdom

NIM-H-2023-003

Forslag til endringer i konfliktrådsloven straffeloven mv. – strafferettslige reaksjoner og tvangsmidler for ungdom - høringsinn (pdf) 285.40 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM har skrevet høringsuttalelse om forslag til endringer i konfliktrådsloven, straffeloven mv. – strafferettslige reaksjoner og tvangsmidler for ungdom. NIM fremhever blant annet behovet for bedre rettssikkerhetsgarantier og personvern for ungdommen.

NIMs supplerande rapport til FNs kvinnekomité

NIM har levert sin supplerande rapport til FNs kvinnekomité, i forkant at høyringa av Noreg i februar. Krisesentertilbodet, og etterforsking og straffeforfølging av vald mot kvinner, og vald mot utsette grupper av kvinner er nokre av temaa i rapporten.

Heile rapporten er tilgjengeleg her.

FNs kvinnekomité er det internasjonale overvakingsorganet til FNs kvinnekonvensjon. Komiteen har i oppgåve å overvake statar si etterleving av pliktene i konvensjonen. Som del av dette gjennomfører jamlege høyringar av statane, for å vurdere kor godt dei oppfyller konvensjonspliktene til å hindre diskriminering av kvinner.

I februar står mellom anna Noreg for tur.

I forkant av høyringa har norske styresmakter levert ein eigen rapport til komiteen, der dei svarer på spørsmål frå komiteen og gjer greie for korleis dei sjølv meiner den norske staten oppfyller pliktene etter konvensjonen.

I tillegg til at staten sjølv rapporterer til komiteen, lever også fleire andre organisasjonar og institusjonar eigne rapportar som supplerer statsrapporten. Likestillings- og diskrimineringsombodet og ein koalisjon av sivilsamfunnsorganisasjonar har levert eigne supplerande rapportar til komiteen.

NIM leverte sin rapport til komiteen 9. januar i år. I rapporten tek NIM opp til saman elleve tema. Rapporten er utarbeida i samråd med Eldreombodet.

Hovudpunkta i rapporten

Vald mot kvinner

Brorparten av temaa NIM tek opp i rapporten gjeld vald mot kvinner.

For det første tek NIM opp utfordringar i styresmaktene sin samla innsats mot vald i nære relasjonar. NIM opp også utfordringar som lang sakshandsamingstid hjå politiet i valdtektssaker, og manglar i straffelova sine føresegner om seksuallovbrot.

Vidare tek NIM opp særlege utfordringar for nokre utsette grupper av kvinner. NIM peikar mellom anna på stoda for samiske valdsutsette kvinner sitt hjelpetilbod, og manglar knytt til førebygging av vald mot eldre kvinner. NIM løftar også fram behov for tiltak mot og meir forsking på vald mot skeive kvinner, og manglar i hjelpetilbodet til valdsutsette kvinner i aktiv rus.

Krisesentertilbodet og kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar

NIM peikar også på utfordringar som ligg hjå kommunane. Blant dei er at få kommunar har handlingsplanar mot vald i nære relasjonar, at mange kommunar slit med å sikre eit tilstrekkeleg godt krisesentertilbod for utsette grupper kvinner, og å følgje opp valdsutsette i perioden etter opphald på krisesenter.

Tilhøva for kvinner i fengsel

I rapporten tek NIM også opp tilhøva for kvinner i fengsel, og viser mellom anna til langvarig kritikk frå Likestillings- og diskrimineringsombodet og at Diskrimineringsnemnda felte Kriminalomsorgsdirektoratet for diskriminering av kvinnelege innsette i Tromsø fengsel i 2020.

Andre tema

Andre tema NIM tek opp i rapporten er mellom anna hets og hatprat mot kvinner, reforma av Likestillings- og diskrimineringsombodet og Diskrimineringsnemnda, helserettar for papirlause kvinner, barnefattigdom, og oppfølging av tidlegare tilrådingar frå Kvinnekomitéen og andre menneskerettslege overvakingsorgan.

Temaa i rapporten er valde ut på bakgrunn av kva komiteen har ynskja informasjon om frå norske styresmakter i forkant av høyringa, innhaldet i statens eigen rapport, og dei tidlegare tilrådingane komiteen har gitt til Noreg. Rapporten er ikkje meint å gi uttømande liste over menneskerettsutfordringar som kvinner møter.

Tiande høyringa av Noreg

Høyringa av Noreg finn stad den 9. februar i Genève. Dette vert den tiande gongen Noreg skal verte høyrt av komiteen sidan Noreg ratifiserte Kvinnekonvensjonen i 1981. NIM deltek i høyringa, i likskap med ei rekkje andre institusjonar og organisasjonar.

Kvinnekomitéen vil i etterkant av høyringa kome med tilrådingar til Noreg om korleis den meiner Noreg best kan etterleve sine plikter etter konvensjonen. Slike tilrådingar er ikkje rettsleg bindande, men dei gir viktig rettleiing om korleis norske styresmakter best kan etterleve pliktene sine til å hindre diskriminering av kvinner.

Heile rapporten er tilgjengeleg her.

Den norske statsrapporten er tilgjengeleg her (regjeringen.no).

NIMs supplerande rapport til FNs kvinnekomité

NIM-IR-2023-001

NIM supplementary report to CEDAW (pdf) 521.00 KB

Til: FNs kvinnekomité

I rapporten tek NIM opp til saman elleve tema. Rapporten er utarbeida i samråd med Eldreombodet.

Sentrale tema er etterforsking og straffeforfølging av vald mot kvinner, straffelova sine føresegner om seksuallovbrot, krisesentertilbodet, og vald mot utsette grupper av kvinner. I rapporten tek NIM også opp mellom anna hets og hatprat mot kvinner, reforma av Likestillings- og diskrimineringsombodet og Diskrimineringsnemnda, helserettar for papirlause kvinner, barnefattigdom, og oppfølging av tidlegare tilrådingar frå Kvinnekomitéen og andre menneskerettslege overvakingsorgan.

Rapporten er skrive i forkant av den tiande høyringa av Noreg i FNs kvinnekomité den 9. februar 2021.

Maksimal overvåkning, minimal kontroll

Kronikk av Adele Matheson Mestad, direktør i NIM, og Vidar Strømme, fagdirektør i NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 1. januar 2023.

Departementet har fremmet et forslag om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne lagre, systematisere og analysere all åpent tilgjengelig informasjon på nett i 5 år, med mulighet for utvidelse til 15 år. Vilkårene er bare at det ikke er beskyttet av for eksempel passord, og at det «antas» å være nødvendig for å kunne utarbeide analyser og etterretningsvurderinger. Det er PST selv som skal vurdere om det er nødvendig. Når PST først har samlet inn materialet, kan det analyseres med kunstig intelligens og brukes videre i de straffesakene som PST ellers arbeider med.

Forslaget kommer i kjølvannet av en omfattende debatt om innføring av et system for tilrettelagt innhenting (TI) for vår utenlands etterretningstjeneste, E-tjenesten. Det innebærer at E-tjenesten skal få anledning til å innsamle data i «bulk», dvs. adgang til å innhente grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon.

Samlet betyr disse to forslagene at nær sagt all vår digitale kommunikasjon kan innsamles av våre sikkerhetsmyndigheter..

Det er et grunnleggende menneskerettslig krav at staten skal beskytte borgernes liv og sikkerhet. En sentral oppgave for PST er å avdekke ukjente trusselaktører. Dette forutsetter selvsagt at de følger med på det som skjer på nett.

Samtidig griper en så omfattende innsamling av data som PST ønsker inn i borgernes rett til privatliv og ytringsfrihet. Slike inngrep må være forholdsmessige. Om de er det, beror på en sammensatt vurdering, blant annet av effekten av tiltakene veid opp mot ulempene, og i hvor stor grad tiltakene kan gå ut over de demokratiske samfunnsverdiene tjenestene skal beskytte. Kontroll og rettsikkerhetsmekanismer er grunnleggende i slike vurderinger.

Hvordan står dette lovforslaget seg i en slik forholdsmessighetsvurdering?

PST har vektlagt at det er åpen informasjon de må kunne samle inn. Men avanserte analyser av åpent tilgjengelige informasjonsbrikker kan samlet gi et omfattende bilde av oss. En spektakulær sak fra 70-tallet kan belyse dette. SV-politikeren Ivar Johansen laget lister over ansatte i de hemmelige tjenestene ved hjelp av åpne kilder som medlemslister og bilnummer. Johansen ble dømt til ett års fengsel for befatning med materiale som måtte holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet. Høyesterett skrev at «opplysninger som ikke inneholder hemmeligheter når de bedømmes hver for seg, kan til sammen gi et helhetsbilde som ikke er kjent på forhånd, og som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet like overfor en fremmed stat». Selv om overvåkningen her går “den andre veien”, er poenget allment: Det er inngripende også for folk flest når myndighetene gis omfattende tilgang til å samle seg brede informasjonsbilder om borgerne, basert på åpne informasjonsbrikker. Dette er et betydelig inngrep i våre personvern. I tillegg kan vissheten om overvåkningen ha en såkalt nedkjølende effekt på ytringsfriheten: Vi søker opp mindre og ytrer oss mindre, og om færre (kontroversielle) ting, i frykt for negative konsekvenser. Det er et potensielt alvorlig innhugg i det samfunnet vi ville beskytte.

Det stadig mer alvorlige trusselbildet er selvsagt noe våre sikkerhetsmyndigheter må ta på alvor. Men myndighetene må også ta på alvor de negative samfunnseffektene av slike tiltak, og gjøre alt de kan for å begrense dem. Det siste kunne PST-forslaget gjort bedre, på flere måter: Vi etterlyser for det første en strengere innramming og bedre kontroll- og rettsikkerhetsmekanismer. Negative effekter av overvåkning øker hvis rettssikkerheten ikke er tilfredsstillende. I forslaget vises det til at Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget) også skal kontrollere bruken av dette nye masselagringsverktøyet. Men dette er urealistisk, for utvalget gis ingen nye ressurser for å utføre denne tilleggsoppgaven. Utvalget uttaler selv at slik kontroll krever «betydelig» innsats og vil «utfordre rammene for selve utvalgets arbeid og involvering i de ulike deler av kontrollen». Det er ellers ikke foreslått noen ekstern kontroll, verken av inngangsvilkåret for lagring, sletteplikten eller adgangen til å utvide lagringen til 15 år. Retningslinjene som gir nærmere detaljer om dette, er interne. PST har gode systemer for sin internkontroll, opplyses det. Det er vel og bra, men det er primært muligheten for reell ekstern kontroll som kan motvirke den nedkjølende effekten av forslaget.

Til sammenlikning er det for E-tjenestens forslag om tilrettelagt innhenting lagt opp til omfattende kontrollmekanismer, herunder domstolskontroll, og det er gjort grundige analyser av forholdet til menneskerettighetene i et omfattende lovarbeid hvor motforestillinger i stor grad ble tatt på alvor. De mange innsigelsene mot PSTs forslag, møtes ikke på samme måte. Blant de innsigelser som ikke er hørt, er at formålet for etterretningsvirksomheten er så vidt at det omfatter både straffbare og uønskede handlinger, kombinert med at informasjonen i neste omgang kan brukes i straffesaker. For det andre må behovet for akkurat slike verktøy som PST ber om være overbevisende begrunnet. Forholdsmessighetsvurderinger krever faktisk kunnskap. Vi må vite hva som ligger i begge vektskåler for å måle på den ene siden hvor mye sikkerhet disse nye verktøyene gir, mot hvilke negative effekter de har, for eksempel på personvernet og ytringsfriheten. Derfor er det viktig at innføringen av slike verktøy følges av systemer for evaluering, rapportering og forskning.

For det tredje mangler forslaget gode analyser av hvordan dette forslaget bidrar til de samlede effektene av alle slike tiltak som innføres, sett over tid. Den sikkerhetsgevinst man oppnår med en stadig strøm av denne type tiltak i den gode saks tjeneste, må ses i forhold til den mistillit utviklingen bidrar til i det samfunnet vi ønsker å beskytte. Den eneste måten vi kan motvirke det på, er ved å sikre behovet for kontrollmekanismer, kunnskap, og åpenhet så langt det går. Stortinget bør, når de behandler forslaget, vurdere dette nøye.

Bostedsløse EØS-migranters rett til husly

NIM-B-2022-030-v02

Bostedsløse EØS-migranters rett til husly - utredning versjon 2 (pdf) 466.46 KB Bostedsløse EØS-migranters rett til husly - Brev til Oslo kommune (pdf) 146.51 KB

Til: Arbeids- og inkluderingsdepartementetOslo kommune

NIM har utredet hvilke plikter norske myndigheter har til å gi et overnattingstilbud til bostedsløse EØS-migranter som befinner seg på territoriet. Vi mener det er grunn til å vurdere nærmere om akuttovernattingstilbudene som finnes i Oslo i tilstrekkelig grad sikrer betryggende oppfyllelse av menneskerettighetene.

I enkelte kommuner i Norge finnes akuttovernattingstilbud for fattige EØS-migranter. Disse er i all hovedsak drevet av ideelle organisasjoner, delvis finansiert med tilskudd fra statlige og kommunale myndigheter. Vi går i utredningen gjennom hvilke akuttovernattingstilbud som finnes for fattige EØS-migranter i Oslo. NIM har ikke hatt tilstrekkelig kapasitet eller kunnskap til å utarbeide en oversikt over tilbud som finnes på landsbasis. Oversikten er basert på innspill fra organisasjoner som driver slike tilbud.

Bostedsløse uten fast bopel har ikke noen alminnelig rett til husly etter sosialtjenesteloven og tilhørende forskrifter. Det heter imidlertid i rundskrivet fra NAV at «[k]ommunen har en hjelpeplikt overfor personer i en nødssituasjon, også utover den lov- og forskriftsregulerte plikten til å yte hjelp».

Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) gir etter omstendighetene en rett til husly i særlige tilfeller. I utredningen presenterer vi også forpliktelser myndighetene har etter Den reviderte europeiske sosialpakt sine bestemmelser om retten til sosial og medisinsk assistanse og retten til bolig. Den reviderte europeiske sosialpakt overvåkes av Sosialrettskomiteen. Vi går i notatet gjennom praksis fra Sosisalrettskomiteen. Komteen har uttalt seg om rettighetene til bostedsløse migranter. NIM vurderer det slik at bostedsløse EØS-migrantene etter en konkret vurdering kan ha en rett til husly etter Den reviderte europeiske sosialpakt.

NIM har sendt vår utredning til Oslo kommune og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. På bakgrunn av vår gjennomgang, reiser vi spørsmål til videre vurdering av myndighetene for å sikre betryggende oppfyllelse av menneskerettighetene. NIM ser frem til dialog med myndighetene om dette.

Rapportåret 2022

I år har NIM produsert et rekordstort antall rapporter. Åtte nye og én revidert rapport har det rukket å bli før vi skriver 2023.

NIMs rapporter har et stort spenn tematisk men har hver på sin måte vært med på å prege samfunnsdebatten og sette menneskerettslige problemstillinger på agendaen. Rapportene speiler NIMs brede mandat, og selv om de ikke er uttømmende for det NIM har gjort i 2022, representerer de tusenvis av arbeidstimer, faglig dypdykk og undersøkelser i temaer som engasjerer og er viktige i Norge i dag.

Les alle NIMs rapporter fra 2022 her:

NIMs innspill til FNs komite for tvungne forsvinninger (CED) m/ addendum

NIM to CED List of Issues (pdf) 232.33 KB NIM to CED List of Issues – addendum (pdf) 182.34 KB

NIM har sendt sine innspill til hva FNs komité for tvungne forsvinninger bør spørre om i forbindelse komiteens behandling av hvordan Norge ivaretar sine forpliktelser etter FNs konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning.