Lov om opphevelse av eldreombudsloven

NIM-H-2023-016
Skriftlig innspill - Lov om opphevelse av eldreombudsloven (pdf) 157.82 KB

NIM har avgitt skriftlig innspill til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i forbindelse med behandlingen av Prop. 56 L (2022-2023) om forslag til lov om opphevelse av eldreombudsloven. Ettersom avviklingen av Eldreombudet følger Stortingets budsjettvedtak, har ikke lovforslaget tidligere vært på høring.

I innspillet kommenterer NIM forslaget på prinsipielt grunnlag. NIM anser det som uheldig at Eldreombudet legges ned, ettersom nedleggelsen gjør at eldre i Norge mister en helhetlig og uavhengig ordning som arbeider spesielt for å ivareta deres rettigheter. Dermed er det spesielt viktig at myndighetene sørger for at det iverksettes tiltak for å styrke eldres rettssikkerhet i tiden fremover.

Endringar i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven (Om langtidsopphald for personar under 50 år i sjukeheim mv.)

NIM-H-2023-015
Høyringsfråsegn frå NIM - endringar i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven (Om langtidsopphald for personar under 50 år i sjukeheim mv.) (pdf) 176.63 KB

Lovforslaget inneberer å lovfeste at ein kommune ikkje kan busetje personar under femti år i sjukeheim eller tilsvarande bustad som er særleg tilrettelagt for heildøgns tenester rekna for eldre. Forslaget medfører ikkje eit absolutt forbod mot å busetje yngre personar i sjukeheim mv., men dersom ein skal gjere det må personen, eller eventuelt ein pårørande, samtykke til busetjinga. NIM ynskjer i utgangspunktet forslaget velkomen, og støtter føremålet med forslaget om å hindre at personar vert flytta til sjukeheimar og tilsvarande bustadar mot viljen deira. NIM saknar likevel nærare menneskerettslege vurderingar i delar av forslaget, og særleg av CRPD artikkel 19.

NIM ønsker muntlig høring om kvinnelige innsattes soningsforhold

NIM-B-2023-007
Brev fra NIM til justiskomiteen-anmodning om høring (pdf) 160.22 KB

NIM har sendt brev til Stortingets justiskomite og bedt om en muntlig høring i tilknytning til representantforslag Dokument 8:152 S (2022–2023). Forslaget gjelder kvinnelige innsattes soningsforhold.

Sivilombudet varslet Justis- og beredskapsdepartementet i brev 23. mars 2023 om kritiske og livstruende forhold ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Ifølge Sivilombudet fremsto forholdene for kvinnene både på Bredtveit og de som er overført til Ullersmo samlet sett helt uholdbare, og at det var behov for akutte tiltak for å hindre tap av liv og for å sikre de innsattes mest grunnleggende behov. Ombudet ved forebygningsenheten arbeider med å utarbeide en rapport om oppfølgning av besøket.

Flere instanser, herunder NIM, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Sivilombudet, har også pekt på at kvinner i Norge har dårligere soningsforhold enn menn. NIM påpekte blant annet dette overfor FNs kvinnekomite i februar. Du kan lese mer om utfordringene for kvinners soningsforhold i denne artikkelen:

Sivilombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet samt Advokatforeningen har signalisert at de ønsker å delta ved en eventuell høring. Alle instanser har over tid arbeidet for å bedre de alvorlige forholdene ved Bredtveit kvinnefengsel.

Endring i utlendingsforskriftens regler om nemndmøtebehandling i utvisningssaker som berører barn

NIM-H-2023-014
NIMs høringsuttalelse - endring i utlendingsforskriftens regler om nemndmøtebehandling i utvisningssaker som berører barn (pdf) 215.82 KB

NIM har avgitt høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementets høring om endring i utlendingsforskriftens regler om nemndmøtebehandling i utvisningssaker som berører barn. Etter NIMs syn er utkastet til bestemmelsen for tvetydig og skjønnsmessig. NIM mener at ved vedtak om utvisning som rammer barn der det foreligger langvarig familieliv i Norge, at barnet kan bli skilt fra en av sine nærmeste omsorgspersoner eller andre forhold som kan innebære at barnet vil være særlig sårbart for familiesplittelse, bør det gis en rett til at saken skal behandles i nemndmøte. Vi skisserer i høringsuttalelsen et alternativt forslag til forskriftsregulering.

Høring i KlimaSeniorinnen mot Sveits i EMD

I dag, onsdag 29. mars i Strasbourg, var det høring i storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i klimasaken KlimaSeniorinnen mot Sveits. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ved fagdirektør Jenny Sandvig holdt tredjepartsinnlegg i saken på vegne av 46 menneskerettighetsinstitusjoner i Europa.

Opptaket av høringen kan du strømme på EMDs nettsider her.

Innlegget fra Sandvig kan du se fra 1 time og 23 minutter ut i videoen.

Du kan også lese innlegget med fotnoter her: «ENNHRI oral statement before the Grand Chamber in Verein KlimaSeniorinnen Schweiz v. Switzerland»

Saken er en av tre klimasaker som behandles av EMD i storkammer i disse dager. NIM har tidligere, på vegne av det europeiske nettverket for nasjonale institusjoner (ENNHRI), sendt skriftlige tredjepartsinnlegg i disse sakene. Les mer om det her:

NIMs årsmelding for 2022

DOK6-2022-2023

I dag overleverte NIMs styreleder Marit Berger Røsland og direktør Adele Matheson Mestad årsmeldingen for 2022 til stortingspresident Masud Gharahkhani. Årsmeldingen inneholder anbefalinger til Stortinget om blant annet Fosen-saken og soningsforhold i norske fengsler.

2022 har vært et turbulent år på flere områder. Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har ført mange mennesker på flukt, også til Norge. Flere saker om justismord har satt tilliten til rettsstaten på prøve, og angrepet under Oslo Pride skapte frykt og uro. I slike tider er det viktig å minne om menneskerettighetenes grunnleggende funksjon og betydning, sier styreleder Røsland.

For å bedre menneskerettighetssituasjonen i Norge, fremmer NIM fem anbefalinger til myndighetene.

­Selv om menneskerettighetene har et sterkt vern i Norge, viser NIMs årsmelding for 2022 likevel at det finnes en rekke utfordringer. Formålet med meldingen er å gi stortingsrepresentantene en god oversikt over utviklingen på menneskerettighetsfeltet, slik at de kan styrke ivaretakelsen av menneskerettighetene, sier direktør Mestad.

Institusjonen fremmer fem anbefalinger innenfor disse temaene:

  1. Reparasjon av menneskerettighetskrenkelse i Fosen-saken
  2. Barn og ulovlige rusmidler
  3. Hatefulle ytringer og hets
  4. Soningsforhold for innsatte
  5. Kommuners menneskerettighetsansvar

Flere av anbefalingene knytter seg til forhold som har vært påpekt over flere år, som situasjonen til innsatte eller kommunenes menneskerettighetsansvar i for eksempel barnevernssaker, sier Mestad.

Også utfordringer knyttet til hat og hets er en gjenganger hvor NIM foreslår konkrete tiltak.

NIM har gjennom året gjentatt tidligere års anbefalinger, som for eksempel behovet for styrking av den norske klimaloven. FNs klimapanel har advart om at vinduet for å sikre en levelig fremtid for alle er i fred med å lukkes, og Norge har i FNs generalforsamling stemt for en resolusjon som betegner klimaendringene som en av de største truslene mot realisering av menneskerettighetene. NIMs direktør mener denne erkjennelsen må omsettes til handling, både i lov og praksis.

For NIM som institusjon var 2022 et aktivt år. I løpet av året lanserte NIM åtte nye rapporter og avga 59 høringsuttalelser, innspill og brev til regjeringen, Stortinget og andre instanser. I tillegg avga NIM to innspill til FNs overvåkningsorganer om den norske menneskerettighetssituasjonen.

Les årsmeldingen her:

Historisk klimahøring i EMD

Onsdag 29. mars i Strasbourg holder storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) en høring i klimasaken KlimaSeniorinnen mot Sveits. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) vil holde innlegg i saken på vegne av 46 menneskerettighetsinstitusjoner i Europa, som tredjepart.

Dette er en historisk hendelse. EMD beslutter kun å behandle saker i storkammeret når en sak reiser så viktige spørsmål at avgjørelsen vil kunne få stor betydning for rettighetsvernet etter EMK. Det er også første gang at EMD behandler en sak om klima.

EMD behandler to klimasaker i storkammer denne dagen, den nevnte KlimaSeniorinnen mot Sveits og Carême mot Frankrike. Begge sakene gjelder spørsmålet om Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 2 og 8 forplikter stater til å kutte utslipp for å beskytte retten til liv og privatliv.

Dette handler sakene om

  • I KlimaSeniorinnen mot Sveits argumenterer fire eldre kvinner og en klimaforening for at Sveits krenker sin positive forpliktelse til å beskytte deres rett til liv og helse mot farlige hetebølger fordi Sveits verken har tilstrekkelig ambisiøse klimamål eller gjør nok for å kutte klimagassutslipp.
  • I Carême mot Frankrike klager en fransk borgemester over manglende utslippskutt fra staten som fører til blant annet flere farlige hetebølger og havstigning i kystbyen Grande-Synthe.
    Utfallet av sakene vil avklare hvilket menneskerettslig vern de 675 millionene som er beskyttet av EMK i hele 46 land – også i Norge – har mot klimaendringene. De endelige dommene vil også ha betydning for en rekke pågående klimasøksmål i hele Europa, blant annet EMDs behandling av den norske klimasaken Greenpeace m.fl. mot Norge.

Amicus curiae

NIM har tidligere, på vegne av det europeiske nettverket for nasjonale institusjoner for menneskerettigheter (ENNHRI), sendt skriftlige tredjepartsintervensjoner, såkalte amicus curae, i disse sakene.

Du kan lese mer om dette her.

Det muntlige tredjepartsinnlegget i KlimaSeniorinnen mot Sveits vil bli holdt av Jenny Sandvig, fagdirektør i NIM, på vegne av ENNHRI.

Tilgjengelig for pressen

NIM er tilgjengelig for pressen i forkant og etter høringen. NIM er representert i Strasbourg av nevnte fagdirektør Jenny Sandvig, samt seniorrådgiver Peter Dawson og rådgiver Hannah Brænden.

Kommunikasjonsrådgiver i NIM, Magnus Eide, er tilgjengelig i Oslo som koordinerende presseansvarlig.

Tallgrunnlag EMD-dommer 2022

Oversikt over EMK­spørsmål i norske saker

LandDomfellelseringen domfellelseAndel domfellelser
Monaco3175 %4
Andorra4357 %7
Liechtenstein8280 %10
San Marino14574 %19
Island27877 %35
Irland251169 %36
Luxembourg371276 %49
Danmark223142 %53
Estland491774 %66
Montenegro65494 %69
Norge452763 %72
Albania78792 %85
Kypros76989 %85
Bosnia-Hercegovina108794 %115
Sverige626250 %124
Malta1062084 %126
Georgia1182185 %139
Nederland985166 %149
Latvia1302982 %159
Armenia163696 %169
Finland1423680 %178
Nord-Makedonia1681592 %183
Spania1435672 %199
Sveits1318461 %215
Tsjekkia1972788 %224
Litauen1735875 %231
Serbia2171992 %236
Belgia2115380 %264
Aserbajdsjan263399 %266
Portugal2852393 %308
Tyskland20213360 %335
Østerrike2868178 %367
Slovenia3462494 %370
Slovakia3781397 %391
Kroatia4066686 %472
Storbritannia32914669 %475
Moldova4924492 %536
Ungarn6122197 %633
Bulgaria7235293 %775
Frankrike78520080 %985
Hellas9694596 %1014
Polen105713789 %1194
Romania15419194 %1632
Ukraina18002399 %1823
Italia19158196 %1996
Russland331712196 %3438
Tyrkia345810097 %3558

Oversikt over EMK-spørsmål i saker mot Norge

EMK-spørsmålKrenkelserIkke KrenkelserNye i 2022
Frihetsberøvelse (art. 5)11
Retten til domstolsadgang (art. 6)11
Uskyldspresumsjonen (art. 6)42
Dommerinhabilitet (art. 6)21
Retten til tilstedeværelse rettssak (art. 6)11
Kontradiksjon og krysseksaminasjon (art. 6)2
Domstolens begrunnelsesplikt (art. 6)11
Muntlig domstolsbehandling (art. 6)1
Lang saksbehandlingstid (art. 6)22
Utvisning utlendinger (art. 8)331 (ikke krenkelse)
Barnevern (art. 8)1661 (krenkelser) 1 (ikke krenkelse)
Ærekrenkelser/privatlivets fred (art. 8)22
Familie- og privatlivsvern øvrig (art. 8)251 (ikke krenkelse)
Ytrings- og pressefrihet (art. 10)61
Forsamlings- og foreningsfrihet (art. 11)1
Eiendomsrett (P–1–1)111 (ikke krenkelse)
Religionsfrihet i skolen (P–1–2)1
Forbudet mot dobbeltstraff (P–7–4)1

I noen av sakene har EMD behandlet brudd på flere EMK-bestemmelser. Derfor er det totale antallet krenkelser og ikke-krenkelser i over- sikten noe høyere enn antallet saker mot Norge.

NOU 2022: 15 Utleverings- og arrestordreloven

NIM-H-2023-013
NIMs høringsuttalelse - NOU 2022 -15 Utleverings- og arrestordreloven (pdf) 243.49 KB

NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2022: 15 om Utleverings- og arrestordreloven. Spørsmål om utlevering og overlevering reiser noen dilemmaer. Det kan tenkes at en sak blir best opplyst når den behandles i samme land som den kriminelle handlingen ble begått, og straffeforfølging av kriminalitet er viktig for å ivareta rettighetene til ofrene. På den andre siden kan forutsetningene for soningsforhold og andre forhold av betydning for rettighetene til personer som utleveres eller overleveres være vesentlig annerledes i andre land.

Menneskerettighetene, som forbudet mot nedverdigende behandling eller straff og kjernen i kravet til en retterferdig rettergang, er en del ganger til hinder for utlevering og overlevering. Samtidig er menneskerettighetene ikke alltid til hinder for overlevering ved risiko for alle krenkelser i mottakerlandet. Det kan gjelde alt fra f.eks. lang saksbehandlingstid ved domstolsbehandling og risiko for soningsforhold som ikke oppfyller EMK artikkel 8, retten til privat- og familieliv. NIM gir i høringen merknader til hvordan risikoen for menneskerettighetskrenkelser kan minimeres.

Ny rapport om styrking av kommunane sitt arbeid mot diskriminering og rasisme

21. mars er FNs internasjonale dag mot rasediskriminering. Sidan 1966 har dagen blitt brukt til å setje fokus på diskriminering på grunn av rase, hudfarge, avstamming, og nasjonalt eller etnisk opphav.

Det er ein menneskerett å ikkje verte utsett for diskriminering. Dette følgjer mellom anna av Grunnlova § 98 og FNs rasediskrimineringskonvensjon, og staten er forplikta til å sikre denne retten for ein kvar. Forbodet mot diskriminering er også nedfelt i mellom anna likestillings- og diskrimineringslova.

Ny rapport om styrking av kommunane sitt arbeid

Nyleg fekk me ny kunnskap om korleis sentrale og lokale myndigheiter betre kan arbeide for å hindre diskriminering og rasisme. Den 14. mars publiserte Proba Samfunnsanalyse ein rapport som kan bidra til å gi norske sentrale myndigheiter rettleiing til korleis dei kan hjelpe kommunane i arbeidet deira mot rasisme og diskriminering. Rapporten er bestilt av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Integrerings- og mangfaldsdirektoratet.

I rapporten kartlegg Proba norske kommunar sitt arbeid mot rasisme og diskriminering. Rapporten byggjer data samla inn gjennom intervju og ein kvalitativ studie av rettleiingsmateriell, handlingsplanar og skildringar av god praksis. Kartlegginga viser at det er store forskjellar i dei ulike typane lokale tiltak som er utarbeida innanfor områda inkludering, rasisme og diskriminering. Det er relativt få døme på tiltak og prosjekt som inneberer aktivt arbeid for å motarbeide, førebygge eller handtere rasisme. Vidare er det få tiltak som er retta mot majoritetsbefolkninga.

Proba konkluderer med at arbeidet mot diskriminering og rasisme i norske kommunar bør verte styrka, og fremjar ei rekkje tilrådingar om korleis handlingsplanar, rettleiingsmateriell og døme på god praksis kan verte gjort meir kjende og tilgjengelege for kommunane. Dei tilrår mellom anna at statlege aktørar som departement, direktorat og statsforvaltarar i større grad tek i bruk etablerte formidlingskanalar, og at ressursar og døme som vert formidla til kommunane bør verte knytt til kommunane si aktivitets og utgreiingsplikt etter likestillings- og diskrimineringslova. Vidare tilrår Proba at nasjonale myndigheiter bør kommunisere tydelege forventningar ut til kommunane om at arbeidet mot diskriminering på grunn av etnisitet og religion skal ha ein sentral plass i utgreiinga.

Kommunane sine utfordringar

Rapporten frå Proba er ikkje den første rapporten om kommunalt arbeid mot diskriminering og rasisme publisert i nyare tid. I februar 2022 publiserte Rambøll ein rapport om norske kommunar sitt arbeid mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Rapporten er skrive på bakgrunn av ein kvantitativ spørjeundersøking retta mot kommunar i Noreg, i tillegg til fokusgruppeintervju med fem utvalde kommunar. Også denne rapporten er bestilt av Bufdir.

Eit av hovudfunna i rapporten er at berre halvparten av respondentane i utvalet svarte at kommunen hadde få eller ingen utfordringar med rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Vidare rapporterte 43 prosent av kommunane at dei hadde nokre utfordringar. Utfordringane som går att hjå respondentane er hets og hatefulle ytringar, mobbing på skulen, og mobbing og diskriminering på barn og unge sine fritidsarenaar. Vidare, på spørsmål om barrierar i arbeidet mot rasisme og diskriminering, peika ein tredjedel av kommunane på kapasitet som ei stor utfordring. Andre utfordringar som blei framheva var manglande kunnskap og kompetanse og utfordringar knytt til kommuneøkonomien.

Kommunane sitt ansvar for å hindre diskriminering og rasisme

I tillegg til at staten er forplikta til å sikre retten til ikkje-diskriminering, har kommunane har eit sjølvstendig menneskerettsansvar. Dette følgjer mellom anna av Grunnlova § 92, og inneberer at kommunane skal ivareta menneskerettane i alle aspekt av sitt virke. Dette gjeld også plikta til å sikre retten til ikkje-diskriminering for ein kvar.

Samstundes er kommunane avhengig av rammer gitt av sentrale myndigheiter. NIM meiner at den ferske rapporten frå Proba gir nyttig rettleiing om korleis sentrale myndigheiter kan hjelpe lokale myndigheiter å betre arbeidet mot rasisme og diskriminering, og følgjeleg betre sikre retten til ikkje-diskriminering.

Rapporten frå Proba Samfunnsanalyse er tilgjengeleg her (imdi.no).

Rapporten frå Rambøll er tilgjengeleg her (ramboll.com).