Hvorfor er barn og unges rett til medvirkning i politikken en menneskerettighet? I denne artikkelen forklarer NIM hva som menes med barn og unges medvirkning på systemnivå, og hvordan vi jobber med det.
En helt særegen rettighet for barn er retten til å si sin mening og å bli hørt. Den følger av barnekonvensjonen artikkel 12 og Grunnloven § 104. Denne rettigheten er etter hvert blitt godt kjent i Norge når det gjelder enkeltsaker. I svært mange lover følger det nå av saksbehandlingsreglene at barn skal høres i saker som angår dem, for eksempel når domstolene skal bestemme hvor et barn skal bo etter et samlivsbrudd, i barnevernssaker, i skolesektoren og på utlendingsfeltet.
Men retten til å bli hørt gjelder ikke bare for det enkelte barn i enkeltsaker – den gjelder også som en kollektiv rettighet, for barn som gruppe. Dette følger av at retten til å bli hørt gjelder «i alle forhold som vedrører barnet», som altså ikke er begrenset til enkeltsaker. Dette har blant annet FNs barnekomité, som overvåker barnekonvensjonen, uttalt seg om flere ganger. Retten til å bli hørt på kollektivt nivå kan være aktuell for barn som er del av ulike grupper, for eksempel barn med funksjonsnedsettelse, barn som driver med en spesiell type fritidsaktivitet, eller elever på ungdomsskolen i Norge. Den kan også gjelde for hele barnegruppen som helhet, eller for alle barn i et begrenset geografisk område som blir berørt av noe.
Begrunnelsen for at barn har en slik rettighet handler for det første om at det er nødvendig for å klarlegge innholdet i de forskjellige menneskerettighetsforpliktelsene. Barns egne erfaringer om hva som er godt psykisk helsevern, god ivaretakelse ved involvering i en straffesak, eller gode fritidstilbud i kommunen, må kartlegges for å lage politikk som er i tråd med barns rettigheter. I tillegg tilsier demokratihensyn at man må sørge for at barn og unge blir involvert, all den tid de ikke selv kan delta direkte i demokratiet gjennom valg og representasjon.
I Norge har kommunene en plikt til å ha ungdomsråd eller liknende medvirkningsorgan for ungdom. Dette er et av virkemidlene som realiserer barns rett til medvirkning på systemnivå i Norge.
Men NIM har over tid vært opptatt av at myndighetene må gjøre mer for å styrke barns rett til medvirkning på systemnivå. Under utbruddet av covid-19-pandemien så vi at mange ungdomsråd sluttet å fungere, eller ikke ble konsultert. Dette er alvorlig, fordi barn i høyeste grad ble berørt av smitteverntiltak, og det derfor var nødvendig å innhente innspill fra barn for at deres rettigheter i størst mulig grad skulle kunne ivaretas. Koronakommisjonen var også kritiske til at det var liten grad av konsultasjoner med barn og unge i sin andre rapport om koronahåndteringen.
NIM har også sendt flere brev til myndighetene om at barn og unges rett til medvirkning på systemnivå må styrkes. Vi er opptatt av at plikten til å konsultere barn og unge oftere må fremgå av mandatene til offentlige utvalg, og at myndighetene selv konsulterer barn og unge når de skal lage handlingsplaner, strategier og stortingsmeldinger. Vi ser nå at stadig flere ønsker å involvere barn og unge i ulike prosesser, for eksempel i offentlige utvalg eller i ulike offentlige prosesser.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe har vist stort engasjement for dette, og inviterte nylig til et innspillsmøte for å få innspill fra ulike aktører om hvordan barn og unges rett til medvirkning kan styrkes. Svært mange aktører, fra offentlige organer, kommuner, ombud, akademia, organisasjoner og ikke minst barn og unges organisasjoner møtte opp for å gi råd.
NIM deltok på møtet, og har i etterkant sendt brev til barne- og familieministeren. Vårt råd til myndighetene er at det opprettes et kompetansesenter for barn og unges medvirkning på systemnivå, som kan være tilgjengelig for de som vil involvere barn og unge. I dag er kunnskapen og ressursene spredt og lite tilgjengelig, og vi mener at det er viktig at alle som ønsker å involvere barn og unge får støtte til å gjøre dette på en god måte, som ivaretar deres rettigheter fullt ut gjennom prosessen.
Som nevnt har NIM fulgt denne saken en stund, og her kan du lese mer om våre innspill og aktiviteter:
